Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen

8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden Været er avgjørende både for våronnstart og hvordan de ulike vekstene utvikler seg gjennom sesongen. I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Været på ettervinteren og tidlig vår kan ha mye å si for starten av vekstsesongen. Det var særlig tydelig i 2014. Februar var uvanlig mild over hele Sør-Norge. Middeltemperaturen lå 4,0 til 7,0 grader over det normale. På Apelsvoll var middeltemperaturen + 0,2 grader C mens normalen for 1961 til 1990 er 7,2 grader. Det kom mye nedbør, spesielt på Sør-Østlandet og langs kysten i Sør-Norge og da vesentlig som regn i lavlandet. Nord-Østlandet hadde mer normale nedbørmengder. I Midt-Norge kom det svært lite nedbør i februar. Det milde været fortsatte i mars og april (tabell 1). Lite tele og moderate nedbørmengder i mars og april førte til at en fikk rekordtidlig våronnstart over store deler av Østlandet. Middeltemperaturen for hele vekstsesongen mai-september lå betydelig over normalen i alle distriktene i Sør- og Midt-Norge, fra 0,7 grader over normalen på Særheim til hele 2,3 grader over det normale på Værnes. Alle månedene hadde middeltemperaturer over 1961-1990 normalen. Spesielt juli hadde mange dager med høye temperaturer og en middeltemperatur fra 3,5 til nær 6 grader høyere enn normalt i de ulike områdene. I september var det også mye varmt og godt vær, og i Midt-Norge lå også middeltemperaturen i august godt over det normale. Nedbøren for sommermånedene juni og juli lå betydelig under det normale. Spesielt i juni kom det lite regn i Sør-Norge, mens Midt-Norge fikk mer normalt med regn. Etter flere år med mye nedbør på forsommeren fikk en på nytt et år med forsommertørke på Østlandet. Områdene på Sør-Østlandet var mest utsatt. Her hadde mai mindre nedbør enn normalt. I juni kom det bare 15 mm med regn helt i begynnelsen Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars september 2014 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 Mars 3,1 2,5 3,9 0,7 5,5 1,0 5,4 2,4 3,6 0,1 April 5,9 2,3 6,9 4,1 8,4 5,1 8,4 5,1 6,1 3,6 Mai 10,4 9,0 11,2 10,3 11,7 10,4 10,4 9,5 10,0 9,1 Juni 14,0 13,7 15,0 14,8 15,7 14,7 13,0 12,5 12,8 12,5 Juli 19,0 14,8 20,0 16,1 19,6 16,2 18,3 13,9 19,5 13,7 August 14,3 13,5 15,1 14,9 15,6 15,4 14,7 14,1 15,6 13,3 Sept. 11,3 9,1 12,2 10,6 13,5 11,8 13,7 11,5 11,7 9,5 Mai sept. 13,8 12,0 14,7 13,3 15,2 13,7 14,0 12,3 13,9 11,6

Tabell 2. Nedbør for månedene mars september 2014 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Fordamp., mm Kise normal normal normal normal normal normal Måned 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 2014 1961 90 Mars 21 29 45 48 85 85 154 80 59 54 April 42 32 63 39 47 58 94 55 49 49 Mai 57 44 40 60 89 82 31 58 50 53 70 64 Juni 40 60 25 68 40 71 26 70 57 68 98 85 Juli 78 77 46 81 36 92 80 94 33 94 85 82 August 96 72 123 83 227 113 306 110 91 87 69 66 Sept. 56 66 31 90 90 136 106 156 66 113 42 40 9 Vekstforhold Mai sept. 327 319 265 382 482 494 549 488 297 415 367 336 og 10 mm regn helt i slutten av måneden på Ås. Det var tørkestress også på Sør- og Sør-Vestlandet. Nord- Østlandet fikk noe mer nedbør i juli. På Apelsvoll kom det 40 mm regn omkring 8. juli, og det rettet opp mye av situasjonen. August hadde mer nedbør enn normalt i alle de oppførte jordbruksområdene. Spesielt Sørlandet og Sør-Vestlandet fikk mye regn i august. September hadde mindre nedbør enn normalt i alle områdene. Fordampningstallene fra Kise viser at fordampingen var større enn normalt for alle vekstmånedene. Spesielt juni med få dager med nedbør hadde høye tall for potensiell fordamping. Flere perioder, spesielt i juni og juli, hadde stor negativ vannbalanse, og det var vanningsbehov mange steder i hele Sør-Norge. Vekstforholdene for korn Østlandet Ettersommeren og høsten 2013 var varm og tørr og ga gode muligheter for såing av høstkorn. Det førte til en betydelig økning av både høsthvete- og rug-arealene som over flere år hadde vært i sterk tilbakegang på grunn av vanskelige værforhold om høsten. Mange steder ble høstkornet sådd svært tidlig, i slutten av august, og med varmt vær i september kom kornet langt i utvikling før innvintring. Enkelte steder var det så tørt at en fikk litt problemer med spiring. Den tidlige såingen og den varme høsten førte også til at en enkelte steder fikk til dels sterke angrep av frittflue. Dette er nokså uvanlig under norske forhold, og en var spent på hvordan dette ville påvirke åkrene sommeren 2014. Vinteren var mild, og spesielt senvinteren og vårmånedene hadde værforhold som var gunstig for høstsådde vekster. Overvintringen ble god, og en så lite til de relative sterke angrepene av frittflue fra høsten før. En del flekkvis gulning i enkelte høsthveteåkre ble relatert til virus som var vanskelig å bestemme. Høsthveten og rugen klarte den tørre forsommeren svært godt, og det ble tatt store avlinger med god kvalitet mange steder. Lite tele og lite nedbør i mars gjorde at en fikk en rekordtidlig våronnstart på Østlandet. Spesielt på Nord-Østlandet kom det lite regn. På Sør-Østlandet kom det en del regn helt i begynnelsen av mars, men etter 10.mars kom det svært lite nedbør. Da temperaturen også lå godt over det normale ble det første kornet sådd i slutten av mars. Det tørre været fortsatte første uken i april, og det ble sådd en god del korn i denne perioden. Det kom en del regn i midten av måneden, men da det var tørt på forhånd så gikk opptørkingen relativt raskt. Siste del av april og første uken av mai fortsatte med mye tørt og fint vær, og da var det meste av kornet sådd over hele Østlandet. I 2013 hadde Østlandet mye regn og svært vanskelige våronnforhold, og mye av kornet ble sådd helt i slutten av mai og i begynnelsen av juni under mindre gunstige forhold. Forholdene i 2014 var helt motsatt, svært tidlig såing under optimale forhold. I tillegg kom det en del regn i begynnelsen av mai, og

10 det gjorde at en fikk meget god spiring og start på vekstsesongen. Sommeren ble varm og tørr. Det var spesielt tørkestress på Sør-Østlandet. Både mai, juni og juli hadde langt mindre nedbør enn normalt (tabell 2). Det kom imidlertid 8-10 mm regn en 2-3 ganger som hjalp på situasjonen. Nord-Østlandet fikk noe mer regn, men også her var det tørke. Her kom det 30-40 mm regn omkring 10.juli. Kornet tålte imidlertid de tørre forholdene godt. Svært gode forhold under våronna og første del av vekstsesongen ga robuste planter med dypt rotsystem som tydeligvis klarte å hente vann fra dypere jordlag. Hvis en hadde fått noe mer regn i siste halvdel av juni ville nok avlingsnivået ligget høyere i områdene med størst tørkestress. En del kornåkre ble vannet, men det generelle trekket var nok at de fleste drøyde i lengste laget før vanningen ble startet. kornet kom i hus i løpet av august med lite behov for nedtørking. September hadde også mye varmt og fint vær. Det ble som nevnt tatt til dels svært store avlinger av høsthvete, men det skortet litt på proteininnholdet selv med sterk vårgjødsling og delgjødsling. Avlingene av vårkorn ble også gjennomgående bra. Vårhveten var tidlig moden, og det var varmt vær i modningsfasen. Under slike forhold brytes ofte falltallet raskt ned hvis en får en del nedbør. Regnet i august gjorde at en del av vårhveten ble klassifisert som fôr. Mathveteandelen ble derfor mindre enn forventet. Årsaken var både et noe lavt proteininnhold i en del høsthvetepartier og for lavt falltall i vårhvete. Forholdene for såing av høstkorn til rett tid var også meget gode, og varmt vær utover høsten gjorde at en fikk god etablering av høstkornet. Vekstsesongen for korn på Østlandet vil bli husket som meget god til tross for lange perioder med varmt og tørt vær. Den tørre forsommeren gjorde at en bare fikk små eller moderate angrep av bladflekksjukdommer i både bygg og hvete. Selv om angrepene var moderate så ble det varslet behov for behandling i hvetesorter med dårlig resistens. Angrep av bladflekksjukdommer betyr mye for avlingsnivået spesielt i hvete, og behandling med soppmidler vil ofte gi lønnsomme meravlinger. I tillegg til større avling så vil behandling også gi høyere hl-vekt og mindre risiko for kvalitetstrekk. En fikk til dels sterke angrep av gulrust i områdene rundt Oslofjorden og spesielt på Vestfoldsiden. Det er lenge siden en hadde massive angrep av gulrust, og en mente at en hadde god resistens i det norske sortsmaterialet. Angrepene så ut til å være sterkest i høsthvetesorten Magnifik, men flere av vårhvetesortene fikk også angrep. De siste årene har en hatt angrep av gulrust også i våre naboland så det kan være at soppen har utviklet nye raser. Det ble sprøytet en del mot gulrust, og en var oppmerksom på gulrust også i andre distrikt, men det ble ikke noe stort smittepress lenger nord på Østlandet. Under tørre forhold kan en ofte få bladlusangrep og avlingstap. En hadde en del lus i åkrene i slutten av juni, men angrepet utviklet seg ikke og betydde lite for avlingene. Det varme været gjorde at kornet utviklet seg raskt, og modningen og høstingen kom langt tidligere enn normalt. Det ble høstet en del tidligsorter av bygg i slutten av juli. August hadde en god del regn, men også perioder med godt høstevær. Det meste av Midt-Norge September 2013 varm og tørr med gode muligheter for såing av høsthvete også i Midt-Norge. Varmen fortsatte ut over høsten, og hele vinteren lå temperaturen flere grader over normaltemperatur, i gjennomsnitt 2,5 C over normal for perioden september til mars. I januar og februar måned var det også svært tørt. Klimastasjonen på Kvithamar registrerte kun 1,4 mm nedbør i januar og 18,4 mm i februar, mot normalt hhv. 63 og 52 mm. Det var med andre ord en snøfattig vinter, og spesielt etter den lange tørkeperioden var en litt spent på hvordan det hadde gått med de små høsthveteplantene. Men høsthveten viste nok en gang hvilken utrolig evne den har til å overleve, og i april stod høsthveteåkrene i god vekst. Som på Østlandet, ble det også i Midt-Norge tidlig våronn dette året. Lite tele og tørre forhold gjorde det mulig å starte våronna allerede i slutten av mars/ begynnelsen av april i de tidligste områdene. Hovedtyngden av våronna foregikk imidlertid fra midten av april til midten av mai, med et avbrudd i slutten av april forårsaket av en liten kuldeperiode med sluddbyger og frostnetter. Kornet etablerte seg fint, og med relativt lav temperatur i første halvdel av mai fikk spesielt de som sådde tidlig gode forhold for busking. I juni kom det en del nedbør enkelte steder, men mesteparten av kornet var såpass godt etablert på det tidspunktet at det tålte nedbøren. Som tabell 1 og 2 viser, ble imidlertid juli en tørr og varm måned. Faktisk har det aldri blitt registrert en varmere

juli måned i Midt-Norge. Den knuste alle tidligere varmerekorder. Det kom en del lokale regnskurer, spesielt langs fjorden, men i mange områder ble det litt vel tørt. Mest utsatt var havre på tørkesvak jord. Fordelen med de tørre forholdene var at det ble lite sopp å se i åkrene. Tidlig våronn, kombinert med en rekordvarm juli, medførte at også skuronna ble rekordtidlig dette året. Det er ikke dagligdags at bønder i Midt-Norge kan starte treskinga allerede i slutten av juli og at kornet er så tørt og fint når det treskes. Det var litt spenning knyttet til hvorvidt modningen hadde gått for raskt og resultert i dårlig mating av kornet, men det meste av bygget så ut til å ha tålt varmen ganske bra. Havren er imidlertid ikke særlig glad i for mye varme i modningsfasen, så mye av havren tvangsmodnet med det resultat at korna ble små og avlingene litt lave. Også bygget fikk en del små korn på grunn av den raske innmatingen og modningen, men kornet hadde bra hektolitervekt. De tørre forholdene resulterte også i at det ble registrert lite av fusarium og mykotoksinet DON. Det tørre været gjorde at en fikk lite soppangrep i kornet. Regnet kom i slutten av juli og i august fikk en dager med store nedbørmengder, men det var fine dager innimellom. Alt kornet ble derfor høstet under gode forhold, og det var lite stråknekk og legde tross store nedbørmengder totalt i august. Mange fikk normalavlinger, men det var også en del som hadde avlinger 10-20 % over det normale. Året 2014 ble det en må betegne som et godt kornår på Sør-Vestlandet. Vekstforholdene for potet Østlandet Endelig et godt potetår igjen. Tidlig vår med god varme ga muligheter for tidlig setting i slutten av april og de første maidagene. Det var også tidlig telefritt i Solør og god jordtemperatur. Noen regnværsdager utsatte mye av settinga til normal tid i mai måned. I Solør-Odal vårt største potetdistrikt fikk enkelte områder 70-80 mm nedbør siste del av mai. Det medførte en del drukning i søkk og mye jordslamming. 11 Vekstforhold Alt i alt kan vekstsesongen 2014 oppsummeres med at det for bygget sin del ble et godt kornår, mens havren kom litt dårligere ut. Jordtypen og hvordan de lokale regnskurene i juli fordelte seg har imidlertid hatt stor innvirkning på avlingsmengden og ført til relativt store lokale forskjeller. Mens noen registrerte toppavlinger, var det andre bønder med mye sandjord og liten andel av juli-nedbøren som fikk avlingen halvert i forhold til et normalår. Generelt sett ble avlingen i områdene sør for Snåsa karakterisert på linje med 2012, det nest beste avlingsåret en har hatt hittil, mens en i Namdal og Snåsa, der de fikk færre av de lokale regnskurene som gikk i juli, betegnet året som et normalår. Sør-Vestlandet Mars og april var betydelig varmere enn normalt, men det kom en del regn, spesielt i mars. Våronna gikk unna som normalt uten lengre stopp. Hele sesongen lå temperaturen over det normale, og spesielt varmt var det i juli. Tørken i juni og begynnelsen av juli begrenset nok veksten en del. Gode vekstforhold etter spiring og det at tørken kom gradvis, gjorde at en fikk god rotutvikling på samme måte som på Østlandet. Røttene hentet vann fra dypere jordlag, og tørkeskadene ble mindre enn det en skulle forvente. Det ble imidlertid store forskjeller etter hvor tørkesterk jorda var. De tidligst satte potetene brukte relativt lang tid til oppspiring, men spiringa gikk raskt på de sist satte. En kort regnværsperiode ga gode betingelser for ugrassprøyting, og deretter kom en tørr periode som ga gode muligheter for hypping av potetene. Enkelte steder ble jorda litt for tørr til å få fine, feite potetfårer som trengs for å unngå grønne poteter og tørråte på knollene. Det kom noe sikadeangrep på riset i det tørre været. Forsommertørken gjorde at det var uaktuelt med tilleggsgjødsling etter utvasking bortsett fra de områdene i Solør-Odal som hadde fått mye regn, og de arealene som etter hvert fikk mye vanning. Det var tørt og varmt i juli og stort behov for vanning. Det var uvanlig etter mange våte somrer. Det var lite tørråtepress, og det var mulig å redusere noe på tørråtesprøytingen i starten. Men angrepene kom, og det er funnet en del tørråte på lager, særlig i sørlige strøk. Enkelte åkrer fikk angrep av teger. Tørken i juli ble avløst av en del nedbørdager i august, og med høy temperatur utviklet tørråten seg. Store nedbørsmengder på Sør-Østlandet i august (over 300 mm i Vestfold) ga utfordringer, og det er registrert rødråte og bløtråte i mange potetpartier. Innhøstingsforholdene var gunstige, etter tre forutgående år med store utfordringer. Det var ikke nedbør

12 siste halvdel av august og første halvdel av september, og høy temperatur. Mange åkrer fikk lang veksttid til tross for sein setting, og den seine utviklinga i mange potetåkrer gjorde det interessant å vente med høstinga. Nattefrosten i Solør kom ikke før de siste dagene av september, og gjorde ingen skade på potetene. I starten på vekstsesongen var avlingsprognosene lave, men den gode tilveksten utover sommeren og høsten ga store avlinger som ble høstet under fine forhold. Det rapporteres likevel om variasjon mellom distrikter og sorter, og noe dårlig modning av seine sorter. Det ble noe skurv og stengelråte. På Asterix var det tidlig sølvskurvangrep i Vestfold, og mye krakelering i skallet. Noe av de store avlingene måtte lagres utendørs på Sør-Østlandet. Lagertallene på landsbasis for 1. november viste 24 % større potetkvantum enn i 2013, og hele 53 % større enn i 2012. Det er særlig Asterix som har økte kvantum, men også flere industrisorter har store avlinger. Sørlandet Vekstsesongen kom tidlig i gang med første setting av tidligpoteter den siste uken i mars. Det var tørre og fine forhold for setting utover i april. I mai kom det en del regn. Et par harde frostnetter satte potetene noe tilbake. Juni måned ble svært tørr, og tørken fortsatte utover i juli måned. Høstinga startet første uke i juni med avlinger av god kvalitet. Utover i juli var det store avlinger, men kvaliteten varierte noe etter hvor godt åkrene var vannet. Hovedårsak til utsortering var flatskurv. Samlet sett var det en god tidligpotetsesong på Sørlandet. Det dyrkes lite seine sorter i landsdelen. Sør-Vestlandet Vekstsesongen 2014 var særdeles bra, med fine setteforhold til normal tid. Potetene spirte normalt, og det var bra vekst i begynnelsen. Tørt vær i juni ga dog stopp i tilveksten for tidlige poteter, men nedbør i juli hjalp veksten i seine sorter. De som hadde muligheter hadde god nytte av å vanne, både i juni og juli. Tørråteangrepet kom først i slutten av juli, og ble aldri noe problem dette året. Store nedbørmengder i august var ikke til hinder for opptakinga, og det ble heller ikke mye kolv og sprekk i avlingene etter de ujevne vekstforholdene. Avlingene ble store, og knollstørrelsen ble også stor. Det gir utfordringer i bruken av avlinga til konsum og ferdigpoteter. Knollene var pene og uten skurvproblemer. Midt-Norge Det ble satt litt tidligpotet før påske, men det meste av potetene kom først i jorda i siste halvdel av april. Likevel startet tidligopptakinga rundt 20. juni. Seine poteter ble satt under fine forhold i mai, med god jordstruktur og et godt grunnlag for store avlinger. Temperaturen var litt lav først i mai, etterpå ble det varmere, og det ble en vekstsesong med uvanlig høy varmesum. I første del av juni kom det litt regn, akkurat i tide til få god knollsetting og brukbar kontroll på flatskurven. Nedbøren var noe ujamnt fordelt. Noen områder fikk bra nedbør fra lokale byger. Andre områder fikk oppleve både den varmeste og tørreste sesongen på mange år. Sjøl på Frosta med godt utbygde vanningsanlegg, ble det vanskelig å vanne nok. Utover i juli og langt inn i august sto tilveksten stille i de områdene som ikke hadde vanning. Likevel var det få areal med fullstendig nedtørking, så da det kom regn i siste halvdel av august, kom tilveksten i gang igjen i de fleste åkrene. Totalt ble det derfor et bra avlingsår, men mange Asterix-partier har variabel skallkvalitet og flatskurv. Avsluttinga av vekstsesongen var fin. Det var lite nedbør i både september og oktober, og først etter 10. oktober ble middeltemperaturen under 8 C. Alle kunne derfor ta opp potet under gode forhold. Nord-Norge Potetdyrkinga i Nord-Norge opplever varierende forhold fra år til år. Men 2014 ble et bra år i likhet med året før. Det var lite tele, og tidlig våronn i indre strøk, mens ytre strøk hadde mer normal settetid i begynnelsen av juni. Potetveksten stoppet opp i en kald periode siste del av juni, men så kom varmen. Juli måned var tørr og varm. Plantene tok igjen det tapte fra kaldværsperioden, og avlingene ble gode, spesielt der det ble vannet. Tørråte ble ikke registrert. Flatskurv var største kvalitetsfeil. Frosten uteble til midt i september, noe som ga tendenser til naturlig modning av lagringspotetene i Troms.