Transkript

1 STRØMSØ+

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12 Hva slags boliger hvor?

13 Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom Spredt fortetting Feltutbygging småhus i ytterkanten der det kun er småhus fra før. Boligutvikling (fra boligatlas)

14 Husholdningsstørrelser: 1- og 2 personer pr husholdning er mest utbredt i områdene nærmest elva. Få, men økende antall 3-6- personers husholdninger her. Flere større husholdninger lenger opp i skråningen der boligene er større (og på Fjell) Totalt ca 50% småhus/blokk. Økt blokkandel på Danvik. Leilighetsstørrelser: 2- og 3-roms boliger dominerer i nedre del. Lenger opp i skråningen er det noe mer 3- og 4-roms boliger. 3-roms dominansen har forsterket seg på Strømsø.

15 Over: Bebodde boligenheter 2001/11 blokk Under: Aldersfordeling og mangfold Ulik alderssammensetning og aldersmessig profil på de ulike skoleinntaksområdene. Bykjerneprofil (etableringsområder), drabantbyprofil, forstadsområdeprofil. I regional sammenheng lave boligpriser både pr. kvm (over) og enhet (under). Store enhetsprisforskjeller mellom nye terrasseleiligheter og eldre drabantbyleiligheter (uten noe mellomtrinn) i Fjell skolekrets.

16 Litt under 50% av husholdningene som flytter til Danvik og Brandengen (og litt over 50% til Fjell og Åskollen) har barn. 75% av husholdningene som flytter til NYE boliger på Danvik og Brandengen har ikke barn. For Åskollen er det motsatt (75% med barn)

17 Over: Generasjonsskiftepotensial Under: Til- og fraflytting, fødselsoverskudd mv Danvik, Brandengen og Fjell har stort fødselsoverskudd, høy flyttefrekvens. Netto innflytting fra utlandet og landet for øvrig. Netto innflytting av enslige. Netto utflytting av skolebarnfamilier. Til andre skolekretser, og omlandskommuner. Skolebarntallet stiger likevel. (Viktig etableringsområde i Drammen: I Drammen er det i stor grad her befolkningsveksten.. barna og familiene produseres)

18 Store flyttebevegelser (mye inn og mye ut, her vises kun nettooverskudd/underskudd) Utflytting av førskolebarn fra Brandengen til omlandskommuner og andre skolekretser i Drammen. Innflytting av unge voksne (20-39 åringer) utenfra regionen (utland, hele landet Østlandet for øvrig) til Danvik, Brandengen og Fjell

19 Boligutvikling Strømsø+ MULIGHETER STORT boligutviklingspotensial ( boliger) Boligutvikling gir mulighet for byreparasjon: byrom, uterom, mangfold i boligtilbud, mangfold i arenaer for lek og opphold for ulike aldersgrupper. Urbane familieboliger mangel og mulighet. Knutepunktutvikling: mer boliger og folk gir større kundegrunnlag for handel- og servicetilbud av ulikt slag. UTFORDRINGER Utålmodighet og fokus på kvantitet kan gjøre det vanskelig å sikre kvalitet, boligsammensetning, uterom. Boligsammensetning: Økt andel familieboliger krever styring. Uterom: tilstrekkelig kvantitet, økt kvalitet og mangfold i felles og offentlig tilgjengelige uterom krever styring. Sikre rom for knutepunktutvikling (arbeidsplassintensiv næring) ved å ikke åpne for boligutvikling på tomter som egner seg bedre for næring (støyutsatt, nær kollektivknutepunkt)gu

20

21

22

23

24

25

26 Trinnvis ombygging / utvikling av Strømsø til regionalt kollektivtrafikk-knutepunkt

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Formålsendring del av Marienlyst? Muligheter Boligutvikling på kommunale parkarealer gir mulighet utvikling av nye fellesgoder for hele byen: tvillinghall og aktivitetsgate / aktivitetspark Boliger tilfører beboere og annen type aktivitet på andre tider av døgnet enn i dag Kombinert bolig- og idrettsparkutvikling gir mulighet for å tilføre regionen et kvalitativt nytt urbant familieboligtilbud. Gjeldende utearealkrav til nybygde boliger fordrer at nye boliger her tilfører Marienlyst et nytt sett av offentlig tilgjengelige lekearealer: samspill mellom disse og nye offentlige aktivitetsarenaer Utfordringer Bygging på åpne idrettsparkarealer innebærer irreversibel nedbygging av åpne offentlige fellesarealer og evt andre bruksmuligheter (NB ikke ordinær boligområdeutvikling) Boligutvikling i park representerer fare for privatisering av utearealer (NB programmering og utforming) Utfordrende balansepunkt mht kvantitet / kvalitet (NB planprosess, sikre grunnlag for avveiing av ulike kritiske aspekter før beslutning)

46 llustrasjon fra parallelloppdag: konseptskisse til utviklingsprinsipp LPO arkitekter

47 Nøkkelutfordring 1: Berike og ikke utarme parkstrukturen, tilføre nye offentlige arenaer og lek og uorganisert aktivitet. Tett tilrettelegging for tettere og mer mangfoldig aktivitet (uorganisert lek og aktivitet), terrengforskjell som amfi/ soleplen for opphold / å se på Arealsammenlikning: Friiidrettsstadion: m2 Aktivitetspark m2

48

49 Nøkkelutfordring 2: Unngå at boliger privatiserer, sikre at utearealer mellom boligene supplerer og ikke spiser av parkarealene. NB utforming og program NB overgangssonen mellom aktivitetspark og grønne åpne arealer Sentrumsplanens minimumskrav til arealer for lek for nye boligprosjekter: Eksempelvis for 300 (450) boliger: Sandlekeplasser 6 (9) x 50m2, kvartalslekeplasser 2 (3) x 1500 m2, ballfelt 2 (3) x 1000 m2, sentralt lekefelt 5000 m2 = (13 000) m2 + private balkonger, og fellesprivate uteareal (bakkeplan og takterrasser) + +

50 Rådmannens anbefaling Parallelloppdragene illustrerer mulig utvikling av Marienlyst idrettspark med boliger, nye aktivitetsareaer og ny tvillinghall Planprogrammet fastsetter utredningsprogram for videre planprosess (med KU) som muliggjør utvikling av evt. betingelser for evt. vedtak gjennom planprosess. Forslag til formålsendring for deler av Marienlyst idrettspark til byutviklingsområde legges inn i planforslag (for høring og konsekvensutredning) som ledd i videre planprosess.

51 X

52 X? X

53 Boligmangfold Fjell HAR Drabantbyområde med små og store leiligheter, og store åpne felles utearealer Eneboligområde med private hager Utflytting av barnefamilier rett før skolestart. Nærhet til marka og områdetilbud under utvikling. Mangler Tett-lav familieboligtilbud med private, fellesprivate og halvoffentlige uteoppholdsarealer på bakkeplan. Illustrasjoner: DRMA/COBE, FJELL AMBITIONS, parallelloppdrag Fjell 2020 (2012)

54 Utvikling av nytt boligfelt KAN gi mulighet for å videreutvikle møteplass-struktur (gult) og grønne forbindelser (grønt). Evt også ulike typer boliger. Illustrasjoner: DRMA/COBE, FJELL AMBITIONS, parallelloppdrag Fjell 2020 (2012)

55 Illustrasjoner: C F Møller, Dronninga Landskap, SWECO, NON-STOP FJELL, parallelloppdrag Fjell 2020 (2012)

56 Anbefaling Område for framtidig boligutvikling på Fjell legges inn i planforslag Det arbeides videre med undersøkelse av mulighet for supplering av boligtilbudet på Fjell. Nytt boligutvikling i LNF utenfor Gjerpen anbefales ikke.

57 Avsatt til byformål i gjeldende kommuneplan. By- og boligutvikling på sikt Ønske om utvikling av Glassverket (+ nabo) til fjordbyområde (bolig, rekreasjon, næring, service)

58 Anbefaling Åskollen Områdeplaner for utvikling av fjordbyområder langs fjorden: Tangen og Glassverket. (boligsammensetning, service, rekreasjon)