Lokal og regional utvikling

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Lokal og regional utvikling - Drammen kommune Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Vedlegg - 12 Statens vegvesen, 2015

2 DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Tore Bjørkøyli Fra : Gaute Thorsnes Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ PLAID 362 DRAMMEN LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING - KOMMUNEDELPLAN FOR FV. 319 SVELVIKVEIEN - DRAMMEN KOMMUNE 1. Innledning, med bakgrunn for notatet Drammen kommune har i dette notatet gjort en overordnet vurdering av konsekvensene de ulike trasévalgene for Svelvikveien har for arealutviklingen i området. Drammen har nylig rullert kommuneplanens arealdel. Arealdelen, som ble vedtatt i bystyret , skisserer ønsket utvikling for områdene som berøres av kommunedelplan for Svelvikveien. Sammen med den nylig vedtatte boligmeldingen og bystrategien Byvekst med kvalitet utgjør arealdelen det viktigste grunnlaget for vurderingen. 2. Bolig- og befolkningsutvikling I boligmeldingen foreslås det en total planreserve i hele Drammen tilsvarende utbygging av omtrent boliger for å legge til rette for 1,5 prosent årlig befolkningsvekst frem til Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede arealpolitiske styringsverktøy for å nå Bystrategiens mål om byvekst med kvalitet. Den sentrale strategien i arealdelen er at hoveddelen av veksten skal komme i bybåndet og at byggegrensen mot marka opprettholdes. Områdene langs eksisterende Svelvikvei er en viktig utviklingsretning for Drammens videre vekst. Det er anslått et potensial på ca nye boliger fra Slippen til Glassverket, og boliger fra Tollboden til Slippen. Avstanden til sentrum gjør at disse områdene har et stort potensial for sykkel og gange. På Åskollen/Knive ligger det ubebygde boligarealer som det er knyttet rekkefølgekrav til i kommuneplanen. Rekkefølgekravene knytter seg til ny Svelvikvei, både trasévalg og at ny boligbebyggelse skal knyttes til den nye veien. Det er foreløpig usikkert hvor mange boliger (og hvilken type) som kan bygges ut i området, og hvilke vei/infrastruktur-løsninger som er nødvendig for å kunne bygge ut området. Dette er spørsmål som må løses på reguleringsnivå etter at en ny Svelvikvei er på plass. I dette notatet tar kommunen derfor ikke stilling til antall boliger, men hvordan de ulike trasévalgene påvirker boligområdene.

3 3. Næringsutvikling 3.1 Eksisterende næring Tangen/Nøstet og Kobbervikdalen/Skoger Næringsområdene langs eksisterende Svelvikvei er fremdeles for en stor del preget av bedrifter med behov for tilknytning til havn, som Drammen Slip & Verksted og Norsk Gjenvinning Metal AS. Området har hovedsakelig små og mellomstore bedrifter innen industri og verksted, logistikk, og engros. Områdene rundt forslagene til ny Svelvikvei er preget av landbruksnæring og aktiviteten tilknyttet Lindum avfallsanlegg. På Eikhaugen er det et næringsområde med bedrifter innen industri, engros og transport, samt kontor og forskningsvirksomhet tilknyttet Eltek. De fleste arealene tilknyttet næringsområdet er bygget ut. 3.2 Næringsutvikling i kommuneplanens arealdel Hovedtrekkene for næringsutvikling som skisseres i ny arealdel er videre vekst innen kontor, tjenesteyting og handel i sentrumsområdet, spesielt knyttet til Drammen stasjon og høgskolen. Flere store næringsområder skal transformeres til blandet byutvikling, deriblant arealene langs eksisterende Svelvikvei på Tangen og Nøstet (med unntak av næringsområdet hvor Drammen Slip & Verksted ligger). Resterende næringsområder i kommunen skal videreføres som næring. Dette gjelder blant annet næringsområdene i Kobbervikdalen. Havnerelaterte funksjoner videreutvikles på Holmen. Det er ikke anslått i kommuneplanarbeidet hvor mange nye arbeidsplasser som kan komme innenfor Tangen-Nøstet når området transformeres. Det er forventet at området hovedsakelig vil inneholde boliger på sikt. En del arbeidsplasser vil forsvinne som følge av transformasjon, mens det er forventet noen nye arbeidsplasser innen handel og tjenesteyting. Totalt sett forventes det ikke stor endring i antall arbeidsplasser i dette området som følge av transformasjon. I arbeidet med rulleringen av arealdelen kom det inn forslag om flere nye næringsområder på landbruksareal i Skoger. To av disse ble ikke tatt inn i planforslaget på grunn av hensyn til jordvern. To områder ble foreslått, men tatt ut av planen før sluttbehandling. Det er dermed ingen nye næringsarealer i ny arealdel i Kobbervikdalen/Skoger (Figur 1).

4 Figur 1. Utsnitt av arealplankart kommuneplan Muligheter for arealutvikling langs eksisterende veg alternativet (beholde Svelvikveien slik den er i dag) Kommunen mener det vil være mulig med noe høyere utnyttelse langs Svevikveien med dagens veiløsning, men ikke en fullstendig transformasjon i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er dårlig standard på dagens Svelvikvei, spesielt for gående og syklister. Tilgjengeligheten til rekreasjonsområder langs fjorden er også svært begrenset i dag. Kommuneplanens temakart for grønt og sykkel viser en ønsket utvikling hvor det blir en styrket forbindelse for gående og syklende fra Rundtom mot Svelvik langs Drammensfjorden. Dette gjelder både for ferdsel og opphold. Ved å beholde dagens Svelvikvei uten oppgradering vil mulighetene for en økt tilgjengeliggjøring av viktige rekreasjonsårer og områder ikke forbedres.

5 4.2 Opprusting av strekningen Solumstrand Rundtom Et nytt gatetverrsnitt med bedre tilrettelegging for gående, syklister og kollektivtransport er viktig for eksisterende beboere og virksomheter, og for transformasjon av de fjordnære områdene. Opprusting av veien vil bygge opp om kommunens mål om at trafikkveksten primært skal tas av andre transportformer enn privatbil. Med en transformasjon av områdene langs eksisterende vei gis det også muligheter for bedre løsninger for gående og syklister mot sjøsiden av Svelvikveien, og forlengelse av elveparken langs Drammensfjorden. 4.3 Endrede forutsetninger for strekningen Solumstrand Tørkop ved etablering av ny vei En ny veiforbindelse mellom Tørkop og Eik er forventet å gi svært lav ÅDT på strekningen Tørkop- Solumstrand. Denne strekningen ligger nær fjorden og har potensial som rekreativ rute for gående og syklende. I ny arealdel er en av strategiene å videreutvikle elvepromenaden langs Tangen og videre utover mot Svelvik. Strekningen fra Solumstrand til Vestfold grense er om lag 4 km lang. De første 1,5 km fra Solumstrand og sørover har ensidig gang- og sykkelvei, mens langs de siste 2,5 kilometerne må gående og syklende bruke kjørebanen. Lav ÅDT på strekningen er en viktig forutsetning, men er i seg selv ikke nok for å etablere en rekreativ rute. Fartsgrenser, parkering, atkomst til fjorden og tiltak for syklende og gående må vurderes som et ledd i å gjøre strekningen sikker, trygg og attraktiv. Denne delen av eksisterende Svelvikvei er ikke en del av kommunedelplanen, og vil være avhengig av egen prosess/finansiering for å kunne realiseres. 5. Muligheter for arealutvikling som følge av ny veistrekning Tørkop Eik Ingen av alternativene påvirker i nevneverdig grad muligheten av videre næringsutvikling i området rundt de nye veitraséene. Nærheten til Eik-krysset på E18 gjør området attraktivt for næringsetableringer som har behov for nærhet til regionalt veinett. Hindringene for næringsutvikling i dette området er først og fremst knyttet til topografi og nedbygging av matjord. Ny Svelvikvei mellom Tørkop og Eik åpner dermed ikke for nye næringsetableringer i dette området alternativet (beholde Svelvikveien slik den er i dag) Uten ny veiforbindelse mellom Tørkop og Eik, vil trafikken på eksisterende Svelvikvei bli enda høyere enn i dag, med tilhørende utfordringer knyttet til framkommelighet, sikkerhet, luft og støy. Mulighetene for å utvikle områdene langs fjorden blir begrenset, jamfør kapittel 4.1. Utvikling av områder i Kobbervikdalen og Skoger er i mindre grad avhengig av ny vei på grunn av dagens påkoblingsmuligheter til E Alternativ A1, A2, B1 og B2 Alternativene er relativt like for temaet lokal og regional utvikling og behandles derfor samlet her. Alle alternativene vil gi bedre adkomstforhold for Lindum avfallsanlegg, noe som er spesielt viktig for RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS) som har mange kunder. Ny adkomst til Lindum betyr også mindre belastning på Lollandveien og Lerpeveien, noe som er viktig for beboerne langs disse strekningene. De viktigste forskjellene mellom alternativene:

6 A2 berører minst jordbruksareal og vil ha minst negativ innvirkning for landbruksnæringen av disse fire alternativene. A2-alterantivet vil gjøre det vanskelig med en eventuell fremtidig utvidelse av Lindum nordover fra dagens område. (En eventuell utvidelse må uansett sees opp mot blant annet jordvernhensyn). B2 berører noe mindre jordbruksareal enn B1 og A Alternativ C Traséen begrenser muligheten for boligbygging i foreslåtte boligområder på Åskollen/Knive ved å legge beslag på areal til vei og buffersoner. Dette alternativet vil også svekke koblingen mellom boligområdene på Knive og bydelsenteret (skole, butikk, aldershjem) på Åskollen. Støy fra veien vil være negativt for både eksisterende boligområder rundt og fremtidige boligområder på Knive/Lolland. Alternativ C vil påvirke et mindre jordbruksareal ved Lollandkrysset, ellers kan landbruksnæringen drive som i dag. Dette er dermed det alternativet som er best for landbruksnæringen. 7. Oppsummering/konklusjon Ny Svelvikvei fra Tørkop til Eik vil bidra til langt lavere ÅDT på eksisterende Svelvikveitrasé og være viktig for utvikling av transformasjonsområdene langs veien, og gir samtidig mulighet for å utvikle strekningen Solumstrand Tørkop til en rekreativ trasé for gående og syklende. For ny Svelvikvei vil alterantiv C være det mest negative for eksisterende boligområder på Åskollen og Knive (støy og barriere), og begrenser arealet for fremtidige boligområder på Lolland/Knive, men dette alternativet går minst på bekostning av landbruksnæringen. Av de øvrige alternativene for ny vei er alternativ A2 minst negativt for landbruksnæringen. Et bredere tverrsnitt på eksisterende vei med bedre forbindelse for gående og syklende vil gjøre eksisterende og nye områder i bydelen Tangen/Åskollen mindre bilavhengig. I tillegg vil muligheten for transformasjon av de fjordnære områdene gi ytterligere muligheter for forbedring av forbindelser for gående og syklende, både for transport og rekreative reiser. For Drammen kommune er det svært viktig å få bedre forbindelser for gående, syklende og kollektiv, og få satt fart på utviklingen av transformasjonsområdene fra Rundtom til Glassverket. Bygging av ny vei mellom Tørkop og Eik og opprustning av eksisterende trasé er nødvendige forutsetninger for å lykkes med dette.

7

8 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen