Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

2 Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft i Norge 15% bedre hos barn med høyt utdannede foreldre

3

4 Definisjon Helsevariasjon vs. sosiale ulikheter i helse Mange måter å definere helseforskjeller: geografiske, utdanningsforskjeller osv Sosiale ulikeheter i helse er: systematiske, sosialt frambrakte (og derfor å mulige å endre) og urettferdige (Kilde: Helsedirektoratet 2009)

5 Helsevariasjon og normalfordeling Det vil alltid være en viss variasjon Mennesker blir ikke nøyaktig like gamle «Hvorfor ble jeg syk og ikke naboen?»

6 Årsakene til årsakene Francis Galtons normalfordeling Krieger, 2012

7 Forskjellen på helsevariasjon og systematiske skjevheter Krieger, 2012

8 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

9 Ulikheter i helse Sentralt for moderne helseforvaltning (Norge og WHO)

10 Er disse forskjellene naturlige?

11 Omstokkingen av mange gener i meiosen Koronar hjertesykdom og sosioøkonomiske klatreegenskaper (intelligens, høyde osv) Kompleks - mange gener fra mange kromosomer Enkelt gener har lav prediksjon Lite sannsynlig at man arver et intakt og komplett sett med gener for chd og lav utdannelse i et meritokratisk samfunn som Norge

12 Genome wide association study of intelligence Intelligens mange gener fra ulike kromosomer hver med liten effekt Molecular Psychiatry (2011)

13 Berlin mur DRAMA! Idag

14 SII per Hjerte-karsykdommer betyr mest for ulikhetene og økningen i ulikhetene Men Other Chronic lower respiratory diseases Suicide External Cardiovascular Other cancer Lung cancer Strand BH et al, BMJ 2010

15 Hva betyr dette i Norge idag?

16

17 Hva med helsetjenestenes bidrag? Fallet i dødelighet av koronar hjertesykdom 25-50% medisinsk behandling % reduksjon i risikofaktorer (særlig røyking og kolesterol)

18 Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction A nationwide cohort study Jannicke Igland, Stein Emil Vollset, Ottar K. Nygård, Gerhard Sulo, Enxhela Sulo, Marta Ebbing, Øyvind Næss, Inger Ariansen, Grethe S. Tell International Journal of Cardiology, Volume 177, Issue 3, 2014,

19 Forskjellen i rask PCI-behandling mellom personer med høy og lav utdanning ble redusert mellom 2001 og 2009 i Norge (Figur fra: European Heart Journal (2014) 35 (Abstract Supplement), 135)

20 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

21 Forventet levealder ved fødselen 2011 i de beststilte OECD-landene 1 Japan 83,2 år 7 Spania 82,0 år 2 Sverige 82,7 år 8 Hellas 81,5 år 3 Island 82,5 år 9 Nederland 81,9 år 4 Frankrike 82,4 år 10 Norge 81,2 år 5 Italia 82,3 år : 5 Australia 82,3 år 20 Danmark 79,3 år Kilde: WHO. World health statistics, Geneve 2014

22 Ulikheter i helse et uttrykk for uoppnådd helsepotensial helsepotensial Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012

23 Ikke mindre forskjeller i Norge enn i andre land Det nordiske paradoks Velferdsparadokset

24 Overskuddet av død i Europa Mackenbach et al, NEJM 2007

25 Paradoks Helseforskjeller synes å øke parallellt med oppbyggingen av en avansert velferdsstat Helseforskjellene er ikke mindre i land (som Norge og Norden) med en generøs velferdsstat og ambisiøs helsepolitikk Mackenbach et al, 2012

26 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

27 Mor og far er viktig for deg og meg som individer

28 Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Men skyldes disse forskjellene gener?

29 Forskjellene starter tidlig i livet

30 Eksempel på forskjellen mellom helsevariasjon og sosial helseulikhet: Spredningen i nevropsykologisk utvikling hos barn og foreldrenes sosioøkonomi

31 Klassiske forklaringer: 1. Andre ting enn helsedeterminanter er forklaringen målefeil (artefakt) seleksjon og omvendt kausalitet Direkte helseseleksjon (de skrøpelige får ikke høy utdannelse) Indirekte seleksjon (Personlige egenskaper, IQ) 2. Helsedeterminanter er forklaringen materialistisk (mangelsykdommer, vitaminer osv) kulturell/atferd (individers livsstil)

32 Nyere forklaringer: Psykososialt stress (stresshormoner) Livsløpet (sosiale og biologiske kjeder) Neomaterialistisk (mer utvilt etter hvis du har råd til buisiness class på flytur på 1. klasse over Atlanteren) Fundamental cause (de bedrestilte vil alltid ha mer komfort) Personlige egenskaper cause (de smarte spiser bare et halvt kakestykke)

33 Skyldes den økte risikoen for hjerteinfarkt bare usunn livsstil? Marmot et al, 1978 Fra 1980 til idag + Jakt på nye risikofaktorer Psykososiale forklaringer Nevroendokrine, Koagulasjonsforstyrrelser Inflammasjons- og immun respons Livsløpet Sosiale og biologiske effekter gjennom hele livet

34

35 Livsløpet:

36 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

37

38 Forebyggende og helsefremmende arbeid, ulike modeller

39 Population approach and inequalities

40 Population approach and inequalities

41 Gir forebygging av hjerte-karsykdommer økte ulikheter i helse? Sosialt dårligstilte grupper har mer hjerte-karsykdommer. De vil derfor ha mer å vinne på tiltak mot blodtrykk og kolesterol osv. som retter seg mot hele befolkningen (Didrichsen) Pedagogiske tiltak som appellerer til individenes eget ansvar tendens til å øke forskjellene (eksempel: holdningskampanjer) Generelle tiltak som når hele befolkningen tendens til å redusere forskjellen (eksempel: reduksjon av salt i brødprodukter )

42 Underestimering av risiko The accuracy of Framingham risk score in different socioeconomic groups. Upton et al Br JGP

43 Evidens basert medisin og sosial ulikhet

44 Begrepet «todelt helsevesen»

45 Orden i eget hus?

46 Mange trappetrinn i helsevesenet som kan føre til ulikheter i helse (Tugwell, BMJ 2006) Individenes subjektive forestillinger Helseatferd Screening Risiko vurdering Forhandling med lege Deltakelse Oppslutning om behandling osv Mao. Ikke den personlige innstillingen til den enkelte lege som er avgjørende men hele helsesystemet

47 Konklusjon Ulikheter i helse sentralt helsepolitisk og som motivasjon for å være lege Sosiale helseforskjeller et uttrykk for uoppnådd helsepotensial Viktig å overvåke ulikhetsdimensjonen i klinisk arbeid og i forebyggende helsetiltak (Kan både forsterke og minke ulikheter)

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft

Detaljer

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014 Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land Øyvind Næss, 14.mars 2014 32 år gammel kvinne Globalt kjernefamilie i dag og i 2050 India Norge Noncommunicable diseases (NCD) Ikke-smittsomme

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er

Detaljer

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Camilla Ihlebæk Fagkonferanse, Sosiale ulikheter og arbeidsrettet rehabilitering Hernes institutt/terningen Nettverk 10.02.2014 HVA? 10.02.14 Norges

Detaljer

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjertene i Norge har blitt friskere Dag S. Thelle, IMB Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i hjertets kransarterier (koronar) Andre

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

ffi Eksamensbesyarelse

ffi Eksamensbesyarelse ffi UNIVERSITETET IAGDER Eksamensbesyarelse HEL loo Begrepsavklaring og ideologi Kandidatnummer: 8406 I Fakultet for Helse- og Idrettsfag / lnstitutt for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ]

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen

Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen Sosiale skilnader i helse Sogndal, 25.09.2014 Emma Bjørnsen Sosiale skilnader i helse heng sammen med utdanningsnivå, arbeidstilknytning og inntektsnivå, sosial status er systematisk produsert, urettferdige,

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse Professor NAVN, tittel Marianne Storm Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse Innhold Alvorlig psykisk lidelse og somatisk helse Koordinering av tjenester Koordinering av psykiske,

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Kontinuasjonseksamen, modul 1, blokk 1 Vår 2017 Onsdag 19. april 2017 kl. 12:00-17:00 Bokmål Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Oppgavene

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2011-12* Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 *Til og med oktober 2012 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet Medisinsk fødselsregister Enhet for mottak

Detaljer

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.

Detaljer

Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer

Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer Bjørn Heine Strand, Ólöf Anna Steingrímsdóttir, Ingri Myklestad, Øyvind Næss og forskningsgruppen på

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Dialogarena kosthold

Dialogarena kosthold Dialogarena kosthold Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 12.Desember 2012 Viktig møteplass Behov for samarbeid 2 Dialogarena kosthold 12.desember 2012 Krevende kostholdsdebatt Siden sist Nøkkelhullsordningen

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? 11. Nasjonale LAR-konferanse Oslo 20. oktober 2016 Ivar Skeie Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet/SERAF

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015

Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet,

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Tallene forteller hva som virker

Tallene forteller hva som virker Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Utdanningsulikheter i dødelighet i Norge

Utdanningsulikheter i dødelighet i Norge Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Bjørn Heine Strand, Ólöf Anna

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV) Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV) Vårmøte NSMB 2015 Gunn B B Kristensen Hva vil jeg snakke om? EKV og nytteverdi Kvalitetsmål og EKV Utfordringer Eksempler

Detaljer

Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering

Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering Norart før 2004 - løpende indekseringstjeneste - tidsskrifter med allment innhold Norart etter 2004 - norske og nordiske vitenskapelige tidsskrifter

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? 1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,

Detaljer

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Oslo 10.09.19 Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning

Detaljer

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.02.2012 Etterlyser svar på brev Saksbehandling

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 2030

FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 2030 Hepatitt. strategi med vekt på Hepatitt C, Seniorrådgiver Avdeling Allmennhelsetjenester FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 00 Vision: A world where viral hepatitis transmission is

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse 1 Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Hva kan gjøres på lokalt og regionalt nivå? Erik R. Sund Haugesund 1 september 2017 Erik R. Sund, HUNT/ISM/NTNU 2 Oversikt Del 1. Om HUNT og kommunehelseprosjektet

Detaljer

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?

Detaljer

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10. 1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer