DRØFTINGSNOTAT VEDLEGG TIL SLUTTBEHANDLING AV KOMMUNEPLANES AREALDEL

Transkript

1 DRØFTINGSNOTAT VEDLEGG TIL SLUTTBEHANDLING AV KOMMUNEPLANES AREALDEL

2 Innhold INNLEDNING Formålsendringer i LNF... 4 a) Forslag om omdisponering av LNF-områder (friluft/marka) til byggeområde bolig eller område for spredt boligbebyggelse i LNF... 4 b) Forslag om omdisponering av LNF-områder (jordbruk) til byggeområde næring i Skoger (Gulliksrud)... 6 c) Forslag om omdisponering av LNF-områder til byggeområde Bolig vest for Gulskogen Andre formålsendringer... 7 a) Formålsendring fra næring til boligformål... 7 b) Anmodning om å trekke forslag til omdisponering av del av Marienlyst fra byggeområde idrett til transformasjonsområde... 9 c) Diverse forhold knyttet til Holmen og Brakerøya Planen som styringsverktøy for å sikre omgivelseskvalitet a) Kulturminnevern b) Byggehøyder, knutepunktutvikling med høyere hus og spørsmål om HØYhus c) Anmodninger om endringer av krav til uteoppholdsareal d) Parkering e) Anmodning om å trekke tilbake forslag til liberalisering av støybestemmelser f) Detaljeringsgrad skole, idrett mv g) Planformålet Transformasjonsområde Rekkefølgekrav til utbygging av lenker i transportsystemet

3 INNLEDNING Dette drøftingsnotatet drøfter spørsmål om prinsipielle endringer av planforslaget etter innspill i høringsperioden. Drøftingsnotatet hører sammen med, og må ses i sammenheng med Innsigelsesnotatet som redegjør for hvordan formelle innsigelser fra overordnede fagmyndigheter er søkt løst og Merknadsnotatet der sammendrag av alle merknader reist i alle høringsuttalelser er søkt besvart. Bokstav/tall henvisninger til høringsuttalelser av typen A11-1, B2, B2-2, B3, B4, B6, B8, B11, B12, B19, B22, B26, C3, C7, C8, C13, C18, C20, C26, C30, D20, D27, D32 skal gjør det enklere å finne igjen de aktuelle høringsuttalelsene i fullversjon i de fire vedlagte hefter, og i kommentert sammendrags form i det vedlagte merknadsdokumentet. Drøftingsnotatet tar opp følgende spørsmål: 1. Formålsendringer i Landbruk-, natur og friluftsområder (LNF). a. Anmodning om å omdisponere flere LNF-arealer (friluft/marka) til byggeområde bolig eller område for spredt boligbygging i LNF (avvises) b. Anmodning om å trekke forslag til omdisponering av LNF-arealer (jordbruk) til byggeområde næring (etterkommes) c. Anmodning om å trekke forslag til omdisponering av LNF-arealer (jordbruk) til byggeområde bolig på helt vest på Gulskogen (avvises innsigelse) 2. Andre formålsendringer a. Anmodning om å endre to mindre arealer fra byggeområde næring til formål som muliggjør boligutvikling (etterkommes på vilkår) b. Anmodning om å trekke forslag til omdisponering av del av Marienlyst fra byggeområde idrett til transformasjonsområde (avvises). c. Diverse forhold knyttet til Holmen og Brakerøya (redegjørelse for mindre justeringer) 3. Planen som styringsverktøy for å sikre omgivelseskvalitet a. Kulturminnevern (endring av kommuneplanens forhold kulturminneregisterlister og verneplan) b. Byggehøyder, knutepunktutvikling med høyere hus og spørsmål om HØYhus (avklaring av rammer) c. Anmodninger om endringer av krav til uteoppholdsareal (rammer beholdes, prosjektintern fleksibilitet tydeliggjøres) d. Parkeringsnormer (justeringer) e. Anmodning om å trekke tilbake forslag til liberalisering av støybestemmelser (avvises - innsigelse) f. Skole og idrett mv detaljeringsgrad g. Planformålet Transformasjonsområde 4. Rekkefølgekrav til utbygging av transportsystem (krav om å trekke tilbake noen endringsforslag er etterkommet, andre ikke innsigelser) 3

4 1. FORMÅLSENDRINGER I LNF Skillet mellom Landbruks- natur og friluftsområder (LNF- områder) og byggeområder i kommuneplanens arealdel trekker et skille mellom områder for utbyggingsformål (som omfatter både områder som er bygget ut og ubebygde områder som avsatt for framtidig utbygging til ulike formål) og områder som skal sikres mot utbygging for å ivareta Landbruks-, natur- og friluftshensyn: Landbruksnæring og matproduksjonskapasitet, Naturtyper og biologisk mangfold, Friluftsliv og nærrekreasjonsmuligheter. Skillet mellom LNF-områder og byggeområder utgjør markagrense der skillet går mellom byggeområder og kulturlandskap/skogområder som i større og mindre grad er tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv eller også mer naturlig bynær villmark. Andre steder utgjør LNF-grensen et skille mellom byggeområder og kulturlandskap/ landbruksområder/ matproduksjonsarealer. I begge tilfelle er skillet mellom LNF-områder og byggeområder et skille mellom arealer der inngrep er irreversible, og arealer som kan transformeres og gjenbrukes til ulike formål. I LNF-områder tillates ikke nye tiltak (bygg og anlegg) som forringer områdenes bruksverdi for landbruks-, natur- og friluftsformål. Unntak gjelder for bygg og anlegg for stedbunden næring (landbruk), og hytteutvidelse og gjenoppbygging etter brann som må behandles som dispensasjonsøknad innenfor retningslinjer. I gjeldende/forrige kommuneplanens arealdel (fra 2008) er det avsatt framtidige boligområder for feltutbygging av småhus på ubebygde arealer på Konnerud, ved Knive/Lolland og på Gulskogen (Rød øst og vest, Gulskogen vest). Til sammen utgjør disse en utbyggingsreserve på ca 2000 boliger. Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel (2008) ble det innført områder for spredt boligbebyggelse i LNF-områder. Disse er gitt egen farge på kartet og påført maksimalt antall boligenheter innenfor hvert delområde. Dette ble innført for områder med mer boligbebyggelse enn en og annen enkeltstående godkjent bolig, mulighet for tilstrekkelig infrastruktur, og i områder der en slik styrking av boligformålet på bekostning av LNF-formålet ble vurdert å ikke true viktige landbruks- eller friluftslivsverdier. a) Forslag om omdisponering av LNF-områder (friluft/marka) til byggeområde bolig eller område for spredt boligbebyggelse i LNF Planforslaget Planforslaget legger opp til å bevare marka og grensen mellom tettbebyggelsen og de grønne ubebygde åssidene. Byveksten skal i all hovedsak skje innenfra gjennom transformasjon av tidligere industriarealer i dalbunnen og i ubebygde grønne områder som allerede er avsatt som utbyggingsreserve i tidligere kommuneplanforslag. Unntakene fra dette er et område i skogen ved Galterud skole og et mindre område ved Vestbygda skole som i planforslaget er foreslått omdisponert fra LNF til boligutvikling. Utover dette er ingen av de innsendte forslagene til nye områder i marka tatt inn i planforslaget. Høringsuttalelsene Høringsuttalelser som gjelder omdisponering fra LNF (marka) til bolig: A11-1, B2, B2-2, B3, B4, B6, B8, B11, B12, B19, B22, B26, C3, C7, C8, C13, C18, C20, C26, C30, D20, D27, D32. 4

5 Myndigheter, foreninger og innbyggere gir sin tilslutning til at planforslaget skåner marka (friluftsliv, naturområder, landskapspreg) og peker på at dette blir enda viktigere når byen vokser og befolkningen øker. Det er forståelse og aksept for de to nye boligområdene ved Galterud og Vestbygda skoler. Overordnede planmyndigheter, foreninger og enkeltpersoner stiller spørsmål om ikke ubebygde byggeområdene for bolig i gjeldende kommuneplan burde vært tilbakeført til LNF for å bygge opp under overordnede mål om mindre bilbasert byutvikling, vern av grønt og vekst innenfra. En rekke private forslagsstillere er misfornøyd med at deres utbyggingsforslag i marka ikke er tatt med, og argumenterer for at akkurat deres forslag har større fordeler og mindre ulemper enn andre utbyggingsforslag og i større grad enn det som kommer til uttrykk i rådmannens vurdering. En grunneier ønsker et LNF-område med enkelte eksisterende boliger og hytter ved Almedalsveien konvertert fra rent LNF til LNF-områder med spredt boligbygging. Rådmannens drøfting og anbefaling Rådmannen opprettholder sin anbefaling om kun å ta inn de to områdene ved Fjell og Svingen som er foreslått omdisponert fra LNF (skog) til boligformål i planforslaget. Øvrige forslag til nye boligområder i marka avvises da det ikke vurderes å være behov for det, det bidrar til å bygge ned friluftsområder, bidrar til byspredning, bilbasert byutvikling mv. Av hensyn til forutsigbarhet og for å sikre et mangfold i kommunens boligproduksjon fram mot 2036 er ingen av de ubebygde områdene som allerede var klarert som byggeområde i gjeldende/forrige arealdel foreslått tilbakeført til LNF-områder. For LNF-området ved Skjerpholdtveien og Almedalsveien, mot Haukås og sentrum, var det et bevisst valg ikke å definere områder for spredt boligbygging ved forrige kommuneplanrullering (2008). I dette LNF-området vurderes verdien av området som friluftslivsområde som så viktig at eksisterende status for området ble anbefalt opprettholdt selv om det finnes enkelte godkjente boliger her også. I et langsiktig byvekstperspektiv vurderes det å være stadig viktigere å sikre nærfriluftsområder og de grønne områdene mellom Konnerud og Drammen. Området anbefales derfor ikke endret fra LNF til område for spredt boligbebyggelse i LNF ved denne rulleringen av arealdelen heller. Liste over arealinnspill i LNF som ikke er tatt inn i planforslaget (se vedlegg til planforslaget Arealinnspill for nærmere beskrivelse av de enkelte arealinnspill, med navn og nummerhenvisning): 9. Gamlebakken, 10. Strøm skog, 11. Almedalsveien, 12. Drafnkollen, 41. Gjerpen, 25. Roligheten, 26. Sletningsdalen, 27. Bråtan, 35. Knive-Lolland, 36. Knive-Grunnvik, 39. Vardåsen (masseuttak), 42. Fagerlund, 43. Dalen, 5

6 b) Forslag om omdisponering av LNF-områder (jordbruk) til byggeområde næring i Skoger (Gulliksrud) Planforslaget For å gi plass til utvikling av et nytt stort flatt område for areal- og transportkrevende næringsvirksomhet ( C-virksomhet ) med god og direkte tilknytning til hovedveinett var det i planforslaget som var på høring foreslått å omdisponere jordbruksarealer mellom ny og gammel E18 ved Skoger skole til næringsformål (Gulliksrud) og på Eikhaugen (Solum søndre). Andre innsendte forslag til nye næringsområder på jordbruksarealer i Skoger som punkterer større, sammenhengende jordbruksarealer og kommer i konflikt med vurderingsområder for ny trase for Svelvikvei ble ikke anbefalt i rådmannens planforslag før høring. Høringsuttalelsene Næringslivsforeningen (C1) er positiv til nye, store, fleksible næringsarealer. Det er kommet både tydelige innvendinger og formelle innsigelser mot omdisponering av disse matproduksjonsarealene til utbyggingsformål og mot nabo- og nærmiljøkonflikter knyttet til etablering av et slik næringsområde inntil skole og boliger her når det finnes andre regionale alternativer. (A1, A11-1,, C13, C18, C19 C20, C26, D6, D14, D16, D28 og D29). Statens vegvesen (A11-3) har innsigelse mot utbygging av Solum søndre (konflikt med Svelvikveitrase) Rådmannens drøfting og anbefaling Mulighetsstudien for C-områder i regi av Buskerudbyen viser at det finnes gode regionale alternativer. På politisk verksted er det gitt tydelig politisk signal om å ta ut området av hensyn til lokalmiljøet i Skoger. Begge de foreslåtte utbyggingsområdene tas ut av planen, områdene bevares som LNF. c) Forslag om omdisponering av LNF-områder til byggeområde Bolig vest for Gulskogen Planforslaget For å bygge opp under en areal- og transporteffektiv byutvikling med et bymiljøvennlig transportsystem er det i planforslaget foreslått at jordbruksområdet mellom eksisterende bebyggelse, E134 og elva ved Pukerud og Stormoen omdisponeres til utbyggingsområde for boliger. For å sikre funksjonelle sammenhenger internt i dette store området som vil utvikles over lang tid, har planforslaget satt krav om at en områdeplan for hele området må utvikles og vedtas politisk før delområder tas i bruk. Høringsuttalelsene Overordnede myndigheter, foreninger og lag og enkeltpersoner går i mot nedbygging av verdifulle matproduksjonsarealer og landskapselementer. Fylkesmannen har formell innsigelse. (A11-1, C9, C13, C18, C26, D16, D19, D21, D27 og D28). En utbygger (B12) ønsker at det legges til rette for tett utbygging, høy utnyttelse og høyhus. En grunneier ønsker at området som åpner for utbygging utvides mot vest. 6

7 Rådmannens drøfting og anbefaling Begrunnelsen er grundig beskrevet i planbeskrivelsen og i notatet om vurdering av konkrete arealinnspill. Bør også ses i sammenheng med innsigelse nr 2 fra FM (Gulliksrud). I tillegg har Gulskogen stasjon styrket sin posisjon som knutepunkt og i forhold til buss, og da kommer disse områdene bedre ut i forhold til areal- og transportplanlegging (ATP). Regiontog og intercitytog vil framover snu på Gulskogen, og Gulskogen blir styrket som kollektivknutepunkt. Hvis området utgår vil kommunen miste en forholdsvis sentral boligkapasitet. Mulighet for ny undergang under jernbanen kan også bli vanskeligere. Drammen kommune har lenge hatt en restriktiv fortettingspolitikk med lite byspredning, til tross for stort utbyggingspress. I ny kommuneplan legges det i svært liten grad opp til åpning av nye boligområder, men det er viktig også for Drammen kommune å ha en variasjon i boligtilbudet. I det innledende planarbeidet kom det en lang rekke innspill til nye boligområder, men Drammen kommune har ønsket å løse byveksten innenfra, framfor å åpne store nye områder med de negative konsekvenser det gir for en samordnet areal- og transportutvikling. Området på Gulskogen (Pukerud og Stormoen) ligger i forlengelsen av bybåndet, og er i tråd med kommunes strategi for videre vekst. Rådmannen anbefaler at det arbeides videre med å legge området ut som boligformål med områdeplankrav i kommuneplanen. Det innebærer behov for drøfting eller mekling med fylkesmannen for å forsøke å få innsigelsen trukket, alternativt at saken sendes direkte til departementet for avklaring. For å unngå forsinkelser i framdriften på planvedtak, har kommunestyret mulighet til å vedta planen med unntak av dette området som kan unntas rettsvirkning fram til området er avklart av regional / statlig myndighet. 2. ANDRE FORMÅLSENDRINGER a) Formålsendring fra næring til boligformål I bybåndet i Drammen er det store næringsarealer som tidligere har rommet arealkrevende industri og tilhørende virksomhet. Som ledd i samfunnsendring vil store deler av disse sentrale områdene de neste tiårene omdannes til by- og boligområder. Hvis denne endringen skulle skje som bitvis endring av en og en eiendom etter hvert som grunneiere tok initiativ til det, ville det blitt vanskelig å sikre etablering av infrastruktur (transport, rekreasjon, skoler osv) som endringen gir behov for, samtidig som det skaper uforutsigbarhet og press på næringsvirksomhet som holder til i slike områder. I forslag til kommuneplanens arealdel ble det derfor etablert et skille mellom på den ene side transformasjonsområder med områdeplankrav som er større områder der formålsendring fra næring til bolig og andre formål kan skje etter en planprosess som avklarer overordnede sammenhenger innenfor hele planområdet, og på den annen side næringsarealer som fortsatt skal være reservert for næringsformål. De avsatte transformasjonsområdene i planforslaget har en størrelse som gjør det mulig å sikre utvikling av offentlig infrastruktur, inkludert bydelsparker, idrettsog aktivitetsanlegg, boligtypesammensetning, mv. I høringsperioden har det kommet inn to høringsuttalelser (B1 og B 25) der det bes om at to næringseiendommer som ikke er innsendt som arealinnspill tidligere i kommuneplanprosessen og som i planforslaget er i avsatt til fortsatt næringsformål blir vurdert med tanke på boligutvikling: 7

8 Figuren viser planforslaget og forslag til endring Området mellom jernbanen, Baker Thoens allé, Professor Smiths allé og Vintergata på Gulskogen er i gjeldende kommuneplan avsatt til næring hvor arealkrevende handel er tillat. Dette formålet er foreslått videreført i planforslaget som var på høring. ARCASA AS (høringsuttalelse B1) ønsker at det skal åpnes for boligformål i Vintergata 11-15/Prof. Smiths allé 46-48, som utgjør det meste av næringskvartalet hvor SB-verkstedet lå. De viser til at området egner seg for bolig med nærheten til Gulskogen skole, og kan bli en videreføring av boligområdet på Sundland. Innspillet var ikke med i vurderingen av arealinnspill som ble gjort før 1.gangsbehandlingen av planforslaget, men har kommet til senere. Rådmannens drøfting og anbefaling Det er naturlig å se for seg at de fire næringskvartalene mellom Gulskogen senter og Gulskogen skole vil få en høyere utnyttelse og andre næringer og funksjoner på sikt. Områdene mot jernbanen og Baker Thoens allé er lite egnet til boligutvikling på grunn av støy. Det kan forventes at både jernbanen og Baker Thoens allé vil utvides med flere spor/felt etter hvert. De tre kvartalene mot nord og vest er godt egnet for mange typer næring på sikt, både kontorarbeidsplasser med nærheten til Gulskogen stasjon, areal- og plasskrevende handel, samt innsmett av lettere produksjonsbedrifter. Det vurderes å være lite fare for at boligutvikling på SB verkstedet vil gi press på boligutvikling i de tilgrensende tre næringskvartalene. Kvartalet ARCASA AS ønsker å åpne opp for boligformål ligger lengst syd og vest av de fire kvartalene og er mindre støyutsatt enn resten av området. Kvartalet grenser til Gulskogen skole, og eksisterende boligområde på andre siden av Prof. Smiths allé. Kvartalet egner seg både for videre næringsutvikling, utvikling til boligformål, og offentlig formål. Utvikling av kvartalet kan bidra til å løse infrastruktur og sammenhenger mellom nye utviklingsområder på Sundland og Gulskogen senter. Gulskogen skole er sikret evt utvidelsesmulighet nordover (i Sundlandplanen). En eventuell formålsendring av dette næringsarealet må utredes, og har ikke vært gjenstand for diskusjon tidligere i kommuneplanprosessen. ARCASA AS sitt innspill har ikke tatt med seg Prof. Smiths allé 66,67 som ligger innenfor kvartalet. Hele kvartalet må sees i sammenheng dersom en formålsendring skal vurderes. Rådmannen anbefaler at hele kvartalet mellom Arboalléen, Sundlandveien, Vintergata og Prof. Smiths allé (Vintergata 11-15/Professor Smiths Allé 46-50, Gnr. 13 Bnr. 57, 58, 66, 67 og 70) endrer 8

9 formål til bebyggelse og anlegg med plan- og utredningskrav, og at plankravet også omfatter Sundlandgata på nordsiden av kvartalet. Figuren viser planforslaget og forslag til endring Buskerudveien 63 (gnr/bnr 116/733 og 1989) er i gjeldende kommuneplan avsatt til hhv næring (116/733) og bolig (116/1989). Formålene er foreslått videreført i planforslaget som var på høring. Weydahl Eiendom AS (høringsuttalelse B25) ber om at Buskerudveien 63 omreguleres (endrer arealbruksformål) fra næring til bolig. De viser til at området egner seg for bolig, at det ligger som en øy omgitt av boliger og Åssiden idrettspark, med uegnet adkomstvei gjennom tilliggende boligområde. Innspillet var, grunnet misforståelser, ikke med i vurderingen av arealinnspill som ble gjort før 1.gangsbehandlingen av planforslaget. Rådmannens drøfting og anbefaling Buskerudveien 63 grenser mot Åssiden idrettspark hvor framtidig behov for skoleutvidelse og bygging av fotballhall vil gi økt press på aktivitetsarealene. Utvikling av Buskerudveien 63 kan gi attraktive boliger, men må ses i sammenheng med utvikling av idrettsparken, for å sikre areal til lek. En eventuell formålsendring av dette næringsarealet må utredes, og har ikke vært gjenstand for diskusjon tidligere i kommuneplanprosessen. Rådmannen anbefaler at Buskerudveien 64 endrer formål til bebyggelse og anlegg med plan- og utredningskrav. b) Anmodning om å trekke forslag til omdisponering av del av Marienlyst fra byggeområde idrett til transformasjonsområde Høringsuttalelser med merknader til Marienlyst: A6, C4, C13, C25, D1, D18 og D26 Planforslaget Planforslaget viser formålsendring av del av Marienlyst idrettspark (området mellom Aktivitetsgata og Bjørnstjerne Bjørnsonsgate) fra idrettspark til transformasjonsområde. Hensikten med formålsendringen (jfr behandling av planprogrammet) er å gi rom for - utvidelse og oppgradering av Drammenshallen med en multifunksjonshall (tvillinghall), 9

10 - utvikling av boliger på arealene til dagens friidrettsbane for tilføre bydelen en ny type byboliger i tilknytning til idrettspark og for å finansiere utvikling av multifunksjonshallen, og - utvikling av aktivitetsgata til et område for uorganisert sport og lek. Friidrettsbanen flyttes til idrettsparken på Berskaug/Travbanen Høringsuttalelsene Flere foreninger (C4, C13, C25) og enkeltpersoner (D1, D18, D26) protesterer på omdisponering av del av idrettsparken til boligformål, de mener at arealet bør beholdes som sentrumspark, at boligutvikling vil privatisere området, og at denne omdisponeringen ikke er i samsvar med kommuneplanens visjoner for folkehelse, fysisk aktivitet og kvalitet i bydelene. Det etterlyses vurdering og håndtering av barn og unges interesser, samt konsekvenser for barn og unge knyttet til at friidrettsbanen som barn og unge sykler og går til på egenhånd i dag flyttes til Åssiden. Rådmannens drøfting og anbefaling Rådmannen vurderer at formålsendringen her gir Drammen en viktig mulighet for utvikling av nye fellesgoder for hele byen: tvillinghall og aktivitetsgate / aktivitetspark, samtidig som boliger her vil tilføre området beboere og aktivitet på andre tider av døgnet enn i dag. Kombinert bolig- og idrettspark-utvikling gir også mulighet for å tilføre regionen, byen og bydelen en ny type urbant familieboligtilbud. Kommunens generelle krav til uteoppholdsarealer og arealer for lek som må utvikles for nye boliger innebærer at nye boliger her også vil tilføre Marienlyst et nytt sett av offentlig tilgjengelige lekearealer, der en viktig utfordring i videre plan må sikre samspill mellom disse utearealene og nye offentlige aktivitetsarenaer. Boligbygging på idrettsparkarealer innebærer irreversibel nedbygging av åpne offentlige fellesarealer og evt andre bruksmuligheter, dette er ikke en ordinær boligområdeutvikling. Boligutvikling i et idrettsparkområde representerer fare for privatisering av utearealer, dette er en utfordring som vurderes å kunne løses ved tilrettelegging og utforming av bebyggelse og utearealer, men det forutsetter at videre planarbeid har særlig fokus på dette. Barn som bor i gangavstand fra Marienlyst og driver med friidrett vil få lenger vei til ny friidrettsbane på Berskaug, samtidig som andre barn på Åssiden vil få kortere vei. Vurderinger av andre konsekvenser for barn og unges interesser og hvordan planen må utformes for å håndtere og sikre dette, er en av flere viktige temaer i reguleringsplanprosessen jfr behandling av planprogram for reguleringsplanen som avklarer hvilke problemstillinger planarbeidet må løse. c) Diverse forhold knyttet til Holmen og Brakerøya Havneområdet på Holmen har en unik beliggenhet med nærhet til hovedvegnett og jernbane, og har viktig havnefunksjon både regionalt og lokalt. Utvidelsen må ses i sammenheng med at det gjennom samarbeidsavtalen mellom Jernbaneverket, Drammen kommune og NSB frigjøres andre gods- og havnearealer som er viktige for byutvikling i Drammen. Utvikling av Holmen som havn inngår som et viktig ledd i den samordnede areal- og transportstrategien for utvikling av Drammen. Utvidelse av næringsområdet på Holmen kan gi Drammen og regionen en type C-område det er behov for ved byutvikling av Tollbukaia. Videre utvidelse av arealene kan kun skje gjennom utfylling i sjø. Brakerøya og Lierstranda er områder som vil gjennomgå store endringer i årene framover. Styret i Vestre Viken Helseforetak vedtok enstemmig i april 2014 at nytt sykehus for Drammensområdet, 10

11 inkludert Asker og Bærum, skal legges til Brakerøya. Kommuneplanen i Lier, vedtatt i september 2013, legger opp til storstilt bolig- og næringsutvikling langs Lierstranda. Trafikken til Brakerøya og Lierstranda vil få en betydelig vekst som følge av utbyggingen. Statens vegvesen er i ferd med å planlegge et nytt kryss nord for Brakerøya for å knytte sammen RV23 og E18 på en bedre måte enn i dag. Jernbaneverket arbeider med lokalisering av en ny «Lierstranda stasjon» som vil erstatte dagens Brakerøya stasjon og Lier stasjon. Planforslaget Planforslaget som var på høring åpnet for utvidelse av havna ved utfylling i sjø på utsiden av Holmen. Konsekvenser for natur og miljø, og tiltakets omfang og etappevise utvikling må avklares i reguleringsplanprosess med konsekvensutredning (plankrav med KU). Planlagt veiforbindelse mellom Holmen og Brakerøya, og andre samferdselstiltak som båndlegging og rekkefølgebestemmelser videreføres som i gjeldende kommuneplan. Arealbruksformål på Brakerøya (sykehusområde) var i planforslaget beholdt som i gjeldende kommuneplan (arbeidsplassintensiv næring) som gir rom for reguleringsprosess for sykehus. Høringsuttalelsene Høringsuttalelser som omtaler Holmen og Brakerøya spesielt: A3, A5, A11-1, A11-3, A12, A13, B9, B13, B30, C1, C7, C8, C9, C11, C13, C18, C23, C25, C28 og D18. Overordnede fagmyndigheter, foreninger og lag, samt enkeltpersoner tar opp spørsmålet om utfylling til nye havneområder på Holmen, og ber om at konsekvenser av utvidelse (utfylling) utredes bedre før utfylling/utvidelse vedtas. Flere tar opp landskapshensyn strømforholdene og flomfare. Det påpekes også at det er store naturverdier i deltaområdet ved Drammenselva og Drammensfjorden. Andre høringsinnspill understreker betydningen av Holmen som viktig havneområde. Og at Drammen Havn har en sentral rolle i det nasjonale og regionale transportsystemet. Havna er opptatt av handlingsrom og ønsker at støyfølsomme arealbruksformål ikke legges for nær havna. Statens vegvesen varslet innsigelser om at ikke rekkefølgekrav, båndlegging og veilenker ble videreført fra gjeldende plan. 4 av innsigelsene er løst (se innsigelse nr. 9, 10, 11, 12, 13 i innsigelsesnotat). En er ikke løst (nr 14). Det er viktig for kommunen å kunne ta i bruk hele eksisterende del av Holmen før det er bygget bru til Brakerøya, slik SVV stiller rekkefølge krav om. Flere er også skeptiske til utvidelse av havna (inkludert Verste Viken) og bekymret for konsekvenser av utvidelsen (støy mv) om Havneutvidelsen får for frie rammer. Lier kommune ber om at sykehusplanene synliggjøres på kommuneplankartet ved at arealbruksformålet endres til Offentlig og privat tjenesteyting Sykehus. Rådmannens drøfting og anbefaling I bestemmelsene er det satt krav om konsekvensutredning (KU) for nye utfyllingsområder. Utredningstemaer vil bli fastlagt og utredet i den prosessen der også innspill til utredningstemaer (fra nå) blir vurdert. Det er også satt plankrav for å ta i bruk nye havnearealer. 11

12 Høringsuttalelsene tar opp mange viktige spørsmål som vil bli utredet og avklart i de videre planprosessene for nytt sykehus, ny vei og nytt kryss på Brakerøya, ny jernbanestasjon og nye utfyllingsområder på Holmen. Kommunen jobber aktivt for at de store planprosessene i området blir godt koordinert. Drammen Havn ber om at kommuneplanens bestemmelse 6.4 Støy (grenseverdi til Lden= 70/73 for boliger) også gjøres gjeldende for støy fra havnevirksomhet. Vestre Viken Helseforetak frykter støybestemmelser som vil gjøre at nye støyfølsomme arealbruksformål (som sykehus) må ta alt ansvar for å tilpasse seg utvidelse av støyende arealbruk (Havna). Havnas ønske avvises: kommunen opprettholder støybestemmelsene til kun å omfatte veg og jernbanestøy fordi støykarakteren fra havn er annerledes enn for vei og bane, og kravene i støyretningslinje T-1442 også er annerledes, blant annet med nattkrav. Planprosess med konsekvensutredning vil avklare behovet for tilpasninger. Drammen havn ønsker også en endring i bestemmelse for Holmen slik at næringsvirksomhet som ikke bare er avhengig av nærhet til havn og sjø, men også virksomhet som er avhengig av nærhet til logistikkmuligheter knyttet til veg og bane tillates. Dette etterkommes. Forslag til ny bestemmelse som må drøftes med SVV: Områder vist som framtidig utfylt havneareal på Holmen kan ikke tas i bruk før bru og vei som knytter Holmen og Lierstranda sammen er bygd (se innsigelsesnotat nr.14) På Brakerøya er reguleringsplanarbeid for nytt sykehus nå kommet godt i gang. Det er større sikkerhet for at det kan bli sykehus her nå enn da høringsutkastet ble utarbeidet. Det anbefales derfor å etterkomme Vestre Viken og Lier kommunes ønske om at sykehusplanene synliggjøres på plankartet ved at arealbruksformålet endres til offentlig og privat tjenesteyting Sykehus. 3. PLANEN SOM STYRINGSVERKTØY FOR Å SIKRE OMGIVELSESKVALITET a) Kulturminnevern Planforslaget I forslaget til kommuneplan er sentrumsplanens prinsipp for bevaring av kulturminner videreført for hele kommunen. For å gi et forutsigbart faglig kunnskapsgrunnlag for vurdering av kulturminners verneverdi opp mot andre hensyn i plan- og byggesaker gjennomføres kulturminneregistreringer med verneverdivurderinger etter samme metode i alle bydeler. Disse er kvalitetssikret med overordnede fagmyndigheter. Sentrumsplanens bestemmelser for ivaretakelse av kulturminner var foreslått videreført i kommuneplanforslaget (bestemmelse 2.2). Gjennom sentrumsplanen har Drammen vært langt framme i å vise hvordan hensynet til kulturminner kan inngå på lik linje med andre hensyn ved utarbeidelse av reguleringsplaner, og dette ble derfor videreført som prinsipp for hele kommunen. I forlengelse av dette er det etter politisk ønske igangsatt arbeid med en verneplan. Hensikten med dette er å gi mulighet for politisk prioritering av kulturminner og strategiske retningslinjer for kulturminnevern, og å sikre særlig verneverdige bygg og bygningsmiljøer et særlig vern mot riving og andre inngrep. 12

13 Høringsuttalelsene..som omtaler kulturminner og kulturminnevern: A5, B23, B33, C1, C18, C21, D9, D26 og D33. Overordnede kulturminnefaglige myndigheter gir ros for måten planforslaget sikrer forutsigbart felles faglig kunnskapsgrunnlag for behandling av spørsmål som berører kulturminner, men oppfordrer til at planbestemmelsene formuleres på en måte som i større grad sikrer vern av alle registrerte kulturminner. Flere beboere oppfordrer til bevaring av konkrete bygningsmiljøer i Drammen. Fortidsminneforeningen er fornøyd med at kommunen arbeider mot en verneplan. Flere innspill peker på behovet for også å registrere og ta vare på kulturminner som finnes i marka. Næringslivsforeningen og flere eiere av registrerte kulturminner ønsker at faglige registreringer og verdivurderinger av kulturminner ikke skal være del av den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen, og mer konkret at deres bygg strykes fra registreringene. På politisk verksted er det gitt signaler fra bystyret om at det er ønskelig å ta ut den direkte koblingen mellom kommuneplanens arealdel og kommunens kulturminneregister som er lagt inn i bestemmelsen punkt 2.2, og at kulturminner tones ned som fagtema i kommuneplanen, samtidig som arbeidet med verneplan prioriteres. Rådmannens drøfting og anbefaling På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at eksisterende bestemmelsene om kulturminner som ligger i dagens plan opprettholdes, og at forslaget til nye bestemmelser tas ut. Da vil man unngå misforståelse om at bestemmelsene gir rettslig bindende vern / lokal fredning av enkeltbygg slik noen kanskje tolker forslaget til bestemmelser. Henvisning til kulturminneregistreringene foreslås lagt inn som retningslinje, på samme måte som henvisning til annet faglig underlag i andre deler av bestemmelsene (eksempelvis temakart grønnstruktur og overvann m fl). Bestemmelsene og retningslinjer for kulturminner vil da bli slik: 2.2 Estetiske krav til bebyggelsen hensyn til landskap og kulturminner (pbl 11-9 nr 6 og 7) Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode gate og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. Kulturverdier i bebyggelsen skal ivaretas, både ved ombygginger og nybygging. Alle tiltak etter pbl 20-1 som vil berøre fredete kulturminner, kan ikke finne sted før antikvarisk myndighet har fått melding om tiltaket og vedkommende myndighet har gitt dispensasjon eller tillatelse på annen måte, jfr. Kulturminnelovens 8,15, 15a, 19 og 20. I alle plan- og byggesaker skal inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene og til fjernvirkning. Dersom det ved arbeider i marken dukker opp fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnene eller deres sikringssone. Melding skal straks sendes Fylkeskommunen, jfr. Lov om kulturminner av 9. juli Vurderingen av hva som er kulturminner eller verneverdig bebyggelse vil være gjenstand for en løpende vurdering av plan- og bygningsmyndighet og antikvarisk myndighet. De oppdaterte, kvalitetssikrede registreringene med verdivurderinger som ligger i Drammen kommunes kulturminneregister viser de til enhver tid kjente kulturminner i Drammen og oppdateres ettersom nye registreringer gjennomføres. Kulturminner skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare det opprinnelige både som autentisk objekt og som formuttrykk. 13

14 Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser, og ved nye bygninger og anlegg i kulturminnenes nærhet skal det tilstrebes en tilpassing. Verneverdige bygninger skal bevares og istandsettes på en slik måte at bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet opprettholdes. Mindre bygningsmessige endringer er tillatt så lenge verneverdien ikke forringes. Dette innebærer bl.a. antikvarisk forsvarlig behandling av fasade og at utforming av tilstøtende bygninger og tilbygg tilpasser seg bygningen m.h.t byggehøyder, målestokk og formspråk Ved utbedring av verneverdig bebyggelse kan bygninger tilbakeføres til godt dokumenterte faser i bygningens historie. Eldre bygningsdeler bør bevares og gjenbrukes i sin opprinnelige sammenheng. Plan og byggesaker der verneverdige kulturminner berøres skal sendes til regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunens utviklingsavdeling) for uttalelse. Om bygninger og anlegg som er på kommunens lister over bevaringsverdige kulturminner vedtas fjernet, skal det før riving gjøres en dokumentasjon av anlegget (planer, fasader, bygningskonstruksjon, detaljer). Kommunen kan i hvert tilfelle stille krav til dokumentasjonen. Alle tiltak som medfører fysiske inngrep i bakken må varsles kulturmyndighetene før gjennomføring i følgende områder: Langs 60-meter koten fra sørenden av eksisterende boligområder på Åskollen og nordover til denne koten går ut av boligområdene på nordsiden av Nordbykollen. Langs 60 m koten fra sørsiden av eksisterende boligområder på Fjell og nordover/vestover til denne koten går ut av boligområdene sør for Gulskogen. Dette er begrunnet i mulige funnsteder for helleristninger. I alle plan- og byggesaker skal inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene og til fjernvirkning. Kulturminner skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare det opprinnelige både som autentisk objekt og som formuttrykk. Både enkeltanlegg og bevaringsverdige områder skal sikres. Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser, og ved nye bygninger og anlegg i kulturminners nærhet må det tilstrebes en tilpassing. Plan- og byggesaker som angår bevaringsverdige bygninger, anlegg og områder, skal forelegges antikvarisk myndighet til uttalelse. Vurderingen av hva som er kulturminner eller verneverdig bebyggelse vil være gjenstand for en løpende vurdering av plan og bygningsmyndighet og antikvarisk myndighet. De oppdaterte, kvalitetssikrede registreringene med verdivurderinger som ligger i Drammen kommunes kulturminneregister viser de til enhver tid kjente kulturminner i Drammen og oppdateres ettersom nye registreringer gjennomføres. Planforslaget viderefører plankravet i punkt 1.1 for alle tiltak etter Pbl Kommunen har mulighet, men ikke plikt til å fravike plankravet etter nærmere gitte kriterier. Pbl 20-1 omfatter tiltak som fasadeendring, rivning og vesentlig endring og reparasjon, det vil si slike tiltak som det ofte er ønskelig å vurdere nærmere for bygninger med verneinteresser. På søknader om endringer og/eller rivning av kulturminne, kan kommunen stille krav om reguleringsplan, og gjennom den avklare hva som skal tillates. Dette er kommunens viktigste virkemiddel for å sikre mulighet for at vern og utvikling blir sett i sammenheng. I en reguleringsplanprosess som er motivert av utvikling kan man klare å finne andre måter å implementere det nye inn i det verneverdige enn det man klarer å forutsi på overordnet nivå. Gjennom krav om regulering kan man få en utforsking av løsninger som kombinerer utvikling med vern. Kommuneplanen gir ikke et statisk vern, men et handlingsrom for å vurdere løsninger som kan ivareta ønske om både utvikling og vern. Det er viktig at grunneiere og eiendomsutviklere er kjent med kulturminneregisteret på lik linje med kommunens øvrige faglige underlag for saksbehandling, og det er derfor viktig at det omtales i bestemmelse eller retningslinje. 14

15 b) Byggehøyder, knutepunktutvikling med høyere hus og spørsmål om HØYhus Planforslaget Planforslaget legger opp til ulike regimer for byggehøyder i ulike områder. Høyderammene fra gjeldende kommuneplan og sentrumsplan er videreført for kvartalsbebyggelsen i sentrum, for uregulert småhusbebyggelse og næringsområder. For å bygge opp under knutepunktutvikling ved Strømsø torg åpnet planforslaget for vurdering av høyere bebyggelse (opp mot ca m) innenfor et nærmere angitt knutepunktområde. Det ble stilt plankrav og pekt på forhold som må hensyntas og konsekvensutredes før behandling av planforslag med høyere bygg enn Sentrumsplanen gir rom for i dette området (byrom, naboer, byform, lokalklima, bylandskap, osv). For å bygge opp under bydelssenterutvikling på Åssiden og Konnerud åpnet planforslaget for vurdering av høyere bebyggelse ved bydelssentrene. Byform og høyder avklares her i egne områdeplanprosesser. Høringsuttalelsene Høringsuttalelser som omtaler byggehøyder: A5, B7, B9, B13, B17, B18, B28, B33, B34, C1, C12, C14, D18, D24, D26 og D28. Enkelte utbyggere og næringslivsforeningen mener planforslaget er lite dristig og visjonært, og argumenterer for at det bør åpnes for større byggehøyder (6-8 etg og 8-12 etg) over større deler av bybåndet og enda høyere bygg (over 12 etasjer) for enkeltstående bygg på utvalgte steder i bybåndet. Noen utbyggere argumenterer for at maksimal utnyttelse på enkelttomter (63 m, 50 m osv) ved Strømsø torg vil gi best knutepunktutvikling. Andre innbyggere, foreninger og lag protesterer på forslag om økte byggehøyder og er bekymret for tap av lys, luftighet og byområders romlige særpreg. Flere naboer ønsker ikke høyere bygg ved Konnerud senter, mens andre er positiv til høyere hus og vitalisering av bydelssenteret her. Rådmannens drøfting og anbefaling Rådmannen anbefaler å holde fast ved kommuneplanens byggehøyder for uregulerte boligområder og næringsområder samt Sentrumsplanens byggehøyder for kvartalsstrukturen der trange gatesnitt og grunne kvartaler gir begrensninger med tanke på hvor høyt man kan bygge før det oppleves som trangt, tett og mørkt. For transformasjonsområder utenfor kvartalsstrukturen må byggehøyder ses i sammenheng med utforming av byform og oppholdskvaliteter i uteromstruktur og avklares gjennom områdeplan og/eller reguleringsplanprosess. På bakgrunn av høringsuttalelsene, videre arbeid med problemstillingen i høringsperioden, og diskusjoner på politisk verksted, foreslår Rådmannen at følgende utdyping av rammer for utvikling av knutepunktområdet legges inn i plan(beskrivels)en: 15

16 Det å åpne for vurdering av høy(ere hus) som ledd i knutepunktutvikling gir muligheter for å: - Gi plass til mer arbeidsplasser, gulvkvadratmeter, folk og aktivitet nær stasjonen - Markere/profilere knutepunktområdet i bylandskapet - Mindre fotavtrykk, større utnyttelse gir mulighet for å skape nye typer opplevelsestilbud / byrom tilrettelagt for mer intens bruk Men det gir også utfordringer med tanke på finne fram til måter å utvikle knutepunktområdet med høyere bygg på en måte som øker og ikke reduserer omgivelseskvaliteter knyttet til Lokalklima / brukskvaliteter i byrom rundt høyere bygg: sol/skygge og VIND Romopplevelse/brukskvalitet / attraktivitet tilgrensende byrom (barrierevirkning) Tilrettelegge byrom for mer intens bruk (flere brukere, tettere gateliv) Romopplevelse / lesbarhet bylandskap (markering knutepunkt + unngå barrierevirkning) Utforming av høyere bebyggelse har betydning for opplevelse av romlige sammenhenger i og gjennom knutepunktområdet og i hvilken grad det oppleves attraktivt å bevege seg til fots gjennom knutepunktområdet. Dagens høy(ere) hus i Drammen ble utviklet i en annen tid der planmyndigheten hadde en annen rolle enn i dag både som planmyndighet og byggherre, og arealene rundt i stor grad var ubebygd. I dag vil utvikling av høy(ere) hus i større grad måtte være basert på grunneierstyrt initiativ, og planmyndighetens oppgave handler i større grad om å gi forutsigbare rammer for håndtering av grunneierinitiativ. Det å behandle enkeltinitiativ /søknader om enkeltbygg hver for seg etter hvert som de dukker opp anbefales ikke da det fort vil kunne føre til blokkering av utviklingspotensial og omgivelseskvaliteter for videre utvikling av både knutepunktområdet og nabotomter. Et områdefokus (flere høyere bygg innenfor et større område) gir større utbyggingsvolum med mindre utfordringer enn enkeltsignaturbygg både omgivelseskvalitetsmessig (byrom, lokalklima) og mht styring/forutsigbarhet. Det å prøve å lage en helhetlig, detaljert byformplan for hele knutepunktområdet ville vært utfordrende: Eksempler på nyere planer med frittstående høye signaturbygg kjennetegnes gjerne ved at de aktuelle signaturbygg inngår i en større områdeplan hvor lokalisering og utforming styres av kvalitative og kvantitative områdehensyn om mest for flest på sikt og hvor man har enkel eiendomsstruktur og et stort område som kan tilføres en helt ny bebyggelsesstruktur. 16

17 Illustrasjon: Fremtidsvisjoner Filipstad, DIIZ/LPO, Foto: Lambda, illustrasjon: Herreros Arquitectos Sammenliknet med områder som Filipstad og Bjørvika i Oslo, er knutepunktområdet på Strømsø mye mer sammensatt (byform, eiendom). Det å prøve å lage helhetlig detaljert byformplan for utvikling av hele knutepunktområdet vil derfor ikke være realistisk eller hensiktsmessig her. Rådmannen anbefaler derfor i stedet for at det i kommuneplanbestemmelsene stilles plankrav for viste delområder. Planprosessen må finne og dokumentere løsninger for bl.a. : Fordeling av utbyggingspotensiale Oppholdskvaliteter byrom (sol/skygge, vind) Opplevelseskvaliteter byrom, bylandskap, osv internt innenfor hvert delområde der delområdet også ses som del av helhet (knutepunktområdet) FØR det kan tas stilling til enkeltprosjekter innenfor delområdet. Byggehøyder (opp mot 32-37m), volumoppbygging og utforming fastsettes i detaljreguleringsplan for det enkelte delområde. s 5 ulike delområder med ulike muligheter og utfordringer både romlig og mht program/formål. Underområder på Strømsø torg (område 2a,b,c,d) Sentrumsplanens gesimshøyder gir rom for utvikling som bygger opp under og tilpasser seg skala og dimensjoner på byrom og bebyggelse i områdene utviklet etter 1800-tallsplanene. Åpning for å vurdere byggehøyder som innfører en annen skala innenfor et definert knutepunktområde innebærer ikke at det åpnes for generell heving av gesimshøyder i dette området. Det forutsettes at 17

18 det som skal være høyere begrenses til enkeltvolumer med mindre flateutstrekning, og at det må utformes på en måte som gir letthet og variasjon, slik at det høyere tilfører en tilleggsdimensjon til den eksisterende romlige strukturen uten å erstatte eller utradere den. Dette er av særlig betydning i delområder som grenser opp mot eksisterende gateløp, kvartalsbebyggelse og Strømsø torg, som delområde 2c og 2a. I delområde 1, Dr Hansteins gate, henvises det til tidligere prinsippavklaringer, og konkurransematerialet fra FutureBuilt konkurransen som viste hvordan bebyggelsen kan utformes slik at den ikke blir en tett vegg mot elva, men forholder seg til gatesnittet, med variasjon og sprang mellom lettere volum i taklandskapet. Byggehøyder bør trappe seg oppover mot stasjonen fra Gyldenløves plass og ikke omvendt. I delområde 2d) Torgeir Vraas plass må det av hensyn til romlige kvaliteter i eksisterende byromsekvenser (Strømsø torg, Torgeir Vraas plass, Byaksen) utvises særlig varsomhet med byggehøyder som kan gi skygge og barrierevirkning og svekke viktige romlige sammenhenger. I delområde 4 og 5 gir byromsituasjonen noe større frihet mht å skape nye romlige sammenhenger. HØYhus? På bakgrunn av politisk ønske om å undersøke muligheter og utfordringer knyttet til etablering av et eller maksimalt to HØYhus (bygg over 40 meter) ved knutepunktet, anbefales her rammer for en slik utredning. Spesielt formål: Mens høyere bygg i de ulike delområdene i knutepunktområdet kan ha ulike formål og romme ulike funksjoner bør et eller to HØYhus (over 40 m) som eventuelt skal tillates å stikke opp og markere seg over den øvrige bebyggelsen ha et formål av spesiell betydning for knutepunktet. Det vil si et publikumsrettet formål som har betydning for omverdenen utenfor Drammen, og tillater mest mulig offentlig tilgjengelighet til bygget. I motsetning til kontor/bolig er for eksempel et stort (konferanse) hotell et slik formål. 18

19 Hvor? For at HØYhus skal bidra til å markere knutepunktet i bylandskapet bør det ligge i umiddelbar nærhet til stasjonen og Strømsø torg. Ankerkvartalet (delområde 2c) og Doktor Hansteinsgate (delområde 1) representerer ulike muligheter og utfordringer med tanke på eksponering, romlige sammenhenger og mulighet for å skape aktivitet i tilliggende byrom. Det åpnes for å utrede muligheter og utfordringer knyttet til etablering av et eller to HØYhus for formålet stort hotell innenfor disse to lokalitetene. Utredningene/mulighetsstudiene vil gjøre det mulig å ta stilling til hvorvidt man skal gå videre med et (maks to) høyhusprosjekt her. c) Anmodninger om endringer av krav til uteoppholdsareal Planforslaget For å sikre forutsigbarhet mht. at nye boligprosjekter bidrar til å tilføre bydelene uteoppholdsareal boligene gir behov for, og bidra til vekst med kvalitet, inneholder planforslaget som var på høring kvantitative og kvalitative normkrav til uteoppholdsarealer. Kravene omfatter minimumskrav til ulike former for private, fellesprivate uteoppholdsarealer og offentlig tilgjengelige arealer for lek. For større prosjekter er det presisert at normkravene gjelder på område: fordelingen mellom ulike typer uteoppholdsarealer avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Normkravene er en videreføring av tilsvarende krav i Drammen kommunes bygningsvedtekter og sammenholdt med tilsvarende krav i sammenliknbare kommuner. Høringsuttalelsene Høringsuttalelser med merknader til utearealnorm: A11-1, B 10, B27, B28 og C18. Overordnede planmyndigheter, foreninger og lag understreker betydningen av å ivareta behovet for arealer til lek og rekreasjon ved fortetting og nybygging. Overordnede planmyndigheter gir planforslaget ros for tydelig og samtidig fleksibelt system av normkrav. Foreninger og lag ønsker sterkere betoning av barn og unges interesser mht. utvikling av anlegg for lek, rekreasjon og idrett. Representanter for utbyggere mener det vil være vanskelig å oppfylle krav til størrelse og sollys på fellesprivate uteoppholdsarealer, at kravene derfor bør utformes som retningslinje og ikke bestemmelse. Det pekes også på at offentlige utearealer brukes stadig mer enn fellesprivate uteoppholdsarealer, og at dette bør reflekteres i fordelingen mellom ulike kategorier uteoppholdsareal, og ansvarsfordeling mellom kommune og utbygger. Det advares mot for rigide 19

20 krav i plan eller rekkefølgekrav som videreføres i utbyggingsavtaler og bekostes utbygger og anføres at hvis Drammen skal nå målet om 50% vekst, må kommunen inn med strategiske investeringer. Ulike representanter for utbyggere legger fram regneeksempler som viser at ulike typer boligprosjekter (eksempelvis boliger tilrettelagt for barnefamilier med forhage på bakkeplan og leiligheter over) ikke passer til normkravene da noen boenheter må ha mer privat uteoppholdsareal enn normkravet, mens andre gjerne skulle hatt mindre osv. Videre argumenteres det for at krav til felles uteoppholdsareal bør differensieres mellom små og store leiligheter, og det bes om at inntil 50% av privat uteoppholdsareal kan legges på takterrasser for kategorien leilighetsbygg også utenfor sentrumsplanen. Rådmannens drøfting og anbefaling Rådmannen vurderer at relativt rigide rammekrav (til minimum sum av private uteoppholdsarealer pluss arealer for lek for nye boligprosjekter) vil være nødvendig for å sikre bærekraftig boligvekst som tilfører nabolagene tilstrekkelig lys, luft og arenaer for lek, aktivitet, opphold og rekreasjon. Gjennom arbeid med områdeplanprosesser for større transformasjonsområder gir dette mulighet til å sikre etablering av idrettsanlegg og bydelsparkarealer. Rådmannen vurderer at videreføring av tallkrav fra tidligere bygningsvedtekter gir forutsigbarhet, og at kategoritabellene er kompliserte nok om det ikke skal innføres enda flere regneregler. Rådmannen ser også at fleksibiliteten til å fordele uteoppholdsarealer geografisk og mellom kategorier innenfor prosjektet/planen, som var ment å være innbakt i normkravene, ikke kom tydelig nok fram. Dvs fleksibilitet som gir mulighet for å lage mer offentlig tilgjengelig areal for lek i bytte mot tilsvarende mindre fellesprivat uteoppholdsareal eller at boliger på bakkeplan får et større privat uteoppholdsareal i bytte mot at disse boligenes andel av fellesprivat uteoppholdsareal reduseres dersom situasjonen tilsier at det gir et bedre boligprosjekt (og totalsummen brukbart uteareal for opphold ivaretas). Krav om sollys kl 15 ved vårjevndøgn har innvirkning på hvor høyt man kan bygge sørvest for felles uteoppholdsområde. I Sentrumsplankvartaler som ikke har brutt karreen mot sør vil kravet være vanskelig å oppfylle. Samtidig er sollys på uteoppholdsarealer minimum en del av døgnet av betydning for arealenes bruksverdi. Kravet endres fra bestemmelse til retningslinje og ses i sammenheng med følgende tekst tas inn som retningslinje for å synliggjøre fasthet i rammekrav og fleksibilitet internt i prosjekt dersom det gir bedre kvalitet: Ved behandling av reguleringsplan, områdeplan eller rammesøknad skal det dokumenteres hvordan de kvantitative rammekravene er løst, og hvordan ulike kategorier uteoppholdsarealer er fordelt geografisk innen planområdet eller mellom ulike kategorier av mer eller mindre private og offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer. Intern fordeling som avviker fra normkravenes minimumskrav for private, fellesprivate og offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer vil kunne aksepteres der det bidrar til bedre boligprosjekter og bedre uteoppholdskvaliteter enn å holde seg til normtallene. d) Parkering Planforslaget Det er utarbeidet en parkeringsveileder som inneholder retningslinjer og bestemmelser med krav til utforming og antall parkeringsplasser for bil og sykkel i ulike soner av Drammen. I sentrumsområder og områder med god kollektivdekning er det lavere krav til antall biloppstillingsplasser enn i de mer 20