Drammen kommune kommunepost@drammen.kommune.no Drammen, den 2. februar 2015 Høringsuttalelse fra Drammen Næringslivsforening Drammen kommuneplan - arealdelen Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse. For å sikre at høringsuttalelsen er faglig fundert og godt forankret i næringslivet, har DNF gjennomført en åpen og inkluderende prosess: en nedsatt arbeidsgruppe med representanter for byggenæringen har vært i arbeid det er gjennomført spørreundersøkelse blant DNFs medlemmer representanter for Drammen kommunes administrasjon har presentert planen på medlemsmøte det er arrangert workshop med kommuneplanen som eneste tema. Arbeidet med høringsuttalelsen viser at planforslaget vekker stor interesse, og DNFs medlemmer viser betydelig engasjement for utviklingen av Drammen som en større, smartere og sunnere by frem mot 2036. Drammen Næringslivsforening har disse innspillene til planforslaget, og ber om at disse innarbeides i den videre behandlingen 1. Generelt om planforslaget Forslaget virker gjennomarbeidet og er et godt grunnlag for videre behandling og beslutning. Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil i den videre utviklingen blir mer visjonær og overordnet med fokus på byvekst med kvalitet for å gjøre byen større, smartere og sunnere.
2. Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. Med dette menes: Dynamikk: visjonær og overordnet ikke detaljrik og strengt regulerende markedsorientert - det må være lov å tjene penger det må stimuleres til subjektive vurderinger og planbehandling av prosjekter som fremmer ulikhet uten frykt for at det skal skapes presedens. Byplankontoret må ha pondus til å si at tomter/kvartaler er forskjellige og at det er byrommet rundt som gir muligheter og begrensninger og tørre å se både høyere og tettere, og være åpen for byggestil som handler om mer enn fire eller fem etasjer. Det kan være enten høyere eller tettere ikke nødvendigvis både høyere og tettere. positiv kommuneadministrasjon som har lyst til å lykkes sammen med utvikler. Kreativitet: utviklerne kommer tidligere inn i prosessene felles forum der kommunen og utviklerne legger føringer oppmuntre til variasjon og forslag som er annerledes og nytenkende, gjerne innspill som ikke er etter boka kommunens respons på innspill bør være dette høres spennende ut (ikke være bekymret for at noe går på tvers av retningslinjer). Bærekraftig utvikling: kommunens vurdering av forslag bør være styrt av om tiltaket gir mer enn det tar og hvordan forslaget vil bidra til byen og miljøet, til bedre trafikkavvikling, bedre boforhold, mer liv i sentrum etc. Robuste planer som forutsier mulighetene Kommunen og utviklerne har samme interesse, felles mål og gjensidig tillit. For å lykkes i den fremtidige byutviklingen, må investorer og andre gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen. Hvis ikke, vil Drammen kunne komme til å tape i kampen mot konkurrerende regioner, også de kommende regionbyene i Akershus(Ås, Asker, Jessheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski). For å legge forholdene til rette for investorer, bør planen preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne. 3. Ønskede endringer i planen for å nå de overordnede målene Ett av hovedelementene i den nye kommuneplanens arealdel, er en overordnet langsiktig plan for stor vekst innenfra i form av transformasjon. I planen sies det at transformasjon skal sørge for omdanning av områder som trenger fornyelse og legge til rette for en moderne, urban utvikling for en sunnere, mer opplevelsesrik og mindre privatbilavhengig hverdag med mindre forurensning og klimagassutslipp. Videre sier
planen at en av hovedutfordringene ved nevnte hovedelement er å sikre sammenhenger slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid. DNF mener vekst innenfra i form av transformasjon er et godt grep, men at det å sikre sammenhenger synes å svikte noe i planforslaget. DNF mener derfor det er behov for å (re)definere flere områder som transformasjonsområder for å oppnå en arealplan som gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. 4. Hovedpunkter 4.1. Bragernes sentrum I sentrum ser vi at handel og til dels næring har utfordringer. Det krever investeringer for å få til blomstring. Det må legges et løp i arealdelen som stimulerer til dette. Bydelen Bragernes er i kommuneplanens arealdel sagt å være låst i henhold til gjeldende arealplan både hva angår høyder og utnyttelse. DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder. Dagens høyder i sentrumsplanen fravikes konsekvent. Disse høydene må derfor omdefineres og avstemmes med gjeldene praksis og åpnes for høyere hus på definerte tomter som tåler dette. Definisjonen av hva som menes som bydel Bragernes bør differensieres, og indre og ytre sentrumssone bør revurderes i lys av at bydelen i fremtiden vil bestå av større områder som grenser inn mot kommende større utbyggingsområder. Dette gjelder både i aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya som ikke er nevnt i planen og mot eksisterende sykehus. For kvartalsstrukturen i nærmeste omkrets av Bragernes torg kan det være forståelig med en opprettholdelse av dagens noe strengere håndheving, men områdene øst for gågaten i retning mot Brakerøya og områdene vest for Drammens Teater bør redefineres til transformasjonsområder. Dette av hensyn til ønskene om en større variasjon og fleksibilitet, og der kravene til utvikling av gode byrom, møteplasser og aktivitetsarenaer bør være avgjørende sammen med tilførsel av nye kvaliteter i en helhetlig (område)plan. Også innenfor kvartalsstrukturen nær Bragernes Torg finnes det «stygge sår», som i dag brukes til parkering. Disse sårene bør også vies en større oppmerksomhet og gis muligheter for avvik fra gjeldende retningslinjer. Her bør også argumentet om tilførsel av nye kvaliteter være av avgjørende betydning fremfor byggehøyder og utnyttelse. Det vil være fornuftig å åpne for urban in fill-prosjekter på trange og dyre tomter (parkeringstomter). For å få økonomi i disse prosjektene, må det gis rom for å bygge høyere. 4.2 Strømsø sentrum Tilsvarende forhold bør også gjøres gjeldende for bydel Strømsø, avgrenset av Strømsø Torg, Gyldenløve Brygge, Bjørnstjerne Bjørnsons gate og elven. Grepet til FutureBuilt har hittil ikke fått noen større gjennomslag. Drammen kommune har meddelt at de ønsker å bruke Ensjø-byen som et forbilde, så her bør erfaringene fra nevnte
by(dels)utvikling brukes for å realisere den allerede eksisterende planen for området, samtidig som denne knyttes sterkere opp mot den videre utviklingen mot Tangen. 4.3 Utviklingen i bydelene DNF støtter planens profil om utvikling i bydelene, og forutsetter at det legges opp til blandet formål med vekt på boliger. Samtidig må det gis rom for arbeidsplasser og næringsaktivitet også i bydelene slik at overordnede mål om at flere kan gå eller sykle til jobb, innfris. Dette gjelder spesielt transformasjonsområdene i bybåndet, for eksempel Travbanen, Berskaug, Tollbukaia, Tangen, Nøste, Glassverket og Konnerud. Spesielt må det legges til rette for å bedre boligtilbudet for barnefamiliene, stimuleres til mer bebyggelse til akseptabel pris i randsonene og utvikles boligområder på begge sider av elven. 4.4 Kommunikasjon De foreslåtte grepene på Bragernes og Strømsø vil kunne gi sammenhengende gode byrom med kvalitet i aksen langs elven fra Travbanen via Landfalløya og Bragernes Torg til Brakerøya og fra Gulskogen via Strømsø Torg og til det nye utbyggingsområdet på Tangen der bilene må vike for de myke trafikanter, og der folk vil kunne finne det interessant å bevege seg til fots eller på sykkel med gode opplevelser underveis. Kommunikasjonsårene vil være med på å bryte ned ensidige befolkningsmønstre og øke til et større mangfold på begge sider av elven eller «bybåndet», slik dette benevnes i kommuneplanens arealdel. Videre vil dette være viktige grep for å bygge opp under ett av bystrategi-målene om at byveksten fortrinnsvis skal skje i elvedalen og legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport(grønn mobilitet). Med den forventede og ønskede befolkningsutviklingen, er det ikke arealer nok i sentrum til å håndtere parkeringsutfordringene. Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog og det må legges til rette for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen. DNF gir sin tilsutning til det foreslåtte parkeringsordningen i sentrum, og forutsetter at det reguleres nødvendige arealer til parkering i randsonen rundt sentrum. Midler fra frikjøpsordning benyttes til dette formålet. DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum og etablering av parkeringstilbud som gjør det enkelt å skifte fra bil til bane på vei inn mot byen. I den nye planen bør det også vurderes egen bussbane med kontinuerlig rundtur som har hyppige avganger, og som dekker Åssiden, Gulskogen, Strømsø, Rundtom, Brakerøya og Bragernes. 4.5. Næringsarealer/arbeidsplasser I planprogrammet forutsettes det en vekst i antall arbeidsplasser i Drammen og regionen som over tid tilsvarer én ny arbeidsplass pr. to nye innbyggere. DNF understreker med dette betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer
nødvendige og fleksible næringsarealer for et fortsatt mangfoldig næringsliv. Næringslivets behov må i arealplanprosessen tillegges avgjørende vekt knyttet til lokalisering av den enkelte type næring. Forslaget til kommuneplanens arealdel viderefører en rekke hovedelementer fra den nåværende naturbania-strategien. Blant disse finner vi planen om å legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Hittil har ikke dette hatt den virkningen DNF kunne ønske fordi lekkasjen til blant annet Asker fortsetter. Dette arbeidet bør derfor intensiveres, noe den kommende arealplanen kan gi rom for dersom DNF sine forslag til nye transformasjonsområder effektueres. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset, både i retning mot Bragernes sentrum og mot Fjordbyen i Lier, med samtidig nærhet til den nye jernbanestasjonen på Lierstranda og bybane. Et annet vil være områdene nær Drammen stasjon. Trekker man paralleller til tilsvarende områder i noen av Norges større byer, så vil man finne etableringer av velfungerende næringsklynger i tilsvarende områder. I tillegg kan Drammen skilte med en unik nærhet til blågrønne områder i begge tilfeller og der grønn mobilitet er vektlagt. Begge svært viktige elementer for den kommende generasjon. Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø er viktige for regionens nærings- og arbeidsliv, og må derfor sikres utviklingsmuligheter. Utfylling av Holmen og effektivisering av eiendommer og drift der, vil kunne gi rom både for konsentrasjon og utvikling av Drammen havn samtidig som havnen vil kunne styrke sin rolle som en viktig samarbeidspartner for regionens sjønære næringsliv. En utvikling av Holmen som havn og arena for bedrifter med behov for nærhet til sjøen vil forsterke behovet for en ny veiløsning til Holmen. Ett alternativ kan være å forbinde Holmen med Brakerøya i ny bru. En annen og mer fremtidsrettet løsning vil være å knytte Holmen til E134 og E18 på Bangeløkka med ny bru som kan anlegges parallelt med dagens motorveibru mellom Holmen og Strømsø. I tillegg til å gi effektiv trafikkavvikling for næringslivet og havnevirksomheten på Holmen, vil en slik løsning åpne for byutvikling på Strømsø, for eksempel ved å gjøre Gyldenløves plass til en grønn lunge i bydelen. Kommuneplanen må legge til rette for næringsetablering i aksene langs veisystemet og hovedfartsårene mot Kongsberg og Oslo. Det må legges til grunn at ca. 70% av næringsutviklingen foregår i små og mellomstore bedrifter. 4.6 Verneplanen DNF ser positivt på at det nå utvikles en egen verneplan som er overordnet og gir forutsigbarhet. Den bør legge vekt på vern av miljøer, ikke enkeltbygninger, og fokusere mer på hva nye prosjekter tilfører byen enn det som tas. Den ordningen som det legges opp til, vil kunne føre til stagnasjon og tilbakegang ved at det kun er de nye områdene som kan utvikle seg. Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering; både hva omfang, metode og faglig tyngde angår. Dagens praksis hindrer viktige strukturelle byutviklingsgrep og er til hinder for investeringer og transformasjon.
DNF krever derfor at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen. 4.7 Miljø For flere områder i arealdelen nevnes miljø, men miljø fremstår ikke som en tydelig og helhetlig tankegang i planforslaget. Et eksempel er FutureBuilt som dessverre fremstår som et skalkeskjul fordi planene ikke realiseres. Et annet bystrategi-mål er kravet til energieffektive boliger. Energieffektivisering i byggsektoren er en nasjonal målsetting. Ved planlegging og etablering av nye boligområder, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på blant annet mulige energiforsyningsløsninger og ikke minst bygningsutforming. Dagens gjeldende tekniske forskrift (TEK10) er allerede på vei ut og vil bli erstattet av nye og strengere utgaver i nær fremtid. Den kommende bygningsmassen må derfor gis rom for mer dynamikk og kreativitet for å kunne tilpasse seg kravene til bærekraftig utvikling relatert til eksponerte flater for solceller, solfangere og grønne tak for forsinket avvanning og eventuelt kjølebehov på sommeren. Gårsdagens og dagens toneangivende arkitektur vil måtte endres i takt med kravene til karbonnøytrale boligområder, der vi vil se en langt større variasjon av høyder og flater i forhold til hva vi hittil har vært vant med å se i bybåndene. Med vennlig hilsen Drammen Næringslivsforening Hans-Petter Tonum Daglig leder