Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus



Like dokumenter
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Neuroscience. Kristiansand

Forebyggende behandling

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Stabil angina pectoris

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

UNIT LOG (For local use)

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Stabil angina pectoris

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Relationship Between Cholesterol and CHD Risk: The Framingham Study. Relationship of Serum Cholesterol to Mortality: Seven Countries Study

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Stabil angina pectoris

Koronarsykdommens epidemiologi

RASJONALE FOR STATINER VED BEHANDLING AV AKUTT HJERTE-KAR SYKDOM

Koronarsykdommens epidemiologi

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Målretting og praktisk gjennomføring av forebyggende behandling i Norge. Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Stabil angina pectoris

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertrofi og hjertesvikt

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Gaute Langeland September 2016

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

KOLS definisjon ATS/ERS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Nye antidiabetika 2013

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Utvikling av nyresvikt

Kvinner og hjertesykdom

Ny blodprøve viser sykdomsrisiko The 2009 L'Aquila earthquake. Forholdet mellom forebyggende medisin og vitenskap

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Atrieflimmer: politiske bølger

Kaloriforgiftning og metabolsk syndrom

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes Hildegunn Aarsetøy

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Diabetes og fysisk aktivitet

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år

Trening som medisin. Mann 54 år

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Transkript:

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression - precursor of clinical CVD. Modifying known risk factors (diabetes, dyslipidaemia, hypertension, smoking) does not fully reduce CVD risk. Need to identify (and modify) additional risk factors to lower morbidity and mortality even further. Evidence that RAS activation and lipid oxidation have important roles in atherosclerosis progression. Role for ACE inhibition and antioxidants in CVD prevention? HOPE Study Investigators Can J Cardiol 1996;12:127-137. Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 4 ACE inhibition in CVD (II) Laboratory and experimental evidence that ACE inhibitors may have multiple mechanisms (of benefit) in CVD: - Antihypertensive effect - Antiproliferative actions - Hormonal/vascular effects - Anti-atherogenic action Lonn E et al. Circulation 1994;90:2056-2069.

Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 10 HOPE - inclusion criteria Eligible: Men and women Age 55 years History of CVD (coronary artery disease, stroke, peripheral vascular disease) or Diabetes plus at least 1 other CV risk factor: - Hypertension - Total cholesterol > 5.2 mmol/l - HDL cholesterol 0.9 mmol/l - Microalbuminuria - Current smoking Ineligible: HF or low EF (< 0.40) Uncontrolled hypertension Recent MI or stroke (< 1 month) Use of/hypersensitivity to ACE inhibitors or vitamin E Overt nephropathy HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000; 342:145-153. Risikofaktorer Diabetes Hypertensjon Koronarsykdom Hjerteinfarkt Nevrohormonal aktivering Nyresvikt Hjertesvikt Mekanisk load Død Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Adrenerg stim. Økning HR/ kontraktilitet Toksisk effekt, vekst, apoptose, remodellering Angiotensin II Volum økning/ hypertrofi Apoptose, vekst, remodellering, endret genekspresjon

Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Endotelin Hypertrofi Vekst og remodellering, endret genekspresjon TNF Hypertrofi Apoptose, inflammasjon, vekst, remodellering, endret genekspresjon Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Strekk/ Veggstress Volumekspansjon, hypertrofi Apoptose, vekst, remodellering, endret genekspresjon

Utvidet indikasjon?? ETTER HJERTEINFARKT- Dagens tekst på St. Olavs Hospital: 4.4 ACE- hemmere Pasienter med symptomer og tegn på hjertesvikt og dårlig venstre ventrikkel bør vurderes for ACE- hemmer. Asymtomatiske pasienter med dårlig venstre ventrikkel (EF < 40 %) må også vurderes. HVOR ET AV FORSLAGENE ER: Ramipril (Triatec ). Startdose 1.25-2.5 mg x 2. Vedlikeholdsdose 5 mg x 2.

Utvidet indikasjon?? Otterstad og Sleight skrev 2001 artikkel i European Heart J: The HOPE study: Comparison with other trials of secondary prevention Smmenlikning med statinstudiene 4 S n= 4444 vs. HOPE n= 9279 Alder: 58 (± 7) 66 (± 7) Varighet: 64 (59-76) 50 P. endepunkt TM CVD+NFMI+S Placebo inc. 256/2223 826/4652 Treatment inc. 182/221 651/4645 Diff. 74 175 NNT 30 26 NNT adjusted to the average 1y NNT-M P ly-m P SOLVD tr. 22 22 76 76 SAVE 24 24 86 86 AIRE 19 19 24 24 4S 30 30 159 159 CARE 125 33 694 173 LIPID 33 52 174 265 HOPE 55 26 221 111

Vurderingen/ Otterstad-Sleight It is a matter of clinical judgement whether the absolute risk reduction is worthwhile in lower risk patients Konklusjon 1/Otterstad-Sleight The HOPE study has provided us with unusually secure indications for ACE inhibitor treatment in the prevention of serious cardiovascular complications in a relatively high risk population without LV dysfunction or uncontrolled hypertension. Konklusjon 2/Otterstad-Sleight The benefits of ramipril were additive to (and of similar magnitude to) those from other proven prophylactic treatments, such as aspirin, statins, beta-blockers, or other antihypertensive agents. Preliminary analyses suggest that this strategy is highly cost effective

Evidence grad B En studie er gjennomført Flere studier følger: Prevention of Events with ACE-inhibition (PEACE)- studien (trandolapril- Gopten) European Trial of Reduction of Cardiac Events with Perindopril in stable Coronar Arterial Disease (EUROPA) Min foreløpige konklusjon ACE hemmere bør brukes noe mer liberalt ved kjent aterosklerotisk sykdom Det bør fortsatt foretas en vurdering av pasientens risiko som ved annen sekundærprofylakse Vi vet ikke om det er en gruppe-effekt, men personlig tror jeg det HOPE kan være HÅP for noen flere

Norsk elektronisk legehånbok ACE-hemmere Det er dokumentasjon for effekt av oppstart av ACE-hemmer behandling så tidlig som mulig etter den første stabiliserende fasen (0-2 dager) Dersom det ikke er kontraindikasjoner, bør behandlingen vurderes opprettholdt for alle uavhengig av myokardfunksjon Pasienter med små infarkter, uten iskemi eller holdepunkter for signifikant aterosklerose, har god prognose og nytten av ACE-hemmer behandling er usikker