STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2014-2017

STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2014-2017

STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2014-2017 SAMMENDRAG Saken er en del av oppfølgingen av FT-sak 123/12 Kompetansestyring 2013-2020 med utarbeidelse av en strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring. Hensikten er å redegjøre for nasjonale og ulike fylkeskommunale føringer og foreslå prioriteringer for videre arbeid med etter og videreutdanning i videregående opplæring i årene framover. Det legges til grunn at kompetanseutviklingen skal bidra til å sikre at den enkelte medarbeider har riktig og tilstrekkelig kompetanse for å nå målene for videregående opplæring i Nordland. For oppnå dette er det satt flere delmål og pekt på ulike strategier som må vektlegges i arbeidet. Økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling og økt samhandling med nærings og arbeidslivet vil bl.a være meget viktig. Fylkesrådet vil hvert år få framlagt en egen årsplan for kompetanseutvikling til behandling. BAKGRUNN 1. OM STRATEGISK PLAN - ÅRSPLANER Strategisk plan for kompetanseutvikling forutsettes å være fylkeskommunes styringsdokument for arbeid med etter- og videreutdanning i videregående opplæring i årene som kommer. Planen er en del av Nordland fylkeskommunens system for kompetanseutvikling i henhold til krav i Opplæringsloven ( 10-8) og tar utgangspunkt i sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og ulike politiske vedtak i Nordland. Den skal utgjøre et rammeverk rundt utarbeidelse av årlige tiltaksplanene. Målgrupper for planen vil være først og fremst være personalet i videregående skoler, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter, fylkeskommunal PP-tjeneste, ansatte ved karrieresentrene, prøvenemnder, klagenemndmedlemmer og ansatte på utdanningsavdelingen. Den vil også kunne omfatte noen andre grupper. 2

Strategisk plan utarbeides for en periode på fire år. Det skal i tillegg utarbeides årsplaner basert på prioriteringene i den overordnede planen samt en årlig kartlegging og vurdering av kompetansebehovet i den enkelte skole og lærebedrift. Årsplan legges fram til behandling i fylkesrådet i løpet av juni. Årsplanen forutsettes å omfatte all kompetanseutvikling av målgruppene som skoleeier har oversikt over i form av både videreutdanning og etterutdanning. Tiltak er beskrevet i en detaljert oversikt over opplæringstiltak i regi av utdanningsavdelingen og vil bli løpende oppdatert gjennom året. Denne er konkret mht tema, målgruppe, tid og ansvar for gjennomføring av det enkelte tiltak. 2. NASJONALE FØRINGER 2.1 Kompetanse for kvalitet - Etter og videreutdanning 2012-2015 Dette er Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i utdanningssektoren. Strategien skal bidra til å øke lærere og skolelederes status og styrke tilliten til skolens kvalitet. I perioden har departementet lagt opp til en strammere prioritering enn tidligere. Det er også nytt at rektorutdanningen er tatt inn i finansieringsordningen mellom stat og fylkeskommune. I 2012-2015 er følgende fag og områder prioritert: Videreutdanning i norsk og samisk, matematikk og engelsk tilbys i om lag samme omfang som i forrige strategiperiode. Videreutdanning i leseopplæring og rådgiving tilbys, men i lavere antall enn tidligere. Tilbud i fagene mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndtverk justeres ut fra lokale behov. Det arbeides videre med å utvikle tilbud til lærere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det utvikles og gis tilbud til lærere i andrespråkspedagogikk. Det er lagt inn statlige midler til å finansiere videreutdanning der staten i dekker 50 % av kostnadene, fylkeskommunen/kommunene 25 %, og den enkelte/skolen 25 %. Den nye regjeringen har lagt opp til å styrke bevilgningen til kunnskapsområdet og budsjettert med at flere lærere og skoleledere skal få mulighet til å ta videreutdanning. Det er spesielt lagt vekt på matematikk og naturfag. Satsen for dekning av vikarkostnader ved videreutdanning er forutsatt økt, og staten skal betale en større andel av utgiftene. Styrkingen gjelder hele kommunesektoren og hvilke konsekvenser dette har for fylkeskommunen, vet vi i dag ikke. 3

2.2 På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen, St. meld 20 (2012-2013) I meldingen er det lagt fram hvordan arbeidet i skolen skal videreføres med forslag til tiltak for å styrke kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utfordringene i fag- og yrkesopplæringen og gjennomføring i videregående opplæring står sentralt. Det er lagt fram flere nye tiltak for en mer yrkesrettet og praksisnær opplæring som skal gi elever og lærlinger solid kompetanse og bedre forutsetninger for å fullføre opplæringen. Ved behandling av meldingen var det enighet om å legge vekt på relevans og fleksibilitet i videregående opplæring og forlenge gode tiltak initiert gjennom Ny GIV. For å bidra til høy kvalitet på opplæringen i hele landet, er det lagt betydelig vekt på å støtte og veilede skoler og skoleeiere gjennom kompetanse- og utviklingstiltak. Eksempler på slike tiltak er etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere, satsinger på bedre læringsmiljø, vurdering for læring, motivasjon og mestring for bedre læring og felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. 2.3 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk - bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen Fylkesutdanningssjefene vil i et felles etablert kvalitetsnettverk med KS, støttet av Kunnskapsdepartementet, drøfte hvordan man sammen kan realisere bedre gjennomføring i videregående opplæring og øke kvaliteten i grunnopplæringen. Erfaringsspredning og forpliktende læring i og mellom fylkeskommunene er her et viktig tiltak. Man har pekt på fem sentrale utfordringsområder: skoleeierskap, helhet i grunnopplæringen, profesjonell skoleledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsvurdering, statistikk, og fag- og yrkesopplæringen. I første omgang er det ønskelig å prioritere arbeid med: Profesjonell skoleledelse: Kvalitetsnettverket skal påta seg et nasjonalt ansvar for å videreformidle erfaringer fra fylkeskommunene til videreutvikling av skolerelevant ledelse. Målet er å utvikle et rammeverk for god skoleledelse utledet av forskning, nasjonale styringsforventninger og kommunesektorens egne behov. Kvalitetsnettverket skal fremme eksempler på ledelse som styrker læring på arbeidsplassen. Profesjonell undervisning: Fylkeskommunene er opptatt av å videreutvikle lærernes yrkespraksis gjennom felles normer for bedre profesjonspraksis. Kvalitetsnettverket skal bidra til videreutvikling og iverksetting av lokale, regionale og nasjonale kompetanseutviklingsstrategier. 4

Profesjonell fag- og yrkesopplæring: Kvalitetsnettverket skal ha en sentral rolle i fylkeskommunenes oppfølging av flere av tiltakene i Stortingsmelding nr. 20 (2012-2013) På rett vei. Arbeidet med implementering av et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæring vil være en naturlig inngang. Kvalitetsnettverket skal bidra til erfaringsspredning og være pådriver til at det etableres et forsvarlig system i alle fylkeskommunene. Oppfølging av satsingsområdene ovenfor vil måtte inneholde viktige sider når det gjelder Nordland fylkeskommunens framtidige arbeid med kompetanseutvikling. 2.4 Økt fokus på skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har vektlagt større satsing på denne formen for kompetanseutvikling ut fra systematisering av tidligere erfaringer. Økt fokus på skolebasert utvikling forutsetter at Nordland fylkeskommune i større grad må se etterutdanning og skoleutvikling i sammenheng i kommende periode. 2.5 Endringer i opplæringsloven Opplæringsloven endres fra 01.01.2014 og vil gi mulighet for å tilsette undervisningspersonale i alle fag på vilkår om å fullføre grunnutdanning. Dette kan være positivt i konkurransen om arbeidskraft, men vil gi utfordringer knyttet til gjennomføring av utdanning og kompetansetiltak. I dag gjelder kompetansekravene i loven for fast tilsetting. Fra 01.01.2014 vil de også gjelde for undervisning. Det er en innskjerping av mulighetene for fleksibel bruk av pedagogisk personale og vil ha særlig betydning for små skoler og for skoler med utdanningsprogram som har mange yrkesretninger. De nye bestemmelsene vil gjelde de som skal tilsettes i undervisningsstilling etter 01.01.2014. Dette innebærer at en lærer utdannet etter 01.01.2014 bare kan undervise i de fagene vedkommende har relevant kompetanse i. Kompetansen må ha både tilstrekkelig bredde og riktig fordypning. 2.6 Endringer i rammeplaner for lærerutdanninger Rammeplanene for utdanning av lærere er endret og nye forskrifter er tredd i kraft. Fra høsten 2014 må imidlertid alle institusjoner som tilbyr utdanningene følge disse. Endringene innebærer blant annet krav om en større del av praksis i utdanningsløpet. Det vil bety at lærere som er under utdanning og i jobb ved skolene må ha permisjon i et større omfang enn det har vært til nå. 5

3. FYLKESKOMMUNALE FØRINGER OVERSIKT OVER ULIKE SATSINGSOMRÅDER 3.1 Kompetansestyring 2013-2020, FT-sak 123/12 Kompetansestyring 2013 2020 er Nordland fylkeskommunes felles strategi for å utvikle mål og iverksette hensiktsmessige tiltak for å bedre kvaliteten på arbeidet i alle ledd i fylkeskommunen. Saken gir noen overordnede føringer. Strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014 2017 inngår som en del av oppfølgingen av denne saken. De langsiktige målene er: Nordland fylkeskommune skal være en lærende organisasjon, med fokus på kvalitet. Nordland fylkeskommune skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker dyktig og kvalifisert arbeidskraft, og som tilbyr spennende og utviklende arbeidsoppgaver. Nordland fylkeskommune skal være synlig arbeidsgiver og fylkeskommunen skal fremstå som helhetlig og troverdig. Når kompetansebegrepet diskuteres omfatter dette kunnskaper, holdninger, ferdigheter og evner. Fokuset er ikke bare på kunnskapsdelen av kompetansebegrepet. Like viktig er det å utvikle en kultur slik at ledere og medarbeidere: Ser individlæring og organisasjonslæring i sammenheng utvikler en læringskultur Deler kompetanse utvikler en delingskultur Evaluerer hvilke effekt kompetansetiltak har utvikler en evalueringskultur 3.2 Utviklingsmål for videregående opplæring Fylkestinget vedtok i sak 060/13 nye utviklingsmål i videregående opplæring i Nordland 2013 2018. Innen 2018 skal 75 % av elever og lærlinger i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år. Det er videre vedtatt 4 delmål som omhandler: 1. Økt gjennomføring mellom overgang vg1 til vg2. 2. Økt gjennomføring mellom overgang fra vg2 til vg3/lærefag. 3. Redusere andelen elever som slutter. 4. Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen. 5. Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å nå vedtatte utviklingsmål vil etter- og videreutdanning av lærere, rådgivere, instruktører mfl være helt sentralt. Videregående opplæring i Nordland må baseres på kvalitet på alle nivå, og ivareta det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen. 6

3.3 Nettskolen i Nordland (NiN) Fylkestinget vedtok i sak 129/12 å etablere Nettskolen i Nordland ved å slå sammen Den Åpne Skolen og LOSA. I sak 062/13 ble det vedtatt organisering, drift og videre utvikling av NiN. Det er lagt til grunn at det skal skje en systematisk kompetanseheving ved å ta i bruk nye metoder for pedagogisk nettbasert opplæring og bruk av ulike digitale verktøy. Det forutsettes videre at NiN skal være en spydspiss i den videre utvikling av digital kompetanse i videregående opplæring. 3.4 Tilflytting rekruttering strategi for videre arbeid (FT-sak 042/13) Bedre norskopplæring for innvandrere og økt satsing på utdanning og kvalifisering, er her sentrale satsingsområder. Å utvikle og ta i bruk effektive metoder for rask språkopplæring, få tilpassede norskopplæringstilbud, tidlig og systematisk karriereveiledning, vil betinge skolering av flere aktører som arbeider med minoritetsspråklige. 3.5 Realfaglig satsing i videregående opplæring Fylkesrådet vedtok i sak 192/11 en treårig realfaglig satsing i videregående skole i Nordland. Etter- og videreutdanning av lærere har vært et sentralt område der det har vært gjort en omfattende skolering de siste årene. Det er fortsatt behov for økt rekruttering til realfag og arbeid med kompetanseutvikling innen disse fagene vil være viktig i framtida. 3.6 Utvikling av tilbud fordypning fremmedspråk Fylkesrådet har i sak 097/13 vedtatt at det er behov for å styrke fremmedspråkopplæringen ved å utvikle tilbud på tvers av skolene. Det pekes videre på behov for skolering av lærere innen fremmedspråk slik at undervisningen kan holde høy kvalitet. Utenlandsopphold inngår som en del av denne kompetansehevingen. 3.7 Etablering av et internasjonalt skoletilbud i videregående opplæring I FR-sak 194/13 har fylkesrådet vedtatt at det skal etableres internasjonale skoletilbud basert på norske læreplaner. Det skal videre ses på muligheten for å etablere en IBlinje. Kompetanseheving av lærere vil være en forutsetning for å lykkes med en slik satsing. 3.8 Strategisk plan videregående opplæring for voksne Det vises til FT-sak 111/13. I planen er det blant annet forutsatt en bedre oppfølging av minoritetsspråklige voksne og at det skal satses på flere kvalifiseringstiltak for ulike grupper før inntak til videregående opplæring. Det skal utvikles flere fagtilbud innen eksamensforberedende kurs og det skal arbeides med å få bedre oversikter når det gjelder statistikk og rapportering. Dette vil ha konsekvenser for målrettet opplæring av ulike aktører som er involvert i arbeid med videregående opplæring for voksne. 7

3.9 Pågående utviklingstiltak - prosjekter Ny GIV Hovedmålet med den nasjonale satsingen Ny GIV har vært å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag. Den nasjonale strategien skal videreføres fra 2014 til 2016 og Nordland fylkeskommune har takket ja til å delta. Det betyr at vi fortsatt skal være opptatt av tiltak for de svakeste elevene og at disse vies særlig oppmerksomhet gjennom ulike opplæringstiltak. Det skal arbeides systematisk og målrettet med å videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og øke deres motivasjon og lærelyst slik at mulighetene til å fullføre og bestå videregående sopplæring øker. Det krever at fylkeskommunen bidrar til at lærere har nødvendig kompetanse og at skolene har en samordnet og helhetlig tilnærming til elevgruppen. Videre skal tverrfaglige tiltak rettet mot elever i videregående opplæring med høy risiko for frafall videreføres. Det skal legges opp til konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølging av utsatte elever i videregående opplæring og ungdom utenfor arbeid og opplæring. Det skal utvikles praksisnære og kvalifiserende tiltak i samarbeid med NAV og andre. Arbeid med yrkesretting og relevans (FYR) skal videreføres og rette seg mot alle elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Polarsirkelen videregående skole er her knutepunktskole i Nordland. Det skal utvikles rutiner for spredningsarbeid i fylket og for produksjon og publisering av læringsressurser. Utdanningssektoren har behov for økt kunnskap og kompetanse når det gjelder ulike opplæringsmodeller spesielt knyttet til yrkesfaglige utdanningsprogram. Prosjekt fagopplæring Prosjekt fagopplæring er et fylkeskommunalt prosjekt og skal rette et kritisk blikk på overgangen mellom Vg2 skole og Vg3 bedrift. Nordland fylkeskommune har i likhet med resten av landet et stort frafall i overgangen skole - bedrift. Bare en tredjedel av elevene som velger yrkesfag, fullfører og består fagutdanningen. Prosjektet skal formelt avsluttes i juni 2014. Det forutsettes at arbeidet deretter skal videreføres på permanent basis og slik styrke skolens rolle i formidling av læreplasser. I tråd med Samfunnskontrakten som er undertegnet av regjeringen og partene i arbeidslivet, skal også Nordland nå målsettingen om å øke antall lærekontrakter med 20 % innen 2015. Videregående skoles arbeid med prosjekt til fordypning vil være et viktig innsatsområde for å nå målene og skolering av faglærere vil her være sentralt. 8

Vekslingsmodellen Nordland fylkeskommune deltar i forsøk med å prøve ut vekslingsmodeller innenfor helse- og oppvekstfagene. Med dette menes at opplæringsarenaen veksler i en definert og forpliktende form mellom skole og lære bedrift (jf St.meld.13 (2011-2012). To skoler valgt ut til å bli med i den videre prosessen: Narvik og Bodø videregående skole. Erfaringer fra dette og andre alternative opplæringsløp i samarbeid med arbeidslivet, vil være viktig å følge opp med hensyn til kompetanseheving. Hospitering som etterutdanning for lærere Fylkeskommunen deltar i et nasjonalt hospiteringsprosjekt der målet er å utvikle/oppdatere programfaglærere, fellesfaglærere og instruktører/faglige ledere og bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. Videre ønsker direktoratet at dette skal øke samarbeidet skole arbeidsliv og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Aktuelle målgrupper får tilbud om systematisk kompetanseheving i form av hospitering i skole, bedrift eller på andre aktuelle læringsarenaer. Dette er tenkt som ei varig ordning som må integreres i fylkeskommunens kompetanseplaner som gjøres kjent for målgruppene. I Nordland hospiterer 35 lærere fra 11 videregående skoler i forskjellige bedrifter i november og desember 2013. Erfaringene så langt ser ut til å være meget gode. Lærere rapporterer om bedre innsikt i praktisk bruk av faget ute i arbeidslivet og som de videre tar med seg i sin daglige undervisning. Helsefremmende skoler Videregående skoler er et prioritert område i folkehelsearbeidet i Nordland. I 2009 var det 130 elever som fikk ikke vurdert eller karakteren 1. i faget. Ifølge UngDataundersøkelsen (2013) er det ca. 20 % som gruer seg til kroppsøvingstimene og 20 % av jentene oppgir at de ikke føler mestring i faget. Kunnskapsløftets formål i kroppsøvingsfaget er å fremme god helse, øke elevens motivasjon til å drive med fysisk aktivitet, gi elevene kunnskap om hvordan kroppen fungerer, bidra til fysisk mestring og inspirere til kreativitet og selvstendighet. Kompetanseheving innen kroppsøvingsfaget vil være ett av flere områder kompetansetiltak bør rettes mot. 9

3.10 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Fylkestinget har vedtatt å legge ned Spesialpedagogisk senter (SSN) og Logopedisk senter i Nordland (LSN) jf Ft-sak 024/13. For å ivareta en så god overgang som mulig for brukerne, er det nødvendig å bidra til kompetanseheving i kommunenes PPtjeneste, samtidig som kompetansen i egen PP tjeneste heves. Det er planlagt satt i gang kompetansetiltak for målgruppen i 2014. Utdanningsdirektoratet har også en satsing på etter- og videreutdanning for ansatte og ledere i PPT 2013 2018. Hovedfokus er organisasjonsutvikling. 3.11 Rådgivningstjenesten Fylkeskommunens innsats for å styrke arbeidet med rådgivertjenesten i grunnskolen gjøres på flere områder. I dette står også satsing på regionale karrieresentre sentralt. Det er etablert regionale rådgivernettverk der både rådgivere i grunnskolen, videregående skoler, OT, opplæringskontor og andre deltar. Her drøftes tiltak for å styrke overgangen mellom grunnskole og videregående skoler. Fylkeskommunen arrangerer også samlinger for rådgivere i grunnskolen og videregående skole der blant annet kunnskap om arbeidslivets behov er et viktig tema. 3.12 Lederopplæring Det ble i perioden 2010-2012 gjennomført en treårig lederopplæring i videregående skoler i regi av PWC. I evalueringen av opplæringen er det gitt tilbakemelding på at skolene har ulikt ståsted og at det i større grad må satses på tiltak basert på individuelle behov som den enkelte skole har. Lederne etterlyser også mer kompetanse i bruk av de analyseverktøyene som er tilgjengelig. Dette forutsettes fulgt opp i årsplan for kompetanseutvikling allerede inneværende skoleår. HR-avdelingen i fylkeskommunen tilbyr lederopplæring for nytilsatte ledere gjennom et eget etterutdanningsprogram: Lederutvikling for nye ledere. 3.12 Samarbeid med universitets- og høyskolesektoren Prosjekt Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning kommer i kjølvannet av revisjonen av rammeplaner for alle deler av lærerutdanning for trinnene 8-13. Prosjektet skal styrke fagmiljøene som tilbyr ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med yrkesfaglig profil, og opprette tilbud om treårig bachelorutdanning for yrkesfaglærere i flere regioner i Norge. I Nordland arbeider UiN for å kunne tilby yrkesfaglærerutdanning for bygg- og anlegg, restaurant- og matfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon og elektrofag fra høsten 2014. Også NTNU tilbyr nettbaserte utdanningstilbud for yrkesfaglærere. 10

Det ble i august 2013 inngått en samarbeidsavtale mellom videregående skoler i Nordland og UIN og høgskolen i Narvik og Nesna. Partnerskapsavtalen er et ledd i å følge opp fylkesplanen for Nordland. Den skal bidra til å øke utdanningsnivået i fylket og å dekke arbeidslivets behov for kompetanse. Den skal medvirke til å nå mål i videregående opplæring og gjøre opplæringen relevant og framtidsrettet. Målet er videre å motivere til høyere utdanning gjennom i større grad å synliggjøre og videreutvikle kvalitetsmessige gode tilbud i fylket. I tillegg har fylkeskommunen en partnerskapsavtale om kompetanseutvikling i videregående opplæring med NTNU, Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommune. Bakgrunnen for denne er at man sammen skal arbeide med felles utfordringer på kompetansesiden i forhold til lærerutdanning, lederopplæring og forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot videregående opplæring. 4. ALDERSSAMMENSETNING KOMPETANSE I SKOLEN I DAG Det er ca 2520 ansatte ved i videregående skoler i Nordland. Av disse er ca 950 ansatte over 55 år, dvs tilnærmet 38 %. 21,4 % av de ansatte er over 59 år og vil kunne gå av med AFP i løpet av de tre nærmeste årene. Ved seks skoler er mer enn 40 % av de ansatte eldre en 55 år. Det er høy gjennomsnittsalder blant skoleledere noe som tilsier en forholdsvis stor utskifting av ledere de kommende årene. 60 skoleledere (topp- og mellomledernivå) er over 60 år. For en del skoler innebærer det at de vil ha en betydelig utskifting av ledergruppen over relativt kort tid. Det er i fylkeskommunen fattet vedtak om at alle rådgivere skal fylle de anbefalte nasjonale kompetansekravene. I en underveiskartlegging av kompetanse blant rådgivere fyller 64,8 % av rådgiverne i videregående skole kravene. I grunnskolen svarer 34,4 % det samme. 42,5 % av rådgiverne i videregående skole er 55 år eller eldre. 48,2 % av rådgivere i videregående skole har videreutdanning som er ervervet de tre siste årene. 85,5 % har fått etterutdanning/kurs siste tre år. Det kan bety at vi langt på vei klarer å gi videre- og etterutdanning i tråd med målsettingene for denne gruppen. 11

5. ØKONOMI Nordland fylkeskommune har i 2014 avsatt ca 1,87 mill kr på budsjett for å dekke etter - og videreutdanningstiltak i skolen og 2.1 mill kr til instruktøropplæringen. I tillegg mottar vi årlig et tilskudd fra fylkesmannen for å dekke den statlige andel av kostnadene til videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. I 2013 utgjør dette kr 1 937 500. Inneværende skoleår får 14 lærere i Nordland videreutdanning gjennom denne ordningen innen realfag, rådgivning, norsk som 2. språk m.m. Behovet på skolene er langt større. Samlede kostnader til en videreutdanningsplass på 30 studiepoeng er beregnet til kr 250 000. Staten har i 2013 dekket 50 % av kostnadene og fylkeskommunes andel har vært 25 %, dvs. kr 62 500 pr plass. Resterende dekkes av den enkelte lærer og skolen. Fylkeskommunens samlede kostnader til videreutdanning innen den statlige ordningen var i 2013 kr 968 750. Tidligere fikk også fylkeskommunen tilført statlige midler til etterutdanning. I 2012 utgjorde dette kr 648 000. Denne ordningen er falt bort og gjør at den totale rammen til etter- og videreutdanning er blitt redusert. Det brukes også midler til kursvirksomhet fra andre budsjett. Dette gjelder for eksempel: videregående opplæring for voksne, Ny GIV/FYR, karriereveileding/rådgivertjenesten, internasjonaliseringstiltak m.m. Gjennom deltakelse i hospiteringsprosjektet mottar fylkeskommunen kr 650 000 som fordeles ut til skoler og instruktører. Det er forutsatt å redusere de statlige rammene fra til sammen 10 mill kr i 2013, til 6 mill. kr i 2014 og 4 mill kr i 2015. Det vil dermed ikke bli øremerkede midler til tiltaket etter denne tid men forutsatt at det skal inngå som ei varig ordning i fylkeskommunens kompetanseutviklingsplaner. I forbindelse med nedlegging av Spesialpedagogisk senter og Logopedisk senter i Nordland bevilget fylkeskommunen 2 mill kr til kompetanseutvikling i kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Arbeidet er igangsatt og forutsettes fullført i 2014. I tillegg er det bevilget kr 150 000 fra Utdanningsdirektoratet. Øvrige midler til bruk for etterutdanning/ulike skoleutviklingstiltak er fordelt direkte til skolene gjennom søknader på kvalitetsmidler, jf oppfølging av tidligere prosjekt; En Bedre Skole for elevene våre. I 2013 utgjorde dette 6,9 mill kr. 12

PROBLEMSTILLINGER I videre arbeid med utforming av en strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring er det flere aktuelle problemstillinger. Konkurranse om arbeidskraft Økt konkurranse om arbeidskraft gjør at skolene konkurrerer med både privat- og offentlig næringsliv. En del skoler ligger i regioner der de konkurrerer om fagkompetanse med et lønnsdrivende næringsliv, for eksempel i Sandnessjøen og Bodø. Samtidig skjerpes kravene til pedagogisk utdanning. Dette betyr at skolene i større grad må kunne tilby og håndtere videreutdanning i et tilsettingsforhold. Dette sett i sammenheng med at en betydelig del av skolenes ansatte med høy kompetanse vil fratre de nærmeste årene, gir særlige utfordringer. Skolene opplever at enkelte fagområder er kritiske med tanke på rekruttering. Eksempel på dette er fagene norsk høyere nivå, engelsk og El-fag. Det vil bety at skolene i økende grad må tilsette faglærer på lavere nivå for deretter å gi etterutdanning som en del av arbeidsbetingelsene. Kompetanseheving i skolene vil innebære kompetanseheving både i form av nyrekruttering og etter- og videreutdanning. Demografi og geografi - deling av kunnskap Fylket er langstrakt og det oppleves som en utfordring å nå ut til alle som har behov for kompetansetiltak. Det må derfor ses nærmere på muligheter for nye delingsarenaer, organisering og utstyr som kan bidra til å lette arbeidet med å dele og spre kompetanse. Her kan på sikt erfaringer fra Nettskolen i Nordland utnyttes for utvikling av en delingskultur i sektoren. Etterutdanning skjer i hovedsak gjennom samlinger der skolene deltar med representanter for fagområdene. Det kan se ut som om det er en utfordring å få delt kunnskap og at det slik kan ta lang tid å få implementert ny praksis. Differensiering av kompetansetiltak Variasjon i størrelse gir variasjon i kompetansemiljø på skolene. Dette gjelder både pedagogisk miljø og merkantilt personale. Noen skoler har tilbud i programområder som er smale og det gir utfordringer med tanke på kompetanseheving etter en modell med fylkesvise fagsamlinger. Det varierer fra skole til skole hvor systematisk arbeidet med kompetanseutvikling er. Arbeidet med kompetansekartlegging gjøres i stor grad manuelt. Fylkeskommunen har i dag ikke tilstrekkelig elektronisk verktøy til å gjøre en GAP analyse innen kompetansefeltet. 13

Nordland fylkeskommunes opplæringstiltak har i stor grad vært gitt likt til alle skolene. Det har bidratt til en felles plattform å arbeide videre med. Skolene er likevel noe ulike i sin utvikling og gjennom evalueringer fremkommer behov for mer differensiert kompetanseheving. De ulike satsingene har vært prioritert ulikt og det har vært satt i gang ulike prosjekter i forbindelse med både sentrale satsinger som f.eks. Ny GIV og mer lokale satsinger som "En bedre skole". I dag gjennomføres de fleste etterutdanningstiltak ved at representanter for målgruppen tas ut av skolen i fagsamlinger eller konferanser. Målet er at representantene skal spre tiltakene i egen organisasjon. Dette betyr at ledelsen i varierende grad er involvert, implementering tar lang tid og i noen tilfeller lykkes man ikke å skape den utviklingen prosjektet var ment å bidra til. Det må utarbeides en modell for organisering, utprøving og gjennomføring av differensierte kompetansetiltak. Arbeidet med kompetansetiltakene skal være knyttet opp mot nasjonale og fylkeskommunale mål for videregående opplæring. Skolebasert kompetanseutvikling FYR-satsingen (yrkesretting av fellesfag) kan brukes som eksempel for å skissere en omvendt modell for kompetansetiltak med større grad av skolebasert kompetanseutvikling. Representanter for FYR prosjektet har reist ut med informasjon om satsingen til hele skolen. Deretter har man samlet prosjektleder/veileder, ledelse og koordinatorer for utarbeidelse av en felles skolebasert oppfølging. På denne måten vil alle ansatte i skolen være informert og ha kjennskap til satsingen. Ledelsen vil være direkte involvert og koordinatorer vil ha større legitimitet i det videre arbeidet. Dette innebærer at rådgivere og prosjektledere i utdanningsavdelingen i større grad må reise ut til skolene. Man vil slik få økt kunnskap om den enkelte skole og skolene vil få større grad av tilpassede kompetansetiltak. En slik arbeidsmetode vil kreve noe endring i organisering og langsiktighet. Ikke alle tiltak for kompetanseheving vil være like egnet, men prosjekter og landsdekkende satsinger må i større grad vurderes for skolebaserte arbeidsmetoder. Det betyr at fremtidige kompetansetiltak i større grad vil være differensierte og basere seg på kunnskapsdeling gjennom nettverk, kollektiv læring både i og på tvers av skolene og differensierte skolebaserte opplæringstiltak basert på resultat fra analyseverktøyene som er tilgjengelig. Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til å utvikle kunnskap hos både skoleeier, den enkelte skole, lærebedrift og andre samarbeidende parter. En slik organisering av kompetansetiltak vil innebære færre fagsamlinger i den form skolene er vant til i dag. Dette kan også være et dilemma for skoleeier, da man gjennom fagsamlinger sikrer at alle skolene blir oppdatert i utvikling av de ulike fagene, vurderingspraksis og ulike nasjonale retningslinjer/føringer. 14

Økonomi - utnyttelse av ressurser Nåværende regjering legger opp til at flere lærere skal ta videreutdanning og at Statens andel av tilskudd til videreutdanning økes. I statsbudsjettet er det lagt til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere skal få mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. Det skal særlig legges vekt på matematikk og naturfag. Det betyr en økning på landsbases fra 1850 til 2600 statlige videreutdanningsplasser. I tillegg skal det etableres en ny stipendordning for lærere til videreutdanning fortrinnsvis innenfor matematikk og naturfag der det er lagt opp til at 450 lærere på landsbasis vil kunne få stipend fra 2014. Hva dette betyr for rammene som stilles til rådighet for fylkeskommunen og hvor mange plasser som tildeles Nordland, er i dag ikke klart. Erfaringer basert på årlige søknader fra skolene, tilsier at det er behov for langt flere plasser til videreutdanning enn dagens 14. En økning av fylkeskommunens andel til videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, kan gå på bekostning av muligheten til å gi etterutdanning av lærere eller instruktører, så fremt ikke fylkeskommunale midler til etter- og videreutdanning økes. Det vises til at statlig tilskudd til etterutdanning for lærere i videregående skole er tatt bort. Det kan også bety at etterutdanning i større grad må finansieres over skolenes eget budsjett. Det vil ikke være rom for å gjøre en vesentlig økning av aktivitetsnivået på etterutdanning innenfor dagens budsjettramme. Når det gjelder deltakelse på ulike fagsamlinger dekker i dag skolene normalt utgifter til reise og vikar, mens utdanningsavdelingen dekker opphold/innleie av ev. fagkompetanse. Ettersom mange fagsamlinger gjennomføres i Bodø, blir skolenes belastning til reise noe variabelt, noe som også oppleves som urettferdig. Grunnutdanning Kartlegging gjort av Høgskolen i Oslo og Akershus i november 2013 viser at 83 yrkesfaglærere fra 14 skoler i Nordland ikke har fullført grunnutdanning. UiN vil opprette yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2014. For at tilbudet skal bli gjennomført er Universitetet avhengig av å fylle studieplassene som blir opprettet. Det betyr at skolene må innarbeide en plan for gjennomføring av grunnutdanning i sine kompetanseplaner kommende periode. Rådgivningstjenesten I arbeidet med utvikling og skolering av rådgivningstjenesten er det i en del regioner etablert egne samarbeidsfora med næringslivet for å synliggjøre karrieremulighetene i regionen. Slike nettverk bør etableres i hele fylket. Fylkeskommunen arrangerer i tillegg samlinger for rådgivere i grunnskolen og videregående skole der blant annet kunnskap om arbeidslivets behov er et viktig tema. Det kan være en utfordring at enkelte kommuner ikke har råd til å sende rådgivere på slike skoleringstiltak. Det er fortsatt behov for å styrke rådgivertjenesten. 15

VURDERINGER Fylkesrådet vil trekke fram at forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndige skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring og utvikling. Å utvikle dyktige undervisere er det viktigste tiltaket å forbedre elevenes læring på. Engasjerte og kompetente medarbeidere gir de beste forutsetningene for høy kvalitet i tjenestene. For å utvikle skoler som gode kunnskapsorganisasjoner kreves kontinuerlig jobbing med utvikling av skolens kollektive kapasitet. Det blir derfor viktig i større grad å vektlegge en skolebasert kompetanseutvikling. Dette innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Målet må være å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Kollektiv læring handler om en organisasjons evne til å tilrettelegge for deling av erfaringer og ta inn ny kunnskap/ny forståelse som kan medføre endring av praksis. I alle deler av organisasjonen er det viktig å skape arenaer for å reflektere over erfaringer sammen med flere, for derigjennom skape en felles forståelse slik at den enkelte opplever utvikling og ser nye handlingsalternativer i sitt arbeid. Fylkesrådet mener videre at anerkjennelse av god ledelse gjennom å ha høye forventninger og gi støtte til skoleledernes utviklingsarbeid, er avgjørende for utvikling av profesjonell skoleledelse. Ledelse av skolen må være rettet mot undervisning, læring og læringsmiljø, og best mulig bruk av de menneskelige ressursene. Det må arbeides både med skolerelevant lederutvikling og skolelederprofesjonalitet. Skoleledelse omfatter både rektor og mellomledere. Profesjonalisering av skoleledelse må skje gjennom øving og utprøving sammen med kollegaer der man ser på hvordan skoleledelse kan fremme lærernes profesjonalitet og elevenes læring og utvikling. For å nå nasjonale og fylkeskommunale mål for videregående opplæring må medarbeidere i skolen og på lærebedrifter være kjent med de tiltak og satsinger og prioriteringer som settes i gang. De som er involvert må få tilstrekkelig opplæring for å kunne ivareta de ansvarsområdene den enkelte er satt til å ivareta. I tillegg må den enkelte være kjent med tiltak og arbeidsfelt som skal være med på å støtte opp under ungdommenes læring og utvikling. Kunnskapsdeling og økt samarbeid mellom lokalt næringsliv og skole må bidra til å sikre overgangen mellom vg2 og læreplass. Ut fra dette bør ikke kompetansehevende tiltak i regi av fylkeskommunen bare inneholde fagspesifikke tema. Det må settes av tid for at flere skal få innsyn i satsinger som er relevant for lærere, rådgivere, ledere, instruktører og opplæringsbedrifter. Dette vil kunne bidra til bedre samarbeid på tvers av fagprofesjonene. Fylkesrådet vil videre framheve viktighet av at det skjer en økt samhandling med næringslivet. Dette må vektlegges i ulike kompetansehevingstiltak. Det må også legges til rette for å prøve ut nye samhandlingsmodeller og erfaringsdeling på arenaer der det foregår kompetanseheving og kunnskapsdeling. 16

Det vil i framtida være behov for i større grad få bedre spredning og deling av kompetanse. Dette kan gjøres på ulike måter og settes i system. Det kan i noen sammenhenger være aktuelt å etablere egne fagnettverk for å samarbeide lokalt og regionalt for å forbedre egen praksis. Nettverk kan også organiseres som formelle digitale nettverk. Fylkesrådet mener lærere og lederes profesjonelle utvikling må styrkes både når de deltar i lærende felleskap på egen skole og sammen med andre. For å få dette til må det arbeides for å skape en felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Utkast til strategisk plan ble sendt ut på høring den 11.9.2013. Årsplan - aktuelle tiltak Mål og strategier forutsettes konkretisert gjennom årlige planer for kompetanseutvikling der det skal gå fram hva som skal prioriteres kommende skoleår. Slike planer legges fram til behandling i fylkesrådet i juni. Arbeid i fylkeskommunens kvalitetsnettverk når det gjelder felles tiltak på kompetanseutvikling, må her innarbeides. Det forutsettes videre at det blir utarbeidet egne tiltaksplaner som legges på nett og som løpende blir oppdatert. Det er også viktig at alle skoler utarbeider egne plan for prioritering av kompetansetiltak der også lederutvikling inngår. Det vil være naturlig å vurdere konkrete kompetansetiltak innen de ulike satsingsområdene og prosjektene som settes i gang for videregående opplæring. Når det gjelder etterutdanningstiltak skoleåret 2013/2014 vil blant annet følgende være aktuelle: Styrking av analytisk kompetanse i skolen Motivasjon og mestring for bedre læring - styrking av klasseledelse Grunnleggende opplæring i regning, lesing og skriving Videreutvikle vurderings- og undervisningskompetanse hos lærerne vurdering for læring Digital kompetanse pedagogisk utvikling av nettundervisningen Et kompetanseløft for PP-tjenesten Kvalifiseringstiltak i arbeid med minoritetsspråklige (norskopplæring med mer). Øke kompetansen når det gjelder undervisning i fellesfag, jf yrkesretting og relevans (FYR). Bruk av mentorordninger Skolering av rådgivningstjenesten/karrieresentrene (samarbeid skole/næringsliv, kvalitet i veiledningen med mer) Gjennomføring av fylkeskommunens lederutviklingsprogram for nytilsatte i løpet av første år som leder. 17

18 Konsekvenser Regjeringens satsing på etter- og videreutdanning for lærere kan få betydning for fylkeskommunens budsjett. Reduksjon i statlige midler til etterutdanning som ble tatt bort f.o.m. 2013 vil ha betydning for budsjett til kortere kurs og skolebaserte kompetansetiltak dersom tilbud innen videreutdanning skal styrkes. Oversikt statlige rammer og føringer blir normalt lagt fram i januar. Frist for å søke videreutdanning innen ordningen Kompetanse for kvalitet er den 15. april. Skal fylkeskommunen øke sine rammer for å øke antall videreutdanningsplasser, må dette være klart innen denne tid. Fylkesrådet vilderfor komme tilbake til hvilke muligheter det er for å styrke ressurser til videreutdanning når statlige rammer er klare.

Fylkestingets vedtak - FT-sak 025/14 1. Fylkestinget vedtar følgende hovedmål og delmål for videre arbeid med kompetanseutvikling i videregående opplæring: Hovedmål: Målet med kompetanseutviklingen er å sikre at den enkelte medarbeider har riktig og tilstrekkelig kompetanse for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål for videregående opplæring i Nordland. Delmål: a) Nordland fylkeskommune skal øke andelen av lærere og ledere som får videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet. b) Kompetansetiltakene i Nordland fylkeskommune skal gi pedagogisk personale i skolen, faglige ledere og instruktører nødvendig innsikt i et sammenhengende opplæringsløp i skole og bedrift. c) Etterutdanningstiltak innen klasseledelse, vurdering for læring, utvikling av digital kompetanse skal prioriteres i hele perioden. d) Lederutviklingen skal være skolerelevant og tilpasset den enkeltes behov. Det skal utarbeides moduler for skolerelevant lederutvikling med blant annet styrking av den analytiske kompetansen. 2. Fylkestinget mener følgende strategier skal vektlegges i arbeidet: a) Økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling b) Økt samhandling med nærings- og arbeidslivet c) Systematisk kartlegging og analyse av kompetansebehov d) Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til forbedring av elevenes læring og utvikling. Prioritering av tiltak som viser god effekt e) Samarbeid om opplæringstiltak mellom partene i fag- og yrkesopplæringen med blant annet økt bruk av faglige nettverk f) Et inkluderende læringsmiljø der lærere og andre ansatte deltar aktivt og der skoleledere tar overordnet ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet. g) Bruk av innovative metoder og digitale verktøy. h) En systematisk evaluering av ulike kompetansetiltak som grunnlag for en løpende forbedring. 19

3. Fylkesrådet skal hvert år i mai/juni behandle en årsplan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring. 4. Midler til etter- og videreutdanning forutsettes dekket innen økonomiske rammer som ligger i årlige budsjetter. 5. Ved en eventuell økning av midler til videreutdanning av lærere for skoleåret 2014/15 som følge av regjeringens satsing, forutsetter fylkestinget at fylkesrådet følger opp. 6. Fylkestinget i Nordland er positiv til erfaringene med hospiteringsordningen for lærerne, og ber fylkesrådet arbeide videre med saken. Bodø den 6. januar 2014 Tomas Norvoll fylkesrådsleder Oddleif Olavsen fylkesråd for utdanning 20

WWW.NFK.NO