SMØRÅS SKOLE PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

SMØRÅS SKOLE PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

For å oppfylle lovpålagte oppgaver, skal Smørås skole Ha null toleranser for mobbing Arbeide målbevisst for å forebygge krenkende atferd overfor enkeltelever eller grupper. Ansvarliggjøre alle ansatte for deres forpliktelse i forhold til lovverk og plan for et trygt og godt skolemiljø Ha forebyggende tiltak på alle nivå i skolen Ha tydelig struktur og ansvar for håndtering av konflikter og mobbing. Kapt. 13. Opplæringsloven 8 9a-3) Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dersom noen som er tilsatt ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Definisjon Olweus: Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene, har problemer med å forsvare seg og er ofte nesten hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Husk at mobbing også omfatter å la være å snakke med en person, vende ryggen til når vedkommende vil ha kontakt. Å bli frosset ut og isolert er dermed også mobbing i følge Olweus. Det viktigste i konfliktsaker og mobbesaker er hvordan læreren reagerer og hvordan skolen sine rutiner blir fulgt.. Det hjelper ikke med all verdens programmer dersom vi signaliserer at i ikke har tid til å arbeide med konfliktene når de oppstår. Det er det vi gjør som har betydning, ikke det vi sier at vi gjør. Når lærere engasjerer seg, signaliserer de normer og verdier og viser tydelig hvem som setter dagsorden og er leder i klassen. Oppstår det problemer i en klasse skal slike saker ha prioritet. Ingen skal kunne si at det ikke passer fordi klassen har fagundervisning. Faresignaler Erfaring tilsier at det skal mye til før en elev kommer og forteller at en er utsatt for plaging eller mobbing. Dette kan ha flere grunner. En grunn kan være at offerrollen identifiseres med det å være en som kommer til kort. Det kan også være at offeret gir seg selv skylden for overgrepene. Det er en del signaler vi kan se etter. Disse signalene betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis forekommer mobbing. Det er hele tiden lærerens evne til å se helheten som har størst betydning for å avdekke plaging og mobbing. - Faglige endringer, svakere skoleprestasjoner.

- Elever som stadig kommer for sent. - Elever som somler og har lite lyst til å gå ut i friminuttet eller gå hjem etter skoletid. - Hyppige fravær som beskrives med vondt i magen eller hodet. - Barn som ikke blir valgt eller er isolert, er det viktig å legge merke til. De kan være risikobarn. Mobbing kan også forekomme via internett og mobiltelefon. Disse mediene kan ha et stort potensial for bruk i mobbesammenheng. Jentemobbing er et område som ikke alltid er like lett å oppdage. Det er derfor viktig å ha fokus på jentemiljøet. NB: Husk sannheten i ordene Sladrehank skal selv ha bank En elev som sprekker og forteller om plaging eller mobbing vil i ettertid ofte bagatellisere utsagnene. Det er flere grunner til dette. For det første hjelper det å snakke om det vonde til å redusere trykket hos eleven. For det andre lever de fleste med den bevisstheten at plageren kommer til å hevne seg og at det nå blir enda verre. Undersøkelser viser at barn som blir mobbet, oftere forteller det til foreldre enn til læreren. Kommer det opp en sak om mobbing eller plaging, tror vi på offeret og tar henvendelsene alvorlig. Vi skal aldri forklare mobbing med at offeret selv har skyld. Olweus påviser at det ikke er hold i myten, men hvis et barn blir mobbet, prøver det ofte å holde seg i nærheten av læreren. Som følge av mobbing kan barnet ofte bli klengete. I en slik situasjon er det lett å reagere med irritasjon. Problemet er imidlertid at barn raskt registrerer den voksnes reaksjon og tar det som et signal på at det er legalt å mobbe.

Tiltak trinn Generelt Alle trinn informerer om skolen sine ordensregler på foreldremøter. Skolen gjennomfører sosiometrisk undersøkelse to ganger pr år for 3. 7. trinn, høst og vår. På 2. trinn gjennomføres undersøkelsen i løpet av våren. Kopi av undersøkelsen leveres til avdelingsleder. På 4. og 6. trinn gjennomføres det trivselsundersøkelse i regi av rådgiver, kontaktlærer og foreldrekontakter. Foreldrekontaktene og rådgiver utarbeider i fellesskap en konklusjon på undersøkelsen som sendes hjem. På 5. trinn skal det gjennomføres en "mobbeundersøkelse" På klassemøtene skal trivsel og mobbing taes opp som faste poster. Klassemøtene brukes til å følge opp dette temaet. Det skal bygges opp en bevissthet i gruppen om at medløpere er passive mobbere. Det tause flertallet må motiveres til å tørre å si fra. Hva er naturlig å ta opp i samtale / klassemøter? Begrepsavklaring, hva er erting, plaging, mobbing? Hva gjør du dersom du oppdager at noen blir mobbet? Hvordan er ditt ansvar overfor en i klassen som har det vanskelig? Hva vil det si å sladre? Hva er forskjellen på å sladre og det å varsle når noen mobbes? Hva kan klassen gjøre for at alle elevene i klassen skal ha det bra? Hva skjer på skoleveien? Med jevne mellomrom skal gruppen skrive logg om trivsel, miljøet i gruppen og mobbing. Temaet taes også opp i elevsamtalen og på utviklingssamtale.

Bruk av spørreundersøkelse mobbing - 5. trinn Før undersøkelsen gjennomføres i klassen skal kontaktlærer orientere om undersøkelsen. Viktigheten av å besvare undersøkelsen så ærlig som mulig må understrekes. Det er viktig at elevene er fortrolig med begrepene og nyansene slik at de i minst mulig grad generaliserer. Alle klassene må derfor ta seg tid til å gå grundig gjennom "Hjelpeskjema - erting, plaging og mobbing." Undersøkelsen gjennomføres ved at lærer leser spørsmål for spørsmål. Når et spørsmål er les får elevene tid til å svare. På denne måten sikrer vi oss at alle elevene deltar, og at ikke leseferdighet blir et problem for enkeltelever. Hjelpeskjema erting, plaging og mobbing ERTING P MOBBING Venner L Uvenner Ønsket A Uønsket Tull En gang/ kortvarig En mot en/ like sterke Tilfeldig G I N G Alvor Mange ganger/ langvarig Mange mot en/overmakt Planlagt/systematisk Ufarlig Ubevisst Sosialisering Skader/ vondt Bevisst Isolering

Spørreundersøkelse mobbing - 5. trinn Spørreskjema til elevene Klasse: Gutt eller jente: Gutt: Jente: 1. Mobbe/plage andre elever: Har du: Aldri Av og til A. Mobbet/plaget andre elever på skolen? B. Mobbet/plaget andre elever ved å erte dem? C: Mobbet/plaget andre elever ved å stenge dem ute? D. uke Mobbet/plaget andre elever ved å slå, sparke eller dytte dem? 2. Bli mobbet/plaget av andre elever: Har du blitt: Aldri Av og til A. Mobbet/plaget av andre elever? Mobbet/plaget på skolen ved at du er blitt ertet av B. andre elever? Mobbet/plaget på skolen ved at du ikke får være med C. andre, blitt isolert/utestengt av elever? Blitt plaget/mobbet ved at du er blitt slått, sparket D. eller dyttet av andre elever? uke dag dag 3. Steder du er blitt mobbet: Ja Nei A. Ute på skoleplassen B. I klasserommet C. I garderoben ved klasserommet D. På skoleveien E. Gymgarderoben, dusjen F. Andre steder 4. Mobbing via telefon/internett: Aldri uke dag A. Bruker du mobiltelefon?

B. Bruker du internett? C. Har du mobbet andre ved å bruke mobiltelefon? D. Har du mobbet andre ved å bruke internett? 5. Hvor ofte har du dette skoleåret blitt: Aldri uke dag Mobbet gjennom samtale på telefonen? Mobbet med meldinger på mobiltelefon/internett? 6. Om å si fra om mobbing: Medelever Voksne Foreldre Andre Ingen Dersom jeg selv blir mobbet, vil jeg si det til: Dersom jeg ser andre elever bli mobbet, vil jeg si det til: 7. Hvor ofte har du dette skoleåret sett at noen blir mobbet/plaget? dag Av og til Aldri Ja Nei

TRIVSELSUNDERSØKELSE 4. OG 6. TRINN SMØRÅS SKOLE Nå vil vi prøve å finne ut hvordan dere trives på skolen. Derfor vil vi at dere skal svare på noen spørsmål. Du må tenke deg nøye om før du svarer. Husk, du må være helt ærlig. Sett kryss på riktig svar! Jeg er Gutt Jente 1. Trives du sammen med de voksne på skolen? Ja Nei 2. Trives du sammen med dem du går i klassen med? Ja Nei 3. Trives du i klasserommet? Ja Nei 4. Føler du at noen i gruppen får bestemme mer enn andre? Ja Nei 5. Tør du å si dine meninger i klassen? Ja Nei 6. Trives du i friminuttene? Ja Nei 7. Får du være med i leken? Ja Nei 8. Lar du andre få være med i leken? Ja Nei 9. Går du ofte alene i friminuttene? Ja Nei 10. Blir du ofte uvenner med dem du leker med på skolen? Ja Nei 11.Er du alltid sammen med de samme barna i friminuttene? Ja Nei 12. Blir leken i friminuttet ofte ødelagt av andre? Ja Nei 13. Har du noen å gå sammen med til og fra skolen? Ja Nei 14. Blir du ertet eller plaget på skoleveien? Ja Nei 15. Vet du om noen i din elevgruppe som ikke har det kjekt på skolen? Ja Nei 16. Erter og plager du noen? Ja Nei Hva synes du er viktig for at du og andre barn skal trives på skolen? Skriv og fortell på baksiden av arket.

FOREBYGGENDE TILTAK Ressursuke Sosiogram Trivselsundersøkelser Mobbeundersøkelse ART Observasjon Logg Utviklingssamtaler Elevsamtaler Sosial kalender SFO KONTAKTLÆRER AVDELINGSLEDERE LEDELSE God kontakt med foresatte. Interne rutiner for melding av bekymring. Gruppemiljøtiltak. God kontakt med foresatte. Utviklingssamtaler som bla tar opp sosial tilhørighet Etablere ordning med skolevenn. 4.trinn er skolevenn for 1. trinn. God kontakt med foresatte. Koordineringsansvar for meldinger og tiltak knyttet til hovedtrinnene Konfliktsamtaler ved vold og mobbing. God kontakt med foresatte. Samordne tiltak. Overordnet ansvar. Konfliktsamtaler ved vold og mobbing. Leder, gruppeledere har møter med avdelingslederne. Fokus på elever og resultat av undersøkelser. Sosiometrisk undersøkelse to ganger pr år. Trivselsundersøkelse 4. og 6. trinn Mobbeundersøkelse 5. trinn. Samtaler med grupper, enkeltelever. Ressursvurdering knyttet til spesialpedagogiske behov Vurdering av spesielle tiltak. Løpende kontakt med kontaktlærer Informere personalet om elever som trenger spesielt tilsyn. Avdelingsleder følger opp resultater av undersøkelser. Organisere ART. Fokus på daglige rutiner. Elevsamtaler Inspeksjonssystem. God kontakt med foresatte Oppmelding til Tverretatlig team, PPT, BUP og barnevern.

HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING SFO KONTAKTLÆRER AVDELINGSLEDERE LEDELSE Løses på SFO/ avdelingsnivå Dersom saken ikke lar seg løse eller vedvarer orienteres kontaktlærer og saken meldes avdelingsleder. Følge opp tiltaksplan Løses på klasse/ trinnivå Dersom saken vedvarer løftes den til avdelingsleder. Følge opp tiltaksplan. Avdelingsleder orienteres Samtale med offer. Evet samtale med foresatte. Avdelingsleder koordinerer tiltak. Konfliktsamtale med overgriper. Tiltaksplan Melderutiner. Evet enkeltvedtak. Oppfølging i alle friminutter over en periode. Vurdere å trekke inn retten til friminutt i en periode. Nedtrapping, men tett oppfølging. Saken kan avsluttes alternativt trappes opp. Bruke sanksjoner, samtale med foreldre. Koble inn hjelpeapparat.ppt, barnevern.

TRIVSELSTILTAK SFO KONTAKTLÆRER AVDELINGSLEDER ELEVRÅD LEDELSEN KONTAKTFORELDRE Variert tilbud i Tradisjoner knyttet Åpen dør. Skal drøfte Åpen dør. Sammen med SFO tid.. til avslutninger. Kjent for elevene. tiltak hvert Kjent for elevene. kontaktlærer lage sosial Drøfte planer med kontaktforeldre. Barnemøter. Arrangementer. Trivselstiltak. Fremføringer og arrangementer i løpet av året Sosial kalender i samarbeid med kontaktforeldre. Trivselstiltak i klassen/ trinnet. Sosiometrisk undersøkelse. Trivselsundersøkelse 4. og 6. trinn. Mobbeundersøkelse 5. trinn. halvår. Fritt show. Idol. Diskotek for 5.-7. trinn. Resultat av undersøkelser blir lagt fram i Skolemiljøutvalget. Drøfte planer for skolemiljø i skolemiljøutvalget og SU.. Sørge for at skolen sine systemer er kjent for ansatte, elever og foresatte. kalender. Vennegrupper 1. 2. trinn. Frivillig 3. og 4. Sosiale aktiviteter som eks spillkvelder, turer osv. Kjøreregler for fødselsdager. Avslutning 7. trinn.