Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.oktober 2014 1
Sentrale tema Banens rolle og daglige transportoppgaver Oppfølging gjennom: NTP 2014-2023 Jernbaneverkets Handlingsprogram 2014-2017 Statsbudsjettet 2015 NTP 2018-2027 og Jernbaneverkets Perspektivanalyse (Stamnetturedning) Jernbanen - ambisjoner i Nord? Organisering og ansvar
Fakta - Nordlandsbanen Fauske Steinkjer - Bodø Lønsdal Kart som viser Nordlandsbanen (inndeling Trondheim-Steinkjer og Steinkjer-Bodø) Mo i Rana kommer Fullført i 1962 Banelengde: 602 km Planoverganger: 707 hvorav 22 er sikra Kryssingsspor: 24 Tunneler: 154 Bruer: 297 hvorav 135 er over 10 meter Stikkrenner: 2713 Grong Steinkjer Majavatn
Banens rolle i transportsystemet Mo Mosjøen Trondheim Støren Røros Dombås Jernbanealternativer til/fra Nordland og Midt-Norge Hell Meråker Ånge Hallsberg Nordlandsbanen er hovedåren for frakt av landverts gods På strekningen Oslo- Trondheim Bodø, med 50 % - og opp mot 80 % - markedsandel Et godsterminalfylke med 5 godsterminaler! Gøteborg Nässjö Åbo Vainikkala Transport av malm kan øke (Ørtfjell og andre forekomster) Malmø Trelleborg Persontrafikken økes i tråd med befolknings- og næringsutviklingen PADBORG Hamburg Rostock Sassnitz Juli 2001 4
De daglige transportoppgavene Fjern-/regiontogtilbud Bodø-Mo-Mosjøen- Steinkjer-(Stjørdal-Trondheim-Oslo) Distanse- og tilknytningsreisende Flytogfunksjon Endepunkt- og tilknytningsreisende Lokaltogtilbud - Saltenpendelen Bodø-Fauske-Rognan (Steinkjer-Trondheim-Støren) Godstogtilbud - på Nordlandsbanen og tilstøtende baner (Dovrebanen, Rørosbanen, Meråkerbanen) Kombitransport System-/industritog; malmtransport
Så til oppfølging av: Prosjekter/tiltak Planer 6
Signal - ERTMS European Rail Traffic Management System De gamle signalanleggene går ut på dato og må skiftes ut. Et felleseuropeiske system for å styre togtrafikken. I dag bruker europeiske land ulike typer signalsystem, til dels av gammel type, og det byr på utfordringer i grensekryssende trafikk. Norge, Sverige og Danmark blir de første som gjennomfører ERTMS. Formål - funksjon - nyttevirkninger: Utskifting av dagens relébaserte signalanlegg, der det ofte er feil som berører togtrafikken. Består av utvendige lyssignaler for å styre togene. Økt kapasitet, høyere hastighet og færre signalfeil. ERTMS-systemet sender informasjon og kjøretillatelser via en monitor plassert i lokførerens 'hus'. De utvendige lyssignalene blir derfor overflødige. Nasjonal signalplan angir rekkefølge Jernbaneverket har utarbeidet en nasjonal signalplan som gir anbefalinger om tempo og rekkefølge for utbygging av ERTMS. Det er i Nasjonal transportplan 2014-23 foreslått avsatt om lag 1,3 mrd. kr i perioden 2014 2017 og om lag 5 mrd. kr i perioden 2018-2023 til formålet. Nasjonal signalplan tar utgangspunkt i fornyelsesbehovet for signalanlegg og samordner det med behovet for nye signalanlegg i forbindelse med etablering av ny infrastruktur. Videre ivaretar planen behovet for tekniske barrierer på strekninger med driftsform uten fjernstyring, samt togselskapenes behov for ombygging av tog til ERTMS. Enkelt innkjørssignal
Lengder på kryssingsspor Nordlandsbanen 900 800 700 600 500 400 300 200 482 440 450 669 827 605 800 652 700 317 690 309 635 613 664 345 300 653 638 704 706 302 775 900 800 700 600 500 400 300 Ranheim (7,4) Leangen (3,5) Trondheim S (0,0) 648 310 670 Vikhammer (12,7) Midtsandan (18,6) 729 Hell (31,5) Hommelvik (23,1) 700 700 Stjørdal (34,7) 398 Åsen (61,4) Langstein (50,6) Skatval (41,9) 745 700 812 Ronglan (69,7) Skogn (76,0) 741 Levanger (83,9) 524 Bergsgrav (93,7) 694 Verdal (96,2) 600 Røra (105,5) 309 Mære (114,8) Steinkjer(125,5) 360 356 Stod (144,5) Starrgrasmyra (170,1) 435 Snåsa (181,6) Røkland x spor Etablert, men ikke tatt i bruk 290 Agle (190,7) 429 200 Grong (219,5) Harran (235,8) Lassemoen (254,6) Namsskogan (290,3) Majavatn (321,7) Svenningdal (354,5) Trofors (367,3) Eiterstraum (388,7) Mosjøen (406,0) Drevvatn (440,8) Bjerka (468,7) Mo i Rana (497,8) Skonseng (512,7) Dunderland(543,1) Bolna (571,1) Lønsdal (602,2) Rognan (647,8) Fauske (674,2) Otteråga (704,0) Bodø (728,8) 9
Utvikling av kryssingspor: Støver Tverlandet hpl (ny) Oteråga (forlenge) Valnesfjord Setså Rognan st Sukkertoppen (Saltfj.) (150 mio kr, NTP 2018-2023) Rød font = under planlegging Blå font = mulig nytt SUKKERTOPPEN
Strategi for ikke elektrifiserte baner Basert på NTP 2014-2023 og som grunnlag for NTP 2018-2027: Jernbaneverket gjennomfører en vurdering av konsekvenser av å elektrifisere gjenstående dieseltrekninger Det vil si Rørosbanen, Solørbanen, Nordlandsbanen og Raumabanen
NTP 2014-2023 og JBVs Handlingsprogram 2014-2017/2023: Nordlandsbanen Prioriterte områder/tiltak: Mer robust bane i forhold flom, ekstremvær og ras. Kapasitet lange kryssingsspor godstog - Sukkertoppen x-spor ++ (150 mio kr NTP 2018-2023) Kapasitet kryssingsspor persontog - Oteråga x-spor (10 mio kr Statsbudsjettet 2015) Kapasitet og effetkivisering - Fjernstyring Mosjøen-Bodø (190 mio kr NTP 2018-2023) - ERTMS (NTP 2014-203/Handlingsprogram/Signalplan - Nb: 2020) Tverlandet holdeplass (5 mio kr Statsbudsjettet 2015) Mulig oppgradering for 30 tonn aksellast Dunderlandsbanen.
Forslag statsbudsjett 2015: Nordlandsbanen Prosjekt Budsjett (MNOK) Fjellsikring 6,0 Dreneringstiltak (grøfter/stikkrenner) 21,8 Sviller 8,0 Bruer 15,0 Mindre fornyelser 27,0 Sum fornyelser 77,8 Tverrlandet holdeplass 5,0 Rassikring, planovergangstiltak, miljø (Programpakke Sikkerhet og Miljø) >20? Oteråga kryssingsspor (DA-midler) 10,0 Sum investering >35,0 Sum Fornyelse og Investering > 102,8 OBS! For fornyelsesprosjekter og investering programpakke sikkerhet og miljø er endelig fordeling internt i JBV ikke klar, dvs at tallene er foreløpige.
NTP-prosessen Nasjonal transportplan 2018-2027 15
Ambisjon - Samfunnsmål Nordlandsbanen skal gi grunnlag for et konkurransedyktig og robust transporttilbud i Trøndelag og Nordland (I 2040 er aksen Trondheim Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods) Tilsvarende for Bodø - Fauske - Rognan? 16
NORDLANDSBANEN UTFORDRINGER Opprettholde, robustisere og øke driftsstabiliteten "Overvåke" utviklingen i etterspørsel og vurdere potensial for ny trafikk. Jfr situasjonen etter TeGe Tiltak som bidrar til økt etterspørsel. Øke kapasitet i tråd med etterspørselsutvikling 17
Tiltak lang sikt 2023+ Programområde Kapasitet/gods Kryssingssportiltak Nye godsterminaler Steinkjer-Bodø: Linjeutretting Steinkjer-Bodø: Elsfjorden, Raudberget og Lurudalen Elektrifisering Steinkjer-Bodø Aksellast 25 tonn / 30 tonn Programområde Store prosjekter Dobbeltspor Trondheim Stjørdal Stjørdal - Åsen: Ny tunnel - Forbordfjellet Åsen Steinkjer: ny Koabjørga tunnel og Samtidig innkjør 18
Regionalt kontaktutvalg Aktører og roller bak utvikling av jernbanen i Nord Storting Kommuner (adm) Øvrige departement Næringsliv Samferdselsdepartementet Samarbeidsforum samferdsel Kommunestyrer/ bystyrer Jernbaneverket Fylkesting Speditører/ samlastere Togoperatører Vareeiere Personreisekunder Fylkeskommuner (adm) Andre organisasjoner (NGOs) Jernbaneforum
Samferdselsdepartementet Øvrige departement Storting Relasjoner og samspillmuligheter Jernbaneverket Kommunestyrer/ bystyrer Kommuner (adm) Fylkesting Fylkeskommuner (adm) Regionalt kontaktutvalg Samarbeidsforum samferdsel Jernbaneforum Togoperatører Andre organisasjoner (NGOs) Speditører/samlastere Personreisekunder Vareeiere Næringsliv 20
Takk for oppmerksomheten!