Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter
|
|
|
- Vebjørn Fredriksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1
2 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur ruptur Myxomatøs degenerasjon Rheumatisk vitium Post endokarditt Funksjonelle mitralfeil Papillemuskeldysfunksjon Iskemisk hjertesykdom Mitralannulus dilatasjon Sekundært til venstre ventrikkel dilatasjon 2
3 Mitralkirurgi Mitralventil Mekanisk Biologisk Reparasjon (plastikk) Mitralannulus-plastikk Mitralseil-plastikk (prolapsreseksjon) Chordae - papillemuskelplastikk 3
4 Mitralklaffen anatomiske forhold Fedak PWM et al. Circulation 2008;117:963 4
5 Mekaniske ventiler: Ball-cage Single-disk Bi-leaflet SAa 10/09 Starr-Edwards. Medtronic-Hall valve. The CarboMedics. Bioproteser: Mitralklaff-plastikk Carpentier-Edwards pericardial valve Perimount bioprotese 5
6 Formål l for oppfølging Klinisk evaluering Ekkokardiografisk evaluering Identifisere pasienter med signifikant ventilmalfunksjon Identifisere pasienter med komplikasjoner til mitralventil: tromboemboli, hemolyse, endokarditt antikoagulasjon: blødning (2-3 pr 100 pas. år) Antikoagulasjon Endokardittprofylakse 6
7 Mitralventil - malfunksjon Lekkasjer transvalvulært rt?? perforasjoner? paravalvulært rt?? andre fistler? Obstruksjoner Ventil-lokkdysfunksjon lokkdysfunksjon Ventiltrombe, entrapment Relativ obstruksjon: ventil-pasient mismatch Pannus Degenerasjon av biologisk ventil 7
8 Biologisk mitralventil Degenerasjon stenose insuffisiens Endokarditt 8
9 Antibiotikaprofylakse ved mitralventil Amoxicillin 2 g 1 t. før f r prosedyre Alt. Iv Ampicillin 2 g 30 før r prosedyre Penicillin allergi: Clindamycin 600 mg po 30 før r prosedyre Alt.: Ceftriaxon 1g 30 før r prosedyre 9
10 Antikoagulasjon/platehemmer etter Mekanisk MVR: INR 3.0 Biologisk MVR: mitralkirurgi INR 2.5, 3 mnd, deretter ASA mg Mitralplastikk: INR 2.5, 3 mnd, deretter ASA mg Ved elektiv kirurgi hos pasient med mek. MVR: Mål operasjonsdagen: INR , Fragmin 5000 IE sc 6t postop.. + hver 24t inntil INR INR < 1.8: Fragmin 5000 IE sc kvelden førf INR < 1.5: Fragmin 100 IE/kg + Marevan 10
11 MVR - spesielle problemstillinger Mekanisk mitralventil og graviditet Antikoagulasjon Ingen konsensus Marevan er best for mor verst for foster (spesielt høye h doser) Heparin er best for foster Norsk praksis: Fragmin i trimester 1-2, faktor Xa: :
12 MVR - resultater SAa 10/09 12
13 Medtronic-Hall single-disk prosthetic heart valve: Nitter-Hauge S et al. Circulation 1996;94:II
14 CarboMedics bi-leaflet prosthetic heart valve Fiane A et al. Ann Thorac Surg 1998;66:443 14
15 Survival after mitral valve surgery ,4 82,4 Cum.survival, % Bio, n=39 Mech., n=273 Repair, n=251 Mantel-Cox, p=0.003 Breslow, p= , yrs 67 Rikshospitalet, Department of Thoracic Surgery; Database, JL Svennevig
16 Negative prognostiske forhold hos mitralopererte pasienter Dobbelventil Redusert EF Iskemisk hjertesykdom (CABG) Mitralventil versus reparasjon 16
17 MVR - evaluering SAa 10/09 17
18 Klinisk vurdering av operert mitralfeil Anamnese Dyspne?? Synkoper? Febrile episoder? Embolier? Kliniske funn Ødemer? Tachycardi? Hypotensjon? AV blokk? Iskemi? Lab. funn: Anemi? Hemolyse?? INR korrekt? 18
19 MVR- ekkokardiografi, TTE Venstre ventrikkel Dilatert? Hyperdynamisk? Tachycard? Transvalvulær blodstrøm: Middelgradient øket? Trykkhalveringstid og areal? PHT påvirkes p av mange faktorer Seriell oppfølging Mitralregurgitasjon: Fargeintensitet, utbredelse, PISA? Paravalvulær lekkasje? Trp øket? Sammenligne med tidligere ekko! 19
20 MVR ekkokardiografi, TEE Lokkbevegelighet symmetrisk? Paravalvulære re lekkasjer Størrelse, lokalisering? Ventilstabilitet Omgivende vev affisert? Patologiske strukturer: Vegetasjoner, tromber, abscesser Nøye vurdering av hele ventilomkrets (hver 10. grad ) Ofte nødvendig n med ikke-standard bildeplan 20
21 Mitralventil,, normale forhold Protesetype: V max m/s Mean gradient mmhg Eff.. Areal cm2 Biologisk (1) N= ± ± ±0.7 Mekanisk 2-lokks: 2 Carbomedics 27-33* (2) N=22 1.4± ±1.2 PHT 81±17 17 ms * Ingen forskjell i parametre mellom ventilstørrelsene. (1) Oh JK et al. The Echomanual, 1999 (2) Bjørnerheim R et al. H Heart Valve Dis 1997;6:115 21
22 MVR hemodynamikk MVR gradient øker ved: 1. Øket volum (PHT normal ) Hyperdynamisk sirkulasjon arbeid m. grad ca 100% Signifikant regurgitasjon Paravalvulær el. transvalvulær 2. Redusert areal (PHT øket) Ventiltrombose Pannus 22
23 MVR normal funksjon Carbomedics 29 mitralventil God lokkbevegelighet, små intravalvulære insuffisienser TÅ
24 MVR - liten paravalvulær lekkasje TJS OnX33 24
25 TTE - MVR med lekkasje SAa 10/09 RA OnX ΔP 6 mmhg, PHT 85 ms, areal 2,6 cm2, CO 6.4 L/min, TrP 41 25
26 TEE - MVR med stor PV lekkasje! RA
27 MVR- PV lekkasje, TTE TTE: liten PV lekkasje SJN OnX
28 MVR- PV lekkasje, TEE SJN TEE: stor PV lekkasje, viktigheten av å søke i hele omkretsen 28
29 MVR postop. perikardvæske med tegn på p tamponade. RE OnX25 29
30 MVR ventil/pasient mismatch BjørkShiley 27 Ergometri Hvile : ΔP 4 mmhg PHT 156 ms areal 1,4 cm 2 Anbefalt: MVR EOA > 1.2 cm 2 /m 2 Li et al. Am J Cardiol, 2005;45: W : ΔP 27 mmhg ØS BS27 30
31 MVR liten ventiltrombe Multiple små tromber i mitralventilen BEA CM29 31
32 MVR uttalt ventiltrombose SAa 10/09 OnX27 COO Stor MVR stenose: ΔP 19 mmhg, PHT 319, areal 0.7 cm2, TrP 57 32
33 MVR ventiltrombose, etter fibrinolyse Normalisert hemodynamikk: ΔP 3 mmhg, PHT 95, areal 2.3, TrP 29 COO
34 MVR bioprotese endokarditt Liten vegetasjon Perimount KP
35 MVR bioprotese bioprotese, endokarditt,, TTE ΔP 13 mmhg, HR 107, TrP 37 BC Perimount 35
36 MVR bioprotese bioprotese, endokarditt,, TEE Utbredt endokarditt med ventilløsning og stor PV lekkasje BC
37 Mitralplastikk Restlekkasje Iatrogen mitralstenose Endokarditt 37
38 Mitralplastikk bakre seil normale forhold ΔP 1 mmhg, PHT 54 ms, areal 4,1 cm, HR 74, CO 6,0 L/min EH P2 reseksjon + annuloplastikk 38
39 Mitralplastikk bakre seil - restlekkasje ΔP 3 mmhg, PHT 73 ms, areal 3,0 cm2, HR 59 NHG Annulusplastikk + neochordae 39
40 Oppfølging med ekkokardiografi* av klaffeopererte PO 3 mo 1 år 3 år 5 år 10 år > årlig Mekanisk prot. x x x x Biologisk prot. x x x x x Klaffeplastikk x x x x x Endokard.. op x x x x x Årlige kliniske kontroller så lenge det anses klinisk formålstjenlig Ous, Helse SørØst 05/09 Tilpasset etter: ACC/AHA 2006 guidelines. J Am Coll Cardiol 2006;48:598 ESC Guidelines. Eur Heart J 2007;28:230 40
41 Konklusjon Ekkokardiografi den primære re metode i vurdering etter mitralkirurgi TEE ofte avgjørende ved ventilmalfunksjon Tomfilming ofte nyttig ved ventilmalfunksjon Sammenligne med tidligere us. Ergometriekko ved mistanke om ventil-pasient mismatch Kontrollopplegg for hver pasient God antikoagulasjon Antbiotikaprofylakse 41
42 Takk for oppmerksomheten! SAa 10/09 42
43 Gradering av mitralstenose Mild Moderat M.gradient < Uttalt >10 10 >10 Areal > < 1.0 TrP < > 50 Bonow RO et al: ACC/AHA 2006 guidelines for the management of patients with valvular heart disease J Am Soc Echocardiogr 16:777,
44 Late survival in patients after surgical correction of mitral regurgitation SAa 10/09 Enriquez-Sarano M et al. Circulation 90:833,
45 Survival after mitral valve repair and replacement in patients with CABG (left) and without CABG (right). SAa 10/09 Enriquez-Sarano M et al. Circulation 91:1022,
46 Survival after mitral valve surgery > 69 years Cum.survival, % Bio, n=31 Mech., n=106 Repair, n=77 Mantel-Cox, p= Breslow, p= ,7 65,5 64, yrs 55 Rikshospitalet, Department of Thoracic Surgery; Database; JL Svennevig 46
47 Survival after mitral valve surgery < 70 years ,7 Cum.survival, % Bio, n=8 Mech. N=167 Repair, n=174 Mantel-Cox, p= Breslow, p= , yrs Rikshospitalet, Department of Thoracic Surgery; Database; JL Svennevig 47
48 MVR forventede problemer Paravalvulære re lekkasjer Evt med hemolyse Fistler Perikardvæske Ventilmalfunksjon, Ventiltrombose (~( ~ 1% / pas.år) Entrapment med chordae Endokarditt (Pannus) 48
49 MVR determinanter for PHT VA compliance MVR trykkgradient PHT VV compliance MVR Eff. Areal 49
50 Bernoulli s eq., forenklet Trykk gradient = 4 x (V max ) 2 Konverterer blodstrømshastigheter (m/s) til trykk-gradient (mmhg) 50
Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU
Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1 Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til
Ergometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005 Vi veit
Mitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
Aorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
Ergometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS [email protected] Disposisjon
Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
TTE: Integrert bruk av alle teknikker
Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet [email protected] ASD/PFO/baffle-
Guidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
Transøsofagus ekkokardiografi
Transøsofags ekkokardiografi Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs,ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 TEE, disposisjon Teknisk grnnlag Indikasjoner/problemstillinger Skopiteknikk
PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus
PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande
Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
HT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.
Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd. Drammen sykehus Bakgrunn Akutt LE er en potensielt livstruende tilstand
Ekkokardiografiske teknikker
Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil
Aortasykdommer kartlagt ved ekko/doppler
Aortasykdommer kartlagt ved ekko/doppler Reidar Bjørnerheim OUS, Ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 2 R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 3 Projeksjoner som viser aorta Venstre parasternal
TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken
TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken Severe Aortic Stenosis Significant Unmet Clinical Need Severe Aortic Stenosis patients typically require open-heart
Ekkokardiografi i vaktsammenheng
Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig
ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne
Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne Stud.med. Vian Jasmin Hamam Veileder: Thomas Gero von Lueder, overlege PhD, hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Innholdsfortegnelse
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt
Trondheim 18. oktober 2017 Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.
Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe
Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet
2 gutter med alvorlig synkope Presentert av Andreas Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet Gutt 12år med alvorlig synkope 12år gammel gutt, opprinnelig fra Ghana Flyttet
Standardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon
Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon Kjell Arne Rein, Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Kirurgisk behandling av mitralinsuffisiens
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
Stabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus
Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange
Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
KIRURGISK BEHANDLING AV HYPERTROFISK OBSTRUKTIV KARDIOMYOPATI
KIRURGISK BEHANDLING AV HYPERTROFISK OBSTRUKTIV KARDIOMYOPATI Rune Haaverstad, Ole Kristian Ulveseth*, Atle Solholm, Hans H. Bjørnstad og Einar Skulstad Davidsen. Hjerteavdelingen og Kirurgisk serviceklinikk*,
Hjerte MR. Oversikt Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU
Hjerte MR Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU 1 Oversikt Bakgrunn: Fysikk, sikkerhet MR-kapittelet i Kardiologiske metoder Kontraindikasjoner Indikasjoner:
Perkutan implantasjon av aortaklaff
Perkutan implantasjon av aortaklaff Magne Brekke Karinvasivt senter Oslo universitetssykehus, Ullevål Aortastenose 2% over 65 år 3% over 75 år 4% over 85 år Stewart BF & al J Am Coll Cardiol. 1997 Perkutan
Perkutan behandling av mitralinsuffisiens med. universitetssykehus
Perkutan behandling av mitralinsuffisiens med MitraClip ved Haukeland universitetssykehus Erik Packer og Vegard Tuseth, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus Mitralinsuffisiens (MI) anses som
Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital [email protected] tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD
BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet
Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen
Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen Fontan-spørrerunde 1 Har du noen gang ekkokardiografert en Fontanpasient? 1. Har aldri skjedd 2.
Stabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
Det akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling
Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
Mann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné
Mann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné When you have eliminated the impossible, whatever remains, however improbable, must be the truth. Sherlock Holmes: The Sign of the Four, Arthur
Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt
Trondheim 12. oktober 2016 Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital [email protected]
Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:
Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim
Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim Trygve Husebye Ekkosenteret, Ullevål Oslo universitetssykehus 11.03.2019 T.Husebye 1 Perikard Normal anatomi og funksjon Viscerale del (epikard) og parietale
Kardiologens rolle ved utredning av slag/tia. Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Kardiologens rolle ved utredning av slag/tia Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Conflicts of Interest Hjerneslag Ca. 15000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år 80-85% iskemiske slag 20-30% kardial embolikilde
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
Stress-ekkokardiografi. Forbedret diagnostikk av hjertesykdom.
Stress-ekkokardiografi. Forbedret diagnostikk av hjertesykdom. Svend Aakhus, Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Kort etter at ekkokardiografi var etablert som klinisk diagnostisk
Stabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs
Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose
Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
Hjertekirurgi Norge 2014
Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse
Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus
Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Det Enkleste Først Pasienter med mekaniske hjerteventiler må antikoaguleres med
Hjerte-MR ved hjertesvikt
Hjerte-MR ved hjertesvikt Brage H. Amundsen Lege/phd, post. doc Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU & Klinikk for hjertemedisin, St.Olavs Hospital, Trondheim Universitetssykehus & Klinikk for
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
Hjertet som Embolikilde Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Litteratur: Doufekias E, et al. Cardiogenic and aortogenic brain embolism. J Am Coll Cardiol.
NT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
