Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Like dokumenter
Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykling på fortau i Norge

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Håndbok 017 del B Gater. Rune Gjøs - Vegdirektoratet

Planlegging for sykkeltrafikk

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom , hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Planlegging for sykkeltrafikk

Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-2, og i henhold til fullmakt, anbefales oppstart av planarbeid for:

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

SAKSFRAMLEGG. 2. Høyreplikten for bilene fra Grønningsmarka overholdes sjelden.

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

SØKNAD OM TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I LUNDEGEILEN, FAGERHEIM OG BREKKEMARKÅ

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Rekkefølgekrav om vegtiltak - Hellige håndbøker eller handlingsrom? Sindre Lillebø, seksjonssjef Plan og forvaltning Bergen, Vegavdeling Hordaland

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Oppsummering av debatt på sykkelstrategiseminar 17. januar 2013.

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

OPPDATERT TRAFIKKANALYSE FOR NORDBYVEIEN 72

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Bagn sentrum - Høringsmerknad - Innsigelse

Innspill til Trafikksikringsplanen /2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Fv.46 MILJØGATE I VIKEDAL Vindafjord kommune - Rogaland. Forprosjekt

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Ny vegnormal betydning for sykling

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Samlet saksframstilling

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

Våland. Myra skole. Moltemyr. skole. Harebakken. Høgedal. Stinta. skole. Strømmen. skole. Strømmen. Hisøy. skole. Trommestad. His.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Stamnesøra. Konsekvensutredning. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

RAPPORT FORPROSJEKT. Nytt transportsystem. Statens vegvesen Region Sør

Region nord, avdeling Finnmark

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet fra visjon til vedtak

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

TILLEGGSNOTAT SANDNES

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Fv 707, delstrekning Berg - Stormyra, gang-og sykkelveg, sluttbehandling

PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen. Arkivsak-dok Saksbehandler Kathrine Hesthag

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai Hva skjer i BEST?

Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på:

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

Kommunedelplan for sykkel i Farsund

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

Planlegging for gåing og sykling

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Kommunedelplan for sykkel i Farsund Planbeskrivelse med ROS-analyse og konsekvensutredning HØRINGSUTGAVE

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Verdal kommune Sakspapir

Fv. 276 Garnes - Indre Arna Mulighetsstudie

PLAN : DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon INFORMASJONSMØTE Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks BERGEN Konto:

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Informasjonsmøte 18 januar

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato

Presentasjon

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript:

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie

Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og fritidsaktiviteter Økt trafikksikkerhet, spesielt for gående og syklende. Resultatmål/leveranse Skaffe beslutningsgrunnlag for politisk behandling Kostnadsoverslag med nøyaktighet innen +/- 40 % Trasévalg Anbefale typisk tverrprofil Anbefale trasé til reguleringsplan

OVERSIKTSKART Froland Eksisterende rundkjøring GS-veg på sydsiden av Blakstad bru Parsell 2 Planlagt rundkjøring Planlagt regionsfengsel Parsell 1 Ikke tilbud til gående og syklende GS-veg syd for fv. 42 Arendal

Dagens situasjon Generelt Fartsgrense: 60 og 70 km/t Andel lange kjøretøy: 9 % ÅDT: 7250 (2013) Parsell 1 Libru - Blakstadheia

Parsell 2-Blakstadheia-Blakstad bru

Metode- tiltak for myke trafikanter Følgende er tillagt vekt ved valg av prinsippløsninger i denne mulighetsstudien. Kontinuitet i tilbudet Framkommelig og attraktiv reiseveg for arbeidsreisende Sikker og effektiv skoleveg Separering av kjørende, gående og syklende Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper

Valg av type tiltak For å vurdere type tiltak er det tatt utgangspunkt i: Dagens situasjon - ÅDT, fartsgrense, områdetype Potensialet for gående og syklende til arbeid, skole og fritidstilbud ikke dagens sykkelbruk. Fremtidig regulert utvikling i kommunen - fremtidige boligfelt, næringsområder, skoler o.l.

Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av gang- og sykkelveg

Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelveg med fortau

Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelfelt med fortau.

Kriterier for vurdering av type tiltak for myke trafikanter TILTAK ANBEFALT Gang- og sykkelveg Bredde anbefales ut fra antall syklister og gående, se tabell 3.3 i Sykkelhåndboka Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelveg med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter (ved mer enn 50 syklister og 15 gående per maksimaltime, se tabell 3.3. i Sykkelhåndboka). Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelfelt med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter Fartsgrense 50 km/t Fartsgrense 30-40 km/t, når ÅDT er > 4000 Ved mange kryss og avkjørsler Blandet trafikk/ Miljøgate Ved ÅDT < 4000 Fartsgrense 30-40 km/t Ved 200 tunge kjøretøy eller mindre Tettbygd sentrumsområde Utvidet skulder Utenfor tettbygd strøk ved ÅDT 4000 Fartsgrense 80 km/t. Anbefales ikke ved skoleveg Fortau Fortau er en løsning for gående, og ikke et anlegg for syklende. Det er tillatt å sykle på fortau på de gåendes premisser, og fortau kan derfor fungere som et supplement for de som føler seg utrygge som syklister på sykkelfelt/sykkel (f.eks barn og eldre)

Parsell 1 Libru - Blakstadheia

Alternativer parsell 1 Libru - Blakstadheia Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv.42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

Parsell 2 Blakstadheia- Blakstad bru

Alternativer parsell 1 Blakstadheia-Blakstad bru Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv. 42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42, med inngrep i fjell. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

Metodikk for konsekvensutredning Konsekvensvurdering ble gjort med sammenligning mot dagens situasjon, og baserer seg på eksisterende kunnskap som er hentet fra databaser, lokalkunnskap og kart. Sykkeltema: Fremkommelighet Reiseopplevelse Helseeffekt Miljøtema (Håndbok V712): Naturmangfold (naturmiljø) Tap av fulldyrka mark (naturressurs) Kulturmiljø Landskapsbilde Rekreasjon og friluftsliv

Sykkeltemaene Fremkommelighet: Skille mellom trafikantgrupper Kontinuitet i tilbud for syklende mellom viktige målpunkt Antall kryss og avkjørsler Lengde på strekning Stigning på strekning Reiseopplevelse: Opplevelse av trygghet Synsinntrykk Helseeffekt: En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Helsedirektoratet sier at å bygge ut sykkelnettet i norske byer og tettsteder vil gi en nytteverdi i form av økt folkehelse minst 4 5 ganger større enn kostnadene knyttet til utbygging og vedlikehold.

Risikovurdering av regionalt 0-visjonsforum 0-visjonsforumet identifiserte sikkerhetsproblemer i forhold til valgt type tiltak, bredder på tiltaket, siktforhold, situasjon i forhold til kryss og avkjørsler, fart og systemskifter. Risikoen ved de ulike sikkerhetsproblemene ble vurdert. på bakgrunn av punktene over ble det foreslått en anbefaling, både for valg av type tiltak og på hvilken side tiltaket bør ligge.

Kostnadsoverslag +/- 40 % Parsell 1 Libru - Blakstadheia Parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

Konsekvenstabell parsell 1 Libru-Blakstadheia

Konsekvenstabell parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

Anbefaling for valg av tiltak o Fra Libru til Blakstadheia bør det bygges sykkelveg med fortau på vestsiden av fylkesvegen. o Fra Blakstadheia til Blakstad bru bør det bygges sykkelveg med fortau på østsiden av fylkesvegen. o Sideskiftene gjøres i rundkjøringene på Blakstadheia og ved Blakstad bru.

Anbefaling for videre planlegging o Breddene på sykkelveg og fortau bør utvides. 2.5 meter sykkelveg og 1.5 meter fortau kan gi utfordringer både for de myke trafikantene og for drift og vedlikehold, spesielt i Blakstadkleiva. o Det bør legges inn en bred grøft mot fjellet, for snøopplag og eventuelt nedfall av stein. o Geolog må tas med i alle videre planfaser og i anleggsfasen.

Erfaringer fra prosjektet o Viktig med åpen prosjektbestilling o Risikovurdering og kostnadsoverslag bør gjennomføres før man velger type tiltak og side o Viktig å tenke kontinuitet og sammenhenger o Alle kommuner bør ha en overordnet sykkelplan hvor hovednettet er lagt ut fra sykkelfaglige kriterier o Etterprøvbare studier vil gjøre beslutningsgrunnlaget bedre før reguleringsplaner igangsettes

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Arealplanleggingens grep for økt sykkelandel o Planlegge for syklister som man planlegger for bilister - best, raskest og tryggest o Bygge opp sykkelfaglige miljøer på tvers av kommuner, fylkeskommuner og vegvesen o Sette av ressurser i kommunene til å jobbe med sykkel o Forankre sykkelarbeidet politisk i kommunene

FRA VISJON TIL RESULTAT Kompetente, engasjerte kommuner Glade medarbeidere! Mot til å tørre og ville Fylkeskommunene med på laget God informasjon, kommunikasjon Entusiastiske vegavdelinger