Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU



Like dokumenter
Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter

POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Ergometrisk stressekkokardiografi

Mitrallekkasje Mitralstenose

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Aorta og mitralinsuffisiens

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

Ergometrisk stressekkokardiografi

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Ekkokardiografiske teknikker

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Perkutan implantasjon av aortaklaff

Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Ultralyd, fysiske prinsipper

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital

Standardrapport mal TTE

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

HT NYHA I II synkope

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

KOLS definisjon ATS/ERS

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Infeksjon og hofteproteser

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Stabil angina pectoris

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Noninvasiv måling av minuttvolum

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Stabil angina pectoris

Guidelines, recommendations...

Gastro fagmøte HMR av Ralph Herter

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Skjema for mini-metodevurdering

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem

TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Storkarsykdom hos gamle

Når er pasienten døende?

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Stabil angina pectoris

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Hva er et kvalitetsregister?

Transkript:

Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1

Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese Kateterbasert AVR Kirurgisk MVP Kateterbasert MVP 2

Kirurgisk mortalitet (30 dgr): Aortaventil: 2.8-3.7% Aortaventil + CABG: 4.5-6.1% Mitralplastikk: 1.6 2.1% Mitralventil: 4.3 7.8% Mitralventi + ACB: 4.6 8.3% TAVI: 7.1* 9.7%** EACTS, STS, UK og Tyskland 2009 *UK TAVI registry, **Moreno et al, Metaanalyse, J Inv Cardiol 2011 3

ESC/EACTS Guidelines. Eur Heart J;33:2451 All patients who have undergone valve surgery require lifelong follow-up by a cardiologist in order to detect early deterioration in prosthetic function or ventricular function, or disease of another heart valve. Clinical assessment: yearly Echocardiogr: new symptoms or complications suspected Bioprostheses: echo yearly after the 5th year Cinefluoroscopy/MSCT useful if valve thrombus or pannus is suspected 4

Komplikasjoner Akutt Cerebralt insult Hjerteinfarkt Tamponade Arytmier/blokk Kronisk Cerebralt insult Blødninger (AK) 2 3 per 100 pas. år Endokarditt Ventilmalfunksjon Trombose 1 per 100 pas år Pannus Lekkasje Hemolyse Mismatch

Antikoagulasjon/platehemning Mekaniske ventiler AVR INR 2,5-3,0 MVR INR 3,0 3,5 Biologiske ventiler AVR: ASA 3 mnd MVR: warfarin 3 mnd TAVI + MitraClip Plavix + ASA 3 mnd ASA livslangt Selvstendig indikasjon for warfarin: Afli, LE Selvstendig indikasjon for ASA: IHD, CBVD

Ventil malfunksjon Degenerert biol AVR med perforasjon Mekanisk to-lokks AVR med pannus

Årsaker til øket gradient AVR Obstruksjon Venstre utløp Ventil Trykkgjennvinning Øket flow Pasient-ventil mismatch (PPM) Gorlin equation ΔP = [ CO ] k. A Ventilgradient relatert til: Transvalvular flow Effektivt åpningsareal 2

Eval. AVR: EkkoDoppler Maksimal blodstrømshast, Vmax < 3.0 m/s Middelgradient, ΔP =4 v 2 MG < 20 mmhg Aksellerasjonstid AT < 80 ms Doppler hastighet index DVI > 0.30 DVI Vmax = Vmax LVOT Vmax AV AVR VTI AV MG Vmax LVOT VTI LVOT Vmax AT DVI VTI = VTI LVOT VTI AV

Beregning av effektivt åpningsareal, EOA Doppler LVOT LVOT CSA Doppler AVR PW Doppler LVOT VTI LVOT Kontinuitetsligningen CSA LVOT = π(d/2) 2 CW Doppler AVR EOA > 1.2 cm2 EOA = CSA LVOT x VTI LVOT VTI AV VTI AV EOAi = EOA/BSA (cm 2 /m 2 ) 10

HEA270759 SAa 1014 LVOT diameter, AVR Ao LVOTd AML Ingen standard for AVR dimensjon LVOT kan endre seg postoperativt Dvs. LVOT bør måles! 11

HSG261166 Mekanisk ventil: gjennomlysning SAa 1014 Bevegelighet av lokk og hus Krever kunnskap om: Ventil type og egenskaper Åpningsvinkel på ventil-lokk 12

Vurdering av aortaventil Ekko parametre: Normal Mulig stenose Signifikant stenose Maks. hastighet, m/s <3 3-4 >4 Middelgradient, mmhg <20 20-35 >35 AT, ms <80 80-100 >100 CW jet profil Triangular Triangular to intermediate Rounded DVI 0.30 0.25-0.29 <0.25 EOA, cm 2 >1.2 0.8 1.2 <0.8 Adapted from: Zoghbi WA et al JASE 2009;22:975 13

Pasient-ventil mismatch, PPM Definisjon: Klaffeareal er inadekvat for en pasient tross normal ventilfunksjon Prevalens: Pibarot P and Dumesnil JG. JACC 2000;36:1131 Uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ): 6% Moderat PPM (EOAi 0.60-0.85 cm 2 /m 2 ): 58% Normal (EOAi>0.85 cm 2 /m 2 ): 36% n=801 pts Howell NJ et al. Ann Thorac Surg 2010;89:60 14

PPM og prognose SAa 1014 moderate PPM severe PPM n= 2576 Mohty D et al. JACC 2009;53:39 15

Hvordan forhindre PPM Pre-operativt Påvise LVOT/BSA diskrepans Valg av AVR : Ideelt bør ventilens EOA > 0.9 cm 2 x BSA (*) Per-operativt Maksimalisere EOA i valg av AVR Evt. vurdere stentless bioprotese, aortarotforstørrelse, eller homograft Post-operativt: Fange opp uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ) SAa 1014 16

Høy AVR gradient mek. AVR med pannus M 48 år 1986 Hall Kaster 23 2012: Økende FD, nå NYHA III Vmax 3.8 m/s, MG 34 mmhg EOA 0.8 cm2, EOAi 0.4 cm2/m2 AT 110 ms, DVI 0.19 = STENOSE SAa 1014 ØT080762 ØT080762 17

TAVI komplikasjon I Paravalvulær lekkasje PO 4 mnd AS081025 Corevalve 29

TAVI komplikasjon II SAa 1014 Utvikling av ventilobstruksjon PO Mgrad 12 mmhg A 1.4 cm2 3 mnd Mgrad 52 mmhg A 0,7 cm2 Edwards 29 Sannsynlig trombe i AVR DS150925

Ventilmalfunksjon, TEE Lokkbevegelighet symmetrisk? Paravalvulære lekkasjer Størrelse, lokalisering? Ventilstabilitet Omgivende vev affisert? Patologiske strukturer: Vegetasjoner, tromber, abscesser Ofte nødvendig med ikke-standard bildeplan Nøye vurdering av hele ventilomkrets (hver 10. grad )

Mitralventil, normale forhold Protesetype: V max m/s Mean gradient mmhg Eff. Areal cm2 Biologisk (1) N=150 1.6±0.3 4.1±1.5 2.3±0.7 Mekanisk 2-lokks: Carbomedics 27-33* (2) N=22 1.4±0.3 3.6±1.2 PHT 81±17 ms * Ingen forskjell i parametre mellom ventilstørrelsene. (1) Oh JK et al. The Echomanual, 1999 (2) Bjørnerheim R et al. H Heart Valve Dis 1997;6:115

TTE: MVR med lekkasje SAa 1014 RA240947 ΔP 6 mmhg, PHT 85 ms, areal 2,6 cm2, CO 6.4 L/min, TrP 41

TEE: MVR med PV lekkasje RA240947 TEE viser stor paravalvulær lekkasje!

OnX27 MVR stor ventiltrombose SAa 1014 COO030789 ΔP 19 mmhg, PHT 319, areal 0.7 cm2, TrP 57 mmhg

Mekanisk mitralventil Normal mek. mitralventil Trombosert mek. mitralventil Ventiltrombose: Fibrinolyse (rtpa 10 + 90 mg + heparin) Ny ventilkirurgi

MVR bioprotese, endokarditt, TEE Ventilløsning samt stor PV lekkasje: Ny ventilkirurgi BC030633

Mitralring kontroll, feil? SAa 1014

Mitralring, løsning Mitralring løsning samt stor mitralinsuffisiens: Ny klaffekirurgi

MitraClip Funksjonell stor mitralinsuffisiens Pre Post SFB090842

MitraClip, kontroll Forventet restlekkasje Ingen stenose Mgrad 2 mmhg PHT 78 ms A 2.8 cm2 SFB090842

Når vurderes reoperasjon ved malfungerende ventil/ppm? SAa 1014 Protese-endokarditt (rot-infeksjon) Ventilløsning Ventiltrombose Symptomgivende: Obstruksjon Lekkasje, evt med hemolyse Betydelig PPM (EOAi < 0.60 cm 2 /m 2 ) Teknisk tilgjengelighet Individuell risikovurdering 31

Konklusjon Tilpasset kontrollopplegg for hver pasient Tidlig (3 mnd) baseline ekko viktig God antikoagulasjon/platehemming Endokardittprofylakse TEE ofte avgjørende ved ventilmalfunksjon Tomfilming ofte nyttig TAVI = bio-protese MitraClip er noe for seg selv

Ekkokardiografi etter klaffebehandling PO 3 mo 1 år 3 år 5 år 10 år Mekanisk prot. x x x x > 5 år: Årlig* Biologisk prot./ TAVI Klaffeplastikk/ MitraClip x x x x x x x x x x Endokard. op x x x x x Årlige kliniske kontroller så lenge det anses klinisk formålstjenlig Tilpasset etter: ESC Guidelines. Eur Heart J 2012

Takk! 34