Fra arbeidet med bearbeiding av planforslag kommuneplanens arealdel (etter høring og politiske verksted) før sluttbehandling i juni

Transkript

1 Fra arbeidet med bearbeiding av planforslag kommuneplanens arealdel (etter høring og politiske verksted) før sluttbehandling i juni

2 Kommuneplanens arealdel er kommunens byutviklingsstrategiske styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om Byvekst med kvalitet og større, sunnere og smartere byutvikling.

3 Videreføring av gjeldende kommuneplan Fortsatt fokus på : Vekst innenfra, ikke utover: bevare marka, natur, landskap, matjord Vekst skal bidra til å utvikle nye byrom, aktivitetsarenaer, møteplasser (utbygging bidra til offentlige infrastruktur) Byutvikling for mindre bilavhengig transportvekst (mer sykkel, kollektiv) Utvikling for vekst i kunnskapsnæringer Nytt: 50% mer av alt mot 2036 => Stort tids- og vekstperspektiv: rammeplan med delstrategier, rammer for områdeplanprosesser Vekst med kvalitet i sentrum og bydelene, knutepunktutvikling, boligmangfold Nye byggeområder i LNF er unntak: ved behov for mangfold og sammenheng i bystruktur

4 Planforslagets består av flere dokumenter: <<Juridisk bindende>> NYTT: Tilhørende delstrategier

5 Prosess i/etter høring 8 bydelskonferanser og 2 temamøter i januar Høringsmøte med formannskapet 3.februar 2015 Frist for høringsuttalelser: høringsuttalelser Innspill til videre planprosesser (hensyn å ivareta, interesseavveiing) Interessemotsetninger: mer/mindre enn forslag: bygging i LNF, byggehøyder, kulturminnevern, barns interesser/idrett, kvalitetskrav, styring) Politiske verksted Bearbeiding planforslaget Endelig vedtak juni 2015

6 Innspill til videre planprosesser: Problemstillinger som må løses i pågående eller kommende planprosesser: Infrastruktur (grønt og teknisk) som må sikres Interesseavveiinger som må løses Samles, sorteres, struktureres og spilles inn til de aktuelle planprosessene. Noen eksempler:

7 Holmen / Brakerøya Sykehusutvikling Havneutvidelse Transportløsning Konsekvens- utredning

8 Infrastruktur (vei) Gulskogen Sundland egen reguleringsplanprosess Gulskogen Nord - områdeplanprosess

9 Åssiden status skole, idrett og grønt

10 Ca 1000 nye boliger Videre utvikling: Nye idrettsfunksjoner: Friidrettsbane, friidrettshall, Fotballhall, cricket osv på sikt: økt skolekapasitet: 2-3 paralleller på alle trinn + vgs

11 Videre utvikling skole - eksempel: Kjøsterud ungdomsskole utvides med 2-3-paralleller? Barneskole +2-3 paralleller 1) Utvidelse Åssiden +sentralt i forhold til boligmasse - kamp om begrensede arealer 2) Utvidelse Aronsløkka har per d.d. midlertidige paviljongbygg i skolegården. -Lang skolevei for mange Begge skoler trenger på sikt forbedring av gymsalfasiliteter. 3) Kombinasjon av 1) og 2) Behov for samlet analyse av hvilke funksjoner som bør ligge hvor FØR beslutninger som låser andre handlingsvalg (område/reguleringsplanprosesser ikke arealdel) 4) Etablering av ny skole (Berskaug) NB idrett NB drift NB fra politisk verksted: planforslaget må gi rom for fotballhall på Åssiden

12 Innsigelser av mer teknisk art Fylkesmannen støybestemmelser Jernbaneverket Nybyen/Godsterminalen Gyldenløve/Tollboden Statens Vegvesen Bru/vei Holmen, Brakerøya Rundtom, Tangen, Nøsted, Glassverket Vise trasé for tilfartsveg Vest og tilfartsveg Konnerud Statens vegvesen Knive

13 Fylkesmannen Innsigelser som reiser verdivalg/ spørsmål om endring av plan Foreslått omdisponering av jordbruksarealer til bolig på Gulskogen Vest Opprettholdes NB kollektiv-bybånd Tas ut / trekkes NB Hensyn til lokalmiljø / nærmiljø Foreslått omdisponering av jordbruksarealene på Eik nedre, Eik-Lindum og Gulliksrud

14 Innsigelser KONNERUDKVOTE Planforslaget: Områdeplan fortetting Konnerud senter (bolig, idrett, senterfunksjoner) unntas fra Konnerudkvote Nordre del av Skalstadskogen utvikles med tettere mer urban boligtype og unntas fra Konnerudkvote Konnerudkvote oppheves når BBY2 er vedtatt (finanisert) Statens Vegvesen: - OK - Ikke OK (innsigelse) - Konnerudkvote oppheves når Tilfartsveg Vest og Tilfartsveg Konnerud er gjennomført

15 Forts. Konnerudkvote Unntaksområdet Nordre del av Skalstadskogen avgrenses for å gi plass for ny type boligprosjekt Konnerudkvote ellers: opprettholdes (ta innsigelse til følge)

16 Spørsmål til drøfting/avklaring politisk verksted: Forslag til omdisponering av LNF Ønskes noen av disse tatt inn igjen? som er avvist i planforslaget NEI, markagrense ønskes opprettholdt med to mindre unntak ved hhv Galterud og Vestbygda skole.

17 LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor LNF til BOLIG Nei: Dårlig standard på Veinett og kollektivdekning mv. Anbefales videreført som LNF LNF til BOLIG Nei til å ta hull på kulturlandskap, øke byspredning Dårlig kollektivdekning. Anbefales videreført som LNF

18 Formålsendring fra LNF til LNF med spredt boligbygg for 7 eksisterende boliger i LNF Almedalsveien (tilsv, Stubberudveien)

19 LNF til BOLIG (beitebakken) Nei til å ta hull på sammenhengende kulturlandskap Beliggenhet i kulturlandskap Dårlig kollektivdekning. Anbefales videreført som LNF LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Medfører byspredning Vanskelig å kollektivbetjene Bygger ned jordbruk og skog Bygger ned verdifulle rekreasjonsområder Forslaget på Knive S ligger delvis innenfo strandsonen (virkeområde RPR for Oslofjorden) Begge forslagene anbefales videreført som LNF LNF til NÆRING Nei til nedbygging av sammenhengende matproduksjonsarealer Anbefales videreført som LNF (NB Svelvikveg) MASSEUTTAK Nei til nedbygging av marka Viktig innfallsport til Røysjømarka Vil medføre støv og støy og trafikk for nærmiljøet Anbefales videreført som LNF

20 Forslag om formålsendring fra offentlig oppvekstformål til boliger på Gamle Handelsgym. NEI. Byen trenger arealene her for offentlig oppvekstformål pga stor boligvekst Forslag om endring i formål og høydebestemmelser i sentrumsplanen Nei til økte høyder i sentrum Anbefales videreføring av dagens bestemmelser og formål LNF til BOLIG - Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor Anbefaler videreføring av dagens LNF formål NÆRING til BLANDET FORMÅL Nei til mer handel her Bangeløkka øst Anbefaler videreføring av dagens formål

21 NÆRING til BLANDET FORMÅL (Nei til mer handel på Bangeløkka øst) Anbefaler videreføring av dagens næringsformål LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor

22 LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Utfordrer forutsigbarhet knyttet til grensen mellom byggesonen og LNF Medfører byspredning Vanskelig å kollektivbetjene Bygger ned jordbruk og skog Rekreasjonsområder

23 Som ikke er tatt inn i planforslaget LNF til BOLIG Nei til nye boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor Åssiden fotballhall og Drammen Camping Annet plannivå (regulerinsplanprosess) Må ses i sammenheng med fremtidig utvidelsesbehov for skole og grønt

24 NÆRING til FORRETNING Nei til formålsendring Anbefales videreført med dagens formål (Næring Ønske om å legge til rette for større dagligvare Nei til økt detaljhandel pga trafikksituasjon Anbefales videreført med dagens formål

25 KULTURMINNER etter politisk verksted Kommuneplanbestemmelser for saksbehandling av plan- og byggesaker som berører kulturminner gjøres mer generelle enn i høringsutkast og knyttes IKKE til liste /kulturminneregistreringer. Samlet, oppdatert kulturminneregistrering, legges til grunn for politiske prioriteringer i arbeid med verneplan (kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø)

26

27 Marienlyst

28 UTEAREALKRAV FOR BOLIGER

29 Mål: - Boligvekst i bydelene skal tilføre bydelene aktivitetsarenaer, infrastruktur, tilbud de trenger Bakgrunn for planforslagets utearealkrav: forutsigbarhet og - Mer fokus på boligområdetyper som egner seg for barnefamilier i bybåndet utenfor sentrumsplanområdet - Private utviklingsprosjekter skal bidra til infrastruktur prosjektene gir behov for - Gi forutsigbare enhetlige rammer for plan- og byggesaksbehandling fleksibilitet I planforslaget : - Rammekrav (minimumskrav til kvalitet og kvantitet) fra gjeldende bygningsvedtekter (fra 2002) og sentrumsplan (2006) videreført, supplert og modernisert. - Ved områdeplaner/ reg.planer gjelder rammekravene på områdenivå - Fleksibilitet til fordeling av ulike typer uteoppholdsarealer innenfor planområdet - Synergi ved større områdeplaner gir mulighet for utvikling av ulike typer bydelsparkarealer

30 Travbanen. Ønske om å øke / maksimere boligtall. Argumentasjon for at det ikke trengs så mye areal for lek / balløkker når man har Berskaug (tilsvarende diskusjon i andre områdeplanprosesser) Eksempel på ønsker om å utfordre rammene Utbyggers konsulent bedt om å dokumentere muligheter/ konsekvenser av ulike boligtall ( )

31

32

33

34

35

36 Utearealkrav fra politisk verksted IKKE åpne for reduksjon av minimumskrav til uteoppholdsarealer Nødvendig for å sikre at boligvekst skal tilføre bydelene kvaliteter og tilrettelegge for bynære barnefamilieboliger Holde på rammekrav, fleksibilitet innenfor hvert planområde: Tydeliggjøre fleksibilitet mht HVORDAN rammekrav løses/fordeles internt i prosjekter / delplaner (intern fordeling og plassering av ulike kategorier private/felles/offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer) 36

37 Det foreslås ikke generell økning av byggehøyder/ utnyttelse i Sentrumsplanen Byform og byggehøyder

38 Foreslått vurderingsområde høyerehus / knutepunktutvikling Strømsø

39 Bystrategi: - Utnytte/utvikle BBYs viktigste kollektivknutepunkt - Tilrettelegge for vekst i kunnskapsnæringer: - Styrke regional konkurransekraft for bedrifter, kunnskapsnæringsmiljø og området/byen - Styrke sentrum (handel, byliv, attraktivitet) - Private utviklingsprosjekter skal bidra til infrastruktur de gir behov for Hvorfor høy(ere )hus som ledd i knutepunktutvikling på Strømsø? Muligheter ved høy(ere hus) som ledd i knutepunktutvikling: - Gi plass til mer arbeidsplasser, gulvkvadratmeter, folk og aktivitet nær stasjonen - Markere/profilere knutepunktområdet i bylandskapet - Mindre fotavtrykk, større utnyttelse gir mulighet for å skape nye typer opplevelsestilbud / byrom tilrettelagt for mer intens bruk

40 s 5 ulike delområder med ulike muligheter og utfordringer både romlig og mht program/formål. Underområder på Strømsø torg (område 2a,b,c,d)

41 for å få mest mulig for flest mulig på sikt, sikre omgivelseskvaliteter, framtidig utviklingspotensial og forutsigbarhet / rettferdighet Delområder I perioden etter at planforslaget ble laget, har vi sett behov for og lagd forslag til hvordan arbeid med finne løsninger for : Fordeling av utbyggingspotensiale Oppholdskvaliteter (sol/skygge, vind) osv Opplevelseskvaliteter byrom, bylandskap, osv Må håndteres internt innenfor hvert delområde der delområdet også ses som del av helhet (knutepunktområdet) BESTEMMELSE OM PLANKRAV ved vurdering av høyere hus

42 s x Politisk verksted: Delområde 2d) ut, Delområde 1) Opptrapping mot stasjon, ellers NB forhold til byrom/omgivels (tekst til plankrav)

43 Torgeir Vraas plass De to utbyggere ønsker likevel å gå videre med planarbeid. Et felles planprogram med mål og tilhørende utredningstemaer for utvikling av delområdet som del av knutepunktområdet legges fram til behandling i juni Prosjektforslagene bearbeides slik at de kan inngå i et felles planforslag (evt. med løsnings alternativer) som svar på felles planprogram. Samarbeid mellom forslagsstillere/ grunneiere

44 s?? Politisk verksted: Vurdere 1-2 HØYhus: formål, byform, rammer videre undersøkelser

45 Stort hotell spesielt formål Formål som tillater mest mulig offentlig/offentlig tilgjengelig program HOTELL lar seg gjøre på begge tomter

46 Delområde 1 "ANKERKVARTALET"

47 HVA KARAKTERISERER SITUASJONEN? ett KVARTAL, en eier verneverdig bebyggelse grenser til Strømsø torg og kvartalsstrukturen

48 TILKNYTNING TIL BYROM grenser til Strømsø torg, Jernbanegata og kvartalsstrukturen - mulighet for å tilføre aktivitet til sentrale områder

49 Høyhus prinsipp: BASE+TÅRN alt. HØYERE HUS alt. HØYHUS utbyggingsarealet plassert i to høyere hus med seks hotellrometasjer på en base utbyggingsarealet plassert i et tårn med 15 hotellrometasjer på en base

50 Referansebilder høyhus SAS hotellene i Oslo og København

51 SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL 9 Oppholdskvaliteter Sol/skygge: Høyhus-skiven er plassert nesten "midt i kvartalet", øst-vest retningen gir større skyggevirkninger, men gjør at det oppleves som et tårn og ikke en skive fra Strømsø Torg Jernbanegata og Rutebilstasjonen blir mest påvirket I alternativet med høyere hus vil man få kortere skygger, men Jernbanegata og Rutebilstasjonen vil fortsatt være mest utsatt SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL 12 SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL

52 Opplevelseskvaliteter - bevegelse Høyhuset vil ligge sentralt i forhold til viktige bevegelser knyttet til stasjonen, Byaksen og torget Høyhuset vil ligge "inne kvartalet" Fra krysset Jernbanegata/Grønland vil huset i stor grad ligne SAS hotellet i Oslo. Forutsatt at resten av bebyggelsen holdes på Sentrumsplan nivå, og første etasjene aktiveres, vil det i liten grad vil dominere opplevelsen av å bevege seg i og gjennom gatene

53 Delområde 2 DR. HANSTEINSGATE

54 HVA KARAKTERISERER SITUASJONEN? en del av en REKKE, en eier grenser til kvartalsstrukturen

55 TILKNYTNING TIL BYROM grenser til kvartalsstrukturen på Strømsø - mulighet for å tilføre aktivitet til denne delen av Strømsø ved å knytte seg til og markere en av tverrgatene

56 Plassering Ved stasjonen Høyhuset vil ligge litt i utkanten av viktige bevegelser knyttet til stasjonen, Byaksen og torget. Langes Gate Høyhuset vil "markere og aktivere" en annen del av Strømsø, kan knyttes både til en ny adkomst til stasjonen og en overgang til Elvepromenaden

57 Volumer

58 Fra volumstudie etter Future Built konkurransen På Linje" - 2. premie i Future Built konkurransen "Sol over Strømsø" - innkjøp i Future Built konkurransen

59 Høyhus prinsipp: KOMBINASJON Portalen Hotell Lillestrøm, 14 etasjer (Foto: OBOS) Festplassen Straume Sentrum, 15 etasjer (Foto: Dronninga Landskap) Referansebilder høyhus

60 Sol/skygge: Høyhuset er vist som et tårn med den smaleste siden mot sør, slik at skyggevirkningene blir minst mulig Jernbanestasjonen mest påvirket Oppholdskvaliteter I alternativet med høyere hus vil man få et større område med lengre skygger, men de blir ikke så lange skygger som i høyhusalternativet

61 Opplevelseskvaliteter - landemerke Prinsipp fjernvirkning fra Bragernesåsen - høyhus ved stasjonen

62 Opplevelseskvaliteter - landemerke Prinsipp fjernvirkning fra Bragernesåsen - høyhus ved Langes gate

63 Landemerke(r) "Hotellkvartalet" Dr. Hansteinsgate "Hotellkvartalet" & Dr. Hansteinsgate

64 1-2 HØYhus? Grunnlag for å anbefale videre undersøkelser (og rom for dette i planforslag) Ikke grunnlag for endelig vedtak om ja/nei nå

65 Status - innsigelser Fra 24 innsigelser Resterende i god prosess. 3 litt utfordrende: Rekkefølgekrav boligbygging langs Svelvikvegen Boligutvikling på jordbruksarealer vest på Gulskogen Støybestemmelser