INFORMASJONSSAMFUNN og FOREBYGGING Vanskeliggjøring av de enkleste handlinger - forvirring



Like dokumenter
Hva er egentlig (god) helse?

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

Sunn og økologisk idrettsmat

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

planer og aktiviteter for 2007

Kantinesamling

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Ørland kommune - mellom himmel og hav

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Velge gode kilder til karbohydrater

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Hvordan organisere skolekantina?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Coops satsning på økologisk mat

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Nasjonale retningslinjer/råd

Små endringer - lengre varighet - best for helsa Kjersti Hognes Berg, fysioterapeut

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016


Vi utvikler oss i samspill med andre.

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

Kommunal ernæringspolitikk

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Frisk tarm med steinalderkost

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Undring provoserer ikke til vold

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune. Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand

Hvem er det vi snakker til? av

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Årsplan Øversveen Barnehage

Påfyll. Pause- og møtemat

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Introduksjon til friskhjulet

Start dagen med TINE

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Lev sunt men hvordan?

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Formålet med utredningen:

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

6-åringer på skolevei

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Fasit til øvingshefte

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Transkript:

Ine Wigernæs Folkehelsekoordinator, dr.scient, Regionrådet i Valdres (ine@valdres.com) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 INFORMASJONSSAMFUNN og FOREBYGGING Vanskeliggjøring av de enkleste handlinger - forvirring Som helsedirektør 34år (1938-1972), la Karl Evang stor vekt på å drive folkehelseopplysning med et enkelt mål: å søke og utviske forskjeller mellom sosiale lag av befolkningen gjennom generell helseinformasjon. Mat, hygiene og seksualopplysning var noen av emnene. Helseinformasjon om hva som er bra og dårlig for oss har kommet fram. Alle vet at røyking er usunt, gulrøtter er bra og at å pusse tennene hver dag er smart og at aktivitet er bedre enn å sitte stille. Vitenskapelige artikler kan lett oversettes til skremsel eller lovprising av enkelte treningsmetoder eller matprodukter av kommersielle aktører. Ofte blir påstander om mat og treningsmetoder motbevist i media neste uke. Tilbake står en interessert men ofte svært forvirret helseinformasjonskonsument. Forskernes språk kan bli for komplisert og vinner dermed ikke publikum selv om sannhetsgehalten er høy. Forskningsspråket har mange forbehold og forbrukerne velger ofte å stole på / kaste seg på enkle løsninger fordi aktørene har et enkelt språk: spis dette du får bedre helse gjør dette få flatere mage. Gyldigheten av lovnadene er svært dårlig. Språket hos folk flest har blitt mer sofistikert ved all informasjonen. Vi snakker om enzymer, antioksidanter, omega3fettsyrer og karbohydrater, men forståelsen av hva kroppen trenger, gjør og vil er sannsynligvis dårligere enn for en bonde i Valdres for 100år siden. All informasjon om mat og treningsmetoder og hvilke øvelser og bevegelsesmåter som er smarte, kan skape et demonisk kappløp om å gjøre det smarteste. Sykdommen ortorexi (frykten for å spise feil) har blitt en ny diagnose. Har vi skapt en informasjonssykdom eller i alle fall ny stressfaktor som følge av forvirring og høye skuldre i forhold til egen helse? Holdningen kan dessverre bli før når jeg ville gå ned 2kg så trente jeg litt mer og spiste litt annerledes, men nå vet jeg ikke om jeg skal velge Fedon eller Atkins eller Grethe Rohde eller løpe eller gå med staver eller svømme eller tung eller lett styrketrening.så da veier jeg heller 2kg for mye. Informasjonen kan avle avmakt Avmakt kan gjøre terskelen høyere for å velge å delta i aktivitet eller spise sunt og godt.

Forebygging handler ofte om sunn fornuft og taper ofte kampen om pengene fordi faguttrykk, komplisering og tekniske-/taktiske strategier høres mer handlekraftig og snertent ut. At i alle fall styrende organer nå synliggjør at forebygging er meget enkelt og ikke-spesifikt, er helt avgjørende. Frykt og enkelhet De som hevder at forebygging er komplisert og dyrt har enten for dårlig kompetanse eller vil selge forbrukeren noe forbrukeren ikke trenger. Å smøre matpakke er den enkleste, billigste, sunneste og mest effektive lunsjen, og kan utvikles til noe mer positivt enn Matpakkespisevisen til Knutsen og Ludvigsen for øvrig i moll. Som følge av tøff markedsføring av aktivitetsutstyr og spesialmat tror mange at forebygging er vanskelig og dyrt og at det krever spesialutstyr. Dette til tross for at Norges befolkning aldri har vært bedre utdannet eller opplyste. Men frykt treffer alle. Strategien følger ofte den samme som den amerikanske filmregissør og forfatter Michael Moore beskriver: Dersom du mestrer kunsten å gjøre mennesker redde eller engstelige har du laget et stort kommersielt grunnlag for å selge en løsning. Herunder faller både kosttilskudd, kosmetikk og legemiddelbransjen (og selvsagt forsikringsbransjen). Tilliten til at enhver har evne og mulighet til å gjøre noe selv bør gjenopprettes hos hver enkelt. Fagpersoner har dessverre også her vært nokså lavmælte når det gjelder å rette opp synet på at kroppen (selv om du er frisk) er udugelig og trenger hjelp i form av spesialmat, spesialaktivitet og annet spesialutstyr. Ved sitt fravær har de dessverre dekket bordet for kommersielle aktører som vinner stort på å mer eller mindre bevisst å gjøre forbrukeren usikker på egen evne eller tro på egen kropps evne til å mestre. For få tjener penger på at vi føler oss friske og robuste. Myndighetenes rolle Helhetlig og stødig Myndighetene må stå fjellstøtt og helhetlig fram. Vi må vokte oss for å drive fragmentell skremsel (eks caffe latte som den største fedmekilden (ernæringsprofessor C.Drevon, 2003). En slik type informasjon er ikke egnet til å skape noe helhetlig syn hos oss og bidrar til ytterligere forvirring.

F.eks har kaviar 39%fett, men er likevel noe av det sunneste man kan ha på brødskiva. Det samme gjelder leverpostei. Helhetlig bilde bør bli gjengitt i media, gjerne noe populistisk - for å tørre å konkurrere med salgstriks- / løgn- / snarveiprodusenter. I Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet (Svolvær 2006) er en rød tråd: Gjøre det enklere å velge bra tilgjengelighet er alt. 1. Lokalitet (epler på hver gatehjørne vil spise mer epler) 2. Pris (særlig hvis det er gratis) Hvis man koordinerer helsepolitikken på tvers av sektorer og nivåer øker både legitimiteten og effektiviteten mens kostnadene blir lavere. Det svake punktet er ofte koordinering. Finn Dietrichssen, professor i helseforebygging ved institutt for folkehelsevitenskap ved Københavns universitet AKTIVITETSHELHETEN Aspektet rundt fysisk aktivitet som påvirker MÅTEN maten behandles inni kroppen er kanskje mer interessant for forbrukeren enn å fragmentere helsesynet. Forbrukeren er veldig bevisst på hva som er smart vedrørende INNTAK, kalorimengder og innholdsfortegnelser. Lite fokus har vært på hvordan vi selv kan påvirke OGSÅ FORBRUK. Differansen er meget interessant. Forbrukeren har 2 valg når det gjelder mat. 1.Eksternt. Handlekurven (lese på innholdsfortegnelsen ja eller nei-mat). Her er forbrukerne meget godt informert om hva som er smart/usmart 2. Internt. Aktivitet som påvirker hastigheten /måten maten tas opp. Her har de færreste en helhet. Å drikke sukkerholdig brus og spise smør, sjokolade og pølser for en stillesittende person er usmart og kan være helseskadelig. Dersom du på forhånd har vært fysisk aktiv er dette ikke så opplagt. Tiden høyt blodsukker og triglyserider sirkulerer i blodbanen som er den reelle risikofaktor for livsstilssykdommene er svært avhengig av adrenalinstatus og kroppens behov for næringsstoffene også fett. Vi har hatt fokus på bevegelse - i den tro at dersom man opplever positiv effekt av noe, bli man mer innstilt på å endre andre forhold Da først er vi i nærheten av å lykkes, når individet selv erkjenner behov og selv oppsøker behovstilfredstillelsen - i positiv folkehelseforstand -Jens Mørch-, kommunelege Vestre Toten / Søndre Land

Familiefokus Foreldre og andre autoritetspersoner som har et harmonisk og gledesfylt og sunt forhold til mat er helsebringende og forebyggende i 24timers perspektivet. Fokus på skole og barnehage i matveien er viktig, men måltidet som en kilde til familiero, nytelse og sakte verdier bør i sterkere grad fram. Voksne autoriteter er rollemodeller i større grad enn en brosjyre. Dersom foreldregenerasjonen har et høyt-skulder-forhold til maten de serverer på hjemmebane er det svært vanskelig å rette opp dette med et eple og en brosjyretante i barnehagen. Konkret: Prising i forhold til matpyramiden Billigere frukt og grønnsaker, brød, melk osv. i butikken er viktig. o Når avocadoen koster 10,- og Snickers koster 5,- er det et signal som gir sosiale utlslag. o Juice og vann må koste kr5,- og brus må koste kr20,-. Frukt og grønnsaksdisken må være rett ved kassa (istedenfor sjokolade og chips) Flagge hva som er billig og når (jordbær i juli, kål i september, epler og gulrøtter i august). Tilgjengelighet Arbeidsliv: Alle i lønnet arbeid trekkes 100,- i lønn pr mnd arbeidsgivers ansvar er frisk frukt og vann i ubegrensede mengder hele tiden på arbeidsplassen Skole: frisk frukt og vann i ubegrensede mengder Barnehage: 30,- pr mnd pr barn frisk frukt i ubegrensede mengder o som foreldre: hva er viktigere? Studentkantiner: studieavgift plusses på noe frukt og vann. Premiering av importører/produsenter som leverer god kvalitet / god pris på frukt/grønt Innkjøpsavtaler kommunevis anbudsordning til offentlige etater (gratis)

Retrotanker: Familien som et samlingspunkt (tverrsektoriell flagging). Forskjell på hverdag og helg o Luksusvarer som skal være til lørdag kan være dyre som spesialprodukter Matpakka til hverdags understreker ingen sosiale forskjeller og er effektiv, billig og næringsrik for ALLE. Folkehelsas innhold er en blanding av Rema-reklame: det enkleste er det beste Byggmakker: det skjer ikke noe før du begynner