Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand

Transkript

1 Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand Jan Mønnesland

2 Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter - skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må bli billigere

3 Endret beregningsmetodikk 100 Forventet levealder ved fødselen for kohorter Kvinner Kvinner Menn Menn Hentet fra SSBs notat til pensjonskommisjonen, Brunborg og Texmon februar 2003

4 Er innstrammingsbehovet korrekt anslått? Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

5 Alternativer til innstramming Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

6 Nye opptjeningsregler fra besteårsregel til alleårsregel bedre opptjening ved omsorgsfravær opptjening ved verneplikt opptjening ved ledighet ingen opptjening under studier

7 Pensjonsforliket 2007 og dagens FT Jamn inntekt i 40 år, 1000 kroner G 5G 7,1G 11G

8

9 Utslag for deltid G 5G 7G 11G år fulltid 30 år fulltid 10 år 80 pst 30 år fulltid 10 år 50 pst 20 år fulltid 20 år 80 pst 20 år fulltid 20 år 50 pst

10 Oppsummering ny opptjeningsmodell: Vinnere: - inntekt mellom 6 og 11 G - mer enn 40 års jevn opptjening (- inntekt under 3,8 G) Tapere: - ujevn inntekt - deltid, studier

11 Indeksering Pensjonsretter samt garantipensjon indekseres ved lønnsveksten følger G løpende alderspensjon indekseres ved lønnsveksten fratrukket 0,75 % (i pensjonsforliket: snitt mellom lønnsog prisvekst)

12 Reduksjon i årlig ytelse pga. ny indeksering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst 67 år 0 75 år - 5,8 % 80 år - 9,2 % 90 år -15,7 % 100 år -21,7 %

13 Levealdersjustering Pensjonen avkortes etter hvert som nye årskull får lengre forventet levealder. Utgangspunkt: samme pensjon over levetiden, fordeles over flere år som pensjonist Metode: avkortning ved forholds- eller delingstall som avspeiler forventet gjenstående levetid etter pensjonsalder

14 Levealdersjustering, reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Opplegget fra St.meld. nr ,1 % ,1 % ,6 % ,9 %

15 Innføring: Tom 1953-kullet: gammel modell Fra 1963-kullet: ny modell Gradvis overgang Levealdersjustering: innføres for nye pensjoner fra 2010 av Svekket indeksering: for både nye og gamle pensjonister fra 2011

16 Fleksibel pensjon Gå av når du vil etter 62 (om du er rik nok) Stå i jobb så lenge du vil (om arbeidsgiver godtar dette) Fri kombinering av pensjon og jobb, ingen avkorting Opptjent pensjonskapital deles på antall forventet gjenstående år fra uttak. Tidlig uttak = lavere årlig ytelse, sent uttak = høyere årlig ytelse

17 Tidligpensjonering og delingstall Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* Dagens aldersgrense 67 år Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist, delingstallet er forventet antall år som pensjonist * Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)

18 Folketrygdens inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.) Ugifte over 35 år over 40 år Gifte

19 Pensjonsforliket 2005: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter Gjentas i mandatet for offentlig tjenestepensjon

20 Nytt element i høringsnotatet: arvegevinst: Hvert år beregnes andelen som dør fra en ettårig alder til den neste Alle i denne aldersgruppen får tildelt en arvegevinst på dødsandelen * opptjent pensjonskapital Gir en eksponensiell effekt, tidlig opptjening genererer arvegevinst hele resten av yrkeslivet. Kan tjenes opp helt til 75 år Antas å tilsvare 2,37 % for en 67-åring som går av i 2010 og har 40 års opptjening

21 Forventet gjenstående levealder for en fra 43-kullet som går av ved 67 år i Ulike beregningsopplegg: faktisk 2010, faktisk ved 60 år (i 2003), tilbakegående snitt i 3, 18,50 5 og 10 år fram til ,00 17,50 17,00 16,50 16,00 15,50 15,

22 Fra leveår til forholdstall. Avgangsalder 67 år, 2010 =1 1,30 1,20 1,10 1,00 Forholdstall Delingstall Faktisk gjenstående leveår

23 1,30 Figur 4. Levealdersjustering. Avgangsalder 67 år, årskull 1943 =1 1,20 1,10 1,00 Faktisk gjenstående leveår Årskull, nytt opplegg Årskull, høringsnotatet

24 Høringsnotatets anslag: - tap pga gevinst/tap-avvik ved forsinket delingstall-beregning: 5 mrd. kr. i tap pga innføring av arvegevinst fram til 62 år: 5 mrd. kr. i har ikke anslått tap pga økt delingstall de første årene, pga. arvegevinst etter 62 år, pluss en del øvrige elementer - loves tilbakeført, vises til fortsatt uavklarte elementer (AFP, offentilige tjenestepensjoner, uførhetstrygd etc

25 Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år St.meld. nr. 5 Hørings -notatet Tilleggsnotatet Ny befprog inkl.virkn av endret modell ,1 % -9,0 % -5,1 % -5,1 % -5,1 % ,1 % -13,2 % -13,2 % -13,8 % -18,0 % ,6 % -17,1 % -17,1 % -18,9 % -23,1 % ,9 % -21,6 % -21,6 % -23,5 % -27,7 % Svekket opptjeningsprosent høringsnotatet, fra ( ) av: forrige framskriving: 1,02 %-poeng eller 5,3 % av 2010-pensjonen ny framskriving: 0,8 %-poeng, eller 4,2 % av 2010-pensjonen

26 Uførestønad, ikke trygd (NOU 2007:4) Dagens pensjonsmodell erstattes av en inntektserstatningsmodell Uførestønaden utgjør 66% av inntekt før uførhet, 3 beste av de 5 siste år Uførestønaden skattlegges som lønn men: hva da med uføredelen av tjenestepensjonen? Andre økonomiske konsekvenser av ikke være pensjonister, men ha uførestønad? Levealdersjustering inntil erfaring viser om det jobbes lenger

27 St.meld. 5 ( ) om AFP Endres til å bli et påslag til tidligpensjon i folketrygden Full mulighet til å kombinere AFP med arbeid, uten avkortning Pensjonsopptjening bare for arbeidsinntekt

28 Ny AFP prosentvis påslag Pensjon 62 år Alder

29 Tonivå-påslag AFP-påslag =0,314 %

30 Folketrygd og AFP like god eller bedre Alder ved pensjonsuttak 0 Fleksibel f olketrygd AFP-påslag Kompensasjonstillegg Dagens AFP Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet

31 Statskostnader ved vårens oppgjør, privat sektor: Kompensasjonstillegget: 20 mrd. kr. i sum Redusert innstramming i levealdersjusteringen: 80 mrd. kr. i sum Innstrammingene i høringsnotatet: mrd. kr. over perioden Ble lovet tilbakeført.

32 Inntektskravet for tidlig avgang: Den livsvarige delen av AFP-påslaget skal medregnes i inntektskravet Tilleggshøringen: illustrerer med hva kravet blir om også kompensasjonstillegget medregnes, men foreslår at det skal det ikke Garantipensjonen avkortes mot inntektspensjon, men ikke mot AFPpåslaget.

33 Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.) Ugifte over 35 år over 40 år 2010 Med AFP Uten AFP Med AFP Uten AFP

34 Oppsummering AFP like god som dagens for de med 40 års jevn opptjening og for årskullene et tap for de med kortere opptjening et tap for senere årskull som får redusert utbetaling ved levealdersjustering fra tidligpensjon for sliterne til påslag for de som vil jobbe lenge

35 Pensjon i prosent av lønn, dagens ordning G 252 5G 314 Pensjoni prosent avlønn 6G 377 Tall per Offentlig tjenestepensjon 66 pst 42 Dagens Folketrygd 8G G G 728 6

36 De offentlige tariffavtalene: Kopierer privat AFP Gir mandat for arbeidet med offentlig tjenestepensjon

37 Tariffavtalenes føringer for offentlig AFP: - etter mønster fra privat sektor - vurdere utformingen av tonivåuttak - vurdere innretningen av kompensasjonstillegget - skal ikke tape rettigheter ved å bytte arbeidsgiver innen offentlig og mellom offentlig og privat sektor

38 Offentlige tjenestepensjoner, Rm-møtebok Rm og utvalgsmandatet viser til pensjonsforliket av 2005: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonsordningene omfattes av delingstall og ny indeksering tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, utdanningslengde, deltid, kvinneandel 38

39 Momenter til vurdering offentlig: sterkere grunnlovsvern tjenestepensjoner større andel med lengre utdannelse uten lønnsmessig uttelling offentlig sektor trenger gode pensjonsordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft viktig å beholde 30-årsregelen sektoriell likelønn: krever oppjustering av nivå

40 Videre timeplan februar: Ot.prop om folketrygden 27. februar: rapport fra partssammensatt utvalg om offentlige tjenestepensjoner mars: rapport fra utvalg som skal vurdere brede tjenestepensjoner i privat sektor før påske: proposisjon om uførepensjon/stønad i folketrygden mai: offentlige tariffoppgjør, avklaring av offentlige tjenestepensjoner