Små blinde barn og lek med seende, pedagogens rolle. Hvordan kan små barn som er blinde og sterkt svaksynte delta i jevnalder-relasjoner i barnehagen? Statped konferansen 16.-17.mars 2016 Bente Corneliussen og Torill Skjærseth
Ta ikke fra meg leken la meg være et barn la meg leke nå for alle store har en gang vært små, men ta ikke leken fra meg jeg vil leke en stund jeg vil leke meg sunn jeg vil leke meg stor jeg vil leke for livet på menneskets jord Portveien 2, NRK 2
Vårt syn på blinde barn og lek Som barnehagelærere er vi opptatt av barns livsform: som er lek og samhandling Hvordan vi kan føre blinde barn inn i lekens verden - i samhandling med seende barn - med minst mulig voksen innblanding I leken utvikles vennskap I leken er livet! Synet er drivkraft for aktivitet og forståelse Manglende syn er en alvorlig risiko for skjevutvikling
Barnehagen som lekearena Å ha venner er fint, barnehagen er et sted det finns venner og der finns leken Vi vil at det blinde barnet skal ta del i lekens liv sammen med venner Vi vil at det blinde barnet skal bli med i alle fasetter av liv, lyst, opprør, glede og sinne, fantasi og tull og tøys
«antagelig fører lek kun til mer lek og ikke til noe som helst annet» Brian Sutton-Smith
Dilemma Leken er flyktighet, har flyt og energi og står i motsetning til det blinde barnets behov for struktur for å kunne delta Å strukturere leken betyr å begrense lekens flyt Struktur i form av lekegrupper gir støtte til mange barn, men kan hindre barnas egen lekekultur, initiativ og fantasi
«Vise de blinde barna verden» The world seeks infants who can see, but infants who cannot see must learn to seek the world (Foulke & Hatlen, 1992). Verden tiltrekker seg seende barn, mens barn med synshemning må lære seg å søke ut til verden oversatt av Oliv Kingenberg, Statped midt
Det blinde barnets lek Blinde barn kan ikke lære ved imitasjon Blinde barn kan håndterer leker, men det fører ikke til samhandling med andre barn. Heller ikke til å forstå verden Blinde barn kan ikke velge det de ikke kjenner til Pedagogisk utfordring: hvordan få barnet som ikke ser, inn i leken og til å samhandle med jevnaldrende.
Opplevelser, følelser og erfaring Lek trenger næring den kommer fra barns opplevelsesverden Opplevelser og erfaring er viktig for å kunne leke Lekegrupper som grunnlag for inkluderende lek
Problemstilling Hvordan kan blinde små barn delta i barnekulturens viltre og flytende lek? - det er vårt forskerspørsmål Vi presenterer her en 4-trinns modell som vi har utviklet og prøver ut i prosjektet Det krever at pedagogen går inn i leken på en bestemt måte
Trinn 1. Det blinde barnet leker med pedagog Lære å bruke det samme lekemateriell som seende jevnaldringer Tilrettelagte, tidfestede og godt forberedte lekestunder Skjermet på eget rom Pedagog som ikke lar seg forstyrre Pedagogen må lede leken og hjelpe barnet ved å holde fast på tema Være i fiksjonen sammen med barnet
Trinn 2. Leke med ett seende barn og pedagog Det krever god struktur, gode kunnskaper om lek god «inntoning» og god veiledning fra Statped Utfordringen for pedagogen er: - gå inn i leken som barnets øyne og gi støtte uten selv å ta oppmerksomhet fra samspillet mellom barn - må ha en rolle i fiksjonen Pedagogen må SE begge barna og bekrefte begge
Trinn 3. Tre barn og pedagog En lekekamerat må være av samme kjønn som det barnet som er blind (Ulf Janson) Barnehagen må skjerme de som leker fra forstyrrelser utenfra Pedagogen må SE og bekrefte de tre barna Pedagogen må være det blinde barnets øyne sørge for å delta i leken på en «usynlig» måte være bindeledd mellom de tre barna hjelpe dem å se og forstå hverandre
Trinn 4. Barna leker uten pedagogen Pedagogen trekker seg tilbake når leken er godt i gang Pedagogen går ut av rommet når det er mulig - men holder seg i nærheten Går inn og hjelper før leken bryter sammen Fungerer best med to barn
Oppsummering veiledningsmodell Vi har funnet at følgende punkter er viktige for å lykkes: Pedagogens kvaliteter Barnehagens kvaliteter Holdninger og forståelse hos personalet Tett samarbeid med foreldre Statped tett på