Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
|
|
- Martin Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0
2 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig død eller hjerteinfarkt er ofte første symptom Forebygging kan forhindre mange dødsfall Tradisjonelle risikofaktorer kan ikke forklare de fleste tilfeller av hjerte/karsykdom 1
3 Første symptom: 2
4 Konvensjonelle risikofaktorer kan ikke forklare de fleste tilfeller av hjertesykdom: Koronarsykdom med normal LDL: Lipidverdier hos pasienter innlagt for koronarsykdom: En analyse av 136,905 sykehusinnleggelser i USA. Av 136,905 pasienter innlagt med koronarsykdom hadde mer enn 75% LDL nivåer under 3.36 mmol/l Am Heart J Jan;157(1): Sachdeva et al. AHJ, Vol 157, Jan
5 Konvensjonelle metoder for risikostratifisering= Framingham risiko score Lav risiko = <10 sannsynlighet for koronar hendelse de neste 10 årene Intermediær risiko = % sannsynlighet for koronar hendelse de neste 10 årene Høy risiko = >20% sannsynlighet for koronar hendelse de neste 10 årene 4
6 Framingham score (%) Lav risiko Intermed. risiko Høy risiko Lav risiko Intermed. risiko Høy Risiko Lav risiko Intermed. risiko Høy risiko PROCAM score Framingham score Agatston score Pasienter med hjerteinfakt Alle pasienter Becker A, Knez A et al. AHJ 2008; 155:
7 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Vi trenger i alle fall en bedre måte å stratifisere risiko på! 6
8 Biomarkører for kardiovaskulær risiko: Homocystein CRP Apo B LP(a) IL-6 IL-10 IL-18 Ox-LDL etc, etc.. 7
9 Comparative Value of Coronary Artery Calcium and Multiple Blood Biomarkers for Prognostication of Cardiovascular Events In conclusion, in this study of asymptomatic subjects without known CVD, addition of CAC but not biomarkers substantially improved risk reclassification for future CVD events beyond traditional risk factors Rana J.S. et al: J Cardiol. Mar
10 Agatston score Becker A, Knez A et al. AHJ 2008; 155: (%) Lav risiko Intermed. risiko Høy risiko Lav risiko Intermed. risiko Høy Risiko Lav risiko Intermed. risiko Høy risiko PROCAM score Framingham score Agatston score Pasienter med hjerteinfakt Alle pasienter 9
11 Motforestillinger: Stråledosen Ingen studier har vist økt overlevelse Fryktfremkallende Forandrer ikke eventuell primærprofylakse Forandrer ikke livsstilen Medfører flere unødvendige undersøkelser Kost/nytte betraktninger 10
12 Prediktiv verdi Koronare hendelser* etter kalsiumscore Kalsiumscore Relativ risiko 95% CI > *koronar død, ikke-fatalt hjerteinfarkt, ACB og PCI Arad Y et al. J Am Coll Cardiol 2005; 46: ,
13 Prediktiv verdi Observasjonsstudie pasienter mean follow-up 6,8 år Resultat: Kalsiumscore er en uavhengig prediktor for død av alle årsaker Budoff et al, JACC 2007;49:
14 Konsensus: American Heart Association: The majority of published studies have reported that the total amount of coronary calcium..predicts coronary disease events beyond standard risk factors 13
15 Negativ prediktiv verdi= Verdien av kalsiumscore =0 American Heart Association skriver i en utredning at en kalsiumscore på 0 indikerer: At det meget usannsynlig at det foreligger ustabilt atherosklerotisk plakk. At det er meget usannsynlig at det foreligger signifikant koronar stenose med NPV mellom 95% og 99% At risikoen for en koronar hendelse de neste 2-5 årene er meget liten (0.1 %/år) 14
16 (Augmented logistic model) Post-Test Risk with Negative Risk Factor 0% 5% 10% 15% 20% Post-Test Risk vs. Pre-Test Risk Zero CAC 0% 5% 10% 15% 20% Pre-Test Risk Estimate * Linear fit (Baseline logistic model) hscrp <2 mg/dl No microalbuminuria Homocysteine <10 umol/l Normal ABI No Metabolic Syndrome BNP <100 pg/ml No family history No carotid plaque cimt <25th percentile Zero CAC 15
17 Risikostratifisering Intermediære risikogruppen K a l s i u m s c o r e Lavrisikogruppen Høyrisikogruppen 16
18 Reklassifisering etter kalsiumscore 2038 asymptomatiske individer Median follow-up: 6,8 år Reklassifisering etter kalsiumscore var mest uttalt hos individer som først var klassifisert til intermediær risiko. (10-20% risiko) Av menn ble 64 % reklassifisert, 38 % til lavere risiko, 26 % til høyere risiko Av kvinner ble 58% reklassifisert, 38% til lavere risiko, 20% til høyere risiko. Alle individer som ble reklassifisert ble plassert i en riktigere risikogruppe når kalsiumscore ble lagt til Framingham score Ref: R. Vliegenthart Proença et al. Groningen/NL, Rotterdam/NL, Basel/CH 17
19 Er man villig til å forandre livsstil? Resultatet av en kalsiumscore har vist effekt på: Vektreduksjon Bedre kostholdsvaner Økt fysisk aktivitet Does coronary artery screening by electron beam computed tomography motivate potentially beneficial lifestyle behaviors? The American Journal of Cardiology, Volume 78, Issue 11, Pages ND Wong et. al. Effect of Patient Visualization of Coronary Calcium by Electron Beam Computed Tomography on Changes in Beneficial Lifestyle Behaviors The American journal of cardiology. RH Orakzai et. al. 18
20 Er man villig til å forandre livsstil? Redusert BT Redusert livvidde Uten økt forbruk av senere testing Impact of Coronary Artery Calcium Scanning on Coronary Risk Factors and Downstream Testing Rozanski, A. et al: JACC 57. No. 15,
21 Hvem kan ta testen? Asymptomatiske menn over 40 år og kvinner over 50 år som: Er i intermediær risikogruppe Er interessert i å vite sin kardiovaskulære risiko Om nødvendig er villige til å ta de nødvendige steg for å redusere sin risiko Før statinbehandling? 20
22 * * * Shaw, L.J. et al: Radiology 2003;228:
23 Hvordan vi gjør det Henviste pasienter EKG trigget CT uten kontrast < 1mS dose Samtale etter undersøkelsen Eget brev til pasienten 22
24 Fordeling av percentilenscore: No= >89 Percentilen 70 % er enten uten risiko eller har forhøyet risiko
25 Fordeling av Agatston score: No= <100 <400 <1000 >1000 Agatston score No 24
26 25
27 Ny helselov i Texas: Screening av asymptomatiske individer med kalsiumscore eller måling av intimatykkelse i art. carotis Screeningen forventes å ha følgende effekter: Forhindre mer enn 4,300 kardiovaskulære dødsfall/år i Texas Redusere antall hjerteinfarkt i Texas med 25%. Spare 1,6 milliarder dollar i årlige helsekostnader 26
28 27
29 Rådgiving 28
30 Takk for eventuell oppmerksomhet 29
Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerSerum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer
Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.
DetaljerTidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes
Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerHJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad
HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold Hjerterehabilitering Fase 2 a. SØF Tverrfaglig tilbud Spesialsykepleier. Klinisk Ernæringsfysiolog. Fysioterapeut /Trening og avsluttende samtale Sosionom Kardiolog
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerHvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker
Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker Hjerte-karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom Risiko hos RA,
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
Detaljer- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerEn bredt sammensatt faggruppe har arbeidet
Hvem skal ha lipidsenkende behandling? Hva er budskapet i nye norske retningslinjer? 15 Tor Ole Klemsdal, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for preventiv kardiologi En bredt sammensatt faggruppe
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerHva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerBariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities
Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerDiagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller
Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerPreventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus
Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 14.03.17 Egenskaper av aterosklerotiske plakk Libby P. N Engl J Med 2013;368:2004-2013 Inflammasjon bidrar til ruptur og trombose
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerType 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg
Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerRegresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard
Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerMyeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS
Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 10.10.16 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene en undersøkelsesmetode som er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerUtvikling av nyresvikt
Utvikling av nyresvikt Stein Hallan, MD PhD St. Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Nyresvikt = Chronic renal failure = Chronic kidney failure = Chronic kidney disease stage 5 S-Creatinine >200 umol/l?
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerAnne Jølle Fastlege Saksvik legekontor, Malvik kommune og stipendiat, ISM, NTNU
Type 2 diabetes Prevalens, risiko og screeningverktøy Anne Jølle Fastlege Saksvik legekontor, Malvik kommune og stipendiat, ISM, NTNU 1 Global prevalens av diabetes 2010 2030 2 Forekomst av kjent diabetes
DetaljerNår bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar
Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?
DetaljerSymptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7
Oversiktsartikkel Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både
DetaljerNYE METAANALYSER OM METTET FETT
NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
DetaljerKontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB
Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske
DetaljerHjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013
Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose
DetaljerNye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud
Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud 1 European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerRetningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon
Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Ameli Tropé MD, PhD, Akershus universitetssykehus, Lørenskog og Radiumhospitalet, Oslo Ingen oppgitte interessekonflikter Disposisjon Bakgrunn
DetaljerRetningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring?
Retningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring? Oppdatert epidemiologi Risikovurdering Norge vs Europa vs UK vs USA: *hvem bør anbefales medikamenter?
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerBør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?
Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene? Helga Refsum Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Department of Pharmacology, University of Oxford helga.refsum@medisin.uio.no
DetaljerFysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt
Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerUtredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?
Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert? Carl Erik Torp (Brann) 25/9-11 Sogndal Sudden cardiac death (SCD) - Unge atleter
DetaljerTrening som medisin. Mann 54 år
Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerState of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)
State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet 27.10.11 Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerProstatakreft Epidemiologi
Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerOppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?
The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerProsjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling
AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerDeltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner
Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,
DetaljerNCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?
NCS kvalitetsutvalget ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/cvd-prevention. aspx Eur Heart J. 2012; 33:1635-701 Kvalitetsutvalget
DetaljerTverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerSaksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerRisikovurdering. Espelid Hensikten med prediksjon må være at vi kan og vil påvirke utviklingen. Hvilken strategi skal vi velge?
Hva skal vi bygge prediksjonen på? Det er svært at spå - især om fremtiden Om kariesprediksjon k Gjetting Ivar Espelid NFP vårseminar i Bergen 25. mars 2011 Kariesmodeller Alternative metoder Klinisk skjønn
DetaljerStentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål
Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerSosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft
Detaljer