HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE

1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016

På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt miljø hvr trivsel g læring er i fkus. 2

3 Innhldsfrtegnelse 0. Definisjn av krenkende atferd 1. AVDEKKING Mål: Avdekke krenkende atferd sm fregår i g ved sklen Årlig undersøkelse av mfanget av krenkende atferd Vakt g tilsynsrdninger Kmmunikasjn lærer - elev fresatt Ved mistanke m krenkende atferd 2. PROBLEMLØSING Mål: Sklen tar ansvar g initiativ fr å stppe krenkende atferd Rutiner fr håndtering av saker vedrørende krenkende atferd Samarbeid med andre instanser ved mbbing Arbeid i etterkant av en sak rganisasjnsarbeid 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal ppleve et gdt psykssialt miljø Relasjn den vksne elev Relasjn lærer klasse/gruppe Relasjn elev elev Relasjn lærer/skle fresatte 4. KONTINUITET Mål: Å kntinuerlig frebygge, avdekke g stppe krenkende atferd Ansvarskjede Handlingsplikten

4 0. Definisjn av krenkende atferd Med krenkende atferd mener vi handlinger sm: mbbing fysisk g psykisk vld trusler rasisme diskriminering utestenging uthenging Med mbbing mener vi at en eller flere elever sier eller gjør vnde eller ubehagelige ting mt en annen elev gjentatte ganger i en situasjn der den sm blir utsatt har vanskelig fr å frsvare seg. Med fysisk vld mener vi at nen bruker fysisk makt fr å skade andre. Med trusler g psykisk vld kan blant annet være å få stygge rd rettet mt seg, å bli truet, versett, møte negativt krppsspråk eller bli gjrt til latter fran andre. Med rasisme mener vi at nen blir frskjellsbehandlet eller plaget frdi de har annen hudfarge, en annen religin eller snakker et annet språk. Med diskriminering mener vi dårligere behandling eller trakassering på grunn av kjønn, funksjnsevne, tr, hudfarge eller etnisk pprinnelse. Med utestenging mener vi å bli hldt utenfr en gruppe eller klasse der en har naturlig tilhørighet. Med uthenging mener vi krenkende rd g negativ mtale blant annet på internett eller i ssiale medier Dette innebefatter hele sklesamfunnet, både elever g ansatte.

5 1. AVDEKKING Mål: Avdekke krenkende atferd sm fregår i g ved sklen Årlig undersøkelse i frhld til mfanget av krenkende atferd Prsedyre: Lambertseter skle gjennmfører årlig elevundersøkelsen fra 5. til 10. klasse. Klassesamtaler fretas regulært med elevene fra 1. til 10. trinn. Videre gjennmfører lærerne minst t elevsamtaler med alle elevene per skleår. Kntaktlærere på 5.-10. trinn arbeider i frkant av elevundersøkelsen med bevisstgjøring av hva krenkende atferd er. I etterkant analyseres resultatene av persnalet g elevrådet. Sklen velger ut fra analysen et frbedringsmråde fr neste års arbeid. Ansvar: Rektr g elevrådet har ansvar fr å sette i gang undersøkelsen. Resultatene legges fram fr sklens persnale, FAU g elevråd. Månedlig trivselsundersøkelse: Alle klasser fra 1.-10.trinn gjennmfører trivselsundersøkelser en gang i måneden. Ansvar: Kntaktlærer gjennmfører undersøkelsen g sender resultater videre til ssiallærer. Resultatene tas pp i elevmøtet mellm sklens ledelse g ssiallærere.

6 1.2 Vakt g tilsynsrdninger Sjekkpunkt fr lærer ved tilsyn: Møt pp presist, iført gul vest Sirkuler rundt på hele mrådet slik at det til enhver tid tilsynelatende er vksne veralt. Ha et skjerpet blikk g følg med på situasjner. Det vil si avverg regelbrudd g ta tak i regelbrudd. Vær aktivt ppsøkende, snakk med eleven i en rlig g hyggelig setting. Veiled dem g ppfrdre til aktivitet. Vær ljal venfr sklens regler. Ssiallærer: Ssiallærere er tilgjengelig 37,5 timer pr. uke fr barnetrinnet g 25 timer fr ungdmstrinnet. De kan ta samtaler m situasjner sm har vært vanskelige. 1.3 Kmmunikasjn lærer elev fresatt 1. Krenkende atferd tas pp i faste elevsamtaler. Alle elever får samtale med sin kntaktlærer minimum t ganger i året. Kntaktlærer har ansvar fr gjennmføring. Kntaktlærer melder fra til rektr eller den sm er bemyndiget når samtaler er gjennmført. 2. Krenkende atferd tas pp i alle faste utviklingssamtaler med elever g fresatte. Utviklingssamtaler fretas t ganger i året. Ansvarlig: Kntaktlærer. 3. Krenkende atferd tas pp på klassefreldremøter. Krenkende atferd skal være et fast punkt på freldremøter høst g vår. Ansvarlig: Kntaktlærer g klassens FAU-representant. 4. Krenkende atferd sm tema tas pp verfr alle freldrene ved sklen. Sklen ønsker i samarbeid med klassekntaktene at det utarbeides en aktivitetsplan fr hver klasse sm ivaretar klassemiljøet. Ansvar: Klassekntakter g kntaktlærer

Osl kmmune Utdanningsetaten 1.4 Ved mistanke m krenkende atferd Marienlyst skle Prsedyre når mistanke m krenkende atferd er til stede: SKOLENS FLYTSKJEMA VED MISTANKE ELLER KUNNSKAP OM KRENKENDE ATFERD (jvf. Opplæringslven 9a) Ssiallærer på angjeldende trinn har ansvaret fr at ppfølgingen skjer i tråd med skjema. Definisjn på sklen: Alle ansatte på sklen 9a-3 tredje ledd 9a-3 annet ledd En ansatt ved sklen får kunnskap eller mistanke m at en elev utsettes fr krenkende atferd. Den sm får mistanke eller infrmasjn, griper inn m nødvendig g mulig, undersøker g varsler umiddelbart kntaktlærer g ssiallærer. Bruk skjema 4.8 Ssiallærer iverksetter videre undersøkelser. Undersøkelser avdekker m det er brudd på elevenes rett til et gdt psykssialt miljø. (Saken infrmeres m g drøftes i det ukentlige elevmøtet med ledelsen g ssiallærerne). Rektr fatter enkeltvedtak når tiltakene er av inngripende karakter fr elevens pplæring. GOD PRAKSIS Samtale med eleven Sklen kntakter fresatte Blir enige m videre undersøkelser Strakstiltak iverksettes VERKTØYKASSEN Den vanskelige samtalen GOD PRAKSIS Kartlegging av pplæringsmiljøet GOD PRAKSIS Skriftlig vedtak fattes snarest mulig etter at infrmasjnen m krenkende atferd er meldt inn. VERKTØYKASSEN Mal: vedtak m tiltak ift elevenes psykssiale miljø, Oppl. 9a-3 GOD PRAKSIS Tiltak iverksettes fr å ivareta eleven. Tiltak iverksettes fr å frbedre læringsmiljøet. Dkumentasjn legges i elevens mappe. 7 En elev eller frelder melder at han/hun utsettes fr krenkende atferd. Bruk skjema 4.8 Skjemaet leveres til b-trinn eller u-trinns ssiallærer, avhengig av hvr elevene tilhører. Ssiallærer infrmerer fresatte dersm det tar ne tid å behandle henvendelsen. Ssiallærer iverksetter videre undersøkelser Undersøkelser avdekker m det er brudd på elevenes rett til et gdt psykssialt miljø. (Saken infrmeres m g drøftes i det ukentlige elevmøtet med ledelsen g ssiallærerne). Rektr fatter enkeltvedtak iht. Oppl. 9a-3 Beslutning m tiltak Saken avsluttes Tiltak iverksettes. Tiltak evalueres. (Tilbakemelding fra ssiallærer til ledelse i det ukentlige elevmøtet). GOD PRAKSIS Vurdere m tiltak har hatt effekt, f.eks: Samtale med eleven Elevsamtaler Samtaler med fresatte Kartlegging av pplæringsmiljøet Tiltak iverksettes Evaluering av tiltak. (Tilbakemelding fra ssiallærer til ledelse i det ukentlige elevmøtet). Saken avsluttes Tiltak har effekt Tiltak har ikke ønsket effekt Nye tiltak iverksettes Eleven har det bra på sklen GOD PRAKSIS Tett ppfølging av eleven Tett freldresamarbeid Nye tiltak på sklen Tett internt samarbeid

8 2. PROBLEMLØSING AV SAKER VEDRØRENDE KRENKENDE ATFERD Mål: Sklen tar ansvar g initiativ fr å stppe krenkende atferd. Dette gjøres på måter sm frebygger krenkende atferd ved sklen. Sklens fellesstrategi skal sikre at lærere eller fresatte sm tar pp en sak vedrørende krenkende atferd vet at den blir behandlet etter sklens retningslinjer m krenkende atferd, jf. 9A - 3 annet g tredje ledd. 2.1 Utfyllende kmmentarer i frhld til flytskjema fr håndtering av saker vedrørende krenkende atferd. Utgangspunktet er Opplæringslven 9a-3. Elever er likeverdige g begge parter skal lyttes til. Legg merke til at det her er t løp ift 9a-3, den ene når vi internt ppdager krenkende atferd g den andre når elever eller fresatte henvender seg til ss g melder m dette. Annet ledd: Gjelder når vi internt ppdager krenkende atferd. Bks 1 g 2 - flytskjema: Den ansatte ppdager ne sm kan ppfattes sm krenkende atferd. Den ansattes handlingsplikt (se pkt 4.3)g varslingsplikt (se pkt 4.4.2) inntrer når han/hun får kunnskap eller mistanke m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Elevenes kntaktlærer g ssiallærer varsles på vedlagt skjema (se pkt 4.8). Bks 3 - flytskjema: Kntaktlærer g ssiallærer avklarer hvem sm tar ansvar fr at samtale blir gjennmført samme dag eller dagen etter, med de invlverte elevene. Tips: - En elev m gangen. Eleven sm er utsatt fr krenkende atferd først. - Lærer/ssiallærer gjør krte ntater fra hver enkelt samtale. - Inspektør blir underrettet g han/hun hjelper eventuelt til med å gjennmføre tilretteleggingen - Fresatte til de invlverte elevene infrmeres. Bks 4 - flytskjema: Undersøkelsen har til hensikt å avdekke m dette er et brudd på elevens rett til et gdt psykssialt miljø. Om denne retten ikke er brutt så skal saken sendes videre til riktig samarbeidende instans g saken stpper pp i frhld til 9a. Om retten til et gdt psykssialt miljø ikke er ppfylt så skal det igangsettes tiltak fr å ppfylle retten. Ofte vil dette medføre møter med fresatte, samtaler med elevene, eller lignende. Saken infrmeres m g drøftes i det ukentlige elevmøtet med ledelsen g ssiallærere.

9 Bks 5 - flytskjema: Om retten til et gdt psykssialt miljø ikke er ppfylt g det igangsettes tiltak, skal rektr vurdere m nen av disse tiltakene er av inngripende karakter fr eleven. Om tiltakene er av inngripende karakter fr eleven, skal det fattes et enkeltvedtak. Bks 6 - flytskjema: Tiltakene iverksettes. Bks 7 - flytskjema: Tiltakene evalueres ift effekt g det vurderes m det er behv fr nye. Det må gså her vurderes m det skal skrives nytt vedtak etter Oppl 9a. Tilbakemelding m evalueringen av tiltak fra ssiallærer til ledelsen i det ukentlige elevmøtet. Tredje ledd: Når en elev eller fresatt henvender seg til sklen med en bekymring i frhld til 9a Bks 1 - flytskjema: En elev eller en fresatt henvender seg til sklen. Det er ikke ne krav m at denne henvendelsen skal være skriftlig, så den kan kmme sm en muntlig henvendelse, enten persnlig eller sm en telefn. Den sm mttar henvendelsen skal gjøre ntater i frbindelse med denne. Helst bruk skjema 4.8, men m dette ikke er tilgjengelig skal en uten pphld verføre henvendelsen til dette skjemaet. Skjemaet skal leveres til ssiallærer. Samtidig sm en mttar henvendelsen skal en gså bruke sitt skjønn i frhld til veiledningsplikten. En må ppklare m dette berr på misfrståelser g spørre ekstra m eleven/fresatte ønsker at sklen skal iverksette handlingsplanen. Bks 2 - flytskjema: Nrmalt vil det være ssiallærer sm iverksette videre undersøkelser g utreder saken. I unntakstilfeller kan gså andre gjøre undersøkelsen. Ssiallærer infrmerer fresatte m iverksetting av undersøkelse m det kan ta litt fr å behandle henvendelsen pr. telefn eller e-pst.. Bks 3 - flytskjema: Etter undersøkelsen skal det avgjøres m elevens rett til et gdt psykssialt miljø er ppfylt eller ei. Bks 4 - flytskjema: Saken infrmeres m g drøftes i det ukentlige elevmøtet med ledelsen g ssiallærere. Det skal fattes enkeltvedtak etter Oppl 9a der det framgår m retten til et gdt psykssialt miljø er ppfylt. Det er rektr sm fatter et slikt vedtak. Bks 5 - flytskjema: Om rektr fatter vedtak på at denne retten er ppfylt så avsluttes saken. Vedtaket skal begrunnes. Om rektr fatter vedtak m at denne retten er brutt så skal det iverksettes tiltak. Dette vedtaket skal gså begrunnes. Fresatte/eleven kan anke vedtakene jfr. frvaltningslven. Bks 6 - flytskjema: Tiltakene iverksettes. Bks 7 - flytskjema: Tiltakene evalueres i frhld til effekt. Tilbakemelding m evalueringen av tiltak fra ssiallærer til ledelsen i det ukentlige elevmøtet. 2.2 Samarbeid med andre instanser ved krenkende atferd 1. Aktuelle samarbeidspartnere utenfr sklen er PPT, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, barnevern, pliti g bydel.

10 2. Dersm mbbesaken er av en slik art at det er nødvendig å kble inn andre instanser, gjøres det av rektr Arbeid i etterkant av en krenkende atferdssak rganisasjnsarbeid Prblemløsing på individnivå g etterarbeid etter en krenkende atferd sak kan avdekke svakheter g styrker i systemet, sm bør endres fr å virke frebyggende. Det er derfr viktig at hver sak avsluttes med en evaluering. Ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva rganisasjnen kan lære med tanke på å frebygge krenkende atferd. Dette gjøres i sklens elevmøte hver uke. Ansvarlig: Sklens ledelse g ssiallærere. Prsedyrer fr jbbing i etterkant fkus på rganisasjnen: 1. Gjennmgang av saken med tanke på hva den viser av rganisering g rutiner sm ikke fungerer gdt nk. 2. Infrmasjn til andre ansatte basert på det sm kmmer fram i prsedyrens punkt 1. 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal ppleve et gdt psykssialt miljø. 3.1 Relasjner: Den vksne - enkeltelever Lærere g andre ansatte er tydelige vksne sm eleven kan ha tillit til. Det betyr: De vksne er åpne fr kntakt g er lydhøre verfr tilbakemeldinger fra elevene. De vksne lytter, følger pp g ser hver enkelt elev. Elevene får rs g knstruktiv kritikk (5:1). Elevene får psitive tilbakemeldinger, både muntlige g skriftlige. Elever g lærere er bevisste på krenkende atferd. Mbbing g tilløp til mbbing markeres med nulltleranse. De vksne viser tydelig hvr grensene går ved knsekvent handling ved regelbrudd. Øve på gd praksis (PALS). Tiltak sklen iverksetter fr å bidra til at lærers relasjnsbygging til enkeltelever pågår kntinuerlig g har høy kvalitet, jfr. årsplan PALS: Elevsamtaler hvr krenkende atferd er et av temaene. Utviklingssamtaler t ganger årlig hvr krenkende atferd er et av temaene. Klassemøter Tilsyn (inspeksjn) PALS-årshjul

11 3.2 Relasjn: Lærer klasse/gruppe Den vksne utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen ppleves sm et trygt sted fr alle elevene. Det betyr at vi jbber kntinuerlig med klassemiljøet, jfr. årsplan PALS g årshjul + ressurshefte m elevmegling. Klasseregler (ikke fr mange) Klare grenser Klassemøter Psitive meldinger De vksne er tydelig vksne Julemesse Vennskapsuke Felles frestilling fr hele sklen BlimE-dansen Øve på gd praksis (PALS) 3.3 Relasjn: Elev elev Elevene i klassen/gruppa tar vare på hverandre g er pptatt av at alle har det trygt, jfr. årshjul PALS g årshjul + ressurshefte m elevmegling. Det betyr at elevene har msrg fr hverandre g at de gis ansvar, medbestemmelse g muligheter til samarbeid f. eks. gjennm: Klassemøter Klasseregler Psitive meldinger Fadderrdning Elevrådsarbeid g arrangementer Fellessamlinger Julemesse BlimE-dansen Vennskapsuke Øve på gd praksis (PALS) 3.4 Relasjn lærer/skle fresatte Relasjnen mellm lærer g den enkelte elevs fresatte er preget av respekt, tillit g samarbeidsvilje, jfr. årsplan PALS. Det betyr at det invlverte persnalet g fresatte har et åpent g samarbeidende frhld med tanke på elevens faglige - g ssiale utvikling, eksempelvis: Sklen tar freldres henvendelse på alvr. Størst mulig åpenhet g infrmasjn. Freldre vet mest m egne barn, bruk g respekter hverandres ekspertise.

12 Utviklingssamtaler Freldremøter Ukeplaner SMS-løsning fr infrmasjnsutveksling. Infrmasjn på ukeplan, hjemmeside, fellesskriv Samarbeid skle g FAU Samarbeid skle, DS g SMU 4. KONTINUITET Mål: Å kntinuerlig frebygge, avdekke g stppe krenkende atferd 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at prblemer løses på lavest mulig nivå. Den sm ppdager krenkende atferd melder fra til kntaktlærer. Dersm saken ikke kan løses på deres nivå, meldes saken videre til ssiallærer ev. rektr. Se fr øvrig prsedyrer i kap.2.1. 4.2 Handlingplikten Sklens handlingsplikt etter 9a-3 annet ledd: Paragraf 9a-3 annet ledd regulerer sklens handlingsplikt dersm en ansatt ved sklen får kunnskap m eller mistenker at en elev utsettes fr krenkende rd eller handlinger. Annet ledd lyder: Dersm nkn sm er tilsett ved sklen, får kunnskap eller mistanke m at ein elev blir utsett fr krenkjande rd eller handlingar sm mbbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkmmande snarast undersøkje saka g varsle skleleiinga, g dersm det er nødvendig g mgleg, sjølv gripe direkte inn. Det er her fastsatt at alle sm er ansatt ved sklen har en handlingsplikt sm består av plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektr plikt til å gripe inn Det må vurderes knkret i den enkelte saken hvilke av disse pliktene sm utløses g i hvilken rekkefølge pliktene inntrer. Dette vil kunne variere i ulike tilfeller g må vurderes knkret g skjønnsmessig av den ansatte. Innhldet i plikten til å undersøkelse, varsle g gripe inn behandles nærmere nedenfr. Gangen i en sak etter 9a-3 annet ledd: Fase 1: mistanke eller kunnskap m krenkende rd eller handlinger ansatt ved sklen mistenker eller har kunnskap m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger Fase 2: sklens handlingsplikt den ansatte undersøker saken den ansatte varsler sklens ledelse den ansatte griper selv inn dersm det er nødvendig g mulig

13 skleledelsen avgjør hva sm skal gjøres videre i saken skleledelsen infrmerer freldrene Fase 3: gjennmførings- g evalueringsfasen tiltak fr å bedre elevenes psykssiale miljø settes i verk sklen evaluerer m tiltakene har fungert g behv fr å sette inn ytterligere tiltak 4.3 Handlingsplikten hvem mfattes? Handlingsplikten gjelder fr alle sm er ansatt ved sklen ved at de har et ansettelsesfrhld/en arbeidsavtale med skleeier. I Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) er det sagt at tilsette i praksis fte vil være lærere g miljøarbeidere, men at plikten gså gjelder annet persnale. I tillegg til sklens undervisningspersnale kan dette fr eksempel være vaktmester, assistenter, kntr- g rengjøringspersnale. Sklen må sørge fr at alle ansatte har kunnskap m handlingsplikten g hva denne innebærer. Etter pplæringslven 9a-4 plikter sklen å arbeide systematisk med det psykssiale miljøet (internkntrll). Et av kravene til det systematiske arbeidet er at det skal være rutiner sm sikrer at sklens ansatte kjenner til handlingsplikten g hva denne plikten innebærer. Også lærervikarer sm inngår midlertidige arbeidsavtaler med skleeier er mfattet av handlingsplikten g sklen må sørge fr at lærervikaren er kjent med handlingsplikten. 4.3.1 Kntaktlærers særlig ansvar Kntaktlæreren(e) har en sentral rlle når det gjelder å skape et gdt psykssialt miljø i klassen/basisgruppen sm han/hun har ansvaret fr elever i g sørge fr at elevens rett etter 9a-1 er ppfylt. Hver klasse/basisgruppe skal ha en eller flere kntaktlærere sm har et særlig ansvar fr blant annet de ssialpedaggiske gjøremål, jf. pplæringslven 8-2 annet ledd. Kntaktlæreren skal blant annet samtale med faglærerne m det psykssiale miljøet i klassen g hvrdan enkeltelever har det. Dette er en nødvendig frutsetning fr å ppfylle kntaktlærers frpliktelser etter frskrift til pplæringslven kapittel 3. Kntaktlæreren har ansvaret fr halvårsvurdering i rden g i ppførsel etter frskrift til pplæringslven 3-15, dialg m anna utvikling etter 3-8, fagsamtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd g freldresamtalen. Kntaktlæreren har dermed et særskilt ansvar fr å følge pp elevens faglige g ikke-faglige utvikling, blant annet elevens frhld til medelever g ansatte ved sklen. Dette innbærer at det vil være kntaktlærer sm er nærmest til å ta pp spørsmål g prblemer knyttet til elevens psykssiale miljø. Det er gså kntaktlærer sm har ansvaret fr den løpende kntakten med elevens freldre. 4.3.2 Innleid persnell Mange skleeiere kjøper tjenester fra andre, særlig knyttet til renhld g vaktmestertjenester. I disse tilfellene ppstår spørsmålet m handlingsplikten mfatter gså disse persnene. Utgangspunktet er at skleeier ikke har arbeidsgiveransvaret fr disse. I disse tilfellene freligger det en privatrettslig avtale mellm skleeier g firmaet sm leier ut persnale til å utføre avtalte arbeidsppgaver. Arbeidsgiveransvaret ligger til firmaet. Persnen er ikke tilsatt ved sklen, men i firmaet sm har en avtale m kjøp av tjenester med sklen. Dette innebærer at handlingsplikten etter 9a-3 annet ledd ikke gjelder fr disse. Tilsvarende gjelder fr kjøp av tjenester fra kmmunale fretak. Det kan likevel avtales særskilt at innleid persnale skal ha samme handlingsplikt sm sklens ansatte har. Dette må da legges inn i avtalen mellm skleeier g firmaet. Det blir så firmaets ppgave å sørge fr at den sm utfører tjenesten er kjent med at handlingsplikten er en del av arbeidsppgavene. Å legge inn et slikt vilkår i en avtale m tjenesteyting vil særlig være aktuelt fr persner sm har faste ppgaver på en skle ver lengre perider. Her må skleeier vurdere hvilken tilknytning persnen vil ha til elevene, på hvilke steder/måter persnen vil være i kntakt med elevene etc. Frmålet med å ta dette inn i avtalen m kjøp av tjenester vil være å sikre at frhld sm disse persnene ser eller har mistanke m, blir viderefrmidlet slik at det kan følges pp. Direktratet understreker at skleeier bør vurdere det nøye før slike vilkår tas inn i avtalen m tjenesteyting. Tjenesteyteren vil fte ha liten kjennskap til sklens systematiske arbeid, g internkntrll. Handlingsplikten frutsetter kjennskap til rutiner g pplæring i å håndtere situasjner på en frmålstjenelig g lvlig måte. Dersm det er avtalt at innleid persnale skal mfattes av handlingsplikten, må sklens internkntrll gså innehlde rutiner fr hvrdan disse skal infrmeres m sklens hldninger g systematiske arbeid fr å sikre et gdt psykssialt miljø. 4.4 Når inntrer handlingsplikten? Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Kunnskap m betyr at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt fr ikke akseptert atferd fra elever, lærere eller andre ved sklen. Dette kan være hendelser sm den ansatte selv er vitne til, eller blir frtalt m. Hvis en ansatt ser en elev bli slått eller plaget, hører enkeltstående utsagn m elevens utseende, klær, tr, seksuelle legning, dialekt sv., inntrer handlingsplikten. Det samme gjelder dersm den ansatte får høre m tilsvarende hendelser fra eleven selv eller fra andre elever. Handlingsplikten inntrer gså dersm den ansatte får en mistanke m at en elev utsettes fr krenkende rd g handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap fr at handlingsplikten inntrer. En ansatt kan ikke gjemme seg bak at hun/han ikke har hørt eller sett mbbing eller andre frmer fr krenkende ppførsel selv. Mistanke m innebærer en følelse /antagelse m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Dette kan fr

14 eksempel være en mistanke m at en elev blir plaget eller utestengt fra fellesskapet. Dette kan kmme til syne på ulike måter, fr eksempel gjennm endringer i elevens ppførsel; innesluttethet, aggressivitet, trøtthet, manglende knsentrasjn, dårligere skleresultater, urvekkende atferd, eleven er assial sv. Handlingsplikten krever at sklens persnale vurderer enkeltelevens generelle ppførsel g reaksjner i ulike situasjner. Sklens plikt til å sikre elevens rett til et gdt psykssialt miljø frutsetter årvåkenhet fra sklens ansatte. Handlingsplikten innebærer at sklens ansatte ikke kan lukke øyne g øre fr det de ser g hører, g kan ikke unnlate å gjøre ne dersm de får en mistanke m at en elev ikke får ppfylt retten til et gdt psykssialt miljø. Det er ikke et krav m faktisk kunnskap fr å ha plikt til å undersøke nærmere eller gripe inn. Dersm den ansatte er i tvil m en elev blir eller har blitt utsatt fr krenkende rd eller handlinger SKAL han/hun gjøre ne. Hva sm gjøres vil avhenge av det knkrete tilfellet. Dersm den ansatte er i tvil m en elev er utsatt fr krenkende rd eller handlinger, er det viktig å huske at m eleven er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive pplevelse, jf. 9a-1. Dette kan innebære at rd g handlinger sm i utgangspunktet ikke var ment å være krenkende, men sm ppleves sm krenkende av en elev, utløser handlingsplikten. Den ansatte skal da handle. Dette innebærer fr eksempel at dersm en elev tar kntakt med en lærer g frteller at en medelev har kmmet med utsagn sm eleven pplevde sm krenkende, så inntrer lærerens handlingsplikt. Tilsvarende gjelder hvis en assistent i et friminutt ser at en elev går alene g får en mistanke m at denne eleven er ssialt islert av de andre elevene. Assistentens handlingsplikt utløses gså hvis assistenten mener at en lærer i en time bruker eksempler sm trakasserer en eller flere elever på grunn av funksjnshemming, hudfarge, seksuell legning eller annet. Hva assistenten plikter å gjøre vil avhenge av situasjnen. Direktratet understrekes at sklen har en generell msrgs-/handlingsplikt knyttet til det psykssiale miljøet sm går videre enn krenkende rd g handlinger, det vil si når en ansatt har kunnskap eller mistanke m at elevens rett ikke ppfylles på av andre grunner. Denne kan utledes av 9a-1. En ansatt kan ikke la være å handle dersm han/hun mistenker eller har kunnskap m at elevens rett til et psykssialt miljø ikke er ppfylt, selv m årsaken til at retten ikke er ppfylt er ne annet enn krenkende rd eller handlinger. Nedenfr gjennmgås de ulike sidene av handlingsplikten. 4.4.1 Undersøkelsesplikten En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke m eleven har blitt utsatt fr krenkende rd eller handlinger g få klargjrt hva sm faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke m at en elev blir utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Den ansatte skal ikke vente g se, men ta tak i dette så raskt situasjnen tilsier. Frmålet med undersøkelsesplikten er å klarlegge hva sm er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke m. Gjennm undersøkelsene skal den ansatte prøve å få bekreftet eller avkreftet m den aktuelle kunnskapen eller mistanken han/hun har, gir grunnlag fr å følge dette pp videre. I de tilfellene hvr den ansatte har blitt frtalt m hendelser sm tyder på uakseptabel/uønsket atferd, må tilgjengelige kanaler brukes fr å få kartlagt hva sm er den faktiske situasjn. Dette kan gjøres gjennm samtaler med eleven(e) det gjelder, andre elever, lærere, elevens freldre etc. Hvis den ansatte ser/hører at en elev blir utsatt fr krenkende utsagn, skal det undersøkes m dette ppleves sm krenkende fr den det gjelder. Selv m fr eksempel utsagnene fremstår sm en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det en krenkelse hvis en eller flere elever pplever det slik. Elevenes alder, kunnskap m eleven g de ssiale relasjner er frhld sm kan være avgjørende fr hvrdan dette skal følges pp. Den ansatte kan snakke med de elevene det gjelder, diskutere prblemstillinger knyttet til denne type atferd i klassen/basisgruppen, eller følge det pp på annen passende måte. Eventuelle misfrståelser må ppklares, slik at det blir fastslått m dette er et tilfelle hvr en elev er utsatt fr krenkende rd eller handlinger g hvem det er sm har utsatt eleven fr krenkelsen. Det er ikke alltid den ansattes første antagelse m hvem sm er krenker g hvem sm er krenket er riktig. Det understrekes at så lenge eleven pplever det sm har skjedd sm krenkende g den ansatte finner dette ut, så har den ansatte kunnskap g handlingsplikten inntrer. Det har ingen betydning m andre elever i gruppen anser dette sm akseptabelt. Den ansatte må da vurdere hva sm blir neste skritt. I alle tilfeller skal sklens ledelse varsles g i nen tilfeller har den ansatte en plikt til å gripe inn. Dette må vurderes knkret i den enkelte situasjn. I akutte situasjner, fr eksempel når elever slåss eller krenkende rd til en elev verhøres, er det naturlig å gripe inn straks g undersøke nærmere i etterkant hva sm faktisk skjedde. Det understrekes at handlingsplikten ikke er ppfylt etter at undersøkelsene er ferdige, dersm den ansatte mener en elev er utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Dette kan gså gjelde i tilfeller der eleven selv mener at han/hun ikke er utsatt fr krenkende rd eller handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev sm fr eksempel mbbes ikke innrømmer dette fr en lærer. Den ansatte plikter da å varsle rektr g eventuelt å gripe inn dersm dette er nødvendig g mulig. Mer m undersøkelsesplikten ved mistanke Ved mistanke m at ne er galt, er det særlig viktig å få avklart dette. Mange elever kunne ha sluppet mbbing, vergrep, sklevegring m.v. dersm sklen straks hadde fretatt nærmere undersøkelser ved mistanke sm gjelder elevens atferd eller andre frhld. Mistanke m at en elev ikke har et gdt psykssialt miljø, kan kreve en mer varsm framgangsmåte enn ved kjennskap til knkrete handlinger/episder. Det kan fr eksempel være mistanke m at elever mbbes av lærere, utsettes fr krenkelser fra medelever på skleveien eller utestenges fra fellesskapet. Dette vil fte være frhld sm ikke umiddelbart er synlige g hvr man ikke har nen knkrete hendelser g vise til. I slike situasjner er det naturlig at man kvier seg fr å undersøke nærmere. At ne er ubehagelig fr den ansatte, er ikke en legitim unnskyldning fr å ikke ivareta handlingsplikten. Undersøkelser kan fr eksempel gjøres gjennm en samtale med den aktuelle eleven, samtaler med andre elever g lærere, freldre eller andre relevante persner sm kan gi et bedre grunnlag fr å vurdere m dette skal følges pp. 4.4.2 Varslingsplikten Det følger av 9a-3 annet ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken g kmmet til at dette er frhld sm bør følges pp, skal sklens ledelse infrmeres. Sklens ledelse plikter å sikre at alle saker de blir varslet m følges pp. Ansatte sm varsler etter 9a-3 annet ledd skal tas på alvr. Sklen ved rektr plikter å undersøke saken ytterligere dersm det er behv fr dette, g sette i verk egnede tiltak. Varslingen kan gjøres både skriftlig g muntlig, dette avgjøres av sklen. Sklen må ha en mfrent frståelse av når skal det varsles g hvrdan varslingen skal skje. Rutiner må innarbeides i internkntrllen etter 9a-4. Skleledelsen skal varsles når:

15 a) En elev eller frelder henstiller m tiltak etter 9A-3 tredje ledd. Det er viktig at en her bruker veiledningsplikten g dbbeltsjekker at eleven eller frelderen etter veiledningen frtsatt ppretthlder sin henstilling m tiltak. b) Når en av sklens ansatte ppdaget eller får misstanke m at nen utsettes fr krenkende atferd etter definisjnen sm er gitt i definisjnen gitt i kap 1.1. Det skal benyttes skjema sm er vedlagt denne planen. Se pkt 4.8 4.4.3 Plikt til å gripe inn I tillegg til å undersøke g varsle har den ansatte gså plikt til å gripe inn dersm det er nødvendig g mulig. Hva plikten til å gripe inn innebærer avhenger av på hvilken måte eleven er krenket. Hensikten er å stanse uønskede handlinger så rask sm mulig fr å unngå/redusere fysiske g psykiske skader hs de invlverte. Det at ansatte straks griper inn har gså betydning ved at det skjer ne der g da. Den uønskede atferden blir slått ned på med en gang, g eventuelle misfrståelser kan ppklares. Innhldet i plikten til å gripe inn avhenger av at det er nødvendig g mulig å gripe inn. Hva sm vil være egnet måte å gripe inn på avhenger av hvrdan eleven blir krenket. Dersm krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stppe dette g ta stilling til m den/de sm har krenket eleven skal håndteres av rektr. Dersm en elev pplever ssial islasjn plikter den ansatte gså å gripe inn slik at eleven blir inkludert i det ssiale fellesskapet. Her vil det være behv fr ytterligere tiltak. I begge disse tilfellene skal sklens ledelse varsles m det sm har skjedd. I tilfeller hvr en ansatt ser at elever slåss eller at en/flere elever fysisk mishandler en annen elev, skal den ansatte umiddelbart gripe inn dersm det er nødvendig. I slike tilfeller vil det så gdt sm alltid være nødvendig å gripe inn, men det må vurderes hvrdan den ansatte bør gripe inn. I nen tilfeller kan det være nødvendig å gripe direkte inn ved å skille elevene. Om den ansatte skal gjøre dette selv vil blant annet avhenge av den ansattes egne frutsetninger. Den ansatte plikter ikke å gripe inn fysisk dersm dette setter han/henne selv i fare. Det kan da være nødvendig å hente andre fr å få hjelp eller ringe til plitiet fr hjelp. Sklene må ha rutiner fr når plitiet skal ringes. Dette vil være en del av sklens internkntrll etter 9a-4. Det understrekes gså at dersm elever gjør ne straffbart i skletiden, bør dette plitianmeldes. Sklen er ingen frisne fr straffbare handlinger. Dette gjelder gså dersm eleven er under den kriminelle lavalder. 4.5 Fysisk maktbruk I nen tilfeller kan det være behv fr å gripe inn fysisk, fr eksempel ved å skille elever sm slåss. I slike tilfeller må ikke den ansattes fysiske maktbruk gå lenger enn det sm er tillatt. Opplæringslven er taus i frhld til ansattes adgang til å bruke fysiske maktmidler. Hvedregelen er at sklens persnale ikke kan bruke fysiske maktmidler. Det vises her til straffelven 228 g understrekes at frhld sm vil regnes sm legemsfrnærmelse etter denne bestemmelsen aldri vil være tillatt fysisk maktanvendelse. I nen tilfeller kan det imidlertid være en meget begrenset adgang til fysisk maktbruk. Grensene må avgjøres gjennm en ttal vurdering av situasjnen. Dette er understreket i NOU-1995:18 side 232: Svært lempelige frmer fr maktbruk vil ikke kunne anses sm straffbar legemsfrnærmelse. Men det er vanskelig å si nøyaktig hvr grensen går. Det vil ber på en skjønnsmessig vurdering hvr flere mmenter i tilknytning til handlingen vil ha betydning. Dersm en lærer f.eks. tar tak i armen g fører brt en elev sm etter muntlig instruks har nektet å flytte seg, må dette antas å ikke rammes av 228 med mindre læreren har vært særskilt hardhendt. Mmenter sm kan ha betydning er m den ansatte/sklen har prøvd muntlig ppfrdring først, g eleven har unnlatt å respndere eller nektet å etterkmme denne, handlingens grvhet g eventuelle fysiske knsekvenser. Den ansattes inngripen må videre være frhldsmessig. Dersm den ansatte er unødvendig hardhendt er dette prblematisk, både i frhld til 9a-3 annet ledd siden dette ikke vil være nødvendig g i frhld til straffelven 228. Inngrepet må ikke fremstå sm ufrhldsmessig sammenlignet med det eleven gjør. 4.6 Nødrett/nødverge Det kan tenkes at det ppstår situasjner hvr den sm griper inn må bruke fysisk makt, fr eksempel fr å skille t elever sm slåss eller ved grvt hærverk. I den frbindelse kan fysisk maktbruk føre til at det ppstår skader, sm i utgangspunktet kan være belagt med straffeansvar i henhld til straffelven 228 eller 229. Her vil reglene m nødrett g nødverge i ekstrardinære tilfeller kunne kmme til anvendelse. Det understrekes at adgangen til bruk av nødrett g nødverge er meget snever g at dette alltid vil utføres fr å frsvare ne eller nen, g at bevisbyrde påligger sklen dersm fysisk maktbruk sm egentlig er straffbar er utført. 4.7 Bruk av tvang Det minnes m at sklen ikke har nen hjemmel til bruk av tvang i pplæringslven. Enhver bruk av tvang i pplæringen er lvstridig. Eventuelle tiltak sm bærer preg av tvang kan unntaksvis hjemles i nødverge, men det understrekes at dette kun gjelder fr ekstrardinære tilfeller g ikke kan brukes systematisk.

16 Osl kmmune Utdanningsetaten Lambertseter skle skjema 4.8 Unntatt ffentlighet Offl. 5a, Fvl. 13 Opplæringslven 9a-3 Det psykssiale miljø Registrering/varsling angående pplæringslven 9a-3 andre g/eller tredje ledd. Opplæringslven 9a-3 andre ledd Dersm nkn sm er tilsett ved sklen, får kunnskap eller mistanke m at ein elev blir utsett fr krenkjande rd eller handlingar sm mbbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkmmande snarast undersøkje saka g varsle skleleiinga, g dersm det er nødvendig g mgleg, sjølv gripe direkte inn. Opplæringslven 9a-3 tredje ledd Dersm ein elev eller frelder ber m tiltak sm vedkjem det psykssiale miljøet, deriblant tiltak mt krenkjande åtferd sm mbbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal sklen snarast mgleg behandle saka etter reglane m enkeltvedtak i frvaltningslva. Om sklen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i frvaltningslva sm m det var gjrt enkeltvedtak. Dat: Henstilling fra: Henstilling mttatt av: Krt sammendrag av saken: Underskrift av mttaker av henstillingen:.. Underskrift av Rektr:

17 Fylles ut av ssiallærer etter undersøkelse med tiltak g evaluering internt 9a-3, andre g tredje ledd. Saksbehandler: Resultat av undersøkelser: Tiltak: Dat: Dat: Evaluering av tiltak: Dat: 9a-3, annet ledd: Dat: vedtak sendt fresatte 9a-3, tredje ledd: Dat: vedtak sendt fresatte Underskrift Dat Rektr