Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Lokal og regional utvikling Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU)
Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, Volleberg-Døle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet lokal og regional utvikling. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Silje Hermansen, Sweco Norge AS. Storetveit 18.12.14 4
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 6 2 Innledning 7 2.1 Bakgrunn for rapporten 7 2.2 Alternativer som er vurdert 8 3 Metode og viktige problemstillinger 10 3.1 Metode 10 3.2 Viktige problemstillinger 10 3.3 Datagrunnlag 11 3.4 Influensområde 11 4 Situasjon i dag 12 4.1 Trafikksystemet i dag 12 4.2 Lokale verdier 14 4.3 Bosetning 18 4.4 Næringslivet 20 4.5 Pendling 21 5 Tiltakets betydning 22 5.1 Vurdering av alternativene i et nasjonalt og regionalt perspektiv 22 5.2 Vurdering av alternativene i et lokalt perspektiv 24 5.3 Sammenstilling vurdering av alternativer 26 6 Referanser 27 5
1 Sammendrag Etablering av ny E39 er i tråd med regional plan for Kristiansandsregionen og kommuneplanene for Søgne, Songdalen og Mandal kommune. Vegen vil gi bedre flyt i trafikken og vil være gunstig for nærings- og boligutvikling i Kristiansandsregionen. Besparelse i reisetid for de som pendler vil spesielt bedres for de som pendler mellom Kristiansand/Songdalen og Mandal. Ved at pendleavstand til Kristiansand kortes ned kan dette føre til at Mandal blir mer attraktiv som bostedskommune. For Søgne vil det være lokale ulikheter alt etter hvor kryssløsninger er tenkt. Det meste av dagens E39, på strekningen Volleberg-Døle bru, går gjennom Søgne kommune. Fra øst kommer vegen inn fra Songdalen kommune, videre sørover til kommunesenteret Tangvall, vestover til tettstedet Lunde og til næringsområdet på Lohnelier før vegen går inn Trysfjorden og videre inn i Mandal kommune. Mellom Tangvall og Lunde ligger konsentrerte boligområder sør for E39. Mellom Lunde og Lohnelier ligger spredt boligbebyggelse mellom dagens E39 og Lundeveien. Nord for E39, på østsiden av Repstadveien ligger Vedderheia som er et konsentrert boligområde. I et nasjonalt og regionalt perspektiv er alle alternativene positiv for lokal og regional utvikling. Det vil bli bedre flyt i trafikken, bedre forhold for transportnæringen og lette flyten mellom kommunene. I et lokalt perspektiv er det noen ulikheter mellom alternativene. Alternativ 10000, 10100, 11000, 11100, 11200 og 11300 legger til rette for etablering av kryss ved Lohnelier, Kjellandsheia, Monan og Døle bru. Dette bidrar til utvikling i disse områdene og anses som positive for utviklingen av Søgne kommune. Alternativ 11000 og 11100 er foreslått med ny veg i dagen gjennom Lunde like ved skolen og i 11200 og 11300 kommer vegen ut av tunnel like vest for skolen. Dette er uheldig for tettstedet Lunde. De blå alternativene er lokalisert langt nord og det blir dermed ikke kryss i nærheten av Kjellandsheia hvor det foreligger kommunedelplan for 1400 boliger. Et kryss til Kjellandsheia gjør området mer tilgjengelig. Alternativene legger imidlertid til rette for etablering av kryss ved næringsområde på Lohnelier og ved Monan, og Døle bru. Det er foreslått tunnel under Lunde og dette kan gjøre tettstedet mer attraktivt enn det er i dag. Totalt sett vil alternativene være positive for Søgne. I alternativ 12400 er nytt kryss plassert over en km fra næringsområdet på Lohnelier. For næringsområdet er nærhet til kryss og E39 er fordel. Dette sammen med at det ikke er kryss til Kjellandsheia gjør at 12400 anses som det dårligste alternativet. Generelt kan en si at alle alternativene er mer positive enn negative for lokal og regional utvikling. 6
2 Innledning 2.1 Bakgrunn for rapporten E39 fra Kristiansand til Stavanger går blant annet gjennom Songdalen kommune, Søgne kommune og Mandal kommune. Formålet med dette planarbeidet er å få en vedtatt kommunedelplan med KU for firefelts E39 på strekningen Volleberg (Songdalen grense) Døle Bru (øst i Mandal kommune). Prosjektet inngår som en del av det vedtatte konseptet i konseptvalgutredningen (midtrekkverkskonseptet) for E39 Søgne Ålgård. Prosjektet planlegges som en firefelts veg med skiltet hastighet 100 km/t. Kommunedelplanen skal vise et alternativ for den framtidige europavegen. Den skal også vise lokalvegnettet, ev. nødvendige tilførselsveger, kryss, plassering av kollektivanlegg, mv. Planarbeidet forutsetter en justering av gjeldende kommunedelplan for E39 på strekningen Breimyrkrysset Volleberg. Denne har sitt endepunkt ved Storenes i Songdalen kommune men flyttes noe sørover til Volleberg. Vedtatt planprogram fastslår at tema lokal og regional utvikling skal utredes. Se 3.2 for nærmere beskrivelse. Kart 2.1-1 Oversikt med avgrenset planområde 2.1.1 Mål fastsatt i planprogrammet Samfunnsmål Valg av løsning må gi en god effekt for gjennomgangstrafikken, men også en effektiv tilknytning til E39 for beboere og næringsliv i Søgne. Veg- og transportløsningen skal totalt sett bidra til et bedre nærmiljø for Søgnes innbyggere. Valg av løsning skal legge til rette for kommunens ønskede utvikling i nærområdet til både dagens og fremtidig trasè for E39, i henhold til de statlige retningslinjer som foreligger. Effektmål (virkning for brukerne; transport, ulykker, miljø, nytte/kostnadstall, mm.) Redusert kjøretid og avstandskostnader på strekningen Volleberg Døle Bru Ingen møteulykker Ingen driftsstans som følge av vanskelig vintervedlikehold God framkommelighet for kollektivtrafikken Trafikkseparering med gode kryss- og vegløsninger, planfrie kryssinger for gående og syklende, samt redusert konflikt mellom de ulike reisetyper (gjennomgangstrafikken, handlereiser mellom bolig og kjøpesenter) Antall støyutsatte boliger skal reduseres 7
2.2 Alternativer som er vurdert I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 Volleberg-Døle bru skal fagtema nærmiljø og friluftsliv utredes i henhold til planprogram vedtatt i Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 11 alternativer med en bredde på 200 meter skal utredes. Det er lagt vekt på at alternativene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativ, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Figur 2-1 Kartet viser alle alternativene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridor), tre alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen (blå korridor). Over Trysfjorden skilles det mellom alternativer som krysser fjorden og de som går rundt. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde i det videre planarbeidet. Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike alternativer som alle skal utredes., 8
Oransje korridor - alternativ 10000-10100 Den oransje korridoren kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går den i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativ 10000 krysser Trysfjorden mens alternativ 10100 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Grønn korridor - alternativ 11000-11300 På samme måte som oransje korridor vil også grønn korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går alternativene i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 11000 og 11200 krysser Trysfjorden, alternativene 11100 og 11300 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 9
Blå Korridor- alternativ 12000-12400 På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går alternativene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 12000 og 12200 krysser Trysfjorden, alternativene 12100, 12300 og 12400 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lohnelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lohnelier og Eikestøl) for hvert av de blå alternativene som ikke krysser Trysfjorden. 3 Metode og viktige problemstillinger 3.1 Metode Lokal og regional utvikling handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer, kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Lokal og regional utvikling har etter håndbok V712 ingen fastsatt og anbefalt/veiledende metode. Utreder skal bruke det som er relevant for oppgaven og tilpasse omfanget etter det som er etterspurt i planprogrammet. 3.2 Viktige problemstillinger Den aktuelle vegstrekning fra Volleberg til Døle Bru har for dårlig standard med tanke på dens funksjon som stamveg mellom Kristiansand og Stavanger. Det er høy årsdøgntrafikk (ÅDT) og mange trafikkulykker og høye ulykkeskostnader spesielt mellom Volleberg og Tangvall. I planprogrammet står følgende om temaet lokal og regional utvikling: Det skal beskrives hvordan tilgjengelighetsforbedringer og/eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter for befolkning og næringsliv. Målet er å synliggjøre hvilke nye muligheter som oppstår og om noen svekkes, og hva som kan bli sannsynlig utvikling som følge av tiltaket. 10
Store arealer i og utenfor planområdet er under sterk utvikling med hensyn til næringsetableringer og spesielt boligbygging. Konsekvenser av ny veg i forhold til dette er derfor viktig å få belyst. Eksisterende planer, framtidige utbyggingsplaner, tanker og muligheter rundt framtidige utviklingsområder skal kartlegges og vurderes. I konsekvensutredningen vil bl.a. følgende temaer bli vurdert: Muligheter for arealutvikling i området som avlastes langs eksisterende Muligheter for arealutvikling i området som følge av ny veg. Hvordan ulike alternativer og kryssplassering påvirker mulighetene for boligutvikling og næringsutvikling. Hvordan tiltaket samsvarer med mål trukket opp i kommunale og regionale planer. Utredningen av dette temaet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner og Vest- Agder fylkeskommune. 3.3 Datagrunnlag Datainnsamlingen har vært basert på følgende: Befaring i området Planprogram for E39, Volleberg-Døle bru, fastsatt i formannskapet 19.06.14 Søgne kommune, 19.06.14 i Bystyret Mandal kommune. Gjennomgang av gjeldende kommuneplan, kommunedelplaner og pågående kommunedelplaner Gjennomgang av Regional plan for Kristiansandregionen Dialog med arealenheten i Søgne kommune, Mandal kommune og Songdalen kommune Gjennomgang av innkomne merknader 3.4 Influensområde Influensområde for lokal og regional utvikling strekker seg langt ut over plangrensen. Alternativene er vurdert etter to forhold: I et nasjonalt/regionalt perspektiv der særlig E39 som transportåre vektlegges I et lokalt perspektiv, der lokalt næringsliv, transport ol. i Søgne kommune vektlegges Influensområde i et nasjonalt og regionalt perspektiv Langtransport for industri og næring er avhengig av god og forutsigbar framkommelighet. I følge Nasjonal transportplan 2014-23 (NTP) har kyststripen mellom Oslo og Stavanger utviklet seg til en sammenhengende arbeids-, bo- og serviceregion. Langs denne korridoren er det tunge industrikonsentrasjoner, større næringsparker har vokst frem og korridoren er viktig for sommer- og vinterturisme. I tillegg omfatter korridoren betydelig sjøtransport fra Vest-Europa som distribueres videre på vegnettet til/fra Østlandet, Sørlandet og Rogaland fra Kristiansand havn. Plan for E39 Volleberg-Døle bru er en del av korridor Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger som er omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP). Det er nøvendig med en trinnvis utbygging av korridoren. I første omgang prioriteres strekningen Søgne til Lyngdal. Parallelt med kdpl for Volleberg- Døle bru foregår det planarbeid for tilgrensende strekning Døle bru-lindesnes i vest og E39 Ytre Ring i øst. Arbeidet med kommunedelplan for Lindesnes-Lyngdal vest er nylig igangsatt. Plan forventes vedtatt innen mai 2016. Kommunedelplanarbeidet for strekningen Lyngdal vest Ålgård øst settes i gang våren 2015. Plan forventes vedtatt innen sommeren 2017. Influensområde i et lokalt perspektiv I et lokalt perspektiv er det konsekvensene for Søgne kommune som er vurdert. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende og påbegynte planer, samt områder i kommunen som er trukket frem med potensiale i regional plan for Kristiansandsregionen. De ulike områdene som spesielt er vurdert er: Høllen vest, Kryss ved Monan, Tangvall sentrum, Lohnelier, Kjellandsheia, Lunde, Vedderheia, næringsområde sør for Tangvall, boligområde ved 11
Stausland/Hølledalen/Hølleheia. En har sett på om de ulike områdene blir påvirket negativ, positivt eller om tiltaket ikke får noen innvirkning. I tillegg har en sett på om vegen påvirker fremtidige planer som er satt i kommuneplan, kommunedelplan og regional plan for Kristiandsandsregionen. Det er gjort en samlet vurdering av hvert enkelt alternativ. Dette betyr at enkelte alternativer kan være negative for delområder, men likevel komme ut som alternativer med positiv virkning totalt sett og motsatt. For å synliggjøre de lokale verdiene er disse vist i vedlagt temakart Selv om håndboken ikke krever verdisetting av områder, har en valgt å gjøre dette for verdier lokalt. Dette er gjort for å synliggjøre hvor de viktigste verdiene langs alternativene er lokalisert. Til vurdering av områdene er kriteriene som er angitt i forrige utgave av HB 140 brukt. Influensområdet strekker seg noe ut over plangrensen for også å få med områder som er vurdert å være lokalt viktige og nødvendige å se i sammenheng med ny E39. Tabell 3.4-1 angir kriteriene for liten, middels og stor verdi. Basert på forrige utgave av HB 140. 4 Situasjon i dag 4.1 Trafikksystemet i dag Det meste av dagens E39 går gjennom Søgne kommune. Fra øst kommer vegen inn fra Songdalen kommune, videre sørover til kommunesenteret Tangvall, vestover til tettstedet Lunde og til næringsområdet på Lohnelier før vegen går inn Trysfjorden og videre inn i Mandal kommune. Mellom Tangvall og Lunde ligger konsentrerte boligområder sør for E39. Mellom Lunde og Lohnelier ligger spredt boligbebyggelse mellom dagens E39 og Lundeveien. Nord for E39, på østsiden av Repstadveien ligger Vedderheia som er et konsentrert boligområde. Dagens veg fra Songdalen grense i øst til Døle Bru i Mandal er ca. 15,7 km lang og avkjørselsfri frem til Lindelia. Det er flere kanaliserte T-kryss og fire par busslommer på strekningen. Mellom Storenes og Monan er det en strekning på ca 1 km med smal (16 m) firefeltsveg med midtdeler. Denne vegbredden skal videreføres vestover og avsluttes med en rundkjøring ved Tangvall slik at total lengde på smal firefeltsveg blir ca 3 km. Anlegget antas ferdigstilt i løpet av 2014. Fra Klepland forbi Tangvall og videre frem til og med Lunde går vegen gjennom områder med mye dyrket marka og med til dels tett bebyggelse på begge sider av vegen. Strekningen fra Lunde til Lindelia (ca. 2,5 km) ligger i sideskrått skogsterreng uten randbebyggelse. På strekningen Lindelia Døle Bru går vegen forbi en rasutsatt strekning ned mot og langs med Trysfjorden. Vestover fra Try og opp Trybakken er det anlagt forbikjøringsfelt og midtdeler. 12
Bilde 4.1-1 Vogntog fast i Trysfjorden.Bilde fra nrk.no Bilde 4.1-2 vegvesenet skyter ned is med hagle og rifle. Bilde fra nrk.no Fv.114 gjennom Lunde og Lohne betjener lokaltrafikk og er en viktig transportåre mellom Lohnelier og Tangvall. Høllevegen fra Tangvall til industriområdet som ligger sør i Søgne, Høllen vest, er ikke dimensjonert for tungtrafikk. Kommunen har et ønske om ny adkomstveg fra Høllen vest med nytt kryss ut på dagens E39. Dagens trafikktall for E39 gjennom Søgne er som følger: - På strekningen Volleberg Tangvall: ÅDT =15600 12% lange kjøretøy (2012-tall) - På strekningen Tangvall Lunde: ÅDT = 9500 14% lange kjøretøy (2012-tall) - På strekningen Lunde Døle bru: ÅDT = 8700 15% lange kjøretøy (2012-tall) Bilde 4.1-3 Dagens E39 vest for Lunde, foto SVV Trafikkprognosene viser en økning på 31-35% for trafikken mellom Volleberg og Døle bru. Tabellen under viser dagens trafikk og fremtidig trafikk for deler av vegstrekningen: Dagens situasjon Trafikkmodell Trafikkmodell ÅDT Alternativ 0 År 2010 Fra NVDB 2040 E39 vest. Døle bru 8 700 8700 11 300 E39 midt-vest. Øst for Lohnelier 8 700 8700 12 000 E39 øst. Volleberg 15 700 15 600 21 800 Tabell 4.1-1: Oversikt over trafikkmengder og modellresultater for E39 mellom Vollberg og Døle bru.(ku prissatte konsekvenser, Sweco 2014) 13
4.2 Lokale verdier Det er tatt utgangspunkt i gjeldende og påbegynte planer, samt områder som er pekt på å ha potensiale i regional plan for Kristiansandsregionen. 8. Stausland, Hølledalen og Hølleheia kafe og frisør. Eksisterende boligområder 9. Høllen vest I Høllen Vest industriområde har National Oilwell Varco etablert en avdeling med over 120 ansatte. Leif Hubert Stål AS er etablert i samme område. Dette næringsområdet ligger sør i Søgne- ut mot Høllefjorden. Vegtilkomsten frem til dette området er fra E39, inn på Høllenveien ved Tangvall sentrum og videre inn på Sangvikvegen. Tabell 4.2-1 Lokale verdier Delområde Registreringskategori og beskrivelse Verdi 1. Lindelia Avsatt til massdeponi i kommuneplan Liten 2. Lohnelier Eksisterende og fremtidig næringsområde. Området er Stor omtalt i kommuneplan og i regional plan for Kristiansandsområdet. I følge kommuneplanen er det 235 daa ledig næringsarealer. Plassering av E39 har stor betydning for dette området. 3. Vedderheia Stort eneboligområde Litenmiddels 4. Kjellandsheia Sør for Lunde ble det i 2008 vedtatt en kommunedelplan for Litenmiddels Kjellandsheia. I dette området er det lagt til rette for over 1400 nye boenheter. 5. Lohne Eksisterende boliger langs E39 Liten 6. Lunde Tettsted med mindre sentrumsområde Middels 7. Tangvall med Tangvall er kommunesenteret i kommunen. For tiden Stor Linnegrøvan utarbeides det en kommunedelplan for området der flere boliger, kontorer og service-næring skal reguleres inn. Sør for Tangvall ligger Linnegrøvan hvor det er ulik type service og næring, som fargeforretning, trevare, elektro, bilforretning, Litenmiddels Stor 14
15
Bilde 4.2-1 På Lohnelier er det et stort næringsområde. Mye av området er bygd ut men i følge regional plan for Kristiansandsområdet er det fortsatt 235 daa ledig areal på Lohnelier. Bilde 4.2-2 På Lunde er det noe forretninger knyttet til tettstedet. Her ligger blant annet Slakteren som har vært på stedet i over 100 år. 16
Bilde 4.2-3 Tangvall er kommunesenteret i Søgne. Stedet er i vekst og det er startet opp planarbeid for kommunedelplan av Tangvall sentrum. I sentrum er det mest kontor og detaljvarehandel. Bilde 4.2-4 Linnegrøvan ligger like sør for Tangvall, her er det en variasjon i næringsvirksomhet fra byggevare til frisører. Bilde 4.2-5 På Høllen vest er det mye grovnæring, som pukkverk og gjenvinningsstasjon. I tilknytning til virksomhetene er det kontorer. 17
I Regional plan for Kristiansandsregionen er Toftelandslier nord for Monan foreslått som næringsområde og delvis boligområde. I følge kommuneplan for Søgne må første fase av ny E39 avklares før det settes i gang kommunedelplan av dette området. Høsten 2014 er det startet opp kommunedeplan for dette området. I kommuneplanen er det lagt inn et lite næringsområde og nytt boligområde på Dvalås. Videre er det lagt inn et område for 180 boenheter i Øygardsheia og 50 boenheter i Skibaksheia. Disse nevnes her, men er ikke tatt med i den videre analysen av E39, Volleberg-Døle bru. 4.3 Bosetning Det er betydelig befolkningsvekst i Kristiansandsregionen, som har utviklet seg til ett felles bo- og arbeidsmarked. I Regional plan for Kristiansandregionen 2011-2050 er behovet for utbygging og tjenester sett i sammenheng for hele regionen. Søgne kommune Etter prognosene som er opplyst i kommuneplan for Søgne vil befolkningsveksten de neste årene være 1,8% som er over landsgjennomsnittet. Innbyggertallet i kommunen er pr i dag 11 005 (pr 01.01.14). Statens vegvesen har i samarbeid med Søgne kommune gjort noen justeringer av SSB`s prognoser for befolkningsdataene for 2040 i Søgne kommune. Justeringen er gjort for å ta hensyn til hvor kommunen ser for seg at veksten skal komme. Den totale veksten i kommunen er i henhold til SSBs prognoser. Tabellen nedenfor viser justeringene som er gjort, kartet på neste under viser grunnkretsene i Søgne kommune: Beliggenhet Grunnkrets Prognose fra SSB Søgne komm. Differanse Årskogen/Øygarden 0102, 0103, 0104, 0109 3955 3119-836 Høllen 0113, 0114, 0115 2851 2150-701 Tangvall sentrum 0117, 0118 1152 1361 209 Eg 0201, 0202, 0203 1558 1260-298 Lunde 0204 1867 1926 59 Kjellandsheia 0207, 0208, 0214 1378 3101 1723 Frøysland/Try 0211, 0212 676 520-156 Sum 13437 13437 0 Tabell 4.3-1 Bakgrunnen for redusert vekst vis-à-vis SSB-prognosen er at områdene stort sett er ferdig utbygd allerede i dag. I Kjellandsheia foreligger det derimot godkjent kommunedelplan, og områdene er under regulering og prosjektering. Området skal være ferdig utbygd innen 2035, og det legges opp til en kraftig vekst sammenlignet med SSB`s prognose. 18
Kart 4.3-1 I følge beregningen vil folketallet i Søgne øke, og spesielt den eldre delen av befolkningen. I kommunedelplan fra 2008 for Kjellandsheia er det planlagt 1400 nye boenheter. I tillegg er det planlagt 3-400 boenheter i områder avsatt i kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner. I følge regional plan for Kristiansandsregionen er det behov for 5000 boliger i Søgne i årene fremover. Dette vil si at det er mangel på over 3000 planlagte boliger. I august 2014 ble det vedtatt planprogram for reguleringsplan for Tangvall. Målet med planarbeidet er å legge til rette for videre sentrumsutvikling mot øst og vest. Tangvall skal være et levedyktig og godt boområde. Det skal legges vekt på transformering og fortetting av eksisterende boligområder. Det skal ikke legges til rette for boliger i første etasje, men legges til rette for at kun næring kan etableres der. Søgne følger dermed strategien i Regional plan for Kristiansandsregionen med å utvikle eksisterende tettstedsstruktur og senter og bygge ut i områder som kan gi godt kollektivtilbud. Mandal kommune Innbyggertallet i kommunen er pr i dag 15 349 (pr 01.01.14). I følge kommuneplanen tror kommunen at befolkningsveksten vil fortsette på samme nivå som de siste fem år. Kommuneplanen legger derfor opp til en befolkningsvekst i planperioden på minst 1%. Dette er over landsgjennomsnittet og snittet for Vest-Agder. Songdalen kommune I perioden 2000 2011 er det tatt i bruk gjennomsnittlig ca. 40 nye boenheter pr. år. Det aller meste av boligmassen i kommunen er eneboliger, men de siste årene har det vært en viss utbygging av enten rekkehus eller lavblokker, først og fremst på Nodeland. Innbyggertallet i kommunen er pr i dag 6 303 (pr 01.01.14). Songdalen bør ta høyde for å vokse med 2800 innbyggere innen 2050. I følge kommunens boligbyggeprogram har kommunen arealreserver til 1600 nye innbyggere. Endring av kommunestruktur Det pågår for tiden en diskusjon lokalt om kommunesammenslåing. Flere scenarier er aktuelle. Søgne og Songdalen diskuterer sammenslåing. Innenfor knutepunkt Sør bestående av Søgne, Songdalen, 19
Vennesla, Birkenes, Lillesand og Kristiansand diskuteres det også etablering av en storkommune. Se http://knutepunktsorlandet.no/artikkel.aspx?aid=1209&back=1&mid1=27&mid2=&mid3=& for detaljer. 4.4 Næringslivet De tre kommunene (Søgne, Mandal og Songdalen kommune) som blir direkte berørt av ny E39 er opptatt av å få realisert ny veg fra Kristiansand og vestover. De ser dette som nødvendig for rask og effektiv forflytning av varer og arbeidskraft og en styrke for det lokale næringsliv. I regional plan for Kristiansandsregionen vises det til at det er store næringsarealreserver. I et regionalt perspektiv bør regionen løse areal til plasskrevende næring i nabokommunene til Kristiansand kommune. Kontor og handel bør lokaliseres i kommunesentrene. Søgne kommune I samfunnsdelen til kommuneplanen er mål for næringslivet definert som følger: Hovedmål: Søgne kommune skal ha et variert næringsliv, preget av vekst og høy verdiskapning. Søgne skal være en attraktiv kommune å etablere ny virksomhet i. Av relevante delmål for kommende planperiode skal kommunen arbeide for følgende: - arbeide for at sentral infrastruktur i og til regionen blir oppgradert og utbygd til å møte dagens behov for rask og effektiv forflytning av varer og arbeidskraft. - sørge for å ha et tilstrekkelig tilbud av byggeklare næringstomter gjennom en offensiv arealpolitikk. - videreutvikle Tangvall sentrum til et konkurransedyktig handels- og servicesenter. - ha et godt utbygd servicetilbud til kommunes innbygger og næringsliv. - videreutvikle en felles nærings- og eierstrategi for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Det er presisert at en fullt utbygd firefelts vei (E39) fra Kristiansand til Søgne er viktig for næringsutviklingen og bosetningen i kommunen. Regional plan for Kristiansandsregionen konkluderes det med at det i volum er nok næringsarealer i Søgne kommune til å tilfredsstille behovet, men at de tilgjengelige arealene ikke tilfredsstiller næringslivets behov i alle sammenhenger. Vest for Kristiansand er det et overskudd på boliger og underskudd på arbeidsplasser. Regional plan for Kristiansandsregionen foreslår derfor utviding av Lohnelier og etablering av bedrifter/utvidelse av eksisterende bedrifter og kontorplasser i Tangvall for å redusere pendlerbehovet inn til Kristiansand. Mandal kommune Også Mandal kommune fokuserer på næringsutvikling i et regionalt perspektiv. I kommuneplan for Mandal 2006-2017 står følgende: Hva vil vi? - Arbeide bevisst for en næringsutvikling som ivaretar kommunens regionale rolle. - Bidra til å legge til rette for en turisme som støtter opp om satsing innen primærnæringer, lokal industri og bruk av lokale servicefunksjoner. - Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. - Støtte opp om entreprenørskap og tilrettelegging for ny aktivitet. Det er viktig å skape miljø for innovasjon og nyskaping. - Sette fokus på trivsel, ren by skaper bedre trivsel. Av relevante delmål for kommende planperiode skal kommunen arbeide for følgende: - Legge til rette for at det til enhver tid er tilgjengelige næringsarealer. - Gjennomføre årlige seminar mellom kommunen og næringslivet 20
- Skaffe attraktive boligtomter - Tilrettelegge for at vei- kommunikasjonene øst- og vestover får en vesentlig kvalitetsmessig bedring I kommuneplanen pekes det på at Mandal er avhengig av gode kommunikasjonssystemer med resten av regionen og at dagens E39 ikke tilfredstiller standarden for en god utvikling av næringslivet. Mandal støtter derfor NTPs vurdering i å bygge firefelts veg fra Oslo til Mandal. Songdalen kommune I samfunnsdelen 2012-24 er det spesielt fokus på den dårlige kapasiteten på E39 vest for Kristiansand: Songdalen har et allsidig næringsliv. Kommunen er også del av et felles bo og arbeidsmarked. En konsekvens av dette er stor ut og innpendling av arbeidskraft. Den store og jevnt økende utfordringen, er den alt for dårlige kapasiteten på E-39 vest for Kristiansand. Ny og bedre E-39 trenges snarest mulig, og det er statens oppgave å sørge for dette. Et viktig delmål for kommunen er derfor å være pådriver for å få realisert ny E39 vest for Kristiansand raskest mulig. 4.5 Pendling Kristiansandsregionen utgjør et felles bo- og service- og arbeidsmarked med til sammen 125 000 innbyggere. 2/3 av disse bor i Kristiansand. 25%-50% av innbyggerne i nabokommunene til Kristiansand har byen som arbeidssted. I absolutte tall var det i 2009 15 000 arbeidstakere som pendlet inn til Kristiansand og 6000 som pendlet motsatt vei. God flyt i trafikken og forutsigbarhet i reisetid er viktig for at dette systemet skal fungere. Søgne kommune I følge tall fra 2012, knutepunktsorlandet.no, pendler 1301 personer inn til Søgne og 2531 personer pendler ut av Søgne. 42% av arbeidstakerne i Søgne pendler til jobb i Kristiansand. Dette betyr at det er mange som har E39 som pendler-veg inn og ut av Søgne hver dag. Mandal kommune I følge kommuneplanen er 6366 personer i Mandal yrkesaktiv. De største utpendlingskommunene er Kristiansand, Lindesnes og Oslo og til kontinentalsokkelen. Til Kristiansand pendler 726 personer. Det er betydelig innpendling til kommunen med nærmere 1106 personer. De største innpendlingskommunene er Lindesnes og Marnardal. Det forventes økt pendling i årene fremover. Songdalen kommune I følge tall fra 2012, knutepunktsorlandet.no, er det 1332 personer som pendler inn til Songdalen og 1710 personer som pendler ut av Songdalen. 49% av arbeidstakerne i Songdalen pendler til jobb i Kristiansand. 21