Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst



Like dokumenter
Rauma sett utenfra. Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling. Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS

Ringerike sett utenfra

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Næringssamarbeidet Hamar - Stange. Regional Utviklingsanalyse

Suksesskommunen Lyngdal

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Glåmdal og Kongsvinger

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetspyramiden

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Vekstmuligheter i en ny region

Hva gjør et sted attraktivt?

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Regionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Trender. Faktaunderlag Næringsplan 2019

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Tranemo - en attraktiv kommune?

Bosetting. Utvikling

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Attraktivitetbarometeret

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Innlandet sett utenfra

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bosetting. Utvikling

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Konkurransedyktige steder

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Handlings- og økonomiplan

Velkommen til Oppland

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Regionforstørring på Østlandet

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Eidsvoll og tettstedsutvikling

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Velkommen til frokostmøte!

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Kommuneplanen Bygningsrådet

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per (Kilde: SSB 2011)

Melhus Arbeiderparti

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Bosteds- attraktivitet

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Innbyggerundersøkelsen

Transkript:

Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS

Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for en dramatisk regional endring i bosettingsmønsteret. Dette påvirker sterkt mulighetene for befolkningsvekst og næringsutvikling. Landet kan deles i fire soner: Innflyttingsområdene: Storbyområdene og pendlingsomlandet rundt disse Randsonene rundt innflyttingsområdene Næringsstyrte områder med stabil befolkning Fraflyttingsområdene ute i distriktene Hvilke muligheter en har for befolkningsvekst og næringsutvikling, og hvilke strategier en skal velge, avhenger av i hvilket område en bor

Innflyttingsområdene,utviklingstrekk De største regionale byområdene i Norge har en befolkningsvekst på 1-2% pr år og en tilsvarende vekst i antall arbeidsplasser. To faktorer styrer dette: Fjernkulturelle innvandrere ønsker å bo i storbyer, særlig i Oslo Ungdom flytter til storbyene for utdanning, bor i byen i en sen ungdomsfase og flytter ut i pendlingsomlandet ti år senere på jakt etter det gode bosted Kommunene i pendlingsomlandet får en boligstyrt utvikling hvor boligbyggingen styrer befolkningsveksten som i sin tur er drivkraften i næringsutviklingen

Oslofjord-området - Utvikling Oslofjordområdet har i dag rundt 1,85 millioner innbyggere og vel 1 million arbeidsplasser Ifølge SSB s framskriving MMMM10 ventes dette å øke med ca 470.000 innbyggere fram til 2030 Samtidig ventes Oslofjordområdet å få rundt 200.000 nye arbeidsplasser For regional utvikling rundt Oslofjorden gir denne veksten betydelige perspektiver Det samme gjelder for regional planlegging

Oslo navet i Oslofjordområdet Oslo har de senere år hatt en kraftig befolkningsvekst,15 000 nye innbyggere i 2009, 10 000 hittil i år og antatt 170 000 nye innbyggere fram til 2030 Dette skaper en betydelig utfordring for byplanleggingen. Hvor skal disse folkene bo, hvordan skal de bo og hvor tett? Og hvordan skal en takle infrastrukturutbyggingen? Dette kommer til å skjære seg! Oslo trenger avlastning!

Noen tunge samfunnstrender Norge er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: Jakten på det gode bosted blir helt sentral Økt reisevillighet og hurtigere kommunikasjoner gir et større arbeidsmarked Jakten på næringskompetanse blir viktig for kommunene Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo

Jakten på det gode bosted Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. De gjelder for kommunen å framstå som det gode bosted

Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: En akseptabel arbeidsreise, og når det er i orden: Greie naboer og et godt sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften Jo flere relevante arbeidsplasser du kan nå fra ditt bosted, desto mer attraktivt er det

Planlegging for det gode bosted Boligstyrte kommuner kan i stor grad velge både størrelse og profil på sin befolkningsvekst gjennom en bevisst boligbygging Vanligvis ønsker man å ivareta to forhold: Å opprettholde den yrkesaktive befolkningen Å fylle ledig skolekapasitet En riktig profil på boligbyggingen ordner dette I tillegg får kommunen økt kompetansetetthet, og dermed økt attraktivitet

Reisevillighet I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet på arbeid I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand økt til 31 km. Folk hadde fått bil. I 2010 ventes gjennomsnittlig daglig reiseavstand å være rundt 45 km Jo høyere utdanningsnivå en arbeidstaker har, desto mer spesialisert arbeid ønsker han, og desto lenger er han villig til å reise I Oslofjordområdet er folk villige til å ha en arbeidsreise på 1 t 20 min hver vei

Infrastrukturutbygging gir regionforstørring Hovedveiutbyggingen har lenge vært drivkraften i regionforstørringen i Oslofjordområdet, og definert utstrekningen på utflyttingsomlandet fra Oslo I dag er hovedveiutbyggingen snart gjennomført med moderne 4-felts motorveier Ytterligere regionforstørring må skje gjennom utbygging av dobbeltspor på jernbanen

Kampen om næringskompetansen Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene og kommunene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter

Overgang til kompetansesamfunnet Oslofjord-området er inne i en rask overgang fra et tradisjonelt industrisamfunn til et kompetanseog servicesamfunn Utflytting fra Oslo og økt pendling mot hovedstadsområdet øker det lokale lønnsnivå og presser industrien utenfor storbyområdets grenser I stedet etableres kompetansekrevende servicearbeidsplasser innenfor IT, elektronikk teletjenester og konsulenttjenester Befolkningsveksten er drivkraften i næringsutviklingen, og befolkningens behov må prioriteres

Image; kompetansesamfunnets mantra Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings og næringslivsvekst Bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane storbykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering, arrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image! For byplanleggingen er det en utfordring!

Storby-områdene; større enn du tror De boligstyrte innflyttingsområdene rundt de fem største byene, Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand omfatter i dag over 90 kommuner Dette er bare 20% av landets kommuner, og en enda mindre del av arealet Men disse kommunene har i dag godt over halvparten av landets befolkning, og det meste av befolkningsveksten Og de største utfordringene når det gjelder arealplanlegging og infrastrukturutvikling