Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10

Like dokumenter
Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Mal for vurderingsbidrag

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Vurdering for læring. 2.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering. 27. januar 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Femte samling for pulje 1

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Mal for vurderingsbidrag

Vurderingsveiledning - generell del

Læringsmiljø Hadeland

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Plan for prosjektdeltakelse

Mal for vurderingsbidrag

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Vurderingsveiledning 2012

Klage på standpunktkarakter

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring

ANALYSE AV DATA SOM GRUNNLAG FOR LÆRING

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Lokal læreplan i fremmedspråk

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurderingsveiledning 2012

Mal for vurderingsbidrag

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Vurderingsveiledning 2011

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Vurderingsveiledning 2008

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK

Mal for vurderingsbidrag

Invitasjon til tredje samling for skoleeieres ressurspersoner i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Å utvikle observasjonskompetanse

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Mal for vurderingsbidrag

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Satsingen Vurdering for læring

Vurderingsveiledning 2012

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

Transkript:

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10

Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Mål og kriterier i vurderingsarbeidet Regelverk og læreplaner Kompetansemål som grunnlag for vurdering Kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

1. prinsipp 3-1, fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.

Målrelatert vurderingsprinsipp i fag Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf FtO 3-3

Kompetanse Kompetanse er evne til å mestre komplekse utfordringer eller utføre komplekse aktiviteter/oppgaver. Utvikling av kompetanse handler om at kunnskaper og ferdigheter kan anvendes til å løse bestemte oppgaver Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse

Kompetansemål Kompetansemål beskriver kompetanse etter endt opplæring på bestemte årstrinn og forutsetter lokalt arbeid med læreplaner Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringen. Utvikling av kompetanse er en kontinuerlig prosess der elevene gradvis (men i ulik rekkefølge og tempo) øker sin måloppnåelse Elevene vil ha ulik grad av måloppnåelse ift kompetansemålene mer om kompetansemål finner dere i veiledning til lokalt arbeid med læreplaner www.skolenettet.no/veiledninger

Ulike typer mål Eksempler: Kompetansemål Mål for semesteret Mål for en periode Ukemål Mål for timen Individuelle læringsmål Klarer vi å beholde fokus på langsiktige mål i det daglige vurderingsarbeidet?

Ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljene) Det mellomkorte (uka: delmålene) Det mellomlange (noen uker: emnene) Det lange (halvårlig, årlig: kompetansemålene)

Kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier

Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner måloppnåelse på et bestemt nivå/ulike nivåer Udir bruker begrepet når beskrivelsene er utledet fra kompetansemål i læreplanene og oftest knyttet til flere kompetansemål, f.eks. i vurderingsveiledninger til sentralt gitt eksamen

Eksempel på kjennetegn på måloppn., fremmedspråk, 10. tr. (fra veiledning til læreplanen i fremmedspråk) Kompetansemål Eleven skal kunne.. bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler i språklæringen samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur Kjennetegn på måloppnåelse for karakteren 2 Eleven kan.. bruke noen relevante kilder oppgi kildeliste si noe om emnet på målspråket si noe om språkområdets geografiske og kulturelle forhold Kjennetegn på måloppnåelse for karakterene 5-6 Eleven kan.. bruke kilder selvstendig spore kilder snakke utfyllende om emnet på målspråket vise god kunnskap om geografiske og kulturelle forhold i språkområdet

Vurderingskriterier Kriterier er beskrivelser av hva som kreves av f.eks. et spesifikt arbeid eller en oppgave. Kriterier trenger ikke å være knyttet til bestemte nivåer på måloppnåelse Har ulik konkretiseringsgrad

Eksempler på vurderingskriterier fra Hasle skole, 6. trinn Mål: Du skriver brev med riktig oppsett Vurderingskriterier Du skriver hvem det er til på riktig sted. Du skriver hvem det er fra på riktig sted. Du skriver sted og dato til høyre på riktig sted. Du skriver en innledning hvor du forteller hva brevet skal handle om. Du deler opp i avsnitt der det passer. Du argumenterer for din sak og begrunner dine meninger. Du avslutter brevet hvor du oppsummerer saken.

Relevans for 2., 3. og 4. prinsipp Informasjon til eleven om kvaliteten på hans eller hennes prestasjon eller kompetanse skal gis i forhold til mål og kriterier Meldinger med sikte på faglig utvikling skal gis med utgangspunkt i mål og kriterier Elevene kan godt være med på å utforme mål og kriterier Elevenes egenvurdering må ta utgangspunkt i mål og kriterier

Neste samling for ressurspersoner i pulje 1: 8. og 9. feb. Representant fra skoleeier (administrativt nivå) deltar i hvert fall første dag (vi anbefaler at de deltar begge dager) Hovedtema dag 1: Å drive og utvikle nettverk (Torbjørn Lund holder innlegg) Hovedtema dag 2: Vurdering for læring prinsipp 2 og 3 (Gordon Stobart holder innlegg) Program for samlingen inkl. forberedelse kommer i god tid før samlingen