Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo

Transkript

1 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo

2 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter - skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må reduseres

3 Alternativer til innstramming De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning i Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet. Arbeidslinja, færre på trygd, flere i jobb

4 levealderjustering Ny folketrygd: svakere regulering av løpende pensjoner ny opptjeningsprofil, fra 20 beste til alle år; innføres gradvis fra til 1963-kullet fleksibel uttaksalder, mindre per år med tidlig uttak Full adgang til arbeidsinntekt sammen med pensjon, uten avkorting

5 Fleksibel pensjonsalder: -tidlig avgang gir avkorting, sen avgang gir tillegg - jo tidligere avgang jo mindre opptjening - jo tidligere avgang, jo lengre periode med underregulering

6 Fra rett til årlig ytelse til opptjent pensjonsformue Dagens opptjening: årlig pensjon divideres med forholdstallet forholdstall 1,000 ved avgang 67 år for 1943-kullet Ny opptjening: pensjonsformuen divideres med delingstallet delingstall 13,41 ved avgang 67 år for 1943-kullet

7 Forventet gjenstående levealder ved 67 år 18,50 18,00 17,50 17,00 16,50 16,00 15,50 15,

8 1,30 Levealdersjustering. Avgangsalder 67 år, årskull 1943 =1 1,20 1,10 1,00 Forholdstall høringsnotatet Delingstall Faktisk gjenstående leveår Forholdstall nytt forslag Årskull, nytt opplegg Årskull, høringsnotatet

9 Levealdersjustering: Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år St.meld. nr. 5 Vedtatt modell ,1 % -5,5 % ,1 % -18,6 % ,6 % -25,9 % ,9 % -33,7 % Nye elementer ved ny opptjeningsmodell: - arvegevinst - innregning av historisk vekst i levealder

10 Reduksjon i årlig ytelse pga. ny regulering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst 67 år 0 75 år - 5,8 % 80 år - 9,3 % 90 år -15,9 % 100 år -22,0 % Antatt 2,5 % prisvekst og 4 % lønnsvekst

11 Ny privat AFP Påslag til FT, forutsetter samtidig uttak Livsvarig ytelse Høyere årlig beløp ved senere avgang, tom. 70 år To-nivå. Høyere årlig uttak før 67, mot tilsvarende lavere etterpå Kompensasjonstillegg, utfases gradvis fra til 1963-kullet Fri adgang til inntekt ved siden av AFP

12 Dagens AFP privat sektor, videreført AFP offentlig sektor Prinsippskisse 60 % 50 % AFP - tillegg Tjenestepensjon? 40 % 30 % 20 % AFP (nivå, folketrygd) Folketrygd 10 % 0 62 år 67 år

13 AFP privat sektor som påslag Ytelsesmodell, opptjene 0,314 pst av inntekt opp til 7,1G hvert år Pensjon Gammel AFP/FT 62 år 13

14 Tonivå-påslag, kr AFP-påslag (snitt) (livsvarig del) Påslaget = 0,314 % ved uttak 67, lavere ved tidligere og høyere ved senere uttak

15 Kompensasjonstillegget Livsvarig kr årlig ved avgang 62, øker ved senere avgang opp til 70 år (maks halvparten av ordinært AFP-påslag) Nominelt fast over alder, øker med 400 kr over årskull tom 1953-kullet avtrappes fra til 1963-kullet Skattefritt

16 2010-kr Pensjon etter avgangsalder (livssnitt), før levealderjust snittlønn ved 67: , sluttlønn lik 20 beste Dagens system ft tom 1953 ft+afp+komp tom 1953 ft+afp eks komp

17 2010-kr Pensjon etter avgangsalder (livssnitt) før levealderjust snittlønn ved 67: , sluttlønn lik 20 beste Dagens system ft tom 1953 ft+afp+komp tom 1953 ft fra 1963 ft+afp fra 1963

18 2010-kr Pensjon etter avgamgsalder (livssnitt) med levealdersjustering Dagens modell 1953-kullet 1963-kullet 1983-kullet ft-1953 ft-63 ft-83

19 Inntektskrav ved tidlig uttak må ha en inntekt som gir en pensjon over garantinivået ved alder 67. Jo tidligere uttak, jo høyere inntektskrav Livsvarig del av privat AFP medregnes Kompensasjonstillegget medregnes ikke.

20 2011 Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2010-kr.) over 35 år over 40 år Med AFP Uten AFP Med AFP Uten AFP

21 Pensjonsforliket 2005: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter

22 Offentlig AFP: som i dag, ingen endring - beholder FT-opptjening i AFP-perioden - går over på FT ved 67 år, uten avkortning - AFP skal ikke levealdersjusteres (men underreguleres) - offentlig tjenestepensjon starter ved alder 67, som bruttomodell (samordnes med FT) - AFP avkortes mot inntekt ut over

23 Pensjon AFP-tillegg AFP % Tjenestepensjonsberegnet AFP Tjenestepensjon med samordningsfradrag Alderspensjon fra folketrygden ved 67 år 62 år 65 år 67 år Alder

24 2010-kr Offentlig pensjon Sluttlønn Dagens 1953 livsløp 1963 livsløp 1983 livsløp 1953 avg.alder 1963 avg.alder 1983 avg.alder

25 Regjeringens forslag: kombinasjonsalternativet både AFP og tjenestepensjon som påslag med samtidig uttak av folketrygd seniortillegg på ¼ G ved uttak 65 år, avkortes mot inntekt etter 65 opptjening ved omsorgsfravær og videreutdanning i kommunal sektor (gjelder for staten i dag) ingen begrensning for lav stillingsbrøk (dag: krever minst 14 timer per uke) ingen avkortning mot arbeidsinntekt

26 Hvem vinner og taper ved kombinasjonsalternativet? De med lav inntekt mister rett til tidlig avgang De som kan gå av tidlig får avkortet pensjon resten av livet De som står til 67, får med seg livsvarig AFP De som går etter 67 vinner mer, får beholde gevinsten fra folketrygden ved sen avgang Pensjonister som jobber slipper avkortning SUM: EN USOSIAL OMFORDELING, FRA DE SLITNE TIL DE SPENSTIGE

27 Nullpensjonistene Hva er viktigst, å få noe igjen for pensjonen, eller å få mest mulig samlet pensjon? Andelen nullpensjonister: under 1 % i KLP Gevinst gjennom retten til tidlig avgang uten inntektsgrense Gevinst ved at tidligpensjon ikke reduserer livsvarig pensjon etter 67.

28 Avtalen: Om levealderjustering og individuelle garantier Levealderjustering i dagens offentlige tjenestepensjonsordning gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 pst av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjeningstid. 28

29 Individuell garanti kontra vern av opptjente rettigheter -hva med samordningsfordelen? - hva med de som skifter jobb før pensjonsalder (oppsatt pensjon)? Organisasjonenes syn: lovens regler bryter med de grunnlovsfestede rettighetene

30 Hva skjer videre? - rettssak om grunnlovsvern for opptjente rettigheter i offentlig sektor? Vil også kunne omfatte samordning med privat AFP - omkamp om offentlig tjenestepensjon og AFP? Varslet av Bjurstrøm i Stortinget

31 Fra stortingsdebatten : Torbjørn Røe Isaksen Litt av årsaken til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfyllt?

32 Svar fra statsråd Hanne Bjurstrøm: Som representanten understreker, er det et fler-tall, deriblant det partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over til en nettoløsning. Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være.

33 Pensjonsforliket mai 2005: Offentlige tjenestepensjoner Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor videreføres --- men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering

34 Ny lov om offentlig tjenestepensjon innen 2016 loven fra i sommer gjelder fram til 1953-kullet, dvs. de med FT-opptjening etter dagens regler fra 1954-kullet vil ny FT-opptjening fases inn, trenger nytt lovgrunnlag for samordningen vil også omfatte AFP, tjenestepensjonens nivå etter 65 år

35 Utfordringer ved neste forhandlingsrunde Generelt: kampen for å opprettholde dagens system avtalen: dagens system skal videreføres Samordning med ny folketrygd: hva med samordningsfordelen? Når folketrygden går over fra forholdstall til delingstall, hva da med tjenestepensjonen?

36 Forslag til ny uføremodell NOU 2007:4, prop varslet desember 2010 Uførepensjon til personer under 62 Endres fra pensjonsmodell til inntektserstatning: 66% av inntekten en kortere periode før uføretidspunktet Skattes som lønnsinntekt, nivåkompensering for FT-delen

37 Alderspensjon til uføre - Utvalget delt i to syn Flertallet: over til alderspensjon ved 62 år, gis et uføretillegg som kompenserer for tidlig uttak og manglende opptjening etter 62 år Mindretallet: opptjening stopper ved 62 år, overgang til alderspensjon skjer ved 67 år. Alderspensjonen levealdersjusteres

38 Midlertidig lov Overgang til alderspensjon ved alder 67, det samme gjelder pensjonsopptjeningen Alderspensjonen levealdersjusteres Skal fortsatt skattes som pensjon

39 Proposisjonen, antakelser Overgang til alderspensjon ved 67 år Opptjening: uklart om den fortsetter etter 62 Antydet halv levealdersjustering Uførestønaden skattes som lønnsinntekt, kompensering ved satsøkning

40 Skattekompensasjonen Vel, med kompensasjon er vel alt ok? Hvorfor foreslås dette? Må være å åpne for mer reell midlertidighet, strengere oppfølging Hva med tjenestepensjonenes uføredel? Ikke drøftet i NOU Private tjenestepensjoner: blir enten dyrere eller dårligere Kompensasjon for offentlig uførepensjon? Er gitt signaler om dette. Hvem betaler regningen? Stat, kommune, off. foretak?

41 Mulig scenario Staten tilbyr kompensasjon i uføresatsene for offentlige pensjoner for å motvirke skatteendringen Motytelse: krever overgang til påslagsmodellen Forhandlerne må velge: beholde dagens tjenestepensjon og AFP for offentlig sektor eller beholde ytelsesnivået i uførepensjonen