Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.



Like dokumenter
Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Forsøk med bixafen i hvete

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Resultater fra middelprøvingen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til økologisk bygg

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

FELTKATALOG Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute KAPP

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Beising av settepoteter

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Byggsorter og soppbekjempelse

Vekstavslutning uten Reglone

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Halmbehandling i timoteifrøeng

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Intensiv dyrking av hybridrug

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Fosforgjødsling til vårkorn

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Vanning til grønnsaker

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Avlingspotensialet i bygg

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Sorter og soppbekjempelse

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.

Olje- og proteinvekster

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Strategier mot sopp i korn

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Avlingspotensialet i bygg

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Strategier soppbekjempelse 2016

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Avlingen produseres i bladene

Erfaringer fra vekståret 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Varierende transporttid ut fra rugeri vil ha effekt på viktige produksjonsegenskaper hos kyllingen

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Rødråte et problem i 2009

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Transkript:

Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende blomstring. Angrepet startet i august, men utviklet seg lite utover høsten. I sammendrag over to år har en hatt positivt avlingsutslag for sprøyting ved begynnende blomstring til tross for at angrepet har vært beskjedent begge år. Bakgrunn: Vet for lite om betydning av tørrflekksyke i Norge Tørrflekksyke er en soppsykdom vi ser sporadisk i Norge og enkelte ganger med relativt betydelige angrep. Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om bladflekkene en ser skyldes Alternaria spp. eller noe annet, uten at en tar i bruk mikroskop. Dette medfører at tørrflekksyke nok får skylden for mer bladflekker enn den forårsaker. I 2009 hadde vi betydelig angrep av tørrflekksyke i flere sorter, bl.a. i Ramos og Kuras. I 2012 gjennomførte vi et sprøyteforsøk med Amistar i Kuras, men angrepet av tørrflekksyke i feltet ble meget svakt denne sesongen. Derfor ønsket vi i 2013 å bruke samme forsøksplan som i 2012 for å få mer tall på hvilken betydning et angrep av tørrflekksyke har under klimaforholdene som normalt råder i Vestfold. Forsøksopplegg Forsøket ble anlagt i etablert åker i sorten Kuras hos potetdyrker Ole Anton Agnes på gården Bakkane i Larvik. Åkeren og forsøket ble først satt 6. juni på grunn av en meget fuktig mai, og ble grunngjødslet med 72 kg Fullgjødsel 12-4-18/ daa. I løpet av sesongen ble den tilleggsgjødslet to ganger med totalt 50 kg kalksalpeter/ daa. Forsøket ble sprøytet ukentlig mot tørråte av produsenten fra midten av juli. I forsøket ble en og to bekjempinger med Amistar og ulike tidspunkt for sprøyting sammenlignet (se tabell 1). Fra setting til sprøytestart gikk det 49 dager. Tabell 1 Sprøytedatoer ved de ulike forsøksbehandlingene og kommentarer om forhold ved hvert sprøytetidspunkt. Sprøytedatoer Forsøksbehandlinger 25. juli 1. august 7. august 15. august Ubehandlet En gang tidlig x En gang middels x To ganger tidlig x x To ganger middels x x To ganger langt intervall x x Kommentarer om sprøytetidspunkt kl 18-19 24 o C sol kl 18-19 20 o C overskyet, begynnende blomstring 15-15:30 21 o C kl 14-15 19 o C

Forsøksbehandling ble gjort på ruter med 4 rader av 8 meter lengde og med tre gjentak og fri fordeling av behandlinger innen gjentak. Amistar ble brukt i dose 50 ml/ daa og det ble sprøytet med 40 l vann/ daa og trykk på 3 bar. Sykdomsnotater og avlingsregistreringer ble utført på de to midterste radene i ruta. Høsting ble utført 15. oktober på grønt ris (noe frostskade på riset og noe angrep av tørråte) og avlinga ble størrelsessortert tre uker senere (6. november). Registreringene er statistisk behandlet med Minitab. Resultater 2013: Amistar har redusert angrepet av tørrflekksyke Tørrflekksyke ble observert allerede i slutten av august i 2013 men angrepet utviklet seg relativt beskjedent fram mot høsting. Bildene under viser flekker på bladene 7. oktober og sporer isolert fra disse bladflekkene. Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Angrepet på ubehandlede ruter var 9 % dekning ved siste notering 7/10 og lavere der det ble utført ulike Amistar-behandlinger (se tabell 2). Det er statistisk sikker forskjell i angrepsgrad på ubehandla og behandlede ruter både ved tidlig registrering og ved høsting, men ikke sikker forskjell i angrepsgrad mellom de ulike behandlingene ved siste notering. Den statistiske behandlinga av avlingsmengde viser P% på 23 for forskjeller mellom behandlinger. Dette er et signifikansnivå som man normalt angir som ingen sikre forskjeller. Men man kan si at det er tendenser til at behandlingene hvor sprøyting med Amistar 1. august inngår dvs ved begynnende blomstring, - har gitt best avlingsresultat (se tabell 2 og figur 1). Bilde 3 viser Kurasåkeren inkludert forsøksfeltet i begynnelsen av september.

Tabell 2 Prosent angrep av tørrflekksyke og avlingsmengde (kg/ daa) i ulike størrelsesfraksjoner ved de ulike behandlingene. Tørrflekksyke Avling i kg/ daa i ulike fraksjoner Sum avling Forsøksbehandlinger 22/8 7/10 <40mm 40-50mm 50-60mm >60mm kg/ daa *) Ubehandlet 6 9 246 919 1686 947 3825 1g tidlig (25/7) 2 4 329 998 1594 868 3810 1g middels (1/8) 3 5 340 1126 1686 913 4081 2g tidlig (25/7+7/8) 3 2 212 912 1865 712 3729 2g middels (1+15/8) 2 2 359 938 1741 1020 4097 2g tidl+sein(25/7+15/8) 1 4 341 1029 1801 795 3966 p% 0,1 0,1 5,4 - - - 23 LSD 5% 1 3 106 *) Inklusiv mengde råte (knoller med bløtråte) ved sortering. Avling i kg/ daa 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Sprøyting mot tørrflekksyke 2013 ubeh 25/7 1/8 25/7+7/8 1/8+15/8 25/7+15/8 Sprøytedatoer Råte >60mm 50-60mm 40-50mm <40mm Figur 1. Avling i ulike sorteringer ved sprøyting med Amistar til ulike tidspunkt i 2013. Bilde 3. Kurasåkeren 3. september 2013 fremdeles mye blomstring.

Resultater 2012-13: Amistar ved begynnende blomstring er best Resultatet fra forsøket samlet over to år viser også redusert angrepsgrad av tørrflekksyke seint i sesongen ved å sprøyte med Amistar, men heller ikke her er det sikre forskjeller mellom de ulike behandlingstidspunktene (se tabell 3). Sammendraget viser statistisk sikre forskjeller i sum avling mellom behandlingene og det har vært best effekt å starte sprøytinga ved begynnende blomstring («middels» sprøytetid). En har i disse feltene ikke hatt igjen for mer enn en bekjemping ved begynnende blomstring. Tabell 3 Prosent angrep av tørrflekksyke og avlingsmengde (kg/ daa) i ulike størrelsesfraksjoner ved de ulike behandlingene i snitt for feltene i 2012 og 2013. % Tørrflekksyke Avling i kg/ daa i ulike fraksjoner Sum avling Behandlinger aug okt <40mm 40-50mm 50-60mm >60mm kg/ daa *) Ubehandlet 4,5 8,5 424 1338 1894 680 4350 1gang tidlig 3 4 373 1368 1779 692 4222 1gang middels 2,5 4 392 1437 2098 750 4684 2ganger tidlig 2 3 374 1340 1989 532 4248 2ganger middels 2,5 2 436 1291 2116 754 4616 2gg langt intervall 3 3,5 447 1397 2078 671 4592 P% - 1,0-36 36 25 2,5 LSD 5% 2,2 275 *) Inklusiv mengde råte (knoller med bløtråte) ved sortering. Avling i kg/ daa 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Sprøyting mot tørrflekksyke 2012-13 ubeh 1g tidl 1g mid 2gg tidl 2gg mid 2 gg t+s Sprøytetidspunkt råte 60-70mm 50-60mm 40-50mm <40mm Figur 2 Avling i ulike sorteringer ved sprøyting med Amistar til ulike tidspunkt i 2012-2013. Diskusjon Vekstsesongen 2013 var fuktig fra starten noe som medførte unormal sein våronn. Sesongen øvrig startet fuktig men ble relativt varm og nedbørsfattig (se tabell 4). Tørråtepresset var mindre enn normalt, men i slutten av september ble det observert noe angrep i feltet.

Tørrflekksyke derimot liker varme forhold (20-25 o C) og gjerne med veksling i tørre og fuktige perioder (eks. varme tørre dager med påfølgende nattedogg). Klimaforholdene i 2013 skulle være mer tilpasset ønsket til tørrflekksyke enn i 2012, og angrepet startet også tidligere i 2013 enn året før. Siden sesongen startet så seint i 2013 klarte trolig soppen ikke å gjøre så stor skade til tross for gode klimatiske betingelser i juli. Forsøksfeltet har for øvrig blitt vannet etter behov begge årene. Tabell 4 Temperatur, nedbør og antall døgn med nedbør målt på den automatiske klimastasjonen i Tjølling i vekstsesongen 2012 og 2013. Klimastasjon «Tjølling» Klima i 2012 Klima i 2013 (ca10 km øst for forsøksfeltet) juni juli aug sept juni juli aug sept Gjennomsnittstemperatur o C 12,8 15,5 15,7 11,6 14,2 17,1 15,6 12,1 Sum nedbør i mm 82 103 96 145 136 31 61 103 Antall dager med nedbør 18 14 16 24 16 6 14 15 Vi ser av forsøkene disse to årene at tørrflekksyke har gitt redusert avlingsmengde, men fremdeles er dokumentasjonen manglende på betydningen av tørrflekksyke i Vestfold ved normalt settetidspunkt i sorter som krever lang veksttid. I en «normal» sesong kan det hende at kun en behandling med Amistar ikke er godt nok. Forsøkene disse to årene har vist at det ikke har vært nødvendig å starte sprøyting meget tidlig. Andre sprøytetidspunkt har gitt best effekt og var henholdsvis 56 og 57 dager etter setting i 2012 og 2013 (ca 5 uker etter spiring). Stor takk til Syngenta for økonomisk bidrag som gjorde det mulig å gjennomføre forsøket! 18/12-2013 Siri Abrahamsen Rådgiver potet Norsk Landbruksrådgiving Viken Gjennestadtunet 83 N-3160 Stokke Mobil: +47 948 40 250 Tlf: +47 33 36 09 65 http://nlrviken.no