Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG BENTE W. SUDBØ. TF-rapport nr. 355

Like dokumenter
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Muligheter og utfordringer

Østre Agder Verktøykasse

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Prosjektplan for kommunereformen

Utredning kommunereformen Sammenslåing av Fjell, Øygarden og Sund

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur

Kommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Utredningstjenester kommunereformen

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunereformprosessen Innherred

Attraktiv hovedstad i Nord

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Prosjektplan - kommunereformen

Kommunestrukturer på Helgeland

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunestruktur i Molde-regionen

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

Hvorfor 4 folkemøter?

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Gruppeoppgave 5 dag 2

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Ørland kommune Arkiv: /2568

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunereform utvikling av Oppland

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

STYRINGSGRUPPEMØTE

Gruppe 4: Demokratisk arena

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Kommunereformen i Andøy

Innledning på møte om kommunereformen

Kommunereformen. Kommunestyret

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kriterierfor god kommunestruktur

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Effektiviseringspotensial

Agenda møte

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Videre arbeid med kommunereformen

Utredningstjenester kommunereformen. Hamar Løten Stange Ringsaker. Kortversjon

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Oppsummering politikere

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Transkript:

Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG BENTE W. SUDBØ TF-rapport nr. 355 2015

Tittel: Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? TF-rapport nr: 355 Forfatter(e): Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Bente W. Sudbø Dato: 14.04.2015 ISBN: 978-82-7401-799-3 ISSN: 1501-9918 Pris: 225,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Nome kommune utredning av kommunestruktur Prosjektnr.: 20141300 Prosjektleder: Kjetil Lie Oppdragsgiver(e): Nome kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utredningen belyser fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer for Nome kommune, inkludert en deling av kommunen. Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for valg av eventuelle endringer i kommunestrukturen som omfatter Nome kommune. Kjetil Lie er utdannet samfunnsøkonom og bedriftsøkonom, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 1995. Kjetil er fagkoordinator for kommunalforsking, og har vært ansvarlig for oppdraget mot Nome kommune. Audun Thorstensen er utdannet statsviter, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 2007. Han jobber spesielt med kommunaløkonomi og KOSTRA-analyser. Han har vært ansvarlig for spørreundersøkelsen og de økonomiske analysene i denne utredningen. Bente Widenoja Sudbø er utdannet cand.polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitet i Oslo og har vært ansatt som forsker ved Telemarksforsking siden høsten 2014. Hun har vært involvert i flere utredninger om kommunestruktur og i denne utredningen vært ansvarlig for kapitlene om tjenestetilbud, samfunnsutvikling og lokaldemokrati 2 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Nome kommune å utrede fordeler og ulemper ved ulike modeller og strukturer for nåværende Nome kommune. Utredningsarbeidet er gjennomført i perioden fra medio januar til medio april i 2015. Ved Telemarksforsking har Kjetil Lie vært prosjektleder, mens Audun Thorstensen og Bente W. Sudbø har vært bidragsytere i arbeidet. Bent Aslak Brandtzæg har bidratt med kvalitetssikring og gitt sentrale faglige råd til arbeidet. Fra oppdragsgivers side har arbeidet vært ledet av en styringsgruppe som har bestått av rådmann, ordfører og varaordfører i Nome kommune. Vår kontaktperson underveis i arbeidet har vært rådmannen. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen. Vi vil også rette en takk til de i kommunen som har stilt opp på intervju, deltatt i spørreundersøkelse og bidratt med annen informasjon. Bø, 14.04.2015 Kjetil Lie Prosjektleder Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 3

4 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Innhold Sammendrag... 9 1. Innledning... 17 Bakgrunn for utredningen... 18 Om kommunereformen... 18 Formål... 18 Kriterier for god kommunestruktur... 19 Tidsløp... 20 Nye oppgaver til større kommuner... 20 Kort om Nome kommune... 24 Formål med utredningen... 25 Økonomi... 25 Tjenestetilbudet... 27 Samfunnsutvikling... 27 Lokaldemokrati... 28 Samlet vurdering... 29 2. Metode og gjennomføring... 30 3. Befolknings- og næringsutvikling... 34 Befolkningsutvikling... 34 Næringsutvikling... 37 Pendling... 40 Samlet vurdering... 41 4. Økonomi... 42 Økonomisk status... 42 Korrigerte frie inntekter... 42 Finansielle nøkkeltall... 43 Oppsummering økonomisk status... 45 Effekter på overføringene fra inntektssystemet... 45 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 5

Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ 1 (Midt- Telemark)... 47 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ 2 (Nome + Grenland)... 48 Oppsummering... 50 Andre økonomiske effekter ved sammenslåing... 50 Arbeidsgiveravgift og distriktstilskudd Sør-Norge... 51 Landbrukstilskudd... 51 Eiendomsskatt og kommunal prissetting... 52 Konsesjonskraft... 52 Direkte støtte til kommunesammenslåing... 52 Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing... 55 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon... 55 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon alternativ 1 (Midt- Telemark)... 56 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon - alternativ 2 (Nome + Grenland)... 57 Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon... 58 Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon... 58 Oppsummering økonomi... 61 5. Tjenestetilbud... 63 Ekspertutvalget om tjenestetilbud... 63 Tjenestetilbudet i Nome kommune... 64 Vurderinger fra spørreundersøkelsen og intervjuer... 65 Status og utfordringer... 65 Mulige effekter av en kommunesammenslåing... 68 Oppsummerende vurdering... 69 6. Interkommunalt samarbeid... 71 Bakgrunn... 71 Interkommunalt samarbeid i Nome... 71 6 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Økt interkommunalt samarbeid - kommunesammenslåing... 76 7. Samfunnsutvikling... 78 Strukturelle forhold med betydning for flytting... 78 Funn fra spørreundersøkelsen... 81 Oppsummering samfunnsutvikling... 83 8. Lokaldemokrati... 84 Ekspertutvalget om lokaldemokrati... 84 Lokaldemokrati i Nome kommune... 85 Status i kommunene... 88 Nærdemokratiske ordninger og tilhørighet... 89 Politisk handlingsrom... 91 Oppsummering av lokaldemokrati... 92 9. Formalia og konsekvenser ved eventuell deling av Nome kommune... 94 Begreper og formelle reguleringer i lovverket... 95 Lokalisering av kommunale anlegg/tjenestetilbud i Lunde og Holla... 97 Syn på deling av kommunen fra innbyggerundersøkelse og spørreundersøkelse... 100 Fordeling av tjenestetilbud... 102 Inntektskonsekvenser av deling... 103 Reformmidler... 103 Rente- og avdragsrefusjon, kompensasjonstilskudd, integreringstilskudd, vertskommunetilskudd, tilskudd ressurskrevende tjenester... 104 Kraftrelaterte inntekter... 104 Oppsummering og samlet vurdering vedr. deling... 105 10. Samlet vurdering av alternativene... 106 Alternativ 0 Nome som egen kommune... 106 Alternativ 1 Midt-Telemark (Nome + Sauherad + Bø)... 109 Alternativ 2 Nome + Grenland... 113 Alternativ 3 Holla + Grenland... 116 Alternativ 3 Lunde + Bø + Sauherad... 119 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 7

Oppsummering... 123 Vedlegg... 128 Spørreskjema... 128 8 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Sammendrag Kommunestyret i Nome har ønsket et bredest mulig kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til om kommunen skal søke å gå for kommunesammenslåing. I denne rapporten omhandles fordeler og ulemper ved eventuelle gitte endringer i kommunestrukturen for Nomes vedkommende. Rapporten består også av en drøfting av «nullalternativet», dvs. Nome som fortsatt egen kommune. Sammenslåingsalternativene som belyses i denne rapporten, er Midt-Telemark-alternativet (både der hele Nome er med og der bare Lunde-delen inngår) og Grenlandsalternativet (både der hele Nome er med og der bare Holla-delen vender seg mot sør). Grenland er her i utgangspunktet definert til å være alle de seks kommunene samlet som er med i Grenlandssamarbeidet. I innledningskapittelet (kapittel 1) gir vi en kort omtale av bakgrunnen for utredningsarbeidet, der vi bl.a. også omtaler målsettinger og tidsplan for kommunereformen. Kriteriene for god kommunestruktur slik disse er oppgitt av ekspertutvalget for kommunereformen, listes opp. I tillegg har vi i et eget avsnitt listet opp de potensielt nye oppgavene til større kommuner som framgår av Stortingsmeldingen Regjeringen la fram like før påske. Vi har vurdert fordeler og ulemper ved de gitte alternativene, herunder Nome som fortsatt egen kommune, for følgende overordnede temaer: Økonomi, tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Dette beskriver vi nærmere avslutningsvis i innledningskapittelet, og har der bl.a. listet opp flere problemstillinger og «målekriterier» for vurdering av de ulike alternativene. Av kapittel 2 om metode og gjennomføring framgår bl.a. at vi har gjennomført en særskilt spørreundersøkelse som ledd i gjennomføringen av utredningsoppdraget. Vi innhentet her synspunkter fra politikere (kommunestyret, varamedlemmer), administrativ ledelse og tillitsvalgte i Nome kommune. Spørsmålene berørte blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet og økonomi, samt sammenslåingsalternativ og eventuell deling av kommunen. Svarprosenten var på rundt 63. Kapittel 3 om befolknings- og næringsutvikling sammenfatter vi med å si at kommunene i både Midt-Telemark og Grenland har hatt svak befolkningsvekst sammenlignet med veksten på landbasis. Det er imidlertid variasjoner, og Bø skiller seg ut med størst befolkningsvekst av kommunene i Midt-Telemark og Grenland. Mange kommuner sliter med negativ netto innenlands flytting og lavt fødselsoverskudd. Høy innvandring fra utlandet de senere årene har imidlertid bidratt til å kompensere for effektene av dette. Det har samlet sett vært vekst i antall arbeidsplasser i Midt-Telemark. Veksten er imidlertid heller svak, omtrent 1/3 av veksten på landsbasis siden 2000. Det gjelder både offentlig sektor og næringslivet. Bø har hatt ganske sterk vekst i næringslivet etter 2008, mens Sauherad og Nome har hatt nedgang. I Grenland har antall arbeidsplasser gått ned siden 2008. I Midt-Telemark har det vært en økning i arbeidsplasser i privat sektor. Bø synes i stor grad å ha bidratt til denne veksten, spesielt gjennom arbeidsplasser innen bygg og anlegg. I Nome har det vært størst nedgang i annen industri, men vekst innen bygg og anlegg. Nome og flere av de andre kommunene har hatt klare utfordringer med å styrke befolknings- og næringsutviklingen. Prognosene framover tyder også på det. Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 9

I kapittelet om økonomi (kapittel 4) har vi vist til en hel del beregninger. Beregningene har vi bare kunne gjort på alternativene som ikke innebærer noen deling av Nome kommune. Vi har bl.a. gjort illustrasjonsberegninger for konsekvensene over inntektssystemet (rammetilskuddet). Videre har vi sett på potensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til administrasjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon. Tabellen under oppsummerer effektberegningene. Utslagene er vist i prosent av sum driftsinntekter (i 2013) for de to «hele» sammenslåingsalternativene. Alternativ 1 (Midt-Telemark) Alternativ 2 (Nome + Grenland) Økonomiske virkemidler 3,5 1,0 Effekt frie inntekter år 1-15 0,2 0,4 Effekt frie inntekter etter år 20-2,0-0,7 Effektiviseringsgevinst administrasjon 1,3 1,0 Effektiviseringsgevinst tjenesteområdene 2,3 - For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 01.01.2018. I reformvirkemidler fra staten vil de to alternativene få hhv. 50 mill. kr og 95 mill. (tilsvarende 1,0 prosent og 3,5 prosent av sum driftsinntekter). Beregningene viser at de to alternativene vil få en endring i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på mellom 0,2 prosent (alternativ 1) og 0,4 prosent (alternativ 2). Etter 20 år, når rammetilskuddet er nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt, viser beregningene at de to alternativene vil få en reduksjon i rammetilskuddet på mellom 2,0 prosent (alternativ 1) og 0,7 prosent (alternativ 2). Det er viktig å presisere at beregningene illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i 2015. Etter 20 år, når inndelingstilskuddet er trappet ned, må det være realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. I utgangspunktet vil være lettest å realisere innsparingspotensialet på administrasjon. Innsparingspotensialet på tjenester kan være mer krevende å realisere, og vil innebære at tjenester samlokaliseres slik at forutsetningene for utnyttelse av stordriftsfordeler er til stede. Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Illustrasjonsberegningene våre viser et innsparingspotensial innenfor administrasjon på hhv. 1,3 prosent for alternativ 1 og 1,0 prosent for alternativ 2. Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte administrasjonsutgifter ved slike eventuelle kommunesammenslåinger. Vi har også sett på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen. Der er det tatt hensyn til utgiftsbehovet kommunene har i dag. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, vil alternativ 1 ha et effektiviseringspoten- 10 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

sial tilsvarende om lag 2,3 prosent av dagens sum driftsinntekter. For alternativ 2 viser beregningen et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet, og slik sett ikke noe innsparingspotensial. Vi vil presisere at det hverken er nødvendig, realistisk eller ønskelig å hente ut hele innsparingspotensialet slik vi har beregnet det i disse tilfellene. Beregningene gir likevel et bilde av områder som det er mulig å se nærmere på, uavhengig av en sammenslåing eller ikke. Med tanke på tjenesteproduksjon vil ikke direkte økonomiske innsparinger være blant de viktigste effektene av en sammenslåing. De største gevinstene knyttet til en sammenslåing må være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer fleksibel utnyttelse av de ressurser som kommunene samlet sett har. Større og sterkere fagmiljøer vil være viktige som grunnlag for å kunne håndtere de framtidige utfordringene som kommunene står overfor. Samlet sett kommer alternativ 1 best ut. I reformvirkemidler fra staten vil alternativ 1 utløse støtte tilsvarende hele 3,5 prosent av sum driftsinntekter, mens alternativ 2 vil utløse støtte tilsvarende 1,0 prosent av sum driftsinntekter. På tjenesteområdene er det for alternativ 1 beregnet et effektiviseringspotensial tilsvarende om lag 2,3 prosent av dagens sum driftsinntekter. For alternativ 2 viser beregningen et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet og slik sett ikke noe effektiviseringspotensial. Illustrasjonsberegningene for effekt på frie inntekter viser at alternativ 2 får noe bedre uttelling enn alternativ 1, mens alternativ 1 får best uttelling når det gjelder innsparingspotensialet på administrasjon og på tjenesteområdene. I kapittel 5 om tjenesteproduksjon vises det bl.a. til at dekningsgraden blant ansatte i Nome kommune med kvalifisert kompetanse innen pleie og omsorg og barnehager, er rimelig god sammenlignet med mange av de andre kommunene som inngår i undersøkelsen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen ligger en tanke lavere enn de andre kommunene, noe som indikerer relativt god lærertetthet. Resultatene fra spørreundersøkelsen og intervjuene tyder også på at det generelt er god kvalitet på tjenestetilbudet i Nome kommune. Prioritering av tjenestene innenfor det økonomiske handlingsrommet kommunen har, oppleves likevel som krevende. Det er også noen som er mindre fornøyd med tjenestetilbudet. Det blir bl.a. gitt uttrykk for at det er behov for noe mer kapasitet og bedre kompetanse på overordnet, strategisk planlegging og utvikling, samt juridisk kompetanse. Det kan også være visse rekrutteringsutfordringer på disse områdene. Videre har kommunen inngått interkommunalt samarbeid for å løse en del oppgaver som kommunen er for liten til å løse på en god og effektiv måte på egen hånd. Hvilke oppgaver som er aktuelle å overføre til kommunene i forbindelse med kommunereformen var ikke kjent når intervjuer og spørreundersøkelser ble gjennomført, men meningene var delte i forhold til hvor godt rustet kommunen står i forhold til å håndtere nye oppgaver og krav til kommunene. Stortingsmeldingen som nå er lagt fram, viser at oppgavene som er aktuelle å overføre forutsetter større og mer robuste kommuner. Dersom Nome skal håndtere disse uten kommunesammenslåing, må det påregnes betydelig økt interkommunalt samarbeid. Når det gjelder effektene av en eventuell sammenslåing, er det i spørreundersøkelsen delte meninger om kvaliteten på tjenestetilbudet vil bli bedre. De som mener det blir dårligere gir uttrykk for at kommunen er veldrevet og har gode tjenester i dag. De som mener det blir bedre hevder at ressursene kan unyttes mer effektivt slik at fagmiljøene og tjenestene kan styrkes. Det er også delte meninger om tilgjengeligheten til tjenestene blir dårligere eller bedre. Erfaringer fra frivillige kommunesammenslåinger som er gjennomført, er at tjenester som folk har behov for tilgang til i det daglige, gjerne blir opprettholdt og videreutviklet der de er, slik at man ikke nødvendigvis mister de tilbudene man har behov for å oppsøke ofte. Videre kan man forvente Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 11

at kvaliteten på tjenestene som samlokaliseres blir bedre enn før, dersom man får et større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse. Slike tjenester trenger nødvendigvis ikke lokaliseres på ett og samme sted. I gjennomførte sammenslåinger har man hatt gode erfaringer med å legge føringer for videreutvikling og lokalisering av det kommunale tjenestetilbudet gjennom inngåelse av en intensjonsavtale i forkant av høring og vedtak om sammenslåingsspørsmålet. Det er viktig å være klar over at desto mer spesialisert en tjeneste er, desto større befolkningsgrunnlag kreves for å opprettholde et fagmiljø. Brukernærhet er bra, men det er også viktig å ha noe å være brukernær med. Omfanget av tjenester og kravene til disse har økt betydelig de senere årene, og det vil de høyst sannsynlig gjøre også i årene som kommer. I kapittel 6 listes opp interkommunale samarbeid som Nome kommune er involvert i, og det gis en drøfting av utvidet interkommunalt samarbeid versus kommunesammenslåing. Tilbakemelding fra intervjuene tyder på at de interkommunale samarbeidsmulighetene for Nomes del i stor grad er utnyttet. Dersom samarbeidet skal utvides, må det samarbeides om kommunale kjerneoppgaver som helse og skole. Tilbakemelding fra intervju og spørreundersøkelse bekrefter langt på vei at det er god kvalitet på tjenestene de interkommunale samarbeidene leverer, men politikerne har liten innflytelse på samarbeidene. Det blir videre pekt på at det er demokratiske utfordringer knyttet til de interkommunale samarbeidene. Dette fordi man må avgi styring og kontroll, og at alle kommunestyrer må være enige om eventuelle endringer. Forslagene om nye oppgaver som skal overføres til kommunene forutsetter større og mer robuste kommuner. For Midt-Telemarkkommunene vil det høyst sannsynlig medføre behov for nye interkommunale samarbeid for å kunne håndtere disse. Nome har i dag mange interkommunale samarbeid med de to andre kommunene i Midt-Telemark. Dersom kommunene i Midt-Telemark blir slått sammen, vil flesteparten av de interkommunale samarbeidene bli lagt ned og lagt under direkte politisk styring og kontroll. Én Midt-Telemarkkommune vil også være stor nok til å kunne ta på seg nye oppgaver uten behov for etablering av nye interkommunale samarbeid. Ved en sammenslåing med Grenlandskommunene vil det være sannsynlig at mesteparten av de tjenestene som Nome i dag får via Midt-Telemarksamarbeid, vil bli direkte levert fra en ny Grenlandskommune. For Nome sin del vil det da være sannsynlig at mange av de nye oppgavene, og mange av dagens mer spesialiserte tjenester, vil bli lokalisert i Grenland. Dersom Nome slår seg sammen med Grenlandskommunene, må Bø og Sauherad finne andre samarbeidsløsninger på en del tjenester som kommunene i dag samarbeider om, og økt samarbeid eller sammenslåing i retning Notodden og Seljord kan bli aktuelt. Det kan også være aktuelt at en del av tjenestene leveres av en ny Grenlandskommune gjennom interkommunalt samarbeid. I og med at det i Midt-Telemark samarbeides om mange oppgaver, vil den enkleste løsningen være en sammenslåing av disse kommunene. Dette vil også bli en kommune som er stor nok til å håndtere nye oppgaver, og vil sannsynligvis bidra til å sikre arbeidsplasser og samlet sett kunne gi bedre tilgjengelighet til flere tjenester for kommunene i regionen. Kapittel 7 gjelder samfunnsutviklerrollen. En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som både lokal og regional samfunnsutvikler. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging og muligheter for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. Utfordringene i kommunene kan være svært ulike, f.eks. avhengig av om en snakker om vekstkommuner eller fraflyttingskommuner. Alle kommunene vil i tiden framover ha utfordringer knyttet til utviklingen når det gjelder både demografi, 12 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

næringsutvikling og kamp om arbeidskraft. Det er også viktig å være klar over at behovet for tilgang på kompetent arbeidskraft er en av de viktigste drivkreftene bak den sentraliseringen som vi opplever i dag. Kommunestrukturen har innvirkning på hva slags fagmiljø den enkelte kommune kan tilby og har dermed også betydning for hvordan man evner å drive utviklingsarbeid og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Tilbakemeldingene fra kommunen tyder også på at fagmiljøene er små og sårbare, og at det kan være gevinster å hente på en kommunesammenslåing. Strukturelle faktorer som har betydning for flytting, er nabovekst (arbeidsplassvekst i naboregioner), arbeidsmarkedsintegrasjon og befolkningsstørrelse. Av de strukturelle faktoren slår nabovekst negativt ut for alle kommunene, mens arbeidsmarkedsintegrasjon er en faktor som slår positivt ut. Dette tilsier at kommunene vil ha gevinster å hente på å utvikle, markedsføre og profilere seg i felleskap i stedet for å konkurrere mot hverandre. Nome har fellesinteresser med både kommunene i Midt-Telemark og Grenland. Vurderingene i det foregående tyder på at Nome vil ha større muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom en Midt-Telemarkkommune, enn som en del av en stor Grenlandskommune. For Nome kommune vil en slagkraftig Grenlandskommune, dersom den klarer å snu den negative utviklingen i en mer positiv retning, uansett virke positivt for Nome som bokommune. I en slik sammenheng kan det også være gunstig med et sterkere tyngdepunkt i Midt-Telemark, hvor man kan ha mulighet for et sterkere og mer helhetlig fokus på å styrke regionens attraktivitet for næringsutvikling og bosetting. Kapittel 8 om lokaldemokrati sammenfattes med først å si at forskning viser at det ikke er entydige sammenhenger mellom kommunestørrelse og hva som er godt lokaldemokrati. Store og små kommuner har ulike typer demokratiske kvaliteter. En sammenslåing vil bidra til lavere politisk representasjon per innbygger, men man vil kunne få bredere partipolitisk representasjon. Erfaringene tilsier at det kan være vanskelig å si noe eksakt om effekter på valgdeltakelsen som følge av en kommunesammenslåing. Lavere politisk representasjon kan imidlertid utløse behov for å ta i bruk andre former for innbyggermedvirkning i tillegg til den tradisjonelle representative kanalen. Dette kan på den ene siden oppleves som ulempe, men på den annen side kan det også bidra til å styrke og videreutvikle lokaldemokratiet. Spørreundersøkelsen viser at det ikke er noen stor tro på at en sammenslåing vil bidra til økt interesse for politisk arbeid. En sammenslåing vil medføre at det samlet sett blir færre kommunepolitikere, men samtidig kan en sammenslåing gi økt handlingsrom, bedre muligheter for frikjøp og gjøre det mer interessant å engasjere seg i politisk arbeid. En kommunesammenslåing vil imidlertid gi økt politisk styring og kontroll med tjenester og oppgaver som dag løses gjennom interkommunale samarbeid. En kommunesammenslåing vil også bidra til et at nye oppgaver som overføres til kommunene kan legges under direkte politisk styring og kontroll. Dette er effekter som vil være en styrke for lokaldemokratiet. Et godt lokaldemokrati er i første rekke avhengig av at de folkevalgte kommunestyrerepresentantene har ansvar, myndighet, kunnskap, eierskap og handlingsrom i forhold til det som sterkest virker inn på den samfunnsmessige utviklingen i kommunen. En styrking av de folkevalgtes rolle vil styrke demokratiet. Samtidig kan folkestyret vitaliseres gjennom god kontakt og nærhet til innbyggerne, og at innbyggerne identifiserer seg med kommunen og engasjerer seg i lokalpolitisk arbeid. Dersom Nome blir en del av en Midt-Telemarkkommune vil dagens innbyggere i Nome kommune ha langt større representasjon enn i en Grenlandskommune. Per i dag er Nome kommune den kommunen i Midt-Telemark som har flest innbyggere. Slik sett er det naturlig å anta at man vil få større lokalpolitisk påvirkningskraft i Midt-Telemarkkommune enn som en liten del av en stor Grenlandskommune. Kommunene i Midt-Telemark har også en rekke fellesinteresser som Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 13

gjør at det kan være lettere å få til ett felles engasjementet og felles visjoner og mål for framtidig utvikling. Kapittel 9 omhandler «delingsspørsmålet». En eventuell deling av kommunen vil opplagt medføre en hel del arbeid rent formelt og praktisk med tanke på en «riktig» fordeling av aktiva og økonomiske verdier. For vår del er det et tungt nok argument alene for å fraråde en endring i kommunestrukturen som innebærer at Nome kommune samtidig splittes. Kommunen har nå gjennom 50 år bygd opp (felles) tjenestetilbud og infrastruktur, samt vært eiere i kraft og annen virksomhet. Ekspertutvalget har funksjonelt samfunnsutviklingsområde som et kriterium for god kommunestruktur. «Snudd på hodet» kunne en da argumentert for en deling hvis Nome kommune ikke kan sies å være et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Men det finner vi ikke grunnlag for å mene. Med tanke på også de mange og omfattende interkommunale samarbeidene som Nome kommune er med i, mener vi deling verken vil være naturlig eller heldig. Spørreundersøkelsen viser dessuten generelt stor skepsis til delingsalternativene. I avslutningskapitlet (kapittel 10) gis en samlet vurdering av de ulike alternativene, basert på en opplisting av fordeler og ulemper. Vurderingene og opplistingen er gjort med bakgrunn i kriteriene for god oppgaveløsning som ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Resultat, svar og innspill fra intervju, spørreundersøkelse og innbyggerundersøkelse er også tatt med i vurderingene. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at det er størst oppslutning rundt alternativ 0 (Nome som egen kommune), men det er også et klart flertall som er positiv til alternativ 1 med en Midt-Telemarkkommune. Det er et rimelig klart flertall som er negative til de øvrige alternativene. Fordelen med Nome som egen kommune er at man har en kommune med et rimelig godt tjenestetilbud og rimelig god rekruttering. Nome er ikke blant de minste kommune ut fra dagens kommunestruktur, og det er mange kommuner som er mer sårbare enn Nome når det gjelder både økonomi, kompetanse og kapasitet. Kommunen er ikke større enn at politikerne kjenner de lokale utfordringene og behovene godt, og søker å legge til rette for positiv utvikling knyttet til begge tettstedene i kommunen. De største utfordringene er knyttet til framtidige utviklingsmuligheter og oppgavehåndtering. Kommunen har i dag stram økonomi og det er behov for å redusere driften, noe som gir mindre ressurser til å drive utviklingsarbeid. Ved å forbli en egen kommunene går Nome kommune glipp av de økonomiske virkemidlene som er etablert i forbindelse med kommunereformen. Kommunen i er dag avhengig av interkommunalt samarbeid for å levere gode og effektive tjenester på en del områder. Dersom kommunen skal overta nye oppgaver som ønskes overført til kommunene, må disse høyst sannsynlig håndteres gjennom interkommunalt samarbeid. Dette vil være en utfordring for demokratisk styring og for koordinering og samordning av tjenester rundt brukere med sammensatte behov. Det går en grense for hvor omfattende et interkommunalt samarbeid kan være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene, og en kommunesammenslåing er mer fordelaktig. Midt-Telemarkalternativet er det alternativet som samlet sett synes å komme best ut økonomisk. Det er et betydelig interkommunalt samarbeid mellom disse kommunene i dag, og en Midt-Telemarkkommune vil derfor lett kunne legge flesteparten av dagens interkommunale samarbeid inn under den ordinære kommunale driften, og dermed sikre bedre demokratisk styring. En Midt-Telemarkkommune vil også kunne etablere fagmiljøer som er så store at det er mulig å ta hånd om nye oppgaver som ønskes overført til kommunene uten behov for etablering av nye interkommunale samarbeid. En Midt-Telemark kommune vil i større grad samsvare med kriteriene for en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. En kommunesammenslåing kan slik sett bidra til å 14 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

samle ressurser og kompetanse og gjøre det lettere å få til helhetlig styring, planlegging, utvikling, markedsføring og profilering av regionen som helhet. Ulike interesser og konkurranse mellom de tre kommunene kan bidra til konflikter som kan hindre realisering av potensielle gevinster. En vellykket sammenslåing forutsetter et tydelig fokus på utvikling av hele den nye kommunen. I forkant av en eventuell kommunesammenslåing må man enes om felles utfordringer, muligheter, visjoner og mål for den nye kommunen. Det siste vil være tilfellet for alle sammenslåingsalternativer. Blant politikere, administrative ledere og tillitsvalgte er det betydelig skepsis til at Nome skal bli en del av en stor Grenlandskommune. En slik kommune vil ha fagmiljøer og kompetanse til å håndtere alle kommunale oppgaver, også de nye oppgavene som er foreslått overført til kommunene. Det viktigste argumentet for en sammenslåing av de største Grenlandskommunene vil være å få en kommune som samsvarer bedre med den funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionen, slik at man får til en bedre planlegging og mer helhetlig politikk når det gjelder arealbruk, næringsområder, boligområder, kommunikasjon og kommunale tjenester. Grenland har betydelige utfordringer med tanke på å styrke sin attraktivitet for næringsutvikling og tilflytting. For Nome kommune vil en slagkraftig Grenlandskommune, dersom den klarer å snu den negative utviklingen i en mer positiv retning, uansett virke positivt for Nome som bokommune. I en slik sammenheng kan det også være gunstig med et sterkere tyngdepunkt i Midt-Telemark, hvor man kan ha mulighet for et sterkere og mer helhetlig fokus på å styrke regionens attraktivitet for næringsutvikling og bosetting. Dersom Nome blir en del av Grenlandskommune, er det sannsynlig at det for en del av innbyggerne blir noe lengre reiseavstand til en del spesialiserte tjenester sammenlignet med om man er en del av en Midt-Telemarkkommune. Sammenlignet med Midt-Telemarkalternativet, kan større avstander, både geografisk og mellom politikere og innbyggere, føre til at det blir mer krevende for Nome å få gjennomslag for sine interesser. Det er også sannsynlig at det blir noe lengre reiseavstand til en del spesialiserte tjenester sammenlignet med om man er en del av en Midt-Telemarkkommune. Spørreundersøkelsen viser generelt stor skepsis til delingsalternativene. Alternativet der Holla-delen går mot Grenland vil for Holla i stor grad kunne ha de samme fordelene og ulempene som om hele Nome skulle bli en del av Grenland. Den største forskjellen vil være at Holla vil stå enda svakere enn Nome i en slik konstellasjon, og det er sannsynlig at en enda større del av det kommunale tjenestetilbudet blir levert fra Grenland. Forutsetningene for å etablere en slagkraftig Midt- Telemarkkommune vil bli svekket. Dette kan også være uheldig for innbyggerne i Holla. Innbyggerne i Holla er avhengig av et godt arbeidsmarked både i Grenland og i Midt-Telemark. Dersom Nome deles, må Lunde slås sammen med de andre Midt-Telemarkkommunene. Som nevnt vil forutsetningene for en slagkraftig Midt-Telemarkkommune, bli noe svekket ved at Holladelen ikke er med. Man vil også få en kommune som befolkningsmessig ligger noe under ekspertutvalgets anbefalinger, og behovet for interkommunalt samarbeid vil bli større, spesielt i forhold til å ta over nye oppgaver. Sammenslåing med andre kommuner utover Midt-Telemark kan bli mer aktuelt. Det vil også oppstå en del krevende spørsmål og oppgaver direkte relatert til deling av kommune, bl.a. knyttet til eiendommer, tjenester, kraftinntekter, omsettelige verdier og gjeld. De interkommunale tjenestene som i dag omfatter alle tre kommunene, må neddimensjoneres til et lavere innbyggertall. Dette fordi Holla-delen høyst sannsynlig vil få levert sine tjenester gjennom en Grenlandskommune. Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 15

Av sammenslåingsalternativene er det samlet sett Midt-Telemarkalternativet som framstår som mest aktuelt. Det er dette alternativet som er enklest å etablere da de tre kommunene allerede har betydelig interkommunalt samarbeid. Nome vil ha større muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom en Midt-Telemarkkommune, enn som en del av en stor Grenlandskommune. For Nome kommune vil en slagkraftig Grenlandskommune, dersom den klarer å snu den negative utviklingen i en mer positiv retning, uansett virke positivt for Nome som bokommune. I en slik sammenheng kan det også være gunstig med et sterkere tyngdepunkt i Midt-Telemark, hvor man kan ha mulighet for et sterkere og mer helhetlig fokus på å styrke regionens attraktivitet for næringsutvikling og bosetting. Om Nome blir med som en del av Grenland, vil det trolig ha liten betydning for utviklingen av Grenland, men utviklingsmulighetene i Midt-Telemark vil svekkes. Dette gjelder også for delingsalternativene. Det er i tillegg en del vanskelige spørsmål som direkte relaterer seg til delingsalternativene, og som kan være krevende å håndtere. Dersom det er aktuelt å gå videre i en sammenslåingsprosess, har man gjennom de frivillige sammenslåingene som er gjennomført, gode erfaringer med utarbeidelse av en intensjonsplan. Som tidligere omtalt vil det her være aktuelt å diskutere seg fram til visjoner og mål for sammenslåingen, og så langt som mulig være konkret på hvordan man ser for seg organisering og lokalisering av kommunale funksjoner. Hvordan de ansatte skal involveres og håndteres i prosessen, vil også være et sentralt moment. Det vil være spesielt viktig å synliggjøre hvordan man vil satse på framtidig steds- og samfunnsutvikling i den nye kommunen. Det må synliggjøres hvordan man ønsker å utvikle steder som en del av et større fellesskap. Ikke alle steder kan være like attraktive på alt, men under en felles kommunal paraply kan ulike steders samlede attraktivitet øke. Intensjonsplanen må naturligvis ta utgangspunkt i et mest mulig omforent utfordringsbilde, men også tilstrebe å ivareta spesielle hensyn og behov som de gamle kommunene måtte ha. Samtidig vil det være sentralt å synliggjøre hvordan man ser for seg at kommunen kan bli en sterkere utviklingsaktør ut fra et helhetlig fokus på den nye kommunens samlede ressurser. 16 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

1. Innledning Telemarkskanalen 03.08.05 (Offentlig eiendom) «Nome er namnet på eit vatn som ligg innmed riksvegen som går gjennom Holla og Lunde. Dette vatnet ligg i båe bygdene. Det er så fin ein stad, utsynet frå Hollasida og oppover i Lundebygda er noko med det blidaste og mest yndefulle ein kan sjå. Difor er det au mykje nytta som utferdstad og stemnestad. Nome er såleis eit nøytralt namn, lett og fint, eit namn som bygdefolket i samkommunen nok vil bli nøgd med og glad i.»( http://nn.wikipedia.org/wiki/nome_kommune) Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 17

Bakgrunn for utredningen Kommunestrukturspørsmålet har det siste halvannet året fått ny aktualitet. Regjeringen med et klart Stortingsflertall i ryggen, vil gjennomføre en kommunereform. Et viktig formål med reformen er å få større, sterkere og mer robuste kommuner som er bedre i stand til å løse eksisterende og fremtidige oppgaver. Som en del av reformen ønsker regjeringen også en gjennomgang av fylkeskommunale og statlige oppgaver, med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Videre peker regjeringen på demokratiske utfordringer knyttet til et økt interkommunalt samarbeid, og at en kommunestrukturreform også skal være en demokratireform. Behovet for interkommunalt samarbeid skal minke, samtidig som kommunene skal få nye oppgaver. Det ble på nyåret 2014 satt ned et ekspertutvalg som har levert endelig rapport om kriterier for god kommunestruktur. I kommuneproposisjonen 2015, som ble lagt fram i mai 2014, skisserte regjeringen rammer og tidsplan for reformen. Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmelding om nye oppgaver til større kommuner. Nome kommune har bestilt en utredning som skal synliggjøre ulike modeller og framtidig struktur for nåværende Nome kommune. I utredningen drøfter vi og lister opp fordeler og ulemper ved flere mulige sammenslåingsalternativer, herunder også alternativer ved en eventuell deling av kommunen. Et alternativ er Midt-Telemark (Nome, Bø og Sauherad), et annet er Nome og Grenland (der Grenland her omfatter alle kommunene i Grenlandssamarbeidet; Skien, Porsgrunn, Siljan, Drangedal Bamble og Kragerø) og et tredje alternativ er en deling av Nome kommune. I «delingsalternativet» er Holla og Grenland egen kommune, og det samme er Lunde, Bø og Sauherad. Mulige fordeler og ulemper ved de ulike strukturalternativene blir vurdert og målt opp mot et nullalternativ, som er videreføring av nåværende struktur med Nome som fortsatt egen, ikke-sammenslått kommune. I utredningen blir derfor også fordeler og ulemper ved at Nome består som en egen kommune, belyst. Om kommunereformen Formål Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S) fram en egen meldingsdel om kommunereformen. Her redegjør regjeringen for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 18 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Bærekraftig og robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kriterier for god kommunestruktur KMD satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som skulle se på oppgaveløsning i kommunene. Utvalget fikk et todelt oppdrag og skulle først gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver 1. Utvalgets neste oppgave var å analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner. Utvalget vurderte eksempler på oppgaver innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. Sluttrapporten ble levert i desember 2014. 2 Tabell 1 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Kommunens rolle Kriterier Samfunnsmessige Kriterier hensyn TJENESTEYTING SAMFUNNSUTVIKLING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Ekspertutvalget har gitt følgende tre anbefalinger for god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst 15 000 til 20 000 innbyggere for å sikre god oppgaveløsning, det vil si dersom kommunene i størst mulig grad ikke skal være avhengig av interkommunalt samarbeid. Regjeringen har ikke gitt absolutte krav om innbyggertall i forbindelse med reformen. 1 https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/ekspertutvalg/delrapport-1/id751493/ 2 https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/ekspertutvalg/sluttrapport/id751494/ Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 19

2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen, og ordninger for politisk deltagelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Tidsløp Reformperioden er antatt å vare fram til 1. januar 2018, da det er forventet at nasjonale vedtak er fattet. Høsten 2014 startet regionale prosesser og lokale og regionale prosesser må ta utgangspunkt i målene for reformen (som vist over). Målene og ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur skal gi et grunnlag for gode og grundige diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. 3 Innen utgangen av 2016 avsluttes de regionale prosessene. Kommunene må ha fattet vedtak i løpet av våren 2016. Figuren under viser tidslinjen fra i år og fram til stortingsmeldingen legges fram for Stortinget våren 2017. Figur 1 Tidslinje kommunereform fra mai 2014 til juni 2017 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) Nye oppgaver til større kommuner Fredag 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsmeldingen inneholder en redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Disse følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp. Videre inneholder meldingen forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen, samt tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen skal endelig behandles i Stortinget i juni 2015. Det er lagt noen førende prinsipper til grunn for oppgavefordelingen. Ved overføring av nye oppgaver til større kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. Generalistkommunen skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Det legges ikke opp til et system med oppgavedifferensiering avhengig av flere ulike innbyggerstørrelser, men det åpnes for at den 3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunereform/rammebetingelser.html?id=751062 20 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

største kommunene kan overta noen flere oppgaver. Kommuner som er for små til å løse oppgaver på egen hånd kan bli pålagt interkommunalt samarbeid. Regjeringen varslet allerede i kommuneproposisjonen 2015 at de vil utrede en generell hjemmel som gir adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Utredningen vil også vurdere om det på forhånd kan angis særskilte tjenesteområder som vil kunne være aktuelle for pålagte samarbeid. Forslag kommer til behandling på Stortinget våren 2017. Videre skal individuelle rettigheter ligge fast og pengene skal følge oppgaven. Som nevnt er det flere pågående prosesser som kan føre til overføring av oppgaver til kommunene, og som ikke nødvendigvis følger samme løp som kommunereformen. Disse er: Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene Oppgaver på politiområdet Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige veinettet Stortingsmelding om primærhelsetjenesten Opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet Finansieringsansvaret for pasienttransport Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn Forenkling av utmarksforvaltningen Utviklingsavtaler på planområdet Forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven Konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Vannscooterregelverket Nye oppgaver som foreslås overført til kommunene dreier seg om tjenester og oppgaver knyttet til kommunes rolle som samfunns- og næringsutvikler. Tabell 2 til 4 gir en oversikt over aktuelle oppgaver. I stortingsmeldingen legges det til grunn at større og mer robuste kommuner er en forutsetning for overføring av oppgavene. Dette er: tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, Notarius Publicus vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder. Det vises til at endelig beslutning om overføring av de tre sistnevnte tilskuddene må avvente jordbruksoppgjøret 2015. Videre skal varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. I tillegg kan det iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det er igangsatt et arbeid for å se på hvilken rolle større kommuner kan ha i lokal nærings- og samfunnsutvikling. Dette vil bli sett i sammenheng med videreutviklingen av fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? 21

Tabell 2 Nye oppgaver. Tjenester og velferd Oppgave Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemidler Forsøk DPS (distriktspsykiatrisk senter) Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Nærmere om oppgaven Allmenntannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunens ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til kommunene. Større kommuner kan få større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver skal utredes nærmere, samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje. Basishjelpemidler utredes overført til kommunene. Det må defineres nærmere hvor grensen skal gå, samt utfordringer med lager og logistikk. Mer avanserte hjelpemidler vil fortsatt være et statlig ansvar. Opprette en forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Formålet med forsøksordningen vil være å undersøke om et kommunalt ansvar for tjenesten kan bidra til et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne. Tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I dag ligger denne oppgaven til Husbanken, og kommunene må søke midler her. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og enkeltplasseringer i ordinære virksomheter (VTO) kan overføres til kommunene dette er tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. Skal sikre at personer med nedsatt arbeidsevne kan ta utdanning og jobb (får finansiert reise). Ble gjort permanent fra 2013. Ansvaret som ligger hos NAV i dag, kan overføres til kommunene. Tabell 3 Nye oppgaver. Samfunnsutviking Oppgave Tilskudd frivillighetssentraler Lokal nærings- og samfunnsutvikling Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk Nærmere om oppgaven Ansvar for å gi tilskudd til frivillighetssentraler overføres til kommunene. Det er en forutsetning at kommunene overtar tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevne også. I denne omgang foreslås det ikke noen konkrete oppgaver som skal overføres. KMD viser til en rekke utredninger og evalueringer som er satt i gang av lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Når disse utredningene og et sammenstilt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil det utgjøre et grunnlag for å vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunens rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen vil følge opp dette spørsmålet i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner, som planlegges fremmet for Stortinget vårsesjonen 2017. Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane kan overføres fra fylkesmannen til kommunen. Forutsetter større kommuner, kan bidra til et fagmiljø på skog i kommunene. 22 Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?