Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder"

Thoralf Madsen
8 år siden
Visninger:

1 Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

2 Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med å undersøke mulighetene for gassdrift for busser og tyngre kjøretøy i Grenland Klimakutt Grenland arbeid for å redusere CO 2 utslippene, bl.a. gjennom gruppen for avfallshåndtering Ny konsesjonsperiode for drift av busser i Grenland med oppstart 30.juni 2010

for busser og tyngre kjøretøy i Grenland Klimakutt Grenland arbeid for å

3 Litt om prosjektet Støttes av Telemark Fylkeskommune, Klimakutt Grenland (Grenlandskommunene), Renovasjon i Grenland og Veolia Utreder kostnadsmessige og miljømessige konsekvenser for gassdrift av busser og andre kjøretøy (renovasjonsbiler og andre flåtekjøretøy ) Bygger på potensialet for biogassproduksjon i Grenland og undersøker eventuelle samarbeidsmuligheter med Vestfold Leverer sin rapport og anbefaling 31/10/2009 til Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune

(renovasjonsbiler og andre flåtekjøretøy ) Bygger på potensialet for biogassproduksjon i Grenland og undersøker

4 Dagens avfallshåndtering Tre av fire Grenlandskommuner har i dag kildesortering av husholdningsavfall Utsortert matavfall fra disse kommunene sendes til Odda for kompostering Porsgrunn kommune sender usortert husholdningsavfall (ikke plast) til forbrenning i Sarpsborg Biogass produseres ved renseanlegget i Porsgrunn (Knarrdalsstrand) basert på slam

kompostering Porsgrunn kommune sender usortert husholdningsavfall (ikke plast) til

5 Fremtidig avfallshåndtering Matavfall fra Grenlandskommunene kildesorteres og brukes sammen med slam fra renseanleggene til biogassproduksjon lokalt eller i samarbeid med Vestfold Biogassen oppgraderes og benyttes som drivstoff for busser og andre kjøretøy i regionen, enten gjennom sammenkobling med det eksisterende rørnettet for naturgass eller ved særskilt distribusjon

Biogassen oppgraderes og benyttes som drivstoff for busser og andre kjøretøy i regionen,

6 Hvorfor gassdrift -1? Gass (metan) gir mindre utslipp av klimagasser og bidrar til en betydelig reduksjon av lokal forurensing (NO x, SO 2, partikler og ikke minst støy) Trondheim kommune sier i en utredning: Beregninger utført av Norsk institutt for luftforskning viser at over 8000 personer i Trondheim utsettes for svevestøvnivåer over nasjonalt nivå for Omlag 700 personer utsettes for NOxkonsentrasjoner over nasjonalt mål. Høye nivåer av svevestøv og NOx er direkte koplet til astma, allergi, lunge- hjerte- og karsykdommer samt utvikling av lungekreft. Barn er mest utsatt, spesielt når det gjelder utvikling av astma og allergier. Innføring av biogass som drivstoff til kollektivtrafikken kan være et viktig virkemiddel.

utredning: Beregninger utført av Norsk institutt for luftforskning viser at over 8000 personer i Trondheim utsettes for svevestøvnivåer over nasjonalt nivå for 2010.

7 Hvorfor gassdrift - 2? I tillegg til store forbedringer lokalt, bidrar overgang til gassdrift reduksjon i CO 2 utslippene Naturgass med inntil 25% reduksjon (typisk ~10 15%) Biogass med inntil 100% reduksjon Naturgass og Biometan (oppgradert biogass) har samme kjemiske sammensetning og kan derfor utmerket blandes, jfr. fordongas i Sverige

CO 2 utslippene Naturgass med inntil 25% reduksjon (typisk ~10 15%) Biogass med

8 Hvorfor i Grenland Matavfall fra husholdningene kan gi biogass nok til ca busser avhengig av kjørelengde. (Gjennomsnittlig kjørelengde for bussene i Grenland er ca km og et forbruk på rundt 4l/mil, ref. Telemark Kollektivtrafikk)) Neste konsesjonsrunde med oppstart sommeren 2010 åpner for gassdrift på M 1 ruten. (Denne ruten er den tyngste ruten i Grenland hvor hver buss kjører over km årlig og bruker mer enn 4 l/mil) Oppstart nå vil gi muligheter for etablering av biogassproduksjon Grenland har infrastruktur for gass, kun enkle grep skal til for å etablere fyllestasjon(er) Biogass distribueres i Grenland allerede og kan leveres fra dag én. Grenland har hydrogen tilgjengelig og er derfor i en unik posisjon til å teste ut ulike kombinasjoner med hydrogen / gass (hytan)

(Denne ruten er den tyngste ruten i Grenland hvor hver buss kjører over 120000 km årlig og bruker mer enn 4 l/mil) Oppstart nå vil gi muligheter for etablering av biogassproduksjon Grenland har

9 Gassbusser vs. dieselbusser Kommersielt tilgjengelige koster ca 25% mer i innkjøp Koster fra 20 50% mer å vedlikeholde Bruker ca 10-15% mer drivstoff Har lavere utslipp, oppfyller Euro 5 krav og EEV normen med god margin Billigere drivstoff Rambøll har regnet at det vil være lønnsomt med gassbusser i Kristiansand under visse forutsetninger Kristiansand har et prinsippvedtak om 35 gassbusser fra 2011, ref.. Vest-Agder Fylkeskommune

Bruker ca 10-15% mer drivstoff Har lavere utslipp, oppfyller Euro 5 krav og EEV normen med god margin

10 Infrastruktur Grenland har infrastruktur for distribusjon av naturgass og biogass er tilgjengelig i dag Det er gunstig å etablere fyllestasjon(er) for gass langs dette gassnettet Gassnettet kan benyttes for distribusjon av biogass, er avhengig av en godkjent ordning med grønne sertifikater, jfr. Stavangerregionen Fyllestasjon(er) må tilpasses andre kjøretøy og være tilgjengelige

Gassnettet kan benyttes for distribusjon av biogass, er avhengig av en godkjent ordning med

11 Hvem og hvordan? Det offentlige må gå foran og bidra til å etablere et marked, jfr. Stockholm og andre områder i Sverige Det offentlige må stille krav ved innkjøp og inngåelse av kontrakter (drosjeløyver, konsesjoner, etc.) Kommunenes flåtekjøretøy bør kunne bruke gass Infrastruktur må på plass og bygges slik at også andre kjøretøy kan benytte den, for eksempel renovasjonsbiler samt hurtigfylling og for personbiler

kontrakter (drosjeløyver, konsesjoner, etc.

12 Veien videre frem mot Gassbusser i Grenland Vi er seint ute anbudsrunden er avsluttet Det åpnes for 10 M1 busser, lite offensivt Politikerne i Grenland og i Telemark Fylkeskommune må ta fatt i rapporten fra prosjektgruppen Positive vedtak må fattes både i kommunene og i Fylkeskommunen Hovedprosjekt må nedsettes og støtteordninger må undersøkes (ENOVA o.a.) Forhandlinger må innledes med den aktøren som vinner anbudsrunden

prosjektgruppen Positive vedtak må fattes både i kommunene og i Fylkeskommunen Hovedprosjekt må nedsettes

13 Hva med Vestfold? Biogassproduksjon utredes Stort potensial og infrastruktur Arbeides det med nedstrøms bruk av gassen? Hva med bussdrift og infrastruktur? Hva med samarbeid med Telemark (Grenland)?

14 Det må handles raskt! Transnova utlyser støtte til prosjekter og tiltak innenfor alternative drivstoff Transnova har 150 millioner kroner over 3 år til CO2- reduksjon i Norge. Søknadsfristen for første runde (50 mill) er 16.oktober Det søkes etter prosjekter som bidrar til at fossile drivstoff erstattes med mest mulig klimanøytrale drivstoff. Info ligger på Avfall Norge

150 millioner kroner over 3 år til CO2- reduksjon i Norge.

Like dokumenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt