Forslag til reguleringsplan for Kongsvinger festning Planbeskrivelse

Forslag til reguleringsplan for Kongsvinger festning Planbeskrivelse

Forslag til reguleringsplan for Kongsvinger festning Forslagsstiller: Tiltakshaver: Spor Arkitekter AS, Pb. 5173 Majorstuen 0503 Oslo Nasjonale Festningsverk Pb. 405 Sentrum 0103 Oslo Dato: 12. februar 2009 Sammendrag Reguleringsplanen skal legge til rette for vern av kulturminnene innenfor festningsområdet, samt fastlegge rammer for fremtidig bruk og utvikling av området. Det pågår parallelt et arbeid med fredningssak for anlegg og bygninger på festningen. Kulturminneverdiene vil være sikret både gjennom fredningen og reguleringsplanen. Reguleringsplanen vil primært regulere dagens og fremtidig bruk, samt ivareta verneklasse 2 objekt og utearealer. Verneplanen for Kongsvinger Festning er retningsgivende både for fredningssaken og reguleringsplanen. Gjeldende kommuneplan viser planområdet avsatt til offentlig og allmennyttig formål, samt LNF-område (landbruk, natur friluftsområde) og friområde. Kongsvinger festning omfatter en rekke anlegg; selve festningen, skansene Tråstad, Se til høyre, Norske løve, Prins Fredrik, Prestegårdsskansen samt Vardåsen med Varde- og Gullbekkfortet. Planforslaget omfatter Forsvarets eiendom selve festningsanlegget med omkringliggende forterreng, samt skansene Se til Høyre, Norske løve og Prins Fredrik. For å komme til skansene, er det også tatt med deler av kommunal eiendom ved Prins Fredrik, vest for Vollgata. Planområdet reguleres til spesialområde bevaring. I tillegg avsettes bygninger og anlegg til bevaring spesielt, i samsvar med verneplan for Kongsvinger festning. Avsatte formål viser bruken av de ulike områdene. Området med bygninger reguleres til byggeområde for kombinert formål. Største delen er avsatt til friluftsområde. Det er også avsatt et naturvernområde for å ivareta biologisk mangfold. Planen forutsetter at vegsystemet opprettholdes som i dag. Konsekvensene av planforslaget vil først og fremst være at planen bidrar til å avklare rammer for fremtidig bruk av festningen samtidig som kulturminneverdiene ivaretas, og at festningsområdet sikres som et åpent aktivitetsområde for byen. Festningen skal være et allment tilgjengelig område for tilreisende og byens befolkning.

Forslagsstillers redegjørelse Innhold Sammendrag... 2 Innhold... 3 1. BAKGRUNN... 4 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 4 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I DAG... 5 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 12 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 17 6. FORHÅNDSUTTALELSER... 17 Planområdet 3

1. BAKGRUNN Sakens forhistorie Kongsvinger festning ble avviklet som militært etablissement i 2002. I dag er Forsvaret representert ved kommandantskapet. Det er fortsatt noe militær aktivitet på festningsanlegget ved Heimevernet HV-05. Det består av to HV- områder og de har sine lager på festningen (i Depoet). Festningen er i dag åpnet for allmennheten og blir i stadig større grad benyttet til kulturformål, opplevelser og rekreasjon. Den eies av Forsvarsdepartementet og forvaltes i dag av Nasjonale Festningsverk, et forretningsområde i Forsvarsbygg. Festningen skal for fremtiden ivaretas som et nasjonalt kulturminne, tilrettelegges og gjøres tilgjengelig for opplevelser, kultur og næring i samarbeide med Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon (FAKT), næringsliv og offentlige aktører. Reguleringsplanen skal bidra til dette arbeidet. Planen skal gi både kommunen og Nasjonale Festningsverk et godt verktøy for å styre utviklingen og bruken av festningsanlegget. Saksgang hittil Planforespørsel ble rettet til kommunen 26.02.2008. Saken ble 01.04.2008 fremlagt for Planutvalget som stilte seg positiv til at reguleringsplan kan utarbeides. Igangsetting av planarbeidet ble varslet i annonser i Glåmdalen og Aftenposten 3. juli 2008 og med brev av 1. juli 2008 til grunneiere, naboer, organisasjoner og offentlige etater. Åpent informasjonsmøte om saken ble avholdt 26. august 2008 i Gyldenborg på Festningen. 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER St. meld. Nr 54 (1992-1993) om nasjonale Festningsverk omtaler festningen som kulturminne av stor nasjonal verdi. Meldingen stadfester kulturminnevernet som et sektorovergripende ansvar som Forsvaret skal ta sin del av. Kongelig resolusjon vedtatt i statsråd 1.09.2006 gir bestemmelser om hvordan Staten skal forvalte sine eiendommer slik at kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter blir tatt vare på og synliggjort. Fagdepartementene er ansvarlige for at det blir utarbeidet landsverneplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer som grunnlag for vurdering av fredning. Som oppfølging av dette arbeidet har Nasjonale Festningsverk utarbeidet en verneplan for Kongsvinger Festning, ferdigstilt 31.12.2006 og som skal være grunnlag for videre planarbeid. Videre skal det utarbeides en forvaltningsplan for Kongsvinger Festning. Resolusjonen trådte i kraft 1.10.2006. Fredning Det er i 2008 igangsatt arbeid av Riksantikvaren om å frede Kongsvinger festning etter Kulturminneloven. Dette vil erstatte og eventuelt utvide tidligere administrativ fredning og vedtaksfredning. Dersom det oppstår uoverensstemmelser vil fredningen i utgangspunktet gjelde foran reguleringsplanen. Tidligere fredninger: Administrativ fredning fra 1920, bekreftet i 1964 og utvidet i 1971. Vedtaksfredning av forterreng mot vest og mot Øvrebyen 1971. Verneplan Kongsvinger Festning Verneplan Kongsvinger Festning ble utarbeidet og ferdigstilt av Nasjonale Festningsverk i 2006. Verneplanen skal legge premissene for planer som berører festningsverket. Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren. Den legges til grunn i den nye fredningssaken som nå pågår 4

parallelt med reguleringsplanen. Den skal også legges til grunn for videre forvaltning og utvikling av festningen. Verneplanen er ment å danne grunnlag for alle typer planer og skal dermed legges tilgrunn for denne reguleringsplanen. Verneplanen utdyper flere temaer enn reguleringsplanen omhandler. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljø 2005 Sammen med Domkirkeruinene i Hamar er Øvrebyen og Kongsvinger festning definert som fylkets viktigste kulturminner. Nasjonale Festningsverk har som mål å videreutvikle Kongsvinger festning som regional og nasjonal kulturarena i samarbeid med Kongsvinger kommune og andre aktører. Kommuneplanen Kommuneplanen for 2008-2021 er under rullering. Kommuneplanstrategi med planprogram ble vedtatt 12.03.2008. Kommuneplan forventes vedtatt oktober 2009. Planen definerer festningen som offentlig allmennyttig formål, LNF- område og friområde. Gjeldende regulering Området er ikke regulert, men avsatt i kommuneplanen til offentlig byggeområde, friområde og vist som båndlagt iht. pbl og særlov. Ellers grenser planområdet til eksisterende reguleringsplan nr 0205 Gang og sykkelveg Bergvegen-Glåmlia, vedtatt 4.09.2003 og reguleringsplan for Øvrebyen fra 1975. Rikspolitiske retningslinjer mv. Retningslinjene for barn og unge skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Et av hovedformålene med retningslinjene er å sikre et godt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Det pekes bl.a. på at arealene må være store nok og egne seg for lek og opphold, gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Tilgjengelighet/universell utforming Teknisk forskrift, kap.10 Brukbarhet skal sikre at tiltak etter plan og bygningslovgivningen fører til brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Plikten omfatter virksomheter rettet mot allmennheten. Universell utforming sikrer derfor ikke bare tilgjengelighet, men tilgjengelighet på likeverdige vilkår. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I DAG Beliggenhet, størrelse Planområdet avgrenses av Solørvegen i øst, Øvrebyen i syd, småhusbebyggelsen i Glåmlia mot nord og grøntområdene på Skjæret mot vest. Samlet areal innenfor planens avgrensning er ca.177 daa. Festningen med bygninger og anlegg utgjør ca. halvparten av planområdet. Forterrenget utgjør den andre halvparten. Eiendomsforhold I tillegg til Forsvarets eiendom omfatter planen en kommunal eiendom øst for Vollgata og noe på Skjæret vest for Vollgata. 5

Eierforhold: Gnr bnr/festenr Hjemmelshaver 53 1 Staten v/forsvarsbygg/nasjonale Festningsverk (selve festningen) 53 1/5 Kongsvinger kommune (ved atkomsten fra Vollgata ved Skjæret) 53 75 Staten v/forsvarsbygg/nasjonale Festningsverk (Se til høyre) 53 76 Staten v/forsvarsbygg/nasjonale Festningsverk (Se til høyre) 54 18 Kongsvinger kommune (området i vest, Skjæret) 54 201 Staten v/forsvarsbygg/nasjonale Festningsverk (Den norsk løve) 54 202 Staten v/forsvarsbygg/nasjonale Festningsverk (Prins Fredrik) Dagens bruk Festningen er byens og et av fylkets viktigste turistmål. Festningsmuseet holder til i Proviantmagasinet/Bakeri. Gamle barakke/slaveriet benyttes til kontor, kurs/konferanser og servering. Nasjonale Festningsverk, Kommandantskapet og festningsforvalteren, samt Kongsvinger festnings venner, FN veteranene og Reserveoffisersforbundet har kontorer i bygningen. Gyldenborg med garasje og lager benyttes til nærings- og kontorvirksomhet, samt undervisning og servering. Kommandantboligen brukes noe til interne kurs/konferanser og servering. Toaletter finnes i Stall-fehus. I tillegg har Kongsvinger festning betydning for byens befolkning og besøkende som friluftsområde og park. Området har flere stier og noen ryddete bålplasser. Utsnitt av kart fra Brandval Kongsvinger o-klubb fra 2000. Stier og tråkk som stiplede sorte linjer 6

Festningen blir benyttet til mange slags arrangementer. I de senere årene har det vært satset mer systematisk på dette gjennom Fyrverkerikonserten, andre type konserter, Torsdag på festningen, festningsvandringer og teateroppsetninger. Forestillingene har vært gjennomført i samarbeid mellom private aktører, ulike konsertarrangører, kommunen, fylkeskommunen og Nasjonale Festningsverk. Tendensen er et økende antall arrangementer. Verneverdier Verneplanen I verneplanen karakteriseres festningen som et betydningsfullt kulturmiljø - både som festningsverk, militærhistorisk monument og som bygningsmiljø: Kongsvinger festning er ikke en ren bastionsfesting, den er i utgangspunktet oppbygget som et stjerneformet anlegg av tenaljer og halvbastioner rundt et sentralt kanontårn, men tilpasset terrengets muligheter for naturlig forsvar. Anleggets utvikling fra 1681 frem til slutten av 1700-tallet, avspeiler en tilhørighet til den europeiske festningsbygningstradisjonen som militærhistorisk og kulturhistorisk er meget verdifull. Bygningene viser høy grad av opprinnelighet og dette gjør Kongsvinger Festning, som en av flere grensefestninger, til et av de viktigste kulturminnene i søndre del av Norge. Det vises før øvrig til verneplanens beskrivelser. Illustrasjon fra Verneplanen. Forslag til avgresning av verneområdet 7

Illustrasjon fra Verneplanen. Forslag til vernekategorier Verneplanen omhandler kun eiendom i Forsvarets eie. Verneklasse 1 og 2 har stor antikvarisk verdi. Verneklasse 1 ivaretas gjennom fredning, mens verneklasse 2 ivaretas gjennom regulering til bevaring. 8

Invent. nr Navn 1 Indre vakt/ Hoved Corps de Garde 2 Ytre vakt/ Corps de Garde i den dekkete vei 3 Kommandantboligen 4 Nye kasernen 5 Gamle barakke/slaveriet 6 Proviantmagasinet/Bakeri 7 Arsenalet 8 Stall-fehus 9 Laboratoriet 10 Kruthhuset 12 Kornmagasin 13 Lille Kruttårn 14 Garasje og lagerbygg 17 Gyldenborg, undervisnings- og kantinebygg 20 Sprøytehus 500 Flagghus 631 Hovedbrønn 632 Brønn og poterne ved Kommandantens hage 633 Brønn ved Skiæret 634 Brønn og Poterne ved Telthuset 635 Brønn i Ravelinet 1052 Tråstad skanse 1053 Skansen Prins Christian August eller Skiærskansen 1054 Skansen Prins Fredrik 1055 Skansen Norske løve 1056 Skansen Se til høyre 1057 Kongens batteri 1058 Dronningens batteri 1059 Kronprinsens batteri 1060 Prins Carls batteri 1061 Prins Wilhelms batteri 1062 Prins Georgs bastion 1063 Prinsessens bastion 1064 Gyldenløves batteri 1065 Festningsporten 1066 Wedels batteri i Ravelinet 1067 Ravelinsporten 1068 Sortiport S (i Ravelinet) 1069 Sortiport V (Skiærporten) 1070 Sortiport N (ved kassemattene) 1071 Sortiport Ø (ved Lille Kruttårn) 1072 Kruttlager i festningsport 1073 Dekket vei til skanse Se til høyre 1074 Kasematt 1075 Lille kasematt 1076 Kruttlager ved Lille kruttårn 0018 Skilderhus Utdrag fra Verneplanen. Inventarnummer og navn Bebyggelse og anlegg Kongsvinger festning ble trolig påbegynt i 1681. Før det hadde Vinger skanse, som Kongsvingers festnings forgjenger, gjort nytte som forsvarsverk (bla under Den skånske krig 1675-79). Anlegget er ikke en ren bastionsfestning, som ellers var vanlig i resten av Europa i denne tidsperioden. Kongsvinger festning er bygget som et stjerneformet anlegg, men tilpasset terrengets muligheter for naturlig forsvar. Anleggets utvikling (1681-slutten 1700-tallet) 9

avspeiler en tilhørighet til den europeiske festningsbygningstradisjonen. Den er militærhistorisk og kulturhistorisk meget verdifull. Omkringliggende områder/strøkets karakter Festningen ligger som et landemerke på en markant høyde over byen. Øvrebyen under festningsmurene var opprinnelig festningens garnisonsby og består i stor grad av verneverdig trehusbebyggelse, i hovedsak boliger. Glåmlia nord for festningen består av villa/småhusbebyggelse. Forterrenget mot øst er en del av det store grønne landskapsrommet som strekker seg ned mot Glomma. Mot vest ligger forterrenget med tre skanser/utenverk. Landskap Landskapet er preget av det markante høydedraget og Glommakneet som er mye av grunnlaget for at festningen ble lagt akkurat her. Festningen skulle beskytte fergestedet for den viktige landverts ferdselsåren mellom Norge og Sverige. Festningen dominerer både landskaps- og bybildet. Trafikk Formell hovedatkomst med bil er fylkesveg 388, Jonas Lies gate og Festningsgata fra riksveg 210, Vestre Solørveg, ved Vinger kirke. Siste del av vegen opp til festningen er kjørbar gangveg. Servicetrafikk til festningen er tillatt nordfra via Vollgata over Skjæret. I tillegg er det kjøreatkomst til skansen Se til høyre opp Rynnings gate til Røhneløkka fra fylkesveg 381, Øvre Langelandsveg. Gangtrafikken mellom sentrum og festningen følger naturlig Storgata helt opp til Vollgata. Forbindelsen vurderes som tilfredsstillende med akseptabel trafikksikkerhet for gående, enten på fortau/atskilt gangbane eller på gateparti med begrenset kjøring. Biologisk mangfold og vegetasjon Det ble i 2003 gjennomført en registrering av biologisk mangfold på festningsområdet. Arbeidet skal danne grunnlag for en framtidig bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfold på festningen. Følgende tema er kartlagt: naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og rødlistearter. Disse temaene er så vurdert samlet ved en sammenveiing, slik at de viktigste områdene for biologisk mangfold er identifisert. Området mellom festningen og Solørvegen består av en frodig blandingsvegetasjon med edelløvskog øst for vollene og plantet granskog opp fra veien. Mot nord og øst er det mer åpent og med innslag av flotte enkelt trær. I reguleringsprosessen er det kommet frem informasjon om forekomster av marianøkleblom i skråningen ovenfor Gyldenborg, opp mot selve festningen. 10

Illustrasjon fra Rapport om Biologisk mangfold På Kongsvinger festning er det identifisert og beskrevet syv naturtypelokaliteter og ett prioriterte viltområde. I tillegg er selve festningsdammen også registret som viltområde (område 1). Samtlige lokaliteter knytter seg til selve festningen (på de andre delene av befestningen, Vardåsen, Prestegårdsskansen og Tråstad skanse, er det ikke registrert spesielle biologiske kvaliteter). En lokalitet er vurdert som svært viktig (A, område 2), fem som viktig (B, områdene 1,3,4,5,7) og en som lokalt viktig (C, område 6) for biologisk mangfold, se statuskart. De viktigste naturverdiene er knyttet til svært rik karplanteflora og spesielt forekomst av kalkfuruskog på nordsiden av festningen. Den er svært bevaringsverdig. Videre er artsfloraen svært rik med 315 registrerte arter. 11

Viltområdet Festningsskogen (område 7) har rik edelløvskog hvor flere fuglearter hekker, og hvor bøkesanger er registrert. Liten, rødlistet salamander forekommer i festningsdammen. Det er gitt forvaltningsråd for hvert enkelt område. Forvaltningsrådene må etterleves for å ivareta biologisk kvaliteter og mangfold i de sammenveide områdene. Festningsdammen Kongsvin ger festning N Kongsvinger festning SØ, SV Kongsvinger festning Ø Kongsvinger festning SV-2 Nr på Statuskart 1 2 3 4 5 6 7 Skogbruk 1 Ikke aktuelt Ikke tillatt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Skjøtsel Ikke aktuelt Ikke Slås hvert år I Slås hvert Slås hvert år på (årlig slått) aktuelt juli. tredje år. I juli. Ikke aktuelt Skjøtsel (slått enkelte år) Ikke aktuelt Rydd vekk løvoppslag Gjødsling Lite aktuelt Må ikke gjennomfø res Festningsskogen Opparbeide plen Fysiske inngrep f.eks nedbygging av areal Må ikke gjennomføres Ikke tillatts Må ikke gjennomfø res Ikke tillatts Plantematerial Plantematerial e ryddes vekk. e ryddes vekk. Kalkbergene Kalkbergene slås ikke. slås ikke. Rydd vekk løvoppslag Må ikke gjennomføres Må ikke gjennomføres Rydd vekk løvoppslag Må ikke gjennomføres Må ikke gjennomføres Plantemateriale ryddes vekk. Rydd vekk løvoppslag Må ikke gjennomføres Må ikke gjennomføres Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke tillatts Ikke tillatts Ikke tillatts Ikke aktuelt Det ble foretatt befaring i august 2008 (Forsvarets oppsynssystem for biologisk mangfold FOB/ Forsvarsbygg Futura). Det ble ikke avdekket direkte angrep i de vurderte lokalitetene, men algeoppblomstring i festningsdammen og noe gjengroing i en tørrbakke ble observert. Forsvarsbygg Futura anbefaler at algeoppblomstringen utbedres. Eksisterende dokumenter oppsummeres, slik at alle hensyn vurderes. FOB gjentas om 2 til 3 år. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planen skal legge til rette for vern av kulturminnene innen festningsområdet samt legge til rette for og fastlegge rammer for dagens og fremtidig bruk og utvikling av området. Kulturminneverdiene Verneklasse 1 vil primært være sikret gjennom fredning, mens reguleringsplanen mer vil ha fokus på fremtidig bruk og verneklasse 2 objekt. Reguleringsformål Området forelås regulert til: 12

Hele området, unntatt felt K3 og offentlige trafikkområder OT1 og OT2 (Vollgata), reguleres til: Spesialområde, bevaring av bygninger og anlegg av historisk og antikvarisk verdi Området reguleres forøvrig til: Formål Areal i daa Offentlige trafikkområder (OT1) kjøreveg (Vollgata i vest) 2.35 Offentlige trafikkområder (OT2) kjøreveg (Vollgata i sør) 1.50 Offentlige trafikkområder (OT3) kjøreveg (inne på fesningen) 1.48 Offentlige trafikkområder (P1) parkering (ved Gyldenborg) 1.37 Offentlige trafikkområder (P2) parkering (ved Laboratoriet) 1.03 Spesialområde - friluftsområder (F1) (grøntområdet mot øst) 81.64 Spesialområde - friluftområder (F2) (skansen Prins Christian August) Spesialområde friluftsområde (F3) - (skansene Den norske løve og Prins Fredrik) 11.52 Spesialområde - friluftsområder (F4) (skansen Se til høyre) 6.98 Spesialområder (NV1) naturvernområder 24.31 Kombinerte formål (K1 hovedanlegget) kontor, lager, verksted (håndverksbedrift/kunsthåndverk, produksjon og salg), hotell, bevertning og allmennyttig (informasjonssenter, museum og annen kulturell virksomhet, undervisning, forsamlingslokaler) Kombinert formål (K2 Gyldenborg og Depoet) kontor, lager, verksted (håndverksbedrift/kunsthåndverk, produksjon og salg), hotell, bevertning og allmennyttig (informasjonssenter, museum og annen kulturell virksomhet, undervisning, forsamlingslokaler) 2.36 36.59 Kombinerte formål (K3) parkering for felt K2 0.24 AREAL SUM 177.34 Forholdet til fredning og verneplan Fredningsvedtak er ennå ikke truffet, men for bygninger og anlegg innen planområdet som blir fredet etter kulturminneloven, vil fredningsvedtak med bestemmelser gjelde foran reguleringsplanen. For forhold som ikke dekkes av fredningsbestemmelsene, skal både verneplanen og reguleringsplanen legges til grunn for skjøtsel og tiltak. Spesialområde, bevaring av bygninger og anlegg av historisk og antikvarisk verdi Spesialområdet omfatter hele planområdet også uteområdene unntatt: Offentlige trafikkområder Vollgata Byggområde for kombinerte formål (K3) sør for Vollgata Reguleringsbestemmelsene i denne planen viser til og er bygget på bestemmelser i verneplanen. Reguleringsbestemmelsene gir også rammer for all ferdsel, bruk og tiltak innenfor spesialområdet. Byggeområder kombinerte formål og allmennyttig Reguleringsplanen skal kunne åpne for et bredt spekter av formål som bidrar til å styrke festningen som kulturminne og opplevelsesarena og gi størst mulig fleksibilitet og 5.97 13

forutsigbarhet for framtidig bruk Det er avsatt byggeområder for kombinerte formål i felt K1 og K2. Det tillates ikke nybygg i felt K1, med mindre det er ledd i rekonstruksjon av tidligere bebyggelse. Planen åpner for parkering i felt K3. I områdene kan det tillates arrangementer forutsatt at de ikke er til skade for eller forringer verneverdiene, anlegg og vegetasjon. Nedenfor festningsmuren nord for Gyldenborg er det et naturlig amfi. Her kan det tillates tilrettelegging for større arrangementer. Midlertidig scene kan anlegges på parkeringsplassen (felt P1). Publikum sitter i skråningen ovenfor. Gresset her slås to ganger i året. Det vil bli tatt hensyn til marianøkleblom, slik at det slås etter blomstringstiden om våren. Offentlige trafikkområder - kjørevei og parkering Trafikken økes ikke i forhold til når forsvaret var på sitt mest aktive nivå. Det legges opp til at hovedatkomst med bil og busser til festningen skjer som i dag via Jonas Lies gate/festningsgata fra Vestre Solørveg. Tillatelse til trafikk nordfra til festningen via Vollgata opprettholdes. Til daglig antas trafikken å ikke skape avviklingsproblemer. Det vil kunne skje endringer i trafikkmønsteret i forbindelse med framtidig regulering av Øvrebyen. Eksisterende veier i planområdet forutsettes opprettholdt. Ved Gyldenborg er det vist vendehammer. Kjøring på veien fra Ytre vakt og opp til selve festningen er kun tillatt for varetransport og service. På indre området kan det kan avsettes 2 parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Det vil være for besøkende til fremtidige funksjoner som hotell, scene og lignende. Det skal utarbeides parkeringsplan og skiltplan og skiltes iht denne skiltplanen. Antall biloppstillingsplasser skal vurderes særskilt ut fra hensynet til områdets verneinteresser. Parkeringsplassene ved Gyldenborg og Laboratoriet har tilstrekkelig kapasitet. Spesialområde - friluftsområder Mer enn halvparten av planområdet er avsatt til friluftsområde. I hovedsak er dette i tråd med dagens situasjon. Eksisterende veg- og stinett opprettholdes i friluftsområdet. Friluftsområdene kan brukes til arrangementer forutsatt at de ikke er til skade for eller forringer verneverdiene, anlegg og vegetasjon. Spesialområde - naturvernområder Det er avsatt ett naturvernområde, felt NV1. Her forutsettes det at naturtypen skal bevares. Det skal ikke foretas skjøtsel eller hogst utover det som er beskrevet i rapport om biologisk mangfold. Rydding for å hindre skade på kulturminner og opprettholde eksisterende stier og veier er tillatt. Fremtidig bruk av bygninger Det er laget en utviklingsplan for området innenfor festningsmurene som danner grunnlag for fremtidig bruk av bygningene. 14

Situasjonsplan fra Utviklingsplanen, Lerche Arkitekter Gyldenborg fortsetter som dagens bruk til nærings- og kontorvirksomhet, undervisning og servering Depoet (lager og garasjebygg ved Gyldenborg) - fortsetter som dagens bruk til lager, håndverk, nærings- og kontorvirksomhet Kommandantboligen servering, kurs- og konferanselokaler, krever noe oppussing/ ominnredning Indre vakt booking/innsjekking, info, krever ominnredning Arsenalet kunsthåndverk, kultur/konferanse m/scene (black box), noe ombygging nødvendig Kasernen overnatting, full ombygging nødvendig Slaveriet fortsetter som dagens bruk med kontor/administrasjon for Forsvarsbygg v/nfv, kommandantskapet, Kongsvinger festnings venner m fl., og planlegges for ny bruk som kursog konferanselokaler m/servering, noe oppussing Proviantmagasinet/Bakeri fortsetter som dagens bruk Festningsmuseet Laboratoriet kunstverksteder, full opprusting nødvendig Ytre vakt - mulig turistkontor med guidet turisttjeneste, oppussing nødvendig Indre og ytre krutthus fortsetter som dagens bruk lager Stall-fehus - fortsetter som dagens bruk toaletter 15

Parkering ved store arrangementer Ved enkelte store arrangement vil det være behov for supplerende parkering spesielt for busser. På slike dager vil det ikke være mulig å legge til rette for fri kjøring til eller parkering på festningen. Publikum må henvises til parkeringsmuligheter i sentrum og gå opp til festningen. I tillegg kan det tilbys transport for dem som har et behov. Parkering ved Gyldenborg og Laboratoriet kan være egnet for kjøretøy direkte knyttet til selve arrangementet og eventuelt for bevegelseshemmede. Parkeringsplassen ved Vinger kirke blir i dag brukt til supplerende parkering for festningen når plassen er ledig. Det er også mulig å bruke parkeringsplasser i sentrum. Røhneløkka, som i enkelte tilfeller brukes av Kongsvinger og Omegn Skytterlag til parkering, vil også kunne vurderes leid. Tilgjengelighet/ universell utforming Anlegg, bygninger og virksomhet skal i den grad det er mulig tilrettelegges for universell utforming og gjøres allment tilgjengelig. Universell utforming skal ivaretas gjennom fysisk tilrettelegging, formidling og driftsrutiner. Deler av selve festningsområdet er tilgjengelig for bevegelseshemmede i dag. Fremkommeligheten er imidlertid vanskelig mange steder fordi det er brukt brustein og andre grove overflater av hensyn til bevaringsinteressene. Hovedatkomsten gjennom Ytre vakt er i selg selv ikke tilgjengelig for rullestolbruker, da stigningen er for bratt. Det bør være et mål at prinsippene for universell utforming innarbeides i mest mulig av festningsområdet. Ved utbedring og utvikling av bygg og anlegg skal det tilrettelegges for universell utforming. Her må det gjøres avveininger i hvert enkelt tilfelle av hvordan tilrettelegging for funksjonshemmede kan utformes før det kommer i konflikt med verneinteressene, sikkerhet eller medfører urimelig store kostnader. Enkelte forhold kan best følges opp gjennom driftsrutiner og formidlingstiltak. Målsettinger om best mulig tilrettelegging bør innarbeides i forvaltningsplaner. Universell utforming kan for eksempel være hvordan man behandler utendørs belegning. I brusteinsbelegg kan det være mulig å legge inn spor av jevnere materialer for å gi bedre tilgjengelighet for rullestolbrukere. Utfordringene bør snus til positive innslag/berikende løsninger for alle. Det vil være mulig for bevegelseshemmede gjester ved fremtidig hotell (med eget spesialkjøretøy) å parkere inne på festningen (2 p-plasser kan avsettes). Arkeologiske registreringer Det er ikke stilt krav om arkeologiske registreringer i forbindelse med planarbeidet. For øvrig vises det til Kulturminneloven 9. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Ut fra at hovedformålet med planen er vern av dagens situasjon, anses det ikke nødvendig å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse. Ingen del av planområdet er utsatt for skred- eller flomfare. Det er neppe forhold innenfor planområdet som kan medfører at området er spesielt utsatt for sabotasje. Ved brann må brannbiler, i følge brannsjefen, ha med vann og høyderedskap. Det er ikke nok vann tilgjengelig inne på festningsområdet. På dagtid er utrykningstiden ca. 10 minutter. Ved fremtidig hotelldrift blir utrykningstiden enda viktigere. Det ble bevilget økt omfang av midler til brann- og beredskapsavdelingen i nytt budsjett desember 2008. Spesielt i forhold til overnatting kan det likevel være nødvendig med kompenserende tiltak i form av nattevakter, sprinklingsanlegg og lignende. 16

5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Det presiseres at kapitlet omhandler de viktigste konsekvenser av planforslaget for omgivelsene, dvs. tilstøtende områder, byens befolkning og besøkende, og ikke konsekvenser innenfor planområdet. De viktigste konsekvensene er: Miljømessige konsekvenser Planen bidrar til å avklare rammer for fremtidig bruk av festningen som samtidig ivaretar kulturminneverdiene. Viktige biotoper av nasjonal og regional verdi sikres formelt vern. Beskrivelse av vernetiltak, og skjøtsel finnes i Verneplanen og Rapport om biologisk mangfold. Faggruppe naturforvaltning i Forsvarsbygg kan bistå med naturfaglig rådgivning og detaljplanlegging. Barn og unge Festningsområdet er et sentralt aktivitetsområde for barn og unge mht. friluftsaktiviteter og i pedagogisk sammenheng, for naturopplevelse og opplevelse av kulturmiljø. Planen bidrar til å sikre disse interessene ved at området åpnes for allmenn bruk. Grøntstruktur Områdets overveiende grønne karakter sikres gjennom bestemmelser knyttet til rammer for bruk av grøntareal, samt skjøtseltiltak. Trafikk Økt besøk kan gi økt trafikk i Øvrebyen, men trafikken vil ikke bli større enn da Forsvaret var på sitt mest aktive. Det foreligger imidlertid ingen prognoser for fremtidig besøksutvikling, slik at trafikken vanskelig kan kvantifiseres. Framtidig regulering av Øvrebyen kan medføre endringer i trafikkbildet. 6. FORHÅNDSUTTALELSER Forhåndsuttalelser og merknader i forbindelse med varsling av oppstart av planarbeidet: Dato 1. Fylkesmannen i Hedmark 29.08.08 2. Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, miljø og plan 01.09.08 3. Statens vegvesen, Region øst 01.09.08 4. Funksjonshemmedes råd 30.08.08 5. Håvard Gimse 28.08.08 6. Kirsten Kleven Lundgren 30.08.08 7. Bjørn Svarverud 10.07.08,13.08.08,14.08.08 8. Erik Østbye og Mette Svarverud Østbye 07.07.08 Sammendrag og forslagsstillers kommentarer 1. Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen forutsetter at planen blir utarbeidet i tråd med overordnede planer. Han ber om at det redegjøres for hvordan naturverdiene i området er ivaretatt. Videre minner han om at risiko- og sårbarhetsanalyser/vurderinger skal synliggjøres i plandokumentet og henviser til rundskriv og veiledere. Kommentar Hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt. Mulige konsekvenser er belyst. 17

2. Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, miljø og plan Ber om at atkomst og parkering nordfra via Glåmlia blir vurdert, dette med tanke på å avlaste Øvrebyen og for å gi enkel atkomst for bevegelseshemmede og eldre. Utfordring å utarbeide bestemmelser som gir tilstrekkelig vern og samtidig fremmer ny bruk. Bestemmelsene skal sikre at regional kulturmyndighet skal uttale seg i forbindelse med alle tiltak. Videre bør bestemmelsene tilrettelegge for tilgjengeliggjøring, skjøtsel og bruk av omkringliggende arealer. Dette for å binde festningen og byen sammen, se det som en helhet. Fylkeskommunen beklager at planarbeidet for Øvrebyen ikke settes i gang samtidig. Det minnes om ev. funn av automatisk fredete kulturminner og plikt til stans av arbeidet og varsling. Kommentar Atkomst og parkering nordfra (over Skjæret) har vært vurdert. Det ligger innenfor vedtaksfredet område og riksantikvaren vil ikke tillate noen form for inngrep eller anlegg i dette området. Kulturminnevernet vil primært bli sikret gjennom fredningen. Reguleringsplanen skal i hovedsak sikre formål og bruk. Målsettinger om best mulig tilrettelegging bør innarbeides i forvaltningsplaner. Reguleringsplanen omfatter derfor ikke spesifikke tiltak eller krav for å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede. Skjøtsel vil skje iht verneplanen og rapport om biologisk mangfold. Forslagstiller hadde også gjerne sett at Øvrebyen ble regulert samtidig. Forslagstiller og tiltakshaver er kjent med hvordan funn av automatisk fredete kulturminner skal håndteres. 3. Statens vegvesen, Region øst Ønsker avklaring mellom partene (Nasjonale Festningsverk, Kongsvinger kommune og Statens vegvesen) vedrørende festningens atkomst og avgrensning mellom privat og offentlig veg. Deler av eksisterende fylkesveg er utelatt og inngår i byggeområde. Kommentar Grensene mellom formålene er justert. Avslutning av fylkesveg er beholdt. 4. Funksjonshemmedes råd Presiserer viktige områder for å oppnå/ ivareta universell utforming: tilpasset underlag på veger og stier, parkering med god plass, sammenhengende rekkverk, farger/kontraster, rom tilpasset hørselshemmede. Kommentar Universell utforming bør innarbeides i mest mulig av festningsområdet. Det må nødvendigvis bli avveininger hvordan tilrettelegging for funksjonshemmede kan utformes uten at det kommer i vesentlig konflikt med verneinteressene. Tiltakshaver anses at dette best kan følges opp gjennom drifts- og vedlikeholdstiltak som er innarbeidet i forvaltningsplaner. Det kan avsettes 2 p-plasser for bevegelseshemmede på det indre festningsområdet. Reguleringsplanen omfatter utover dette ikke spesifikke tiltak eller krav for å bedre tilgjengeligheten for funksjons- og bevegelseshemmede. 5. Håvard Gimse Pianist, født og oppvokst på Kongsvinger. Ber om mulighet for en liten konsertsal i en av fesningens bygninger. Han viser til en konsertserie på Kongsvinger på 90-tallet og Oslo Kammermusikkfestival som har sitt utspring i Akershus festning. Bidrar gjerne i prosessen videre. Kommentar Forslagstiller og tiltakshaver ser veldig positivt på utspillet. Reguleringsplanen styrer ikke i detalj bruken av de enkelte bygningene, men dette vil bli tatt hånd om i den videre prosessen med utviklingsplanen for festningen. 18

6. Kirsten Kleven Lundgren Mener at de som nabo fikk for sen beskjed før saken skulle opp i Planutvalget 01.04.2008. Det bemerkes at sakspapirene inneholder gal informasjon og at Fremskrittpartiets representant stemte mot innstilling om igangsetting. Det vises til møte med Nasjonale Festningsverk 24.06.2008, samt møte med NFV og kommunen 26.08.2008 hvor Kleven Lundgren bl.a legger frem fotodokumentasjon på brudd på fredningsbestemmelsene. Det bemerkes at byggeområde for kombinert formål med parkering på Skjæret, som lå i planforespørselen, er tatt ut og erstattet med friluftsområde i varslingsmaterialet. Det vises til godkjent byggetillatelse fra 1968, at Forsvarets bygningstjeneste erklærte seg enig i innløsning i 1998, dialog med Skifte eiendom samt uttalelser om at avhendig skal skje etter markedspris. Eiendommen er kjøpt før fredningen. Forsvaret/Riksantikvaren har umuliggjort byggeplanene. Eier forventer at ev. innløsning skjer iht markedspris. I den forbindelse vises det til tomtebeskrivelsen fra overskjønnet i rettsboken for Vinger og Odal herredsrett, 1970. Kommentar Tiltakshaver beklager at informasjon ble gitt en dag før møtet, men viser til at det kun var en forespørsel til Planutvalget og at er mulighet for å komme med merknader flere ganger underveis i prosessen. Det er beklagelig at eier har kommet i denne vanskelige situasjonen, men NFV mener at dette er en sak som i først rekke må løses ift Riksantikvaren. Eiendommen er tatt ut av planforslaget og berøres derfor ikke lenger direkte av planarbeidet. 7. Bjørn Svarverud Forlanger at skjønnsforutsetningene av 22.05.70 avklares før reguleringsplanen igangsettes. Svarverud ønsket å gjenoppbygge gården etter brannen i 1971. Eiendommen var da ikke fredet. Kommunen tok ikke Riksantikvarens protest til følge, men nedla byggeforbud inntil ankesaken var avklart. Svarverud etterspør klare svar og rettssikkerhet. Det vises bla til brev fra Justisdepartementet i 2003 ang. rettsikkerhet. Grunneier føler seg motarbeidet og at ansvarlig myndigheter ikke forholder seg til loven. Det refereres til sitat fra ordfører i avisen Glåmdalen ang. evne til å ta avgjørelser uten å la seg presse. Svarverud mener at Riksantikvaren bør gi tillatelse til gjenoppbygging før godkjennelse av verneplan, hvis ikke bør vernplanen konsekvensutredes. All dokumentasjon fra Riksantikvaren angående godkjennelse av ny reguleringsplan ønskes oversendt. Fristen for uttalelse (5 dager etter åpent møte) oppfattes for kort. Kommentar Det er beklagelig at eier har kommet i denne vanskelige situasjonen, men NFV mener at dette er en sak som i først rekke må løses ift Riksantikvaren og Kongsvinger kommune. Reguleringsplanen faller ikke inn under krav om konsekvensutredning, se kap.2. Naboer og etater fikk varsel i juli. Uttalelsesfrist ble ikke forlenget av hensyn til fremdrift. Møtet innholdt ikke nye opplysninger i forhold til varslingsmaterialet. Alle parter får uttale seg på nytt i offentlig høringsperiode. Eiendommen er tatt ut av planforslaget og berøres derfor ikke lenger direkte av planarbeidet. 8. Erik Østbye og Mette Svarverud Østbye Ønsker å få kjøpe 100m2 av Forsvarets eiendom (forterrenget) for å bygge garasje. Det vises til at plassering av uthus ikke er korrekt inntegnet på kartet. Kommentar Tiltakshaver ser det som uaktuelt å selge. Kartgrunnlaget er fra kommunen. 19

Vedleggsoversikt: Forslag til reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringskart Varslingsmateriale Forhåndsuttalelser Tilgjengelig på Forsvarsbyggs hjemmeside www.forsvarsbygg.no Biologisk mangfold Kongsvinger festning, BM-rapport 36-2003 Tilgjengelig på Nasjonale festningsverks hjemmeside www.nasjonalefestningsverk.no Verneplan for Kongsvinger Festning, 2006 20