MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid



Like dokumenter
Kommunal ernæringspolitikk

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

INNSPILL FRA KOSTFORUM TIL HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD I BEFOLKNINGEN OG EU S GRØNNBOK OM KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Hvordan organisere skolekantina?

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Kreft. foreningen. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO. Oslo, 27. juli 2006

Kantinesamling

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no

Rapport Helsefremmende skoler

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Nasjonale retningslinjer/råd

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Hvor er vi? Hvor skal vi?

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense desember, 2010

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Innst. 24 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hva er egentlig (god) helse?

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Velg sunnere på idrettsarenaen

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Retningslinjer for skolemåltidet

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Barn og unges helse i Norge

Frisklivssentralen Levanger kommune

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Hvem er det vi snakker til? av

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse

Folkehelsekonferansen

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?

Transkript:

MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1

Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan med fem sentrale organisasjoner med interesse for kosthold og helse Mål: det skal bli enklere å ta sunne matvalg Norges Diabetesforbund - Landsforeningen for kosthold og helse - Landsforeningen for hjerte- og lungesyke - Nasjonalforeningen for folkehelsen - Kreftforeningen 2

Endringer i andel overvektige (BMI 30) Norske kvinner og menn 1965-2002 (%) Kvinner Menn 3

Negative fakta Barn sitter i gjennomsnitt 10 timer hver dag Gjennomsnittsvekten til 9 åringer har økt med 3 kg på 25 år 80 % av alle overvektige tenåringer, blir overvektige som voksne 60% av alle dødsfall i verden er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. De viktigste årsakene er usunt kosthold og inaktivitet 4

Helsetendenser Dagens samfunn krever en meget aktiv og kunnskapsrik konsument som kan stå imot stadige fristelser av mat og drikke. Tall fra Sverige viser at dersom forekomsten av overvekt øker i samme fart som på 1990-tallet, antas det at 60% kommer til å være fete i 2030. (Helsevesenets kostnader vil øke med 120% fra 2003-2030) 5

Ungkost 1993 og Ungkost 2000: Andel overvektige barn (9 og 13 år) 20 18 16 14 12 % 10 8 6 4 2 1993 2000 0 9 år gutter 9 år jenter 13 år gutter 13 år jenter Frost Andersen et al 6

Hvor mye sukker spiser barn? Foto: Sveinung Bråthen 7

Sukkerkilder i % 4 åringer 4. kl 8. kl Sukkerholdig brus, saft Godteri 31 38 45 22 27 27 72 % Kaker 11 8 8 Melk, is 15 9 8 Frukt og bær 9 7 4 8

Salg av sukkerholdig brus i Norge 1998 2003 (i 1000 kr) 1998 2003 Dagligvare 3 603 354 3 966 681 Kiosk og bensinstasjon 1 533 801 1 505 026 Totalt 5 137 155 5 471 707 AC Nielsen; NILF 2004 Innføringen av halv m.v.a. for brus (fra 24 12%) ga staten et inntektstap på ca 400 mill kr årlig. Ett års gratis skolefrukt til grunnskolen koster ca 350 mill per år. 9

Helsegevinster En sunn livsstil med mye frukt og grønnsaker og regelmessig mosjon reduserer risikoen for: Hjerte- og karsykdom (inntil 80%) Diabetes type 2 (inntil 90%) Kreft (inntil 30%) Overvekt WHO 2003: Diet nutrition avd the prevention of chronic diseases 10

Mennesker tar oftere de sunne valgene hvis miljøet rundt støtter dem. Derfor er det viktig at aktører fra alle plan i samfunnet samarbeider. 11

Heimkunnskap Nytt navn: Mat og helse Tendens: faget blir nedprioritert Kostforum er bekymret for nedprioritering av de praktisk estetiske fagene i skolen 7 av 10 lærere som underviser i heimkunnskap mangler kompetanse Er et trivselsfag og omfatter ernæring, forbruk og livsstil 12

Tiltak: avgifter på sukker/brus Øke sukkeravgiften Fjerne halv m.v.a. på sukkerholdig brus Sukkeravgiften eller endring i m.v.a. bør øremerkes, eksempelvis til gratis frukt og grønt i skolen Frankrike innførte nylig en reklameskatt på 1,5 % til brusprodusenter. Selskapene kan unngå avgiften hvis de innfører helseadvarsler i sine reklamer 13

Tiltak: Skolefrukt Gratis skolefrukt til alle elever Abonnement fremmer sosial ulikhet Gode erfaringer med gratis skolefrukt i Norge (økt tilgjengelighet gir økt inntak) Barn spiser under halvparten av Barn som spiser mye frukt, spiser mindre sukker! anbefalingene for grønnsaker og frukt 2000) (Ungkost 14

Tiltak: Symbolmerking Lett synlig Enklere å velge sunt Kriterier i forhold til fett, salt, sukker og fiber Symbolet garanterer kvalitet Nordisk fellesmerking diskuteres Stimulerer industrien til å lage sunnere matvarer Merking kan gi grunnlag for en mer bevisst prispolitikk 15

Tiltak skole Gratis skolefrukt En times fysisk aktivitet i skolehverdagen Øke tilgjengeligheten av sunne matvarer på skole, arbeidsplass og fritidsarenaer Fjerne brusautomater, tilbud om kaldt vann Øke innsatsen på undervisning om sammenhengen mellom mat og helse Innføre regelmessig veiing og måling av elevene 16

Oppsummering - krafttiltak Gratis skolefrukt, fjerne brusautomater, sørge for god tilgang til kaldt vann, sunn mat i kantiner Fjerne m.v.a. på frukt og grønnsaker Doble m.v.a. for sukkerholdig brus Øke innsatsen for undervisning om sammenhengen mellom mat og helse i skolen Symbolmerking av matvarene Bevisst pris- og avgiftspolitikk for å øke salget av sunne matvarer Restriksjoner eller skatt på reklame for søte og fete snacks-produkter 17

Mål: Det må bli enklere å ta sunne matvalg 18