Personalsjefnettverk Akershus Kommunenes Hus, 8. desember 2015 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling
Utfordringsbildet Lønnsoppgjøret Svakere reallønnsvekst og lavere økonomisk ramme Sektorens rekrutteringsbehov Prioritering Profilen på oppgjøret Pensjonsoppgjøret? Andre «hjertesaker»
Årlig lønnsutvikling i utvalgte store sektorer (TBU-tall) 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Indistri i alt Stat Kommune - alle Helseforetak 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 prog.2015
Nøkkeltall, Rødt/gult er anslag Alle Industri-NHO-alle staten Kommuneansatte FIN,SSB,NB alle kap. 4 kap. 4B kap. 4C TBU TBU TBU TBU TBSK TBSK TBSK Årslønnsvekst 2004-2009 4,2%(NR) 4,9 % 4,8 % 4,7 % 4,6 % 5,1 % 3,8 % 2009-2014 3,7%(lønnsstat) 4,0 % 3,9 % 3,7 % 3,7 % 3,9 % 3,5 % 2014-2015, anslag 2,7%,2,8%,2,8% 2,7 % 2,8 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,9 % 2010-2015 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 3,8 % 3,5 % Overheng til 2016 0,7 % 0,6 % glidning 2016 0,5 % 0,2 % Tarifftillegg 2,0 % 2015-2016 2,7%,2,9%,2,8%
Utfordringsbildet Behov for tydeligere prioriteringer. Men hva? Stor lokal pott? Forbedringer i lønnssystemet (=legitimitet, redusere utilsiktede skjevheter, annet?) Lønnsrelasjoner mellom grupper «20-åringen», dvs. garantibestemmelsen ULIKE Partenes prioriteringer
Utfordringsbilde Lønnsoppgjøret Pensjonsoppgjøret Andre «hjertesaker»? Likelønnspott 6-timersdag Midlertidig tilsetting Sykelønnsbestemmelser Lavtlønnsprofil
Holden III-utvalget (desember 2013) slutter opp om frontfagsmodellen noen hovedkonklusjoner Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst Lønnsveksten må tilpasses sektoren utsatt for internasjonal konkurranse Lønnvekst i industrien (samlet) skal være normgivende Etter frontfagoppgjøret bør NHO/LO angi troverdig ramme Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet
Alle har hørt om den, men hva er den egentlig?
Inntektspolitikken? Har vi hørt om ramma? Skal vi si at rammen er eeeeh 2,5 %
Økonomi 2016 «Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret 2016. Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer.» Holden III Hva blir ramma i frontfaget? X prosent TBU-tallene i februar LOs representantskap februar 2016 Forbundsvist oppgjør TBSK-tallene i mars 2016 (lønnsveksten 2014 til 2015) Overheng 0,6 % Lønnsglidning 0,2% Disponibel ramme = X % Årslønnsveksten og datotillegg
Lønnsutvikling i forhandlingskapitlene (TBSK-tall) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Kap. 4 alle kap. 4B Kap. 4C kap. 5 kap. 3.4 2,0 1,0 0,0 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014
Nøkkeltall fra TBSK, tabell 3.4.1 (TBSK-rapport 4.3.2015) HTA - alle kap Kap. 4 - alle kap. 4 B Kap. 4 C HTA kap. 5 HTA kap. 3.4 Årslønnsvekst 2013-2014 3,1 3,0 3,4 2,2 4,3 3,8 Lønnsglidning i 2014 0,5 0,1 0,3 0,0 3,1 2,8 Snitt glidning siste 3 år 0,2 0,3 0,1 3,1 2,9 Lønnsoverheng til 2015 1,8 1,9 1,7 2,7 1,2 1,8
Arbeidsrettssaken med Econa og Naturviterne
Rekrutteringsproblemer stillinger lønnet etter kap. 4. Mange kommuner sier: Mangler sykepleiere Mangler hjelpepleiere o.l Barnehagelærere Lærere greit, distriktskommuner kan ha problemer Mange har ikke rekrutteringsproblemer Hva menes med rekrutteringsproblemer mer enn en utlysning? Kilde: KS/PAI
Fellesbestemmelsene - Sykelønn en utfordring? Ordlyd Arbeidsretten Tosporet system arbeidsgiver må i utg.pkt kunne det samme som NAV`s saksbehandlere uten å ha tilgang til vesentlig informasjon Taushetsbelagt informasjon Annen informasjon ØKONOMI
Sykelønn - urimeligheter Sykelønn uten å fylle opptjeningstid Første jobb Ny jobb, men et avbrekk i mellom Permisjon Arbeidstakere over 67 år
Hva kommer fra organisasjonene? Heltid/deltid? Midlertidig tilsetting? Passiv tjeneste? Noe om arbeidslivskriminalitet? Annet?
«Pensjon er vanskelig i offentlig sektor også. Ansatte i staten og kommunene ble ikke med på det store pensjonsforliket i slutten av forrige tiår. Selv om ingen vil si det direkte, tyder mye på at mange tillitsvalgte ser at de må tilpasse ordningene sine til resten av arbeidslivet. Ellers får man sterke «innlåsningseffekter», som gjør det veldig vanskelig å bytte jobb. Derfor oppsummerte Kristiansen at pensjon kommer til å bli sentralt neste år, i 2017 og frem mot 2020.» Kilde: Aftenposten 26.11.15
Status Arbeidet i ASD «Referansegruppe», men ASDs produkt PSU pensjon Partene i kommunal sektor «skygger» arbeidet i ASD Debatthefte/ strategikonf. Våre overordnede mål/holdninger i tråd med HS.
ASD-utredningen: Ikke bare ny pensjonsordning Ny tjenestepensjon Tjenestepensjon påslagsordning AFP etter privat modell Overgangsregler Innfasing av ny ordning Dagens pensjoner Samordningsregler Grunnlovsvern
Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
Opptjening i dagens pensjonsordning Alderspensjon FT Alleårsopptjening Pensjonsbeholdning AFP Som «gammel» FT. 20 beste og 40 år Tjenestepensjon Sluttlønn 30 års tjenestetid for full opptjening 3 ulike opptjeningsmodeller
Dagens OfTP er ikke en god pensjonsordning for «yngre» årskull Begrenset mulighet for kombinasjon lønn og pensjon (kun anledning for pensjonistlønn) Begrenset mulighet for å kompensere levealdersjustering AFP stadig mindre verdifull ingen anledning for tidligpensjonering
Offentlig tjenestepensjon før pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 27 Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet
Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 1965-kullet 28 Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet
Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 1975-kullet 29 Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet
ASD forslag ny tjenestepensjonsmodell «Påslagsmodell» Alleårsopptjening (snittlønn) Pensjonsbeholdning (nytt) Delingstall (som for alderspensjon FT)
ASD forslag ny AFP Etter modell av privat AFP Opptjening som alderspensjon FT Men på beholdningsform (ikke ytelsesform som privat) Livsvarig ytelse og kan kombineres med lønn Fleksibelt og nøytralt uttak
Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Lønn Evt. «seniortillegg»/ annet? Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd 62 65 67
EN (1) pensjonsbeholdning! Alderspensjon FT AFP Pensjonsbeholdning «Delingstall» gir pensjonsytelse Tjenestepensjon Identisk pensjonsgrunnlag alderspensjon FT og AFP frem til 62 år All opptjening kan illustreres som en pensjonsbeholdning (et «pensjonstall»
Målsetninger i debatthefte Gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne Bidrar til å begrense kostnadsveksten Gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen Bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden Legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor Sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor
Arbeidstakerorganisasjonene Synes å akseptere modellene - men ønsker en hel del «reparasjoner» - Seniortillegg - forsikret AFP - garantier - lange overgangsregler / valg mellom ny og gammel.. Og en del på dagens ordning - Grunnlovsvern på pensjon opptjent før 2011 - Omsorgsopptjening med tilbakevirkende kraft - Opptjening under 14 timer med tilbakevirkende kraft mere til
Riksmekleren den norske modellens konfliktløser
Nytt sentralt lønnssystem Hvorfor? Hva? Hvordan? Veien videre Fra tariffestet minstelønn (lønnsnivå) til tariffestet lønnstillegg for ansiennitet (lønnsøkning)
Hva er lønna mi? Generelt og sentralt tillegg 2014 årslønn = Funksjons-tillegg 2 Lokalt tillegg 2010 «personlig tillegg» ved tilsetting Lokalt tillegg 2012 Kompetansetillegg 2011 Kompetansetillegg 2009 Funksjonstillegg 1 Minstelønn
HTA kap 4 nytt lønnssystem (1.5.2015) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr. 1.5.2015 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillingsgrupper Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Stillinger uten særskilt krav til utdanning 274 700 2,00 % 1,02 % 1,09 % 2,95 % 16,85 % Utregnet tillegg for ansiennitet 5 500 2 800 3 000 8 100 46 300 Utregnet laveste årslønn 280 200 283 000 286 000 294 100 340 400 Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger 319 000 2,01 % 1,00 % 1,10 % 3,57 % 12,04 % Utregnet tillegg for ansiennitet 6 400 3 200 3 500 11 400 38 400 Utregnet laveste årslønn 325 400 328 600 332 100 343 500 381 900 Stillinger med krav om høyskoleutdanning 367 500 2,01 % 1,09 % 1,01 % 5,31 % 6,61 % Utregnet tillegg for ansiennitet 7 400 4 000 3 700 19 500 24 300 Utregnet laveste årslønn 374 900 378 900 382 600 402 100 426 400 Stillinger med krav
Virkninger ved fremtidige endringer i nytt lønnssystem De sentrale parter er enige i at virkninger av fremtidige justeringer i lønnssystemet for lokale lønnsrelasjoner og lokale lønnstillegg, må avklares mellom de sentrale parter før slik justering avtales. Dette kan gjelde generelle tillegg, endret garantilønn eller endringer i et eller flere av ansiennitetstilleggene. Forhandlingsbare størrelser prioritering? Fordeler & ulemper? - Generelt tillegg/sentrale tillegg - Endring i garantilønna - Endringer/utjevning av i prosentsatsene for ans.tillegg
Det nye lønnssystemet hva er det? Fra garanterte nivå til garantert lønnsutvikling Ansiennitet Garantilønn Utregnet laveste årslønn Ansiennitetstillegg i kroner
Systemets oppbygging - prinsipper Ansiennitetstillegg i prosent av garantilønn Utregnet laveste årslønn er garantilønn pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg Partene sentralt forhandler om garantilønn og ansiennitetstillegg
Det nye lønnssystemet hvordan praktisere det? Ansiennitetstillegget (kronebeløpet) legges i sin helhet på den enkeltes årslønn Endres ansiennitetstillegget, får arbeidstakere på det aktuelle ansiennitetstrinn også endret sitt. De sikres økningen i tillegget selv om de fikk tillegget for f.eks. 1,5 år siden
Problemstillinger nytt lønnssystem Utilsiktede lønnsskjevheter: Høy startlønn pga rekrutteringsutfordringer, men lav ansiennitet «Lik lønn for likt arbeid» uavhengig av ansiennitet Lokale lønnsstiger Ansiennitetsbestemmelsene i 12 Omplasseringsbestemmelsen 3.4.1 Ledere i kap. 4 ingen sentrale tillegg i 2015 Arbeid med lokal lønnspolitikk Behov for stor lokal pott?
«Vil vår nyutdannede sykepleier om 10 år ha 30 000 kr høyere lønn enn kollegaen med full ansiennitet fordi de i dag lønnes likt uavhengig av ansiennitet» Ansiennitet årslønn 010515 tillegg 01011 7 årslønn 010117 tillegg 010119 årslønn 010119 tillegg 010121 årslønn 010121 tillegg 010123 årslønn 010123 tillegg 010125 årslønn 010125 Per 01.01.2000 426400 426400 426400 426400 426400 426400 Kari 01.01.2015 402100 7400 409500 4000 413500 3700 417200 19500 436700 24300 461000 Differanse 24300 16900 12900 9200-10300 -34600 Å framskrive framtidig lønnsforskjell bare ved å se på dagens tillegg for ansiennitet gir ikke det fulle bildet. I årene som kommer vil lønnsutviklingen fortsatt skje gjennom generelle tillegg og lokale tillegg dessuten vil selve lønnssystemet videreutvikles.
Veien videre? Lokal lønnspolitikk tilpasset nytt lønnssystem? hvilke muligheter gir det nye systemet? hva ønsker vi å videreføre hva bør vi tenke nytt om? hva er dagens utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde? løpende samarbeid med tillitsvalgte Personalnettverk lønn på dagsorden utveksle erfaringer
Refleksjoner til det lokale arbeidet med lokal lønnspolitikk Lønnspolitikken må gjennomgås og tilpasses nye forutsetninger Ordninger og praksis basert på minstelønnssystemet? Tenke nytt om lønnsforskjeller Hvilke forskjeller er akseptable? Størrelse, kriterier og hvem Overgangsfase bruke tid til tilpasningen Dialog med tillitsvalgte Skape felles forståelse
Hovedavtalen pr. 1.1.2016 Avtalen er prolongert for to nye år, men med redaksjonelle endringer i del C Basert på rapport fra partssammensatt utvalg del C Felles opplæring felles forståelse Arbeidsgruppe nedsatt Nytt B-rundskriv erstatter B-rundskriv 7/2014 Kommuneforlaget kommer med nytt opplag fra på nyåret
Noen avklaringer - Hovedavtalen Kompensasjonsbestemmelsen i HA del B 3-4 Gjelder tillitsvalgte som innkalles til møter med arbeidsgiver Yrkesfaglige seksjoner «kan-bestemmelsen», jf. 3-5 Frikjøpsressurs som «tillegg» til deltidsstilling Faste og variable tillegg for frikjøpt tillitsvalgt HTA kap. 3.5 Sikringsbestemmelsen om variable tillegg «røde dager» som variabelt tillegg? Lønnsvurderingen en gang i året - drøftingsbestemmelse
Arbeidsrettssaken med Econa og Naturviterne
Econa og Naturviternes påstand: Det er brudd på HTA å trekke inn andre spørsmål enn eventuelle lønnsendringer i kap. 4 i et mellomårsoppgjør så lenge ikke partene er enige om dette. Hovedtariffavtalen løper videre uendret når en part ikke aksepterer det fremforhandlede resultatet i et mellomoppgjør,, og det ikke foreligger en lovlig oppsigelse av HTA. KS har opptrådt tariffstridig ved å instruere kommunene om at det ikke skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger etter kap. 3.4 og 5.2 for medlemmer av Econa og Naturviterne.
KS rettslige vurderinger Temaet i 2. årsforhandlinger er «lønnsendringer» ikke bestemmelsens plassering Tilfeldig plassert i kap. 4 ikke for å rettslig avgrense disse forhandlingene til stillinger i kap. 4 Skjørt fundament Underforstått enighet mellom partene om at det kan legges sentrale føringer på lokale forhandlinger både i hovedoppgjør og mellomoppgjør Partene har forholdt seg til dette frem til i år Press på systemet Inntektspolitisk sammenheng Ikke lokale forhandlinger er konsekvens av at forutsetningene ikke aksepteres Ikke tariffstridig å instruere medlemmene