Program Bydelskveld

Transkript

1 Program Bydelskveld Velkommen 1745 Vekst med kvalitet, muligheter, utfordringer, forslag og anbefalinger for byen og bydelene som del av byen. pause 1900 Bydelsvis: Konnerud- Gulskogen Åssiden Bragernes Strømsø: Danvik + Fjell - Åskollen + Skoger pause 2000 Gruppearbeid områdvis Forslag til gruppeinndeling (litt fleksibelt mht hvor mange som kommer mht å slå sammen grupper) Bragernes Strømsø - Tangen Konnerud Skoger Gulskogen Åssiden Fjell Åskollen Skoger 2100 Slutt

2

3

4

5 KONNERUD

6

7

8

9

10 Nye småhusboliger i felt, med grendestruktur, og uten. Private garasjer og overflateparkering. Spredt fortetting Leilighetsbygg rundt senteret (varianter av moderne frittliggende på nøytral tomt)

11 Boligutvikling - Konnerud Mangler / utfordringer Boligmangfold: Generasjonsskiftepotensial. Utflytting av middelaldrende til andre bydeler. Variasjoner i familieboligpreferanser Behov for å bygge opp under lokalsenterutvikling Boligutvikling som anledning til nyutrustning av bydelen Boligfortetting som ledd i å styrke bydelssenter og kollektivstreng (NB uterom). Sentrumsnært leilighetstilbud for generasjonsskifte Tilføre variert tilbud av tettere boligformer som tilfører gode felles utearealer (sentralt i forhold til senter, kollektivtransport og marka/rekreasjonssystem) kan supplere boligtilbud og bygge opp under mindre bilavhengighet

12 Innspill til nye boliger i LNF

13 ? X

14

15

16

17 Rådmannens anbefaling Det legges ikke inn nye boligområder i LNF, med unntak av et mindre nord for Vestbygda skole. Det utvikles 1, alternativt 2 områdeplaner: 1) For utvikling av senterområdet 2) For tettere varierte boformer på Skallstadskogen Boligutvikling for utvikling av mindre bilavhengig bydel går utenom Konnerudkvote.

18

19 Eksempel på boligfortetting ved bydelssenter med off. utearealer Tre tårn, Rundeskogen, Sandnes, Helen & Hard arkitekter

20 Eksempel på tettere boligprosjekt med gode fellesarealer uten overflateparkering Rekkehusleiligheter på bakkeplan med leiligheter på toppen. Evt takterrasser. Årvollskogen borettslag, Oslo Jensen & Skodvin arkitekter.

21 GULSKOGEN

22

23

24

25

26

27 Nye boliger (småhus og lavblokk på nøytral grunn ) vest for Sundhaugen har overflateparkering. Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Nye boliger i området har ikke tilført verken nærmiljøet eller bydelen nye elementer til systemet av felles uterom og aktivitetsarenaer.

28 Boligutvikling Gulskogen MULIGHETER Områdevis utvikling av nye byboligområder kan tilføre bydelen ny kolleksjon av uterom og aktivitetsarenaer, samt nye trafikkløsninger. Utvikling av et moderne byboligtilbud for barnefamilier og andre (i sykkelavstand til alt ) vil tilføre regionens boligmarked noe man pr. i dag ikke har. UTFORDRINGER Sikre ikke bare kvantitet nye boliger, men kvalitet og mangfold i boligtyper og felles uterom. (NB langsiktighet, styring) Tålmodighet: Enormt store transformasjonsområder i spill (stort og langsiktig utviklingspotensial, styring over tid, holde igjen områder til senere for å sikre nok trykk på transformasjonsområder)

29

30

31

32

33 ÅSSIDEN

34

35 Overvannshåndtering: sikre flomveier (bekkeåpning) gjennom nye grøntdrag.

36

37

38 Boligutvikling i perioden har tilført bydelen større boligtilbud (økt antall) og nye typer boliger (elvenære boligblokker og terrasseblokker mot marka). Generasjonsskifte og flyttekjeder. Nye boligprosjekter har ikke tilført nye elementer til strukturen av felles uterom / uteoppholdsarealer.

39 Boligutvikling - Åssiden Behov / muligheter Åssiden er et resultat av mange delplaner uten helhetsgrep: mange ulike kvaliteter, men mangler tydelig sammenhenger: system av felles arenaer for lek, aktivitet og opphold. Senterstruktur tydeliggjøring: Rollefordeling eller sammenslåing av nærsentra, skape nytt bydelssenter (NB bydelssenterfunksjoner mer enn handel). Overvekt av 2- og 3-roms leiligheter. Trenger flere større boliger, barnefamilieboliger. Mangler byboliger mot system av gode offentlige uterom. Strategiske muligheter Kombinert bolig- og idrettsparkutvikling gir mulighet for å tilføre regionen et kvalitativt nytt urbant familieboligtilbud. Nye boliger kan tilføre Åssiden et nytt sett av fellesprivate og offentlig tilgjengelige lekearealer (jfr utearealkrav): områdeplan gir mulighet for å sikre samspill mellom disse og nye offentlige aktivitetsarenaer (NB. senterfunksjoner og barrierer)

40

41

42

43 Rådmannens anbefaling Det legges ikke inn nye boligområder i LNF. Det utvikles områdeplan for å sikre sammenhenger ved utvikling av Travbaneområdet og Berskaug:

44

45

46

47 BRAGERNES (INKL. ØREN)

48

49

50

51 Tilskudd av sentrumsboliger, terrasseblokker i åssiden og elvenære boligblokker med mye overflateparkering. Lite nye boliger med familiestørrelser. Boligutvikling har nytt godt av, men i liten grad bidratt til nye felles uteoppholdsarealer.

52

53

54 Forslag om boligtårn. Anbefales ikke (uten full revurdering av utearealer mv i reg.plan). Byggehøyder fastsettes ved regulering Stadig spørsmål om økning av høyde, men NB mangfold, strøkskarakter, bygningsmiljø, sol, barnefamilier. Anbefales ikke. Dypere kvartal, mer lys. Forslag om å øke høyde mot elva 1 etg. tilsvarende naboer (Aass og Bragernes Strand. Anbefales.

55

56 Anbefaling Bragernes - Øren Mangel på byboliger med barnefamiliekvaliteter. Gjeldende arealformål beholdes på begge sykehustomter Fokus på boligsammensetning og utearealer ved nye boligprosjekter utenfor sentrumsområdet og bybebyggelseområdet i sentrumsplanen. Evt. områdeplan ved utvikling av større boligprosjekter nær elva for å sikre rekreasjon, boligsammensetning, utearealer når flere prosjekter kommer samtidig.

57 STRØMSØ+

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69 Boligutvikling siste tiår har gitt: Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom Spredt fortetting Feltutbygging småhus i ytterkanten der det kun er småhus fra før. Bolig- og befolkningsutvikling (fra boligatlas=

70

71 Boligutvikling Danvik - Brandengen Utfordringer Boligmangfold: 2- og 3-roms dominerer, forsterket. Store prisforskjeller brukt/nytt og mellom typer bolig. Etableringsområde, unge, befolkningsvekst. Stor gjennomtrekk i delområder (mye inn- og utflytting). Barnefamilier ut. Økning i 1- og 2 personers husholdninger, men også økning i store husholdninger i små boliger. STORT boligutviklingspotensial Boligutvikling som anledning til nyutrustning av bydelen Fortsatt sentrumsboligfortetting i sentrumsplanområdet gir mulighet for byreparasjon / innfill. Boligutvikling gir mulighet for byreparasjon: byrom, uterom, mangfold i boligtilbud, mangfold i arenaer for lek og opphold for ulike aldersgrupper. Urbane familieboliger generelt en mangel (boligstørrelser og uteromtilbud) Utvikle byboligområder med bymessig mangfold av utearealer og mangfold av leilighetstyper.

72 X

73 X? X

74 Boligutvikling Fjell Mangler/Utfordringer Har godt utvalg av drabantbyleiligheter som konkurrerer godt på pris, og eneboligområder og nye terrasseblokker i annen prisklasse. Store prisforskjeller brukt/nytt og mellom typer bolig. Etableringsområde, unge, befolkningsvekst. Økning i 1- og 2 personers husholdninger, men også økning i store husholdninger i mindre boliger. Stor gjennomtrekk i delområder (mye inn- og utflytting). Barnefamilier ut (men barnetall øker likevel). Boligutvikling som anledning til nyutrustning av bydelen Fjell skoleinntaksområde trenger tilskudd av boligområdetype som mangler her: rekkehusområde evt. noe tettere familieboligtyper med gode fellesprivate og halvoffentlige utearealer.

75 Utvikling av nytt boligfelt KAN gi mulighet for å videreutvikle møteplass-struktur (gult) og grønne forbindelser (grønt). Evt også ulike typer boliger. Illustrasjoner: DRMA/COBE, FJELL AMBITIONS, parallelloppdrag Fjell 2020 (2012)

76 Anbefaling Område for framtidig boligutvikling på Fjell legges inn i planforslag Det arbeides videre med undersøkelse av mulighet for supplering av boligtilbudet på Fjell. Nytt boligutvikling i LNF utenfor Gjerpen anbefales ikke.

77 Bolig- og befolkningsutvikling Skoger Åskollen. Småhusfelt i ytterkanten, blokkprosjekter i tidligere industriområde langs vannet.

78 Områdetransformasjon gir muligheter For å kombinere kvaliteter fra ulike typer arkitektursystemer på nye måter for å skape både nye boligkvaliteter og nye områdekvaliteter for bydelen Union Eiendoms prosjekt for Glassverket, A-lab.

79 Områdeplaner sammensatte byboligområder Avsatt til byformål i gjeldende kommuneplan. By- og boligutvikling på sikt Ønske om utvikling av Glassverket (+ nabo) til fjordbyområde (bolig, rekreasjon, næring, service)

80 Anbefaling Åskollen Områdeplaner for utvikling av fjordbyområder langs fjorden: Tangen og Glassverket. (boligsammensetning, service, rekreasjon). Forslag til nye boligområder i LNF som kan bygge opp under kollektivtilbud og boligmangfold tas inn til videre vurdering. Forslag til nye boligområder i LNF ved innfallsport rekreasjonsområder og forlengelse av kollektivstreng tas ikke inn.

81

82

83

84

85

86

87 Vurderingsområder høy(ere) hus Nordsiden av Doktor Hansteins gate + evt portalmarkering av Byaksens møte med Sentrumsringen er ulike eksempler på høyhusutvikling på Strømsø

88 Formålsendring del av Marienlyst? Muligheter Boligutvikling på kommunale parkarealer gir mulighet utvikling av nye fellesgoder for hele byen: tvillinghall og aktivitetsgate / aktivitetspark Boliger tilfører beboere og annen type aktivitet på andre tider av døgnet enn i dag Kombinert bolig- og idrettsparkutvikling gir mulighet for å tilføre regionen et kvalitativt nytt urbant familieboligtilbud. Gjeldende utearealkrav til nybygde boliger fordrer at nye boliger her tilfører Marienlyst et nytt sett av offentlig tilgjengelige lekearealer: samspill mellom disse og nye offentlige aktivitetsarenaer Utfordringer Bygging på åpne idrettsparkarealer innebærer irreversibel nedbygging av åpne offentlige fellesarealer og evt andre bruksmuligheter (NB ikke ordinær boligområdeutvikling) Boligutvikling i park representerer fare for privatisering av utearealer (NB programmering og utforming) Utfordrende balansepunkt mht kvantitet / kvalitet (NB planprosess, sikre grunnlag for avveiing av ulike kritiske aspekter før beslutning)

89 llustrasjon fra parallelloppdag: skisse til utviklingsprinsipp LPO arkitekter

90 Nøkkelutfordring 1: Berike og ikke utarme parkstrukturen, tilføre nye offentlige arenaer og lek og uorganisert aktivitet. Tett tilrettelegging for tettere og mer mangfoldig aktivitet (uorganisert lek og aktivitet), terrengforskjell som amfi/ soleplen for opphold / å se på Arealsammenlikning: Friiidrettsstadion: m2 Aktivitetspark m2

91

92 Nøkkelutfordring 2: Unngå at boliger privatiserer, sikre at utearealer mellom boligene supplerer og ikke spiser av parkarealene. NB utforming og program NB overgangssonen mellom aktivitetspark og grønne åpne arealer Sentrumsplanens minimumskrav til arealer for lek for nye boligprosjekter: Eksempelvis for 300 (450) boliger: Sandlekeplasser 6 (9) x 50m2, kvartalslekeplasser 2 (3) x 1500 m2, ballfelt 2 (3) x 1000 m2, sentralt lekefelt 5000 m2 = (13 000) m2 + private balkonger, og fellesprivate uteareal (bakkeplan og takterrasser) + +

93 Rådmannens anbefaling Parallelloppdragene illustrerer muligheter Videre planprosess muliggjør utvikling av planforslag og evt. betingelser for evt. vedtak før høring og evt vedtak. Bearbeidet forslag til formålsendring for deler av Marienlyst idrettspark til byutviklingsområde legges inn i planforslag (for høring og konsekvensutredning) som ledd i videre planprosess.