Urininkontinens hos eldre på p sykehjem



Like dokumenter
Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Behandling av ulike vannlatingsplager

Urininkontinensproblematikk på sykehjem

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Depresjonsbehandling i sykehjem

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

PLO-meldinger i sykehus

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Klinisk Sykehjemsarbeid

Urininkontinens hos barn

Geriatri. Jurek 2016

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Fallprosjektet i Midt-Norge

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

SAMARBEID MELLOM SYKEHJEM OG SYKEHUS. Søbstad Undervisningssykehjem og St.Olavs hospital

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Delirium hos kreftpasienter

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Test av bleieoppfølgingsprogram TENA Services

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Infeksjoner på sykehjem

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget

Jeg vil helst bo hjemme

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

Samleskjema for artikler

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Spesialisthelsetjenestens utfordringer. Sørmarka 29. mai 2007 Statssekretær Arvid Libak

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse

Rehabilitering hva virker??

Bekkenbunnsog blæretrening

Skrøpelige syke eldre

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

«Den gode død i sykehjem»

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Sykehjem og samhandling - de sårbare kontaktflatene

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Merk! Oppmøtested! Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Når er pasienten døende?

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Når samtykkekompetanse svikter

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Lykkes vi på Storetveit?

SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

samhandlingen mellom kommuner og

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Risør Frisklivssentral

Underernæring og sykdom hos eldre

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Kartlegging av holdninger til sykefravær i Norden. Svenn-Åge Dahl, Tor Helge Holmås og Frode Skjeret

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Transkript:

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST

Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr vi eldre pasienter med UI Årsaker til UI Hensiktsmessig utredning av UI hos eldre Behandling Studie 2006 2

Forekomst av UI hos eldre Ca.30% hos personer > 65 år Økende med stigende alder Flere kvinner enn menn har problemet 50-70% av pas. PåP sykehjem Prevalens hos hjemmeboende ca.15-20% 2006 3

Definisjon En tilstand der pasienten klager over ufrivillig tap av urin (ihht.ics.2002) Inkontinens er en tilstand med ufrivillig urinavgang som er et sosialt eller hygienisk problem og som er objektivt påvisbart ( tidl.def.ics) 2006 4

Myter og oppfatninger UI er normalt for alderen En tilstand som ikke lar seg behandle Bagatellisering ( det er egentlig ikke noe å bry seg om, det finnes verre tilstander ) Tilpasser seg problemet Vil ikke være til bry, personalet har det travelt nok 2006 5

Hva tilbyr vi de eldre med UI Lite kunnskap på området Rutinepregede handlinger Misforståelser om hva god UI omsorg er Ulike oppfatninger om når bleieskift er nødvendig Gode bleier som suger så godt at du ikke trenger å skifte 2006 6

Årsaker til UI hos eldre Aldersforandringer nedre urinveier: - blærens kapasitet avtar - detrusormuskelen svekkes - dårligere urinflow - ufullstendig tømmingt - evnen til å utsette miksjon blir redusert 2006 7

Årsaker av forbigående art Akutte forvirringstilstander Symptomatisk urinveisinfeksjoner Medikamentell behandling Psykiske faktorer Overdrevent væskeinntakv Redusert mobilitet og fysiske faktorer i miljøet (funksjonell inkontinens) Obstipasjon 2006 8

Ulike Ui-klassifiseringer Stress inkontinens Overaktiv blære Blandingsinkontinens Overflow inkontinens 2006 9

Utredning av UI hos eldre I utgangspunktet som hos yngre Ta hensyn til kognitiv funksjon, fysisk mobilitet, grunnlidelse, medikamenter Hvilken betydning har det for pasienten Ha realistiske mål m l for tiltak og behandling 2006 10

Utredningsverktøy Anamneseskjema sykehistorie Miksjons og drikkeliste Bleieveietest Residualurin Urinprøve 2006 11

Behandlingsmuligheter Toalettrening Blæretrening Fysisk trening, forebygge redusert mobilitet Bekkenbunnstrening Gode individuelt tilpassede hjelpemidler Interesse og kunnskap hos personalet 2006 12

Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem sett i forhold til urininkontinens - Studie gjort påp 4 sykehjem i Trondheim - Et samarbeidsprosjekt mellom Asp/HiST HiST, Trondheim komm,, NTNU og St.Olav 2006 13

Formål Å bestemme effekten av et individualisert treningsprogram for pasienter i sykehjem Sett i forhold til: - grad av lekkasje - frekvens av lekkasje 2006 14

Materiale og metode En randomisert klinisk kontrollert studie med kontrollgruppe - 120 pasienter fordelt påp 4 sykehjem - >65 år, og ha behov for hjelp i minst en ADL aktivitet - Ha en forventet lengde påp oppholdet på p mer enn 3 månederm 2006 15

Materiale og metode.. Intervensjonen ble gjennomført av erfarne ergo og fysioterapeuter Pasientene fikk et individuelt tilpasset treningsprogram Data ble innhentet ved baseline, rett etter avsluttet intervensjon og 6 mnd etter intervensjonens start 2006 16

Materiale og metode. I forhold til kartlegging av UI ble det gjennomført: - Anamneseopptak - Kombinert miksjonsliste og bleieveietest over et døgn 2006 17

Resultat ved baseline 99 inkludert Gjennomsnittsalder 86 år. Kvinner 87 år og menn 83 (66-99) Ingen var diagnostisert mht.ui 91% brukte ulike former for hjelpemidler 81% hadde behov for hjelp til å komme til toalettet 2006 18

Resultater ved baseline 73% var inkontinente for urin Drikke pr. døgn d 1258 ml (410-3129) Lekkasje 592 gr. (6-1434) Miksjon 863 ml. (0-2610) Drikkefrekvens 6,5 pr. døgn d (D:3,1 K:2,2 N:1,2) Skiftfrekvens 4,1 pr. døgn d (D:1,5 K:1,3 N:1,3) Miksjonsfrekvens 4,9 pr. døgn d (D:2,0 K:1,6 N:1,3) 2006 19

Resultater ved baseline Siste registrering av tilbudt drikke om kvelden var kl:19.00 Mest brukte medikamenter: - antidepressiva, antiparkinson, antipsyk - hjertemedisiner - Vanndrivende - Hormoner (Ovesterin( Ovesterin) - Profylakse (Urinveisinf( Urinveisinf) Hiprex 2006 20

Resultater ved baseline. Diagnoser som har betydning for vannlatningsfunksjonen: - Demens - Apoplexia - Hjerte - Prost.hyper hyper/ca.prostata - Diabetes - Parkinson - Obstipasjon 2006 21

Resultater ved baseline. Ingen statistiske forskjeller mellom sykehjemmene ved baseline Forekomst av UI i sykehjem i tråd d med studie gjort i N-TrN Trøndelag ved sykehuset i Namsos (Sell( Sellæg, Omli,, Skotnes 2002) 2006 22

Veien videre. Avslutte studien Fortsette å holde fokus påp og inkludere nye studier i forhold til et utfordrende tema. 2006 23