Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Borg videregående skole Tidspunkt: 17.09.2013 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon 69 11 74 03 eller ellenme@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Torill Bergene Medlem Fellesliste Ap, KrF, Sp, SV Amelia Aune Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 3. september 2013 Inger-Christin Torp leder Side1

Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 54/2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold 2012 PS 55/2013 Oppgradering Askim E- blokk - prosjektbudsjett og finansiering PS 56/2013 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 24 om fordeling - første halvår 2013 PS 57/2013 Regional kompetanseplan for Østfold - planprogram - utleggelse til offentlig ettersyn PS 58/2013 Investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skole - 2013 PS 59/2013 Uttalelse. Søknader om utvidelse av skoletilbud på Seiersborg videregående skole og utvidelse av studietilbud ved Plus-skolen BA og Østfold Møbelsnekkerskole PS 60/2013 Halvårsrapport pr. 30.06.13 - kulturkort for ungdom PS 61/2013 Tannpleiers fremtidige rolle og lokalisering PS 62/2013 Sunne kommuner - årsmelding 2012 Kjøreplan 08.00 Gruppemøter 09.00 Velkommen til Borg vgs. v/rektor Monica Østby (20 min) 09.20 Orienteringer Krafttak for læring (30 min) Tilstandsrapporten (30 min) 10.20 Behandling av saker 12.00 Lunsj 12.30 Omvisning på Borg videregående skole 13.00 Orienteringer fortsetter SMIL-rapporten, NDLA (30 min) Side2

Sakertilbehandling Side3

Sakertilbehandling Side4

Saksnr.: 2013/7008 Løpenr.: 52486/2013 Klassering: Saksbehandler: Anne Siren Peersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 12.09.2013 22/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 54/2013 Fylkestinget 26.09.2013 61/2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold 2012 Vedlegg 1. Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012 Bakgrunn for saken Opplæringslovens 13.10 fastsetter at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal omhandle forhold knyttet til læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og skal inngå i den enkelte skoleeiers arbeid med å vurdere og følge opp ulike sider av opplæringskvaliteten innen eget område. Det forutsettes at fylkestinget behandler den årlige tilstandsrapporten. I tillegg til en rekke nøkkeltall og faktaopplysninger, behandler rapporten målsettinger og resultater innenfor videregående opplæring. Det er også egne kapitler for voksenopplæring, spesialpedagogikk, PPT og opplæring i kriminalomsorgen. Nytt av året er at fylkesrådmannen, etter tilbakemelding fra likestillingssenteret, i en del av tabellene har synliggjort noen statistiske kjønnsforskjeller. Sammendrag og hovedutfordringer i rapporten Interne styringsdata for Østfold fylkeskommune viser at andel skolesluttere skoleåret 2011/2012 er 4,0%, dette innebærer at man ikke helt har nådd målsettingen på 3,8%, men likevel er status langt bedre enn foregående skoleår, da status var 4,6%. Når det gjelder andelen elever som har fullført og bestått, er status for skoleåret bedre enn målet for Vg1. Når det gjelder fullført og bestått fullt treårig løp studieforberedende utdanningsprogram er resultatet 74%, som er 1% bedre enn fylkestingets målsetting. For Vg2 yrkesforberedende utdanningsprogram er også status bedre enn målsettingen. På utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer, som er en del av de sentrale Ny GIV indikatorene måles fullført og bestått i løpet av fem år. Det vil si at resultatene som nå Side5

(2012) foreligger er fra de elevene som begynte i videregående opplæring i 2007. Resultatene viser at for alle utdanningsprogram samlet, har Østfold en gjennomføringsprosent på 65,8 % (69,5 % nasjonalt). Disse indikatorene ligger også til grunn for fylkestingets resultatmål i årsbudsjettet. Nærmere analyse viser to hovedutfordringer når det gjelder gjennomføring: For det første er det en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke fullfører og består skoleløpet, her ligger Østfold dårligere an enn lands-gjennomsnittet. På de studieforberedende utdanningsprogrammene har Østfold en gjennomføringsprosent som ligger over det nasjonale nivået (84 %). For det andre er det store kjønnsforskjeller. For alle utdanningsprogram samlet, er det 71 % jenter som fullfører og består, og 58 % av guttene. Kjønnsforskjellene i Østfold er høyere enn landssnittet. Jentene i Østfold har høyere gjennomføringsandel i forhold til gjennomføringsandelen enn landssnittet (10 % i Østfold mot 6 %). Jentene i dag ligger over Østfolds målsetting på 70 prosent innen 2014, og guttene ligger 12 prosent under. Resultatene for overgangsindikatorene bekrefter utfordringene på yrkesfag. For alle utdanningsprogram samlet ligger Østfold på overgangen mellom Vg1-Vg2 stabilt med fjoråret, og litt over fylkestingets målsetting, dette er også over det nasjonale snittet. Overgangen fra Vg2-Vg3/lære er på nesten 81 prosent, og på nivå med målet for perioden. Imidlertid ser vi at det blant elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bare er 69 % som går videre i utdanningsløpet. Dette er stabilt i forhold til fjorårets resultater og bekrefter at en av våre hovedutfordringer er overgang til læreplass. Over tid har standpunktkarakterene endret seg lite både på nasjonalt nivå og I Østfold. Østfold ligger marginalt under det nasjonale snittet. Strykprosenten er imidlertid noe høyere i Østfold enn nasjonalt i alle fag, bortsett fra norsk hovedmål. Avviket er også noe høyere på yrkesfag enn på studieforberedende. Strykprosenten er spesielt høy i matematikk på yrkesfag. Her ligger Østfold dårligst an blant fylkene. Som beskrevet over, er det også her guttene som har de største faglige utfordringene. På Elevundersøkelsen svarer imidlertid elevene i Østfold stort sett det samme som elevene på landsbasis. Resultatene i Elevundersøkelsen viser at de som opplever minst faglig utfordring også opplever minst mestring. Dette viser at sammenhengen mellom tilpasset opplæring, mestring og motivasjon er sentral. Basert på Elevundersøkelsen og undervisningsevaluering kan det konkluderes med at elevene i Østfoldskolen trives godt på skolen, de opplever at de mestrer skolearbeidet godt, de prioriterer skolen og legger ned stor grad av innsats i skolearbeidet. Imidlertid er det indikasjoner på at læringstrykket i skolene bør kunne økes, og at undervisningen i større grad bør kunne tilpasses den enkelte elev. Mange elever sliter med å konsentrere seg og klasserommene preges av uro. Selv om ikke kjønnsforskjellene på langt nær er så uttalt på elevundersøkelsen som resultater fra gjennomføring og karakterer, ser vi at på forholdet mellom motivasjon og miljø og prioritering av skolearbeid skårer guttene lavere enn jentene. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Tilstandsrapporten 2012 for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2 Side6

Sarpsborg, 30. august 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør 3 Side7

Saksnr.: 2011/1416 Løpenr.: 49543/2013 Klassering: 614 Saksbehandler: Bengt Herlitz Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 55/2013 Fylkesutvalget 19.09.2013 99/2013 Fylkestinget 26.09.2013 63/2013 Oppgradering Askim E- blokk - prosjektbudsjett og finansiering Vedlegg Ingen Fakta Askim videregående skole har i løpet av de siste årene fått et tilbygg til G-blokk med blant annet nytt bibliotek og kantine samt lokaler for studieprogrammet musikk. Det er også bygget en idrettshall i tilknytting til eksisterende 12 kantet F-bygg. Den nå planlagte oppgraderingen av E-bygget er satt opp som førsteprioritet i samlet plan for skolebygg. E- Bygget ved Askim videregående skole er en kompakt bygningskonstruksjon fra 70-tallet med i hovedsak ordinære klasserom for teoriundervisning. Utbedring av dårlige fasiliteter for lærerarbeidsplasser er også et av de viktige momenter i prosjektet. I FT-sak 65/12 Askim E-blokk plan for oppgradering og finansiering beskrives prosjektet med ombygging av tidligere Hov ved Askim videregående skole. I korthet går arbeidene ut på opprustning av lærerarbeidsplasser samt ombygning av tidligere bibliotek til blant annet flere grupperom. I saken er det bevilget 25 mill. til prosjektet ut fra tidlige kalkyler og beregninger i 2011. Prosjektet har avdekket økte behov for tiltak på elektriske anlegg, sprinkler, vvs-anlegg, som det er ønskelig å få utbedret samtidig. I E-bygget på Askim videregående skole er det et stort etterslep på generelt vedlikehold og oppgradering for blant annet klasserom og toaletter. Et av hovedgrepene for prosjektet er å skape et læringsmiljø for elever og ansatte ved å åpne opp mellom etasjene og få ned lys i den ellers så kompakte bygningen. I den forbindelse er det behov for å skifte ut eksisterende takvinduer i 2 etasje til et mer helhetlig glassoverbygg. Det elektriske anlegget er for lengst utgått på dato og vil av sikkerhetsmessige hensyn bli oppgradert til dagens standard. For å oppgradere hele bygget til dagens standard etter ny tekniske forskrift vil de totale kostnader beløpe seg betydelig mer enn det som nå er planlagt. I hovedsak konsentrerer seg arbeidene i dette prosjektet derfor om innvendig vedlikehold mens oppgradering av fasade, Side8

tak og vinduer holdes utenfor pga. for store kostnader. Allikevel mener vi at bygget nå vil få et betydelig løft, som vil kunne forlenge levetiden for bygningen med mange år, noe som vil oppleves positivt for brukerne. Totalkostnaden for prosjektet for tidligere planlagte tiltak og de beskrevne ekstraarbeidene inkl. prisstigning på 15 % er beregnet til totalt kr. 40 mill. kr., dvs. en økning med 15 mill. i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag. Det er gjennomført en anbudsrunde i løpet av sommeren med tilbudsfrist i begynnelsen av september, og da først kjenner vi endelig kostnad. Det har vist seg at Østfold fylke tidligere har vært et av de aller rimeligste fylkene å bygge i. De siste årene har imidlertid prisene tatt seg opp på omtrent tilsvarende nivå som de øvrige fylkene i østlandsområdet. Dette får følger for tidligere planlagte byggebudsjetter da kostnadene i markedet har økt med ca. 15 % de siste to årene. Fylkesrådmannens vurdering Usikkerheten i forhold til kostnader knyttet til ombyggingsprosjekter er som oftest stor da det stadig dukker opp nye bygningsdeler og tekniske anlegg som helt eller delvis blir berørt av et ombyggingsprosjekt. Det er som regel en utfordring å sette en grense for hva som bør inngå i prosjektet og det som kan holdes utenfor. Et ombyggingsprosjekt er alltid vanskelig å forutse kostnadsmessig og grensesnitt mellom nytt og gammelt bør ikke bli altfor markant, dvs. en del overflateoppussing må påregnes. Når tekniske anlegg, som direkte eller indirekte blir berørt av en ombygging, oppgraderes øker også kostnadene i prosjektet. Prosjekter, som i utgangspunkt er relativt små arealeffektiviserings eller HMS-prosjekter, kan derfor fort vokse seg større da mange tekniske anlegg henger sammen, for eksempel ventilasjon, varme og elektrisitet. Det er viktig å påpeke at det ikke er en total oppgradering til dagens standard som gjennomføres i E-bygget men en generell oppussing av overflater og tekniske anlegg. I tillegg gjøres arkitektoniske grep for å modernisere bygget og gjøre det mer hensiktsmessig som læringsarena for skolen. Prosjektet er oppført i samlet plan for skoler som første-prioritet. Fylkesrådmannen foreslår at det bevilges ytterligere midler til prosjektet slik at budsjettet blir 40 mill. kr. Økte kostnader på 15 mill. kan forklares slik: Kr 4 mill. kostnadsøkning de senere årene Kr 2 mill. glasstak Kr 3 mill. oppgradering elektriske anlegget Kr 4 mill. oppussing klasserommene og toalettene Kr 2 mill. andre tekniske anlegg vvs, svakstrøm etc. Finansiering av kostnader: -tidligere bevilgning kr 25 mill. (B-12, B-13 og B-14) - arealeffektivisering kr 1,1 mill. (B-11) 2 Side9

-tidligere inntrukne lånemidler -Samlet kr 13,9 mill. kr 40 mill. Tallene over er angitt som bruttotall, da det er ulike satser for pliktig overføring av mvakompensasjon til investeringsregnskapet de ulike årene prosjektet er finansiert. For eksempel vil tilleggsfinansieringen ikke utgjøre mer enn kr 11,7 mill., da 80 % av generelt mva-kompensasjon vil bli tilført prosjektet, gitt gjennomføring i 2013. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til revidert plan for oppgradering og finansiering av E-blokka ved Askim videregående skole. 2. Prosjektets kostnader er etter detaljprosjektering kr 40 mill. inkl. mva. 3. Tilleggsbevilgning beregnet til kr 13,9 mill. finansieres ved bruk av tidligere inntrukne udisponerte lånemidler. Sarpsborg, 16.08.13 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade fylkesdirektør 3 Side10

Saksnr.: 2012/548 Løpenr.: 45876/2013 Klassering: 243 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 56/2013 Fylkestinget 26.09.2013 68/2013 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 24 om fordeling - første halvår 2013 Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Kulturdepartementet har ved hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål de siste årene avsatt midler til forenklet ordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Østfold fylke er de siste årene tildelt følgende summer: Kr. 558.000 til fordeling høsten 2009 og våren 2010 Kr. 559.000 til fordeling høsten 2010 og våren 2011 Kr. 0 til fordeling høsten 2011 og våren 2012 Kr. 450 000 til fordeling høsten 2012 og våren 2013 Kr. 594 000 til fordeling høsten 2013 og våren 2014 Kulturdepartementet har mottatt rapporter fra samtlige fylkeskommuner pr april 2013 og pga. liten søkermasse og ubrukte midler fra årene før, vedtatt at de fylkeskommuner som har ikke-fordelte midler tilsvarende mer enn fjorårets tildeling, ikke vil bli tildelt midler i 2013/14. Tilsvarende fordelingsprinsipp som for 2011/12, der Østfold fylkeskommune ikke fikk tildelt midler. Østfold fylkeskommune har i perioden etter 2011/12 lykkes bedre i å markedsføre ordningen, noe som har ført til flere søknader og høyere utbetalinger en tidligere. Fylkeskommunen har ikke lenger etterslep av ikke-fordelte midler og således fått tildelt nye midler for 2013/14. Det er arbeidet mot saksbehandlere i kommunene, tversektoriellt samarbeid i fylkeskommunen og samarbeidet med Østfold Idrettskrets, som har gitt resultater i form av en tildeling på kr 594 000 for 2013/14. I sak 49/2001 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, er fylkesrådmannen delegert myndigheten til administrative vedtak av de innkomne søknadene, med orientering til OKH to ganger pr år. Side11

Det kan i henhold til ordningen søkes om tilskudd på inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr 40.000. I første halvår 2013 har følgende søkere mottatt positivt svar på sine søknader om nærmiljøanlegg: Søker Kommune Anleggstype Tilsagn Grååsen Vel Spydeberg Skileik anlegg 15 000 Askimbyen skole Askim Rehabilitering ballbinge 40 000 OK Moss Moss Turkart 40 000 DNT Indre Østfold Eidsberg Turkart Slitu 40 000 Svartedal Vel Sarpsborg Aktivitetsplass 40 000 Pan OL Trøgstad Turkart 40 000 Kurland skole Sarpsborg Treningsapparater 40 000 Hafslund skole Sarpsborg Ballplass 15 000 Hafslund skole Sarpsborg Bordtennisbord 25 000 Hafslund skole Sarpsborg Ballplass 40 000 Flaggtreff OL Eidsberg Turkart 40 000 Flaggtreff OL Eidsberg Turkart 40 000 Totalt 415 000 I første halvår 2013 kom det inn og ble godkjent 12 stønadsberettigede søknader, med en godkjent søknadssum på kr. 415.000, mot 6 stønadsberettigede søknader, med en godkjent søknadssum på kr. 181.000 i andre halvår 2012. Fylkesrådmannens vurdering Stønadsordningen er blitt godt mottatt, men ikke godt utnyttet de senere årene. Ordningen gir bl.a. kommuner, lag, (vel)foreninger, skoler og andre muligheten til å realisere ønskede, mindre kostnadskrevende aktivitetsanlegg og områder relativt raskt på en rimelig måte. Forenklet stønadsordning er et alternativ til den ordinære nærmiljøanleggsordningen, som fortsatt eksisterer, med sin mer omfattende søknadsprosedyre. Det registreres en positiv utvikling i antall søknader under ordningen. Det har vært arrangert 4-5 opplæringsdager årlig for kommunenes saksbehandlere som er førstelinjetjenesten for søkerne. Forenklet nærmiljøanleggsordning har en lav søknadsterskel, men det knytter seg likevel visse minimumskriterier til søknadene som kan virke hindrende; eierskap, dokumentasjon av finansieringsplanen m.m. Kravet om tinglyst leieavtale på grunnen er redusert til skriftlig avtale. Sarpsborg kommuner har satt søknad om spillemidler i system ved å opprette budsjettposter til formålet, Forenklede nærmiljøanlegg. Dugnad kan langt på vei erstatte og oppveie kommuner og skolers eventuelle manglende egenkapital. Idrettsorganisasjonene er kjent med ordningen og har engasjert seg i saken, men relativt få idrettslag er registrert som søkere i søknadsperioden. Da Kulturdepartementet evaluerte stønadsordningen våren 2004, ble stønadsordningen bestemt videreført et år av gangen. Departementet har prolongert ordningen ytterligere et år, fram til våren 2013. Som konsekvens av behandlingen av «Den norske idrettsmodellen» Meld. St. 26, er det besluttet at forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, opphører. 2 Side12

Fylkeskommunene er i brev av 2. mai 2013, fra Kulturdepartementet, orientert om følgende: "Det er avsatt kr 6 000 000 til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Midlene er fordelt i forhold til antall barn og ungdom i den enkelte, fylkeskommune. Fylkeskommuner som i henhold til rapporter pr 1. april 2013 hadde gjenstående, ikke fordelte, midler fra tidligere års tildelinger på mer enn ett års normal tildeling, er ikke tildelt midler ved årets fordeling. I henhold til tilråding i Meld. St. 26 (2011-2012) vil ordningen med tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg ikke bli opprettholdt. Tildelte midler i denne ordningen vil ikke kunne tildeles søkere etter 30. april 2014. Eventuelle gjenstående, ikke fordelte, midler etter denne dato kan inndras og benyttes som inndratte midler, jfr. V-0732, pkt. 6.2.8". Ved at ovennevnte ordning bortfaller, vil det bare kunne søkes om midler til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, som har søknadsfrist til fylkeskommunen den 15. januar hvert år. Som konsekvens av at ordningen bortfaller vurderes det som rasjonelt at neste rapporteringsperiode, andre halvår 2013, utvides frem til siste mulige tildelingsdato for ordningen, som er 30. april 2014. Denne rapporteringen vil da også bli en sluttrapportering for ordningen og eventuelle resterende midler kan da overføres til de andre ordningene, for tildeling av tippemidler til idrettsanlegg. Av andre større endringer i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013», etter tilråding i Meld. St. 26 (2011-2012), kan nevnes: Tiden anleggseier har plikt til å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet er redusert fra 40 til 30 år fra ferdigstillelse av anlegget. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinære tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, økt fra 20 %. Maksimalt tilskuddsbeløp for flere spesielle typer anlegg er økt. Maksimalt tilskuddsbeløp, der annet ikke er bestemt, er økt fra kr 700 000 til kr 1 000 000, på inntil 1/3 av godkjent kostnad. For nærmiljøanlegg er maksimalt tilskuddsbeløp per anleggsenhet økt fra kr 200 000 til kr 300 000. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar fordeling av spillemidler til forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg (Rapport første halvår 2013) og justering av rapporterings frekvens, til orientering. Sarpsborg, 15. august 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side13

Saksnr.: 2013/45 Løpenr.: 43227/2013 Klassering: 140 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 11.09.2013 23/2013 Yrkesopplæringsnemnda 12.09.2013 19/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 57/2013 Fylkesutvalget 19.09.2013 110/2013 Regional kompetanseplan for Østfold - planprogram - utleggelse til offentlig ettersyn Vedlegg 1. Høringsforslag. Planprogram. Bakgrunn for saken Med utgangspunkt i ny Plan- og bygningslov, behandlet fylkestinget i oktober 2012 «Regional planstrategi 2012 2015» (PS 2010/7830). Denne strategien viderefører «Kompetanseutvikling» som ett av tre prioriterte oppfølgingsområder i fylkesplanen, og fastslår at det skal startes en prosess med å utarbeide en regional kompetanseplan for Østfold. Begrunnelsen er de sosioøkonomiske forholdene i Østfold og den nære koblingen det er mellom befolkningens utdanningsnivå, nærings- og tjenesteutvikling og folkehelse. I denne sammenhengen blir grunnopplæringen (grunnskole + videregående opplæring = «det 13-årige grunnopplæringsløpet) fremhevet som et særlig viktig. Dette fordi det her legges et avgjørende grunnlag for den enkeltes videre livskarriere. Fakta Hovedformål med Regional kompetanseplan er å samle Østfoldsamfunnet om felles mål for kompetanseutvikling. Helhetlige strategier og konkretisering i handlingsdel Hovedgrepet er å etablere en strategisk overbygning for årlig rullerende handlingsprogram. Regional plan er en helhetlig plan som dekker hele Østfold. Planen tar utgangspunkt i mål og strategier for levekår / folkehelse, verdiskapning og miljø i fylkesplanen Østfold mot 2050. I den vedtatte regionale planstrategien fremheves følgende i forbindelse med videre oppfølging: Økt satsing på kvalitetsfremmende samarbeid i grunnopplæringen, samt fokusere på helheten i det «13-årige skoleløpet» Side14

Øke andelen som tar videregående opplæring og som gjennomfører på normert tid Øke kvaliteten i både det generelle utdanningstilbudet, fagopplæringen og opplæringen i bedrift, slik at resultatene forbedres. Øke andelen som tar høyere utdanning Styrke høyere utdanning og forskning i Østfold Det forutsettes videre at folkehelse- og næringsutviklingsperspektivene, samt hensynet til sosial ulikhet, ivaretas i Regional kompetanseplan. I tillegg ønskes et fokus på «tidlig innsats» der barnehageområdet har særlig relevans. Det forutsettes videre at erfaringene fra Ny GIVprosjektet tas med i planarbeidet og at premissene for fylkeskommunens skolebruksplan samordnes med Regional kompetanseplan. Trender, fremtidig kompetansebehov og mål for den langsiktige utviklingen må drøftes. Dette er nødvendig for å stake ut kursen videre og hvilke tiltak som skal prioriteres. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Utkast til planprogram for regional kompetanseplan for Østfold legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 20. desember 2013. Sarpsborg, 2. juli 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 2 Side15

PLANPROGRAM Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Planperioden 2015-2019 HØRINGSUTKAST Aug 2013 Side16

1. Bakgrunnen for og formål med planprogrammet og planarbeidet 1.1 Bakgrunn Befolkningens kompetansenivå har stor betydning for en regions utvikling. «Kompetanseutvikling» er derfor ett av tre prioriterte oppfølgingsområder i Østfolds fylkesplan. Fylkestinget vedtok i oktober 2012 «Regional planstrategi 2012 2015» (PS 2010/7830). Denne strategien viderefører og fastslår at det skal startes en prosess med å utarbeide en regional kompetanseplan for Østfold. Begrunnelsen er de sosioøkonomiske forholdene i Østfold og den nære koblingen det er mellom befolkningens utdanningsnivå, nærings- og tjenesteutvikling og folkehelse. I denne sammenhengen blir grunnopplæringen (grunnskole + videregående opplæring = «det 13-årige grunnopplæringsløpet) fremhevet som et særlig viktig. Dette fordi det her legges et avgjørende grunnlag for den enkeltes videre livskarriere. I følge planlov (PBL 01.07.2009) utgår begrepet fylkesdelplaner som erstattes av regionale planer. Alle regionale planer skal etter loven starte med utarbeidelse av et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram vedtas av Fylkesutvalget og sendes på høring før endelig vedtak i Fylkestinget. Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeiding av planforslaget. 1.2 Hovedformål med Regional kompetanseplan (RKP) Helhetlige strategier og konkretisering i handlingsdel Hovedgrepet er å etablere en strategisk overbygning for årlig rullerende handlingsprogram. Regional plan er en helhetlig plan som dekker hele Østfold. Planen tar utgangspunkt i mål og strategier for levekår / folkehelse, verdiskapning og miljø i fylkesplanen Østfold mot 2050. I den vedtatte regionale planstrategien fremheves følgende i forbindelse med videre oppfølging: Økt satsing på kvalitetsfremmende samarbeid i grunnopplæringen, samt fokusere på helheten i det 13-årige skoleløpet Øke andelen som tar videregående opplæring og som gjennomfører på normert tid Øke kvaliteten i både det generelle utdanningstilbudet, fagopplæringen og opplæringen i bedrift, slik at resultatene forbedres. Øke andelen som tar høyere utdanning Styrke høyere utdanning og forskning i Østfold Det forutsettes videre at folkehelse- og næringsutviklingsperspektivene ivaretas i Regional kompetanseplan. I tillegg ønskes et fokus på «tidlig innsats» der barnehageområdet har særlig relevans. Det forutsettes videre at erfaringene fra Ny GIV-prosjektet tas med i planarbeidet, og at premissene for Østfold fylkeskommunes Skolebruksplan samordnes med Regional kompetanseplan. 1 Side17

Kompetansebehovet i 2050 må drøftes, og det må diskuteres et gitt mål for den langsiktige utviklingen. Dette er nødvendig for å stake ut kursen videre og hvilke tiltak som skal prioriteres. Koordinering av virkemidler En regional plan gir ØFK, kommunene og de andre aktørene muligheten til å se virkemidlene i de ulike utdanningsområdene i sammenheng. Kriterier for prioriteringer i et langsiktig og strategiske perspektiver kan drøftes. Planprogrammet rettes inn mot forhold der innsatsen representerer en merverdi for de involverte. Dette forutsetter bl.a. samlet utnyttelse av tilgjengelige utviklingsmuligheter på tvers av etablerte forvaltningsnivåer. Arbeidet med regional plan gir ØFK anledning til å vurdere mulighetene for et mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å nå samfunnsmål. Oppfølging av fylkesplanen Regional kompetanseplan representerer en operasjonalisering av mål og strategier i fylkesplanen Østfold mot 2050 innenfor temaene levekår/folkehelse, verdiskapning og miljø. Strategiene og de langsiktige utfordringene drøftes i et 40 års perspektiv, som i Fylkesplanen Østfold mot 2050. På denne måten kan handlingsdelen følge opp målene og strategiene som settes i Regional kompetanseplan og bidra til å nå målene i fylkesplanen. Regional kompetanseplan vil utgjøre et sentralt grunnlag for rullering av fylkesplanen. 2. Regional kompetanseplan - struktur og innhold Nedenunder beskrives hvilken struktur som er tenkt for oppbygging av RKP (2.1) og videre gis en beskrivelse av prioriterte områder/aktuelle tema som skal drøftes i det videre planarbeidet (2.2). 2.1 Struktur 1) Bakgrunnskapittel om status og trender 2) Definisjon av fremtidig kompetansebehov 3) Beskrivelse av betydning av opplæring og kompetanse for å nå sentrale målsettinger i fylkesplanen som å øke verdiskapningen, forbedre levekår og bekjempe sosiale ulikheter i helse. 4) Mål for langsiktig utvikling 5) Beskrivelse og utredning av utvalgte temaer med hensyn til mål, strategier og tiltak som grunnlag for politiske prioriteringer. 6) Handlingsprogram for ØFK sine ansvarsområder I arbeidet med regional plan er avgrensning og spissing av tema viktig for å kunne målrette innsatsen. I lys av dette tar planprogrammet opp temaer/problemstillinger som foreslås å legge til grunn for det videre arbeidet. 2 Side18

2.2 Prioriterte områder i Regional kompetanseplan og prinsipper for planarbeidet Nedenunder listes aktuelle temaene opp med de utfordringer som skal drøftes i planen. De langsiktige prioriteringene sorteres fra de kortsiktige, og fra de detaljerte tiltakene som tas inn i handlingsplanene. For de områdene hvor ØFK har myndighet og virkemidler er det viktig å avdekke samt beregne behovet for økt innsats og legge opp til et handlingsprogram. Følgende hovedtemaer bør legges til grunn for kommende «Regionale kompetanseplan»: Barnehage Overganger Kvalitet/tilbudsstruktur Kunnskapsbaserte Østfold Disse områdene danner foreløpig hovedinndeling i kommende Kompetanseplan og skal bearbeides i arbeidsgrupper som organiseres omkring hvert enkelt tema. Følgende skal det tas særlig hensyn til: Rammer og gjennomgående innsatsområder Planarbeidet skal ta utgangspunkt i de føringer og intensjoner som allerede er lagt til grunn for planarbeidet. I denne sammenhengen er grunnopplæringens betydning spesielt vektlagt. Dette begrunnes bl.a. med at kvaliteten i grunnskole og videregående opplæring har en klar sammenheng med befolkningens generelle kompetansenivå, folkehelse, innovasjon og næringsutvikling. På denne måten ivaretas øvrige prioriterte satsingsområder indirekte i Kompetanseplanens fokus på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Samtidig forventes at folkehelseperspektivet, hensynet til sosial ulikhet i helse og næringsutvikling innarbeides som eksplisitte, gjennomgående innsatsområder på tvers av valgte hovedtemaer der det er relevant. Merverdi og medansvar Kommende regionale plan skal gi viktige bidrag til ønsket utvikling av et mer kunnskapsbasert Østfoldsamfunn, og også for den enkelte som omfattes av planen. En må derfor identifisere og bearbeide innsatsområder som gir merverdi for de involverte. På denne måten skal Kompetanseplanen ikke utfordre gjeldene styringsog ansvarsgrenser men heller utnytte de muligheter som finnes innenfor og på tvers av etablerte forvaltningsmessige rammer og nivåer. Planarbeidet skal baseres på og oppleves som et likestilt partnerskap. Østfold fylkeskommune har lederrollen, og må sikre systematisk framdrift som ivaretar medvirkning og ansvar innenfor rammene av partnerskapet. Kunnskapsgrunnlag og analyse 3 Side19

Planarbeidet skal baseres på kunnskapsbaserte analyser av status og utfordringer. Disse vurderingene skal legges til grunn for de innsatsområder som prioriteres. Dette innebærer at en utnytter tilgjengelige kilder som grunnlag for dette arbeidet. Foreløpige innspill tyder på et behov for å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag som basis for den videre oppfølgingen i arbeidsgruppene. Den videre prosessen må avklare mulighetene for og eventuelt innhold i et slikt kunnskapsgrunnlag. Strategi, tiltak og effekt Den kommende Kompetanseplanen skal være et strategisk grunnlag for ønsket utvikling innenfor prioriterte områder. For å sikre en kunnskapsbasert tilnærming skal målsettingene innenfor hvert tema vurderes opp i mot muligheten for å måle effekten av tiltakene. Fastsetting av måleindikatorer skal vurderes. Dette blir viktige tema i arbeidsgruppene. I tillegg skal valgte strategier omsettes i handlinger som gir ønsket effekt. Dette innebærer at planarbeidet både må gi strategisk retning og samtidig sikre handlings- og målrettet innsats. Fokus må være på tiltak, der vi har mulighet til å påvirke endring. Den regionale planen skal ha en handlingsdel som knyttes opp mot økonomiplan og budsjett, og handlingsdelen rulleres årlig. Representativitet, kompetanse og kapasitet Arbeidsgruppenes sammensetting må avspeile de temaer som skal bearbeides innenfor det enkelte område og de framdriftsplaner som legges for gjennomføringen. Omdømmebygging / attraksjonskraft En regions eller et steds omdømme og attraksjonskraft er en av flere faktorer som har betydning for samfunnsutviklingen. Dette kan ha betydning for regionens tiltrekningskraft både for bosetting, besøk og turisme og for næringsutvikling. Det er dessuten snakk om ulike typer omdømme, det vil si at en region kan ha et godt omdømme som sted å bo, uten at stedet oppfattes som et godt sted å drive næring. Befolkningens kompetansenivå, tilgang på kompetent arbeidskraft, samt FoU og kompetanseinstitusjoner i regionen er også faktorer, som påvirker regionenes attraktivitet og omdømme. Det er behov for å snu holdningen til utdanning i Østfoldsamfunnet. En økt forståelse for viktigheten av utdanning og grunnopplæringens rolle i den sammenhengen er «omdømmeutfordringer». «Omdømmeutfordringer» ble påpekt som svært relevante i arbeidet med regional kompetanseplan. Den videre prosessen må avklare hvordan temaet skal behandles.,. Det ønskes også innspill på behov for analyser og faktagrunnlag for dette tema. 2.1.1Kommentarer til prioriterte hovedområder Tema: Barnehage «Tidlig innsats» og bredt perspektiv er pekt på som viktige prinsipper for det kommende planarbeidet. Tidlig innsats er viktig tema i alle grupper, ikke bare for de minste barna, jfr. utfordringer beskrevet i gjeldende Regional plan for folkehelse. 4 Side20

Barnehagens betydning er blitt stadig sterkere dokumentert og området har blitt betydelig prioritert de siste årene. Stortingsmelding 41 (2008 2009) Kvalitet i barnehagen angir 3 hovedmål for en barnehagesektor med god kvalitet: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap I april 2013 vedtok KS sin nye eierstrategi for barnehage og skole. Der står det bl.a.: «Barnehagen har som overordnet mål å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. En sentral utfordring er å ivareta barnehagen som arena for omsorg og lek samtidig som den i stadig større utstrekning er en del av et livslangt læringsløp.» Både stortingsmelding og KS`eierstrategi bekrefter den gjennomgående enigheten om barnehagens betydning for livslang læring og dermed kompetanseutvikling i et regionalt utviklingsperspektiv. Samtidig omfattes sektoren av en rekke utfordringer knyttet til kompetansebehov, eierstyring, ressurser og forvaltning. En del av disse utfordringene trekkes fram i fylkesmannens Østfold rapport 2013, første halvår. Temaer/problemstillinger som bør ligge til grunn for det videre arbeidet: Kunnskapsgrunnlag og analyse Hvor ligger hovedutfordringene og mulighetene på barnehageområdet relatert til arbeidet med Kompetanseplanen? Innsatsområder Hvilke hovedutfordringer er hensiktsmessige å prioritere i Kompetanseplanen? Hvilke strategier skal velges? Hvilke tiltak skal utvikles for å gi ønsket effekt? Hvordan skal tiltakene implementeres? Hva kan vi påvirke hvilke virkemidler har vi for å løse utfordringene? På hvilke måte kan folkehelseperspektivet ivaretas innenfor denne delen av Kompetanseplanen strategisk og operativt? Sosiale ulikheter i barnehagealder ligger til grunn for videre utvikling av ulikhetene hvilke tiltak kan iverksettes? Hva med de som ikke går i barnehage? Arbeid i fht til foreldre? Tema: Overganger Erfaring og forskning har avdekket flere kritiske overganger i utdanningskjeden barnehage - grunnskole videregående opplæring høyere utdanning. Disse utfordringene er dokumentert og behandlet i ulike utredninger, stortingsmeldinger og forskningsrapporter og har vært fulgt opp på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. På denne måten er det allerede etablert et bredt kunnskapsgrunnlag som kan tas i bruk i arbeidet med Kompetanseplanen. Bl.a. har karriereveieldning og rådgivning over tid vært prioriterte utviklingsområder. Fokus på overganger er viktig i et folkehelseperspektiv. 5 Side21

Ny GIV er det siste nasjonale initiativet som bl.a. er rettet inn mot overgangsutfordringene mellom grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet har gitt en rekke viktige erfaringer på området og det forutsettes at disse tas med i det videre planarbeidet. Oppfølgingen av «Overgangsområdet» kan ha ulike innretninger i kommende planarbeid. Disse kan bl.a. være: Overgangene mellom de ulike nivåene i utdanningskjeden I denne delen av planarbeidet gis mulighet til å øke innsatsen mht. «informerte og bevisste overganger» og en forbedret utnyttelse av de muligheter ulike vekslingsmodeller mellom nivåene gir. I denne siste sammenhengen blir grunnopplæringen og UH-sektoren i stadig sterkere grad oppfordret til å utvikle «tversmodeller» som styrker tilpasset opplæring. Overganger innenfor de ulike nivåene i utdanningskjeden Det finns en rekke overganger innen de enkelte nivåene i utdanningskjeden. Grunnskolen består av barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. UH-sektoren bygger også på en progresjon som kan være relevant å ta med i kommende Kompetanseplan. Når det gjelder videregående opplæring og de ambisjoner planarbeidet har for økt gjennomføring, er særlig overgangen mellom Vg 2 og Vg 3 i fag- og yrkesopplæringen en kritisk faktor. I Østfold er mangelen på læreplasser særlig prekær, noe som bl.a dokumenteres gjennom Ny GIV, Statistikkprosjektet og i fylkesmannens Østfold rapport 2013, første halvår. Disse utfordringene foreslås som prioritert innsatsområde i det kommende arbeidet med Kompetanseplanen. Stortingsmelding 20 (2012 2013) På rett vei, varsler også en langt mer fleksibel grunnopplæring. Dette gjelder i særlig grad videregående opplæring. De endringer som følger av den videre behandlingen må følges opp og utnyttes i kommende Kompetanseplan. Ny GIV, Oppfølgingsprosjektet har et særlig fokus på Oppfølgingstjenestens målgruppe som omfatter unge som har ikke har påbegynt/avbrutt videregående opplæring. Kommende Kompetanseplan bør videreutvikle strategier og tiltak som ivaretar velferdspolitiske målsettinger gjennom aktiv bruk av kompetanseutvikling som hovedvirkemiddel Overganger mellom utdanning og arbeidsmarkedet Det videre arbeidet må avklare relevans og mulig utviklingspotensial i overgangen mellom videregående opplæring/uh-sektoren og privat/offentlig virksomhet. Disse overgangene bør vurderes «begge veier», f.eks gjennom hvilken rolle utdanningssektoren kan spille omkring økende krav til omstilling og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Karriereveiledningen vil være viktig del av dette. Introduksjonsordningen er viktig tema i drøftingen om overgang fra utdanning til arbeidsmarked. 6 Side22

Temaer/problemstillinger som bør ligge til grunn for det videre arbeidet: Kunnskapsgrunnlag og analyse o Avgrensning. Hvilke overganger skal prioriteres og hvorfor? Strategi. Hva skal prioriteres innen valgte innsatsområder Gjennomføring og effekt. Hvordan skal valgte innsatsområder realiseres og hvilke mål skal nås? Hva kan vi påvirke hvilke virkemidler har vi for å løse utfordringene? Hvordan kan folkehelseperspektivet, hensynet til sosial ulikhet og innovasjon og næringsutvikling innarbeides i denne delen av planen? Tema Kvalitet/tilbudsstruktur I 2003 leverte Kvalitetsutvalget sin innstilling til regjeringen (NOU 2003:16 I første rekke). Innstillingen som dannet grunnlag for reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet), begrunnet sine vurderinger og anbefalinger i følgende tre kvalitetsdefinisjoner: Strukturkvaliteten Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger som f.eks fysiske forhold som bygninger og ressurser. Lov/forskrift og andre styringsdokumenter inngår også her. Prosesskvaliteten Handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser innenfor virksomheten. Resultatkvaliteten Er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil si hva elevene/lærlingene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden. Området «kvalitet/tilbudsstruktur» er på denne måten omfattende og forutsetter avgrensninger i forbindelse med videre planarbeid. Dette begrunnes både ut fra hensiktsmessighet og ikke minst ut fra planarbeidets formål og mandat. I utgangspunktet skal kommende Kompetanseplan gi resultatforbedringer innen valgte områder. Det videre arbeidet må avklare og konkretisere hvilke mål som skal gjelde for planens ulike deler. Planarbeidet må videre ivareta prinsippene som er nedfelt i kap 2.2. Dette innebærer bl.a. at valgte områder skal gi merverdi for de impliserte og ikke overstyrer det selvstendige ansvar som er tillagt den enkelte. Ut fra dette synes følgende avgrensninger å være aktuelle: Kompetanseplanen skal bidra til utvikling av prosesskvaliteten. I denne sammenhengen kan planen innrettes mot flere områder som f.eks.; o Grunnopplæringen det helhetlige 13-årige løpet 7 Side23

Den videre planprosessen må identifisere gjennomgående kvalitetsfaktorer med relevans for grunnopplæringen i Østfold. I KS`eierstrategi for barnehage og skole 2013 2016 oppfattes følgende aspekter som særlig viktige for videre arbeid: - Skoleeierskap og eieradferd - God undervisning - Profesjonelt lederskap som fremmer god undervisning - Kunnskapsgrunnlag og kvalitetsvurdering o Grunnskoleområdet Det videre arbeidet må avdekke eventuelle behov for egne planinnsatser innenfor grunnskoleområdet. o Videregående opplæring Det videre arbeidet må avdekke eventuelle behov for egne planinnsatser innenfor videregående opplæring. o Fagskolen o UH-sektoren Lærerutdanningsinstitusjonen har en viktig rolle i å sikre nødvendig, relevant kompetanse gjennom nyrekruttering og ulike etter/videreutdanningstilbud. Dette er også påpekt i KS`s eierstrategi og må følges opp i det videre planarbeidet. o Voksenopplæring o Praksiskandidatordningen Det videre planarbeidet på dette området må ytterligere presisere hvilke innsatsområder som skal velges. Dette analyse- og konkretiseringsarbeidet må gjennomføres med basis i et gjennomarbeidet kunnskapsgrunnlag. I tillegg til å ivareta behovet for presise og relevante prioriteringer må kunnskapsgrunnlaget bidra til et lærende fellesskap. På denne måten må den kompetansen som allerede finnes i partnerskapet synliggjøres og relateres til definerte utfordringer. Kompetanseplanen skal bidra til å utvikle strukturkvaliteten. I denne sammenhengen synes Østfold fylkeskommunes helhetlige skolebruksplan som særlig relevant. Dette fordi skolebruksplanen skal gi grunnlag for helhetlige, bygningsmessige prioriteringer og en planmessig utvikling av tilbudsstrukturen ved de videregående skolene. Det endelige planprogrammet må sikre nødvendig sammenheng mellom disse to planprosessene Temaer/problemstillinger som bør ligge til grunn for det videre arbeidet: Kunnskapsgrunnlag og analyse o Avgrensning. Hvilke kvalitetsområder skal prioriteres og hvorfor? Strategi. Hva skal prioriteres innen valgte innsatsområder? Gjennomføring og effekt. Hvordan skal valgte innsatsområder realiseres og hvilke mål skal nås? 8 Side24

Hvordan kan folkehelseperspektivet, hensynet til sosial ulikhet og innovasjon og næringsutvikling innarbeides i denne delen av planen? Tema Kunnskapsbaserte Østfold Befolkningens kompetansenivå har stor betydning for en regions utvikling og næringsvekst. Regionens egne ressurser og kapasitet for innovasjon og utvikling, samt konkurranse- og attraksjonskraft er viktige faktorer. I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og spesialisert, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedriftenes konkurranseevne. Dette gjelder spesielt for norske bedrifter, som har et høyere kostnadsnivå enn bedrifter i land vi sammenligner oss med. Dette må kompenseres med et høyere innslag av kompetanse og innovasjon i produksjonen som forsvarer en høyere pris for norske produkter og tjenester. Tidligere gjennomførte analyser har vist til betydelige utfordringer for Østfold når det gjelder befolkningens kompetansenivå. Andelen innbyggere med høyere utdanning i Østfold er 21,6%, lavest blant fylkene i Oslofjordområdet.. Landsgjennomsnittet er på 27,5%. Østfold har i perioden 1980-2009 hatt en betydelig lavere vekst i utdanningsnivået i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Mens antallet studerende generelt i landet har økt med ca 20 % de siste ti årene, har dette antallet holdt seg relativt stabilt i Østfold i samme periode. Det betyr at Østfold sakker akterut i denne utviklingen, I arbeidet med Regional kompetanseplan forutsettes det at innsatsen i de tre øvrige områdene vil «styrke høyere utdanning og forskning i Østfold» (sit, Regional planstrategi). Dette fordi innsatsen vil gi flere elever med høyere kompetanse i overgangen mellom videregående opplæring og UH-sektoren. I tillegg kan en forsterke denne utviklingen gjennom mer direkte strategier og tiltak. Temaer/problemstillinger som skal ligge til grunn for det videre arbeidet: Innovasjon og næringsutvikling er kjernen i innsatsområdet. Kunnskapsgrunnlaget vil baseres på «Et Kunnskapsbasert Østfold» 1 Avgrensning: Hvilke områder skal prioriteres og hvorfor? o Kompetanse for innovasjon o Etter- og videreutdanning o Læring i bedrift og mellom bedrifter o Utvikling av ny kunnskap gjennom forskning Strategi. Hva skal prioriteres innen valgte områder? Gjennomføring og effekt. Hvordan skal valgte områder realiseres og hvilke mål skal nås? Hva kan vi påvirke hvilke virkemidler har vi for å løse utfordringene? Hvordan kan folkehelseperspektivet og hensynet til sosial ulikhet innarbeides i denne delen av planen? 1 OR 29.12 Menon, Østfoldforsking, Høgskolen i Østfold 9 Side25

Arbeidsgruppene innenfor hvert tema skal jobbe videre med drøfting av hvilke tema som skal tas opp og hvilke som skal sortere ut. 2.3 Handlingsprogram for ØFK sine ansvarsområder I henhold til planloven skal alle regionale planer ha et handlingsprogram tilpasset de aktuelle problemstillinger planen tar opp. Handlingsprogrammet skal angi vurderinger av hvilken oppfølging målene i planen krever og beskrive prioriterte og konkrete tiltak som har tydelige koblinger til målformuleringer i planen. Dette søkes gjort slik at grad av måloppnåelse/effekt kan dokumenteres i ettertid som grunnlag for endringer eller justeringer, enten av mål eller tiltak, i senere rulleringer. Fylkestinget vedtar handlingsprogrammet for ØFK sine ansvarsområder og er ansvarlig for at dette rulleres årlig. Rullering av handlingsprogrammer skal være en del av fylkeskommunens arbeid med rullering av sin økonomiplan. Når det gjelder ansvarsområdene til kommunene og de andre aktørene innenfor Utdanningsområdet, må Kompetanseplanen følges opp gjennom disse aktørenes handlingsprogram og styringsdokumenter. 2.4 Planens avgrensning Regional plan skal skille klart mellom strategier og tiltak. Planen fokuserer på de områdene som er viktige for å nå hovedmålene i fylkesplanen Planen fokuserer på innsatsområder som gir merverdi for de involverte. På denne måten skal Kompetanseplanen utnytte de muligheter som finnes innenfor og på tvers av etablerte forvaltningsmessige rammer og nivåer. 2.5 Planens virkning I følge bestemmelsene i planloven skal en regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. I dette ligger det at et gyldig planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. For fylkeskommunen betyr dette at planen skal følges opp i handlingsprogrammet (se under Planens struktur), i budsjetter, andre sektorplaner og i enkeltvedtak. For kommunene medfører ikke planen absolutte forpliktelser av rettslig art, men vedtatt plan gir grunnlag for å reise innsigelser til kommunale planforslag. Planen bør gi grunnlag for å definere hvordan fylkeskommunen og kommunene kan og bør samarbeide for å nå viktige mål for opplæring og kompetanse i fylket. 10 Side26

3. Organisering og medvirkning Fagutvalg/planutvalg i fylkeskommunen og kommunene Samordningsgruppe Leder av arbeidsgrupper, Fylkesmannen, kommunene v/leder av LGU, HIØ, ØFK Referansegrupper Arb.gr Barnehage Arb.gr Overganger Arb.gr Kvalitet/ tilbudsstruktur Arb.gr Kunnskapsbaserte Østfold ØFK Skolebruksplan for vgs m/arbeidsgrupper Gjennomgående tema: Tidlig innsats, Sosial ulikhet, Folkehelse- og nærlingsutviklingsperspektivet De organisasjoner, myndigheter som har betydning for gjennomføring av planen vil ha en naturlig plass i arbeidsgruppene. Øvrige myndigheter, organisasjoner og brukergrupper vil nyttes som referansegrupper. Planarbeidet skal baseres på og oppleves som et likestilt partnerskap for de involverte partene. Østfold fylkeskommune har lederrollen og må sikre systematisk framdrift som ivaretar medvirkning- og ansvar innenfor rammene av partnerskapet. Arbeidet med Skolebruksplan for Østfolds videregående skoler er igangsatt. Skolebruksplanen skal innarbeides som del av den mer omfattende RKP. Disse planprosessene skal koordineres slik at det sikres tilstrekkelig åpenhet og medvirkning fra Østfoldsamfunnet når det gjelder utfordringer og forslag til løsninger i skolebruksplanen. Den planlagte medvirkningsprosessen for RKP skal sikre medvirkning også for skolebruksplanens tema. Skolebruksplanen er derfor synliggjort i organiseringskartet som del av arbeidsgruppen for kvalitet/tilbudsstruktur, og leder av skolebruksplanarbeidet skal inngå i samordningsgruppen. For ytterligere koordinering: se under «Fremdriftsplan». 11 Side27

4. Framdriftsplan Regional kompetanseplan må følge krav til prosess i PBL med utarbeiding av planprogram og samarbeid med kommunene, regionale statsetater og berørte organisasjoner. Fremdriften i arbeidet skisseres som følger: Tid Hva Merknad 19. sept 2013 Vedtak av planprogram for offentlig ettersyn Sept-des 2013 Offentlig ettersyn planprogram 25. sept Åpent møte for Østfoldsamfunnet -Orientering om Østfold fylkeskommunes Skolebruksplan Jan 2014 Febr 2014 Høst 2013-sept 2014 Sept 2014 Sept-des 2014 Jan 2015 Febr 2015 Bearbeiding av planprogram Fastsetting av planprogram Arbeid med selve planforslaget Planforslag vedtas sendt på høring Høring planforslag Åpent møte Bearbeiding av planforslag Vedtak av regional kompetanseplan -Koordinering med utarbeiding av alternativer til skolestruktur og alternativer til trinnvis utbyggingsplan til ulike strukturmodeller i skolebruksplanen. -Åpent møte om skolebruksplanen mars-april 2014. 12 Side28