Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid

6. ordinære landsmøte 7.-12. oktober 2011 7 www.fellesforbundet.no Landsmøtehefter_omsl_7.indd 1 LO Media 2011 Forslag om opplæring og utdanning, samfunn og velferd, fagpolitisk arbeid og samarbeid Organisering for velferd og verdiskaping 22.06.11 10.41

1 Innholdsfortegnelse 5 OPPLÆRING OG UTDANNING... 2 5.1 ENHETSSKOLEN... 2 5.2 FAGOPPLÆRING... 3 5.3 ETTER- OG VIDEREUTDANNING...33 5.4 FAGSKOLENE...50 5.5 ANDRE FORSLAG OM OPPLÆRING OG UTDANNING...50 6 SAMFUNN OG VELFERD... 55 6.1 DEN GENERELLE ØKONOMISKE POLITIKKEN...55 6.2 SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN...57 6.2.1 INNTEKTSFRADRAG FOR FAGFORENINGSKONTINGENT...57 6.2.2 INNTEKTSFRADRAG FOR ARBEIDSREISER...60 6.2.3 ANDRE FORSLAG OM SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKEN...61 6.3 BOLIGPOLITIKKEN...65 6.4 SAMFERDSELSPOLITIKK...78 6.4.1 TRANSPORT...78 6.4.2 BREDBÅND...83 6.5 SYKELØNN...84 6.6 DAGPENGER VED ARBEIDSLEDIGHET OG PERMITTERING...86 6.7 DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET... 110 6.8 VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN... 119 6.8.1 DEN NORSKE SAMFUNNSMODELLEN... 119 6.8.2 EGENANDELER... 126 6.8.3 TANNHELSETJENESTER... 127 6.8.4 ANDRE FORSLAG OM VELFERDSSYSTEMET OG SAMFUNNSORGANISERINGEN.. 131 6.9 DEN OFFENTLIGE TJENESTESEKTOREN... 135 6.10 INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET... 143 6.10.1 EU/EØS... 143 6.10.2 ISRAEL... 144 6.10.3 ANDRE FORSLAG OM INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET... 147 6.11 DISTRIKTSPOLITIKK... 149 7 FAGLIGPOLITISK ARBEID OG SAMARBEID... 153

2 5 Opplæring og utdanning 5.1 Enhetsskolen F-3001 Avd. 9 Østre Agder Skolen skal være gratis, grunnskolen + videregående. F-3002 Avd. 9 Østre Agder Det skal være tilstrekkelig og tidsriktig gratis skolemateriell tilgjengelig. F-3003 Avd. 9 Østre Agder Skolebygg skal være en vedlikeholdsmessig standard som sikrer fullt forsvarlig arbeidsmiljø både for lærere og elever. F-3004 Avd. 117 Bømlo Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. F-3005 Avd. 118 Sunnhordland Einskapsskulen Forbundet må arbeida for å styrkja den offentlege einskapsskulen, og vera restriktive til privatisering av skuleverket. Grunngjeving: Norsk skule skal vera for alle, med like muligheiter for læring utan omsyn til økonomi og posisjon. Det skal vera ein integrerande skule med offentleg godkjende læremål. Oppsummering: Det er forslag fra avd. 9, 117 og 118. Forslagene omfatter videreføring av enhetsskolen og vern av det offentlige utdanningssystemet, gratis skolemateriell og forsvarlig arbeidsmiljø for lærere og elever. Representantskapets vurdering: Intensjonen i forslagene er i samsvar med forbundets politikk og kom blant annet til uttrykk i forbundets høringssvar til privatskoleloven og NOU 2008: 18

3 Fagopplæring for framtida hvor forbundet støttet forslag om en videreutvikling av det offentlige utdanningssystemet. Fellesforbundet er enig i prinsippet om at videregående opplæring skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr og foreslår derfor at dette prinsippet tilføyes avsnitt 91 i prinsipprogrammet. Forslagene anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med denne tilføyelsen. I-3006 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med følgende tilføyelse: Videregående skole skal være gratis også når det gjelder materiell og utstyr. 5.2 Fagopplæring F-3007 Avd. 2 Fredrikstad Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3008 Avd. 8 Telemark Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene.

4 Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3009 Avd. 12 Sør-Trøndelag Fagbrevet i industriell trehusproduksjon er nå strøket som eget fagbrev og en må ta fagbrev som tømrer. Dette medfører at bedriftene som har dette behovet vegrer seg for å ta inn lærlinger på grunn av at lærlingene må utplasseres til andre firmaer

5 i læretiden for å oppfylle læreplan for tømrere. På sikt kan det medføre en kvalitetsforringelse av produksjonen innen industriell trehusproduksjon all den tid de ikke har eget fagbrev. Forslag: Fellesforbundet må jobbe for å få tilbake fagbrevet i industriell trehusproduksjon. F-3010 Avd. 25 Stavanger og Omegn Rekruttering til håndverksfag Yrkesfag er en av de viktigste forutsetninger for verdiskaping i Norge når rekrutteringen til yrkesfag reduseres trues videreføring av vår industrielle arv. At industrien trenger rekruttering ser man i antallet utenlandske ufaglærte bransjene benytter seg av. Store industrielle utbygginger i fremtiden trenger fagfolk. Derfor trenger yrkesfagopplæringen et løft for å styrke kvaliteten i norsk industri og arbeidsliv. Siden Reform 1994 har rekrutteringen til håndverksfag blitt dramatisk forverra. Reform 94 og 97 og seinere endringer legger ensidig vekt på teoretiske fag også i den videregående utdanning. Reform 94 ødela også muligheten for å gjøre lærlinglønna til et grunnlag for rekruttering. Resultatet ser vi i dag med en skrikende mangel på kvalifiserte fagfolk samtidig som hver tredje elev i videregående oppfatter sin skolesituasjon som meningsløs og uten relevanse for yrkesvalg. Norge driver sløseri med ungdommen sine talenter og undertrykker deres virketrang. Fellesforbundet vil: - Arbeide for et skolesystem der man etter endt ungdomsskole har et reelt valg mellom skole og yrkesopplæring gjennom arbeid. - Heve status og offentlige tilskuddsordninger for en opplæringskurve der man etter fagbrev og yrkespraksis kan videreutdanne seg. Ett eksempel som har elementer av en slik ordning er TAF (Tekniske og allmenne fag) tilknytta videregående skole. F-3011 Avd. 26 Østfold Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra.

6 F-3012 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Yrkesfagutdanning Forslag: Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfaglærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfagundervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis, og fått en del fag-teori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk, å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfagteori. Dette vil være med på å øke interessen for, og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3013 Avd. 28 Stjørdal og Omegn Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.

7 Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3014 Avd. 29 Søre Sunnmøre Lærlinger Jobbe for å styrke lærlingenes rettigheter på arbeidsplassen, spesielt den faglige delen.

8 Større krav til dokumentering om hva de har jobbet med/lært i lærlingtiden. Planen som lærlingene går etter i dag er for generell. Opplæringsplane må være slik at de kan dokumentere den kunnskapen og allsidigheten som blir forventet og krevd av en fagarbeider. I tillegg må de tillitsvalgte si rolle i planlegging/inntak/oppfølging av lærlingene styrkes. I dag er det for lett for bedriftene å bruke lærlingene til og produser. F-3015 Avd. 44 Fellesforbundet Sandnes & Omegn Utdanning Yrkesfagene Fellesforbundet vil arbeide for å redusere frafallet fra yrkesfag i skolen. Dette vil en gjøre ved å prioritere yrkesdelen og den praktiske delen av fagutdanningen, samt jevnlig oppdatering av undervisningsmateriell. Forbundet vil også arbeide for å øke statusen for yrkesfagene generelt i samfunnet. F-3016 Avd. 52 Fellesforbundet Fellesforbundet skal i kommende landsmøte-periode, arbeide for at en får en omlegging av dagens fagopplæring, med mer fokus på praktisk arbeid, slik at den kan bli mer interessant for skoletrøtte ungdommer. F-3017 Avd. 57 Nord-Rogaland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi

9 ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3018 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Utdanning Alle skal med! Fellesforbundet skal virke for at det etableres ett voksenopplærings ordning som tar i seg drop outs og andre som av forskjellige årsaker ikke har klart å tilpasse seg eller gjennomføre ordinært skoleløp, utdanningsløp. Ordningen må også tilpasses arbeidstakere som blir rammet av omstillinger og nedleggelser, hvor den enkelte har behov for å tilegne seg mer eller ny kompetanse. Hvis en skal unngå at disse menneskene skal bli et problem og en utgift for samfunnet, må de gis en ny sjanse. Dette må være ett tilbud som gir reel yrkeskompetanse rettet mot arbeidsmarkedets behov. En slik ordning må inneholde ett minimum av økonomi, slik at den enkelte som er med i prosjektet kan livnære seg selv. Dette vil også være motiverende for de som er i systemet. Det må være økonomisk lønnsomt å få disse menneskene ut i arbeid, selv om det vil koste noe å gi dem reel kompetanse til å delta i arbeidslivet.

10 Dette handler om å gi mennesker verdighet og selvfølelse tilbake. Ikke minst vil man kunne redusere antall mennesker som blir stående utenfor. Dersom dette ikke blir gjort, vil mange i disse gruppene utvikle forskjellige sosiale problemer, med samfunnsmessige økonomiske konsekvenser. Det handler i realiteten om i hvilken ende man vil bruke pengene på den enkelte. F-3019 Avd. 75 Halden Fagforening Skole/Yrkesrettet utdanning. Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3020 Avd. 89 Salten Fagforening Fellesforbundet må utøve politisk makt for å hindre at flere skoleplasser innenfor de yrkesfaglige studieretningene legges ned. Skal vi ha rekruttering til de bransjene vi organiserer må ungdommen ha et studietilbud i nærheten av hjemmet sitt. F-3021 Avd. 89 Salten Fagforening Reform for yrkesfagene: Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har

11 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3022 Avd. 103 Ringsaker Yrkesfaglig opplæring Fellesforbundet må arbeide for at det ikke kuttes i teorifag i yrkesfaglig opplæring. Men teoriundervisningen må legges opp på en annen måte enn i dag. Det må også legges opp til forskjellige løp for å komme fram til fagbrev.

12 F-3023 Avd. 103 Ringsaker Rådgivertjenesten i ungdomsskolen Fellesforbundet må jobbe for å styrke rådgivningen og veiledningen i ungdomsskolen. Vi må også jobbe for å styrke kompetansen hos rådgiverne, og jobbe for krav til bakgrunn og utdannelse til disse rådgiverne. Dette for å forebygge frafall i videregående utdanning, og for å få bort holdningen om at de skoleflinke velger studiespesialisering, mens de skolesvake velger yrkesfag. F-3024 Avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere. I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3025 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Yrkesfagelever må få like rettigheter som elever på studiespesialisering! Fellesforbundet Helgeland mener det er på tide at retten til lærlingeplass lovfestes. Flere elever går en usikker framtid i møte da de ikke har en lovfestet rett på en lærlingeplass etter to år med faglig opplæring. I prinsippet betyr dette at elever på yrkesfag bare har rett til halvparten av sin utdanning, da det ikke er noen garanti for at yrkesfagelever får fortsette den praktiske delen av opplæringa som lærling. Elever som velger å gå studiespesialisering har derimot rett til å få fullført treårig videregående opplæring, og er dermed kvalifisert til høyere utdanning etterpå. Det er urettferdig at rettighetene er såpass skjevt fordelt mellom elever på yrkesfag og elever på studiespesialisering. Mange av de yrkesfaglige elevene som

13 ikke får lærlingeplass ender opp som ufaglærte arbeidere, slik at det blir vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi mener alle yrkesfagelever skal ha rett til arbeidskompetanse på samme måte som elever på studiespesialisering har rett til studiekompetanse, og mener at lovfesting av retten til lærlingeplass er et skritt i riktig retning. F-3026 Avd. 143 Fellesforbundet Helgeland Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har

14 mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3027 Avd. 249 Oslo Servitørforening og Avd. 246 Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening Fellesforbundet skal arbeide for at lærlingenes opplærings og arbeidsvilkår innenfor utsatte bransjer (Hotell og Restaurant for eksempel) blir bedre. Fagopplæring innenfor hotell og Restaurantbransjen. Problemer med å få læreplass gjør at mange elever bevist velger bort denne muligheten. I tillegg har denne bransjen et dårlig rykte blant ungdom som kunne ønsket seg en fagutdannelse innefor disse yrkene. Det gjør at arbeidslivet ikke får den kompetanse de har behov for, og fagopplæringssystemet mister legitimitet til å levere fagutdannet arbeidskraft, fagopplæringen slik systemet (IKKE) fungerer pr. i dag, særlig innefor disse yrkene, oppfyller ikke sin rolle som garantist for at eleverkan foreta velbegrunnede valg og regne med at utdannings systemet leverer muligheter til å ta et fagbrev. Dette er meget alvorlig. Vi mener fagutdanningen er et system vi må kjempe for å opprettholde og forbedre. Det gir så mye tilleggskompetanse og er så avgjørende for norsk arbeidsliv at det ville vært et stort nederlag om vi ikke klarer å snu denne trenden. Verdien av den kunnskapsoverføringen som skjer i et mester - lærlingforhold kan aldri gjenskapes i en tradisjonell skole/undervisningssituasjon. Vi er kritiske til den rolle store deler av næringslivet spiller i fagopplæringen. Det tas ikke tilstrekkelig ansvar ut over et eget kortsiktig behov for billig arbeidskraft, det tenkes ikke langsiktig ve då se behovet for fagutdannet arbeidskraft i fremtiden. Arbeidsgiver ser ikke viktigheten i å bidra til at en større del av ungdomskullene får muligheten til å ta et fagbrev. Vi mener det må gjøres flere tiltak samtidig: 1. Det må etableres en ny samfunnskontrakt mellom partene og myndighetene som må være forpliktende og forankret i hele arbeidslivet. Dette er partenes ansvar.

15 2. Bedrifter som ikke oppfyller sitt opplæringsansvar og sitt lovmessige ansvar må fratas retten til å ha lærlinger. Prosedyrene for dette må forenkles og fagforeningen må gis en helt avgjørende innflytelse i dette arbeidet. 3. Lærlingtilskuddet må gjenomgås slik at det blir mer treffsikkert i forhold til de behov forskjellige sektorer har. For eksempel kan det være at tilskuddet skal gis som instruktørlønn. 4. Læreplaner og avtaler må gjenomgås, slik at det synliggjøres art lærlingen både har en opplærings- og en verdiskapningstid. Dette bør det kunne tas hensyn til i bemanningsplaner etc. 5. Opplæringskontorene må organiseres som en integrert del av fagopplæringssystemet og omfattes av de samme målsetninger som resten av fagopplæringssystemet. De har en særlig rolle å spille i rekruttering av nye lærebedrifter og opprettelse av flere læreplasser. 6. De faglige rådene, som nå er partsammensatte råd under utdanningsdirektoratet, må fristilles og overlates partene slik at de kan ha en viktig funksjon i rekruttering, informasjon og utvikling av fagene. De faglige rådene skal ha avgjørende innflytelse på innholdet i fagopplæringen i de enkelte fag. Disse rådene må ha medlemmer fra tillitsvalgts apparatet i bedriftene. F-3028 Avd. 436 Papirarbeidernes Forening Saugbrugs Skole/Yrkesrettet utdanning Fellesforbundet skal arbeide for at norske skoler må bli mer praktisk rettet. De må arbeide kreativt med virkelige produkter og lære å overføre teori til praksis. Dette må starte allerede i grunnskolen. Unødige teoretiske fag må lukes vekk fra yrkesfagene, det må tas tilstrekkelig hensyn til at ikke alle mennesker er like teoretisk innrettet. I dag er skolen for teoretisk tilrettelagt. Elevene har ofte problemer med å se hvordan det de lærer kan benyttes i praksis. Noe som vanskeliggjør elevenes mulighet til å se nytten av det de lærer, og som igjen fører til at elever ikke fullfører skolen. Når det gjelder yrkesfagene så er den store mengden unødig teori en direkte årsak til at mange faller fra. F-3029 Avd. 461 Nordenfjelske Papirarbeiderforening Forslag fra Fellesforbundet avd. 108 Innherred Fagforening Tema Yrkesfagutdanninga Statusen til de tradisjonelle lavlønnsyrkene må økes. Elever som er sterke på praktiske oppgaver må ikke bli skremt av at teoretiske fag ikke blir fagrettet. Teoretiske fag må tilpasses yrkesfagene i større grad en nå. Mer praktiskrettet, med fagbrev i alle yrker. Holdningene til studieveilederne i ungdomsskolen må endres (det blir arbeidsfolk av praktikere også). Vi må få inn veiledere med brei yrkesfaglig kunnskap, ikke bare utslitte lærere.

16 I dag er frafallet på yrkesfagene i den videregående skolen alt for stort. Dette skylles flere grunner. Blant annet har allmennfag lærerne ikke nok praksiskunnskap til å praksisrette allmennfag undervisningen. Elevene må få mulighet til selv å forstå hvorfor de trenger å lære en del allmennfag. Noe de ikke har mulighet til uten at de har prøvd seg i praksis og fått en del fagteori før de starter å fylle på med allmennfag. Vi må kanskje også gi mulighet til de som er aller svakest teoretisk å ta fagbrev etter den gamle 20 modellen, uten å pålegge allmennfag teori. Dette vil være med på å øke interessen for og statusen til yrkesfagene og lavlønnsyrkene. F-3030 Avd. 603 Oslo Bygningsarbeiderforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av

17 mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystemsystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidslivet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3031 Avd. 614 Byggfag Drammen - Bærum Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og på nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basis opplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motivere den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter o på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Utfordringene i yrkesfaglig studieretning er store dersom vi ønsker en skole som inkluderer alle, og ikke ekskluderer et stort mindretall. Mange elever har

18 problemer med å gjennomføre dagens yrkesfaglige VG1 og VG2. Dette er et problem med mange årsaker, og som krever et stort og omfattende arbeid for å løses. Stortingsmelding 44 Utdanningslinja, beskriver på en god måte dagens situasjon for yrkesfagelevene som ikke fullfører. Meldingen gir også en god bakgrunn for hvorfor det er viktig for samfunnet så vel som for den enkelte å fullføre en utdanning innenfor yrkesfag. Men tiltakene i stortingsmeldingen er vi ikke imponert over. Et av problemene med frafallet er de felles læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym. Disse gjelder for alle elever på yrkesfaglige og på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Med fellesfagene konkluderer stortingsmeldingen at slik skal det være. Det begrunnes med at alle elevene skal sikres studiekompetanse, og at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold. Med en slik konklusjon og slike holdninger er vi redd for at det er lenge til vi kan innhente en gevinst i form av mindre frafall. Yrkesutdanning er også dannelse med praktiske og allmenne kunnskaper fra en kunnskapskultur basert på erfaring. Og aldri har vi vel hørt forslag om at akademikere må ta et obligatorisk år med yrkesfag for å bli mer selvstendige mennesker. De virkelige utfordringene til politikerne er å ta yrkesfagene på alvor. Slutte å nedvurdere håndverkere på grunn av manglende allmenndannelse og allmennkunnskap. Bygningsarbeidere som ble utdannet før Kunnskapsløftet klarer seg utmerket i samfunnet med en utdanning nesten fri for allmennfag. De som taper er de som ikke makter å fullføre dagens løp fram til fagbrev. Kunnskapsløftet ble dessverre ikke noe kunnskapsløft for yrkesfagene. Det har mer fungert som en nedbygging av yrkesfagopplæringen. Flere unge må gis en mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning som ender opp i fagbrev. Det handler etter vårt syn om vilje til å ha et utdanningssystem som er fleksibelt nok, og tilpasset godt nok, til å føre flere fram til en yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som ønsker allmenn påbygning må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant, yrkesrettet teori. Derfor må yrkesfagopplæringen reformeres nok en gang. Manglende basiskompetanse er blant årsakene til det store fraværet vi opplever i vgs. Derfor er det viktig at fokus på de elementære kunnskapene settes allerede i barnehagen og følges opp i grunnskolen og i arbeidsliveet. Et annet virkemiddel for å hindre frafall og å øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag, er det for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3032 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Lærlinger Det må gis bedre støtteordninger fra staten/ fylket til bedrifter som tar inn lærlinger.

19 Myndighetene må stimulere til at flere bedrifter tar inn lærlinger som utdanner fagarbeidere til våre bransjer. Flere lærlingplasser til våre bransjer kan også være en motvekt til sosial dumping. Den økonomiske støtten som gis pr. lærling må økes. F-3033 Avd. 647 Glåmdal Fagforening Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning og øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på innretningene av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt. Elever som ønsker allmenn påbygging må få det, og elever som ønsker et fagbrev må få relevant yrkesrettet teori. Et virkemiddel for å hindre frafall og øke kompetansen vil være å lage et smalere byggfag på VG1 i vgs. Bygg- og anleggsteknikk, slik det er i dag med 22 fag er for omfattende. Elevene mister fokus, interesse og viktig kunnskap når de skal innom så mange fag før læretiden starter. F-3034 Avd. 670 Fellesforbundet Reform for yrkesfagene Reform 94 og Kunnskapsløftet har ikke løftet yrkesfagene eller inkludert eleven på en god nok måte. Yrkesfagene må derfor gjennomgå en egen reform. Reformen må ha som hovedmål å få flere elever til å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, og å øke kvaliteten på de nyutdannede fagarbeiderne. Det må settes et spesielt søkelys på antall fagområder i VG1 og nivået på, og innretningen av dagens teoripensum for yrkesfagene. Yrkesopplæringen må også ses i forhold til basisopplæringen i grunnskolen. Basisopplæringen må få en sterkere innretning mot håndverk og praktiske fag. Samtidig må tiltak settes i verk for å motvirke den klare tendensen til at foreldrenes bakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Nesten halvparten av ungdommen som starter på en fagutdanning innen byggfag gjennomfører uten å bestå, eller slutter før de er ferdig. Vi frykter at frafallet vil fortsette å være alt for høyt.