Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Vedlegg 1 Hovedrapport: Renewable energy powertrain options for Ruter 2 Presentasjon av Fossilfri 2020 Bakgrunn for saken Fylkesutvalget behandlet en sak om «forlengelse av avtale om busstjenester i Moss, Halden og Askim for perioden 1. juli 2017-30. juni 2020» (PS 10/2016) i sitt møte 11. februar 2016. Fylkesutvalget fattet slikt vedtak: 1. Avtalene med Nettbuss AS for ruteområdene Halden og Askim forlenges med tre år til 30. juni 2020. 2. Fylkesrådmannen bes fremme en sak som belyser muligheter og konsekvenser ved fornybare drivstoffalternativer. 3. For ruteområdet Moss bes det om en utredning av muligheten for en snarlig innfasing av busser med fornybare energibærere til samferdselskomiteens møte 12.04. 4. Det vises til sak nr 9/16. Den nedsatte gruppen bes også å se på følgende: Fylkesutvalget ber om at det lages en sak til samferdselsutvalget om hvordan man kan få til mer gjennomgående linjer i fylket som gjør at passasjerer slipper å bytte transportmidler og som styrker knutepunktsutvikling. Saken fremmes for å avklare punkt 3. i vedtaket om innfasing av busser med fornybar energi. Punkt 4 vil følges opp av en egen arbeidsgruppe og punkt 2 vil følges opp i et senere møte. Fakta Avtalen i ruteområde Moss omfatter i dag 16 busser i klasse 1 (bybusser) og 20 busser i klasse 2 (regionbusser) med en samlet produksjon på ca 1,5 mill rutekilometer pr år. Anslått årlig verdi er om lag 40 mill kr pr år med en pris pr km på om lag kr 30,-. Avtalen gjelder til 30. juni 2017 med mulighet for forlengelse i inntil 3 år med ett år av gangen.
Alternative drivstoff Fylkesrådmannen har ikke foretatt en fullstendig vurdering av alle muligheter og konsekvenser ved valg av ulike drivstoffalternativer i Moss, siden dette vil kreve en grundigere utredning. Det er først og fremst muligheten for bruk av biodrivstoff med dagens bussmateriell og innfor dagens avtale som er vurdert, sammen med noen sannsynlige konsekvenser av å velge å avslutte dagens avtale og gjennomføre en ny konkurranse med andre miljøkrav. I vedlagt rapport fra Ruter AS om fossilfri 2020 er drivstoffalternativer på kort og lengre sikt vurdert, herunder elektrisitet med opprinnelsesgaranti og biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftkriteriene. Innenfor dagens avtale er det kun biodiesel som kan benyttes som alternativt drivstoff i Moss for perioden fram til 30. juni 2020. Bruk av elektriske busser, gassbusser eller en kombinasjon av dette forutsetter en ny konkurranse om en langsiktig avtale (inntil 10 år) fra tidligst sommeren 2017. Biogass Østfold fylkeskommune har så langt gode erfaringer med bruk av biogass og dette fremstår også som et reelt alternativ for å drifte busstrafikken i Moss. I følge gassleverandøren AGA vil det sannsynligvis være mulig å levere tilstrekkelig biogass fra lokale anlegg i Østfold, forutsatt om lag 1,5 mill rutekilometer og 750.000 Nm3 biogass pr år. Utover dagens produsenter har også Norske Skog Saugbrugs i Halden planer om et biogassanlegg samtidig som Frevar KF jobber mot en vesentlig økning av kapasiteten fremover. Utover dette kommer også nye produsenter både i Asker og Lillestrøm mv. i 2017-18. Forøvrig kan det benyttes naturgass som reservekapasitet hvis tilgangen i perioder blir for liten. Det er valgt en prismodell for biogass som i stor grad følger oljeindeksen og det er også årsaken til at prisen for biogass er lavere i dag enn for 3 år siden, når avtalen i Nedre Glomma ble inngått. Biodiesel Biodiesel er blandingsprodukter med diesel basert på mineralolje som hovedbestanddel. Blanding opp til B20 (80% diesel og 20% biodiesel) kan normalt brukes i vanlige dieselmotorer (B7 er et vanlig minstekrav i busstrafikken). Ren biodiesel (B100) krever spesielle motorkonstruksjoner og tilpasninger for å unngå problemer med slitasje og ytelser. I Østfold benyttes B100 i avtalen med Nettbuss i ruteområde Mysen (gjelder sommerhalvåret, innblanding av biodiesel reduseres vinterstid). For å benytte biodiesel B100 på et kjøretøy, kreves det at motoren er spesielt tilpasset og godkjent for denne kvaliteten for at garantien på kjøretøyet skal kunne opprettholdes. Biodiesel lages ved dyrking og gjenvinning av biomasse og gir mindre utslipp av helseskadelige stoffer som små partikler (PM), benzen og svovelforbindelser. I teorien er biodiesel 100% utslippsfritt, men ved utslipp gjennom frakt og produksjon, avgis omlag 10-20% av CO2-mengden sammenlignet med fossilt drivstoff. Raps er mest brukt i Europa som råmaterial for biodiesel, og produksjonen har vært kontroversiell siden store landbruksområder i utviklingsland har blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon, og dermed er matvareproduksjonen blitt mindre og dyrere i de berørte områdene.
Nye metoder for å produsere biodiesel er under utvikling og blir ofte kalt andre generasjons biodiesel. Hydrogenert Vegetabilsk Olje (HVO), og er et eksempel på dette, og er nærmest identisk med fossil diesel. Ved bruk i en dieselmotor gir det en CO2-reduksjon opp mot 85% og NOx med 10%. Drivstoffprisen og vedlikeholdskostnaden er om lag den samme, litt avhengig av råstoff og produksjonsprosess. HVO er et omdiskutert tema for tiden med fokus både fra media og miljøorganisasjoner. I følge en nyhetssak fra Statoil Fuel and Retail Norge i oktober 2015, hevder selskapet at de kan levere biodiesel basert på vegetabilsk olje og animalsk fett fra slakteavfall uten innblanding av palmeolje. Utfordringen er imidlertid at HVO som selges i Norge i all hovedsak er basert på PFAD (Palm Fatty Acid Destillate), som er et restprodukt fra palmeolje. Den største produsenten av HVO, Neste Oil, bruker blant annet PFAD som ett av flere råstoff. Neste Oil opplyser imieldrtid at de stiller krav til RSPO-sertifisering (Roundtable on Sustainable Palm Oil) fra deres leverandører. PFAD kommer fra nedbryting av palmeoljefrukten før palmeolje utvinnes, og brukes i dag som råstoff til å produsere bl.a. såpe, telys, energi, drivstoff og dyrefôr. I følge miljøstiftelsen ZERO, er det behov for en særlig vurdering av bærekraften til råstoffet PFAD siden dette er et produkt fra produksjonen av palmeolje. Isolert sett finnes det PFAD fra bærekraftig og sertifisert produksjon som ikke er i konflikt med regnskog. Samtidig er produksjon av palmeolje en driver for regnskognedhogging. Selv om PFAD er et lite biprodukt fra produksjonen av palmeolje, og har lavere verdi (og dermed forsøkes minimert), er det grunn til stor varsomhet. Det samlede bildet palmeoljebransjen, og arbeidet for å redusere regnskogsnedhoggingen, er imidlertid krevende og komplisert. Det har vært en positiv utvikling hvor større palmeoljeprodusenter i Asia har vedtatt en nullhogstpolicy. For å holde presset på selskapene for gjennomføring av denne er det viktig at det ikke kommer en sterk etterspørselsøkning etter PFAD som driver prisene opp og øker lønnsomheten i ny palmeoljeproduksjon. Det er derfor avgjørende å utvikle andre og nye råstoff, slik at veksten i biodrivstoffbruk kan fortsette. ZERO ber derfor aktører om å etterspørre biodrivstoff fra andre råstoff enn PFAD, og jobbe aktivt for utfasingen. Samtidig er det viktig å understreke at aktørene har forholdt seg til bærekraftkriteriene for biodrivstoff som myndighetene har satt. Flere av spydspissaktørene som har gått over fra fossile drivstoff til biodrivstoff har i praksis ikke alternativer til dagens HVO med PFAD. Å reversere klimapolitikken ved å gå tilbake til fossilt drivstoff vil ha alvorlige konsekvenser for det grønne skiftet i transportsektoren. Derfor mener ZERO dagens HVO kan brukes inntil gode alternativer er på plass, under forutsetning av at aktørene konsekvent etterspør andre råstoff enn PFAD. Dagens aktører kan gi et viktig bidrag til bevaring av regnskog ved å stille klare krav til utfasing av råstoff ved å stille strenge krav til sporbarhet, og kun kjøpe fra selskaper med nullhogst policy. Miljødirektoratet har nylig klassifisert PFAD som et restprodukt. Dermed får det dobbeltelling under omsetningspåbudet i henhold til EUs regler, og blir ikke underlagt bærekraftskravene som stilles til selve palmeoljeproduksjonen. ZERO mener dette er uheldig. Vi ber myndighetene om å endre klassifiseringen av PFAD slik at det ikke blir særlig gunstig å bruke dette råstoffet framfor andre i markedet. For å lykkes med dette er det viktig at avgiftene på fossilt drivstoff økes for å gjøre andre råstoff mer
konkurransedyktig mot fossilt. Det er etterspørsel i markedet som er driveren for utvikling av nye, bærekraftige verdikjeder basert på råstoffer med stort volumpotensial. ZERO ber alle aktører om å etterspørre biodrivstoff fra andre råstoff enn PFAD, for på den måten å bidra til en så rask utfasing av PFAD som mulig. Inntil gode alternativer er på plass, og under forutsetning av at det konsekvent etterspørres alternative råstoff, mener vi HVO med PFAD bør brukes fremfor å gå tilbake til fossilt drivstoff. Myndighetene må snarest endre klassifiseringen av PFAD. I Europa produseres det om lag 6 mrd liter HVO-drivstoff hvert år og andelen som er basert på palmeoljeprodukter kan anslås til 70-80 %. Det kan i tillegg være et utfordring å få levert nok biodrivstoff, men dette er ikke et tema som Nettbuss har tatt opp som en problemstilling i Østfold så langt. Alle bussene i dagens avtale i ruteområde Halden, Moss og Askim kan bruke biodiesel B100. Bioetanol Bioetanol framstilles ved fermentering av biomasse som inneholder karbohydrater i form av sukker, stivelse eller cellulose. Bioetanol er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff og produseres blant annet ved Borregaard i Sarpsborg med utgangspunkt i landbruks- og skogsavfall. Sverige er også langt fremme når det gjelder produksjon og bruk av etanol. Bioetanol har noen av de samme betenkelighetene som Biodiesel (HVO) i forhold til bruk av arealer til produksjon av biomasse som sukkerrør istedenfor mat. Et annet forhold er at biomassen gir langt større effektivitet og mindre klimagassutslipp om den brukes til produksjon av elektrisitet fremfor drivstoff. Bioetanol avviker vesentlig fra konvensjonell diesel og det kreves en helt annen motorteknologi enn de bussene som benyttes i Østfold. Bioetanol er derfor ikke et aktuelt drivstoff innenfor dagens avtaler, men fylkesrådmannen anbefaler å vurdere bioetanol som alternativt drivstoff i forbindelse med oppfølging av pkt 2 i vedtaket fra Fylkesutvalget. Elektrisitet/hybrid Det pågår for tiden mange forsøk med ulike elbussløsninger hvor myndigheter og leverandører samarbeider om utvikling av nye løsninger, både innenlands og i våre naboland, og det må forventes en betydelig teknologiutvikling de nærmeste årene. Fylkesrådmannen har ikke foretatt en utredning av elbusser som et reelt alternativ i Moss fra 2017, men ønsker å vurdere dette nærmere i forbindelse med oppfølging av pkt 2 i vedtaket fra Fylkesutvalget. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anslår at ekstrakostnadene ved å avslutte dagens avtale med Nettbuss om ruteområde Moss og velge et alternativ med biogass, elektriske busser eller andre energibærere, vil være i størrelse 10-15 mill kr pr år med utgangspunkt i dagens rutetilbud. Samtidig er gass som drivstoffalternativ til klasse 2 busser (regionbusser) kun på forsøksstadiet med leveranse av noen få busser så langt i Europa. Det er i tillegg kun èn
aktuell leverandør av slike busser. Siden den største andelen av bussene i ruteområde Moss er busser i klasse 2, vil dette begrense muligheten for å ta i bruk biogass i Moss. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at dagens avtale med Nettbuss videreføres i tre år til 30. juni 2020. Utviklingen i teknologi knyttet til elektriske busser og gass som drivstoffalternativ i flere bussklasser vil åpne muligheten for en bedre avtale med en bedre miljøinnretning fra 2020. Fylkesrådmannen foreslår samtidig at biodrivstoffet Hydrogenert Vegetabilsk Olje (HVO) tas i bruk som et alternativ til en videreføring av dagens krav til biodrivstoff på 7 %. Kostnadene vil være svært begrenset og er knyttet til en litt høyere drivstoffpris samt bytte av filter for å kunne veksle mellom de ulike biodieselalternativene. Nettbuss anslår den årlige ekstrakostnaden i ruteområde Moss til om lag kr 0,5 mill. Fylkesrådmannen anbefaler samtidig å utvide kravet om biodiesel til ruteområdene Halden og Askim til en årlig kostnad på om lag kr 0,5 mill. Totalkostnaden vil dermed utgjøre om lag kr 1 mill pr år. Fylkesrådmannen foreslår at ekstrakostnaden dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet til Østfold kollektivtrafikk. Fylkesrådmannen er opptatt av å ikke ta i bruk og markedsføre et drivstoff som er kontroversielt og som kan føre til negativ oppmerksomhet rundt driften av busstilbudet i Østfold. Det er samtidig slik at biodrivstoffet HVO, selv når dette er basert på PFAD (Palm Fatty Acid Distillate), samlet sett fremstår som et bedre miljøalternativ enn en videreføring av dagens fossile drivstoff. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at HVO tas i bruk som drivstoff i ruteområdene Moss, Halden og Askim så snart som mulig, men at det så langt som mulig etterspørres drivstoff uten bruk av PFAD. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Avtalene med Nettbuss AS for ruteområde Moss forlenges med tre år til 30. juni 2020. 2. Fylkesrådmannen bes innføre biodrivstoffet HVO (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) for busstrafikken i ruteområdene Halden, Moss og Askim i løpet av 2016. Ved inngåelse av nye avtaler om drivstoff, må det være en viktig forutsetning at en størst mulig andel av drivstoffet kommer fra andre råstoff enn restprodukter fra produksjon av palmeolje. Sarpsborg, 10. mars 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør
Fylkesordførerens behandling En forlengelse av avtalen med Nettbuss AS for ruteområdet Moss fram til 2020 vil innebære fortsatt bruk av oljebasert drivstoff eller biodrivstoffet HVO. Fylkesordfører finner ikke å kunne foreslå forlengelse av avtalen slik fylkesrådmannen anbefaler, særlig for sentrumsområdet i Moss. Det er derfor en naturlig konsekvens at man lyser ut nytt anbud. Det er heller ikke ønskelig å legge til rette for biodiesel så lenge produksjonen av HVO som selges i Norge kan være restprodukt av palmeolje. Med bakgrunn i satsingen på biogass i Nedre Glomma og ny produksjon i Halden er det naturlig å utvikle denne satsingen videre i Østfold. Det er også ønskelig å få vurdert bruk av bioetanol i dette anbudet. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Busstilbudet i Mosseregionen legges ut på nytt anbud. 2. I anbudet skal operatørene gi pris med basis i: a) Oljebasert drivstoff (diesel) med Euroklasse 6 motorer. b) Biodrivstoff, dvs. biogass eller bioetanol. c) En kombinasjon av a og b der bybussene går på biogass/ bioetanol. Sarpsborg, 30. mars 2016 Ole Haabeth fylkesordfører