TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer: 57 Bruksnummer: 21 Tiltakshaver: Adresse: Randi og Jan Erik Kvennodd Grinivegen 67, 3721 Skien Navn på sak: Griniveien Saksnummer: 07/3177 Registrering utført: 18.-19. og 22.- Ved: Åsne Dolve Meyer, Geir Sørum og Sigrid M. 23.10 2007 Gundersen Rapport utført: 5. og 20.11.2007 Ved: Sigrid M. Gundersen Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Åkerrein 112219 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 6 dagsverk totalt 2 dagsverk overflate/prøvestikking, 3 dagsverk maskinell sjakting, 1 dagsverk etterarbeid - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 9 deltagere og tidsrom... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner... 9 KONKLUSJON... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag I Griniveien nord for Skien sentrum er det startet opp arbeid med reguleringsplan. Hensikten med planen er å legge til rette for småhusbebyggelse, lekeplass og boligvei. Telemark fylkeskommune utførte arkeologiske registreringer innenfor planområdet i oktober 2007. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner. Det ble imidlertid registrert en åkerrein som antas å stamme fra nyere tid. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) Området Planområdet ligger i Skien kommune, nord for sentrum av Skien og vest for Børsesjø (fig 2-3). Det er ikke gårdstun eller bebyggelse innenfor planområdet, men direkte ved siden av både i nord og i sør. Området avgrenses av kjørevei (gårdsvei) i vest og av Siljanveien i øst. - 4 -
Figur 2: Planområdets beliggenhet nord for sentrum av Skien. -5-
Figur 3: Planområdet. Området avgrenses av gårdstun/bebyggelse i nord og sør og av kjøreveier i vest og øst. TERRENGET Planområdet består av jordbruksland, skog og utmark. Lengst vest er det dyrket mark, mens det mot øst er bratt skråning (figur 3) med planteskog og krattskog. Skråningen har delvis et etasjepreg, og enkelte av flatene har etter alt å dømme vært dyrket tidligere. Dette gjelder spesielt partiet med planteskog (gran) sørøst i området. En del berg stikker fram i dagen. En traktorvei skjærer gjennom området fra nordvest til sørøst. Figur 4 viser flyfoto av planområdet. Figur 5-7 er foto som viser terrenget i planområdet. - 6 -
Figur 4: Flyfoto av planområdet. I den sørlige/østre delen av planområdet er det planteskog. Dyrket mark i nord og vest. Figur 5-6: Dyrket mark i nordvestre del av området (sett mot ØSØ) og tidligere dyrket mark/ung planteskog og traktorvei i midtre del av planområdet. - 7 -
Figur 7: Traktorvei og planteskog i midtre del av området. Sett mot SØ. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER En rekke kulturminner er kjent fra Grini og nærområdet fra tidligere. Omtrent 150 m SV for planområdet ligger et gravfelt med 3 gravhauger (Askeladden id 32932). I omtrent samme avstand, men mot NV, er det gjort funn av en bronsespenne (id 3930) samt registrert en gravrøys (id 23065). Ca 200 m nord for planområdet er det kjent en gravhaug (id 3927) og en gravrøys (id 23065). Lenger mot nordvest, på Nordre Grini, ble det i 2006 registrert en rekke kokegroper, mulige rester etter graver og andre strukturer da fylkeskommunen sjaktet på stedet (id 100437-100445, 100447). Fra tidligere er det kjent mange andre kulturminner i området rundt Grini. Imidlertid var det ingen registrerte kulturminner fra selve planområdet. Strategi og metode Ut fra de funn som tidligere er gjort i omkringliggende områder, regnet vi det for sannsynlig å finne spor etter bosetning fra jernalder på stedet. I tillegg regnet vi terrenget for å ha potensial for steinalderbosetning. Vi kunne heller ikke se bort fra at det var uregistrerte graver i området. Ut fra dette valgte vi å undersøke området ved hjelp av følgende ulike metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. - 8 -
Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Figur 8-9 viser sjakting i planområdet (se også figur 10). Det var et problem at vi stadig støtte på fast fjell i sjaktene, og på ett punkt måtte vi legge om kursen på sjakten for at det i det hele tatt skulle være noen undergrunn å undersøke; ikke bare berg. Figur 8-9: Sjakting i planområdet. Figur 9 viser hvordan sjakten måtte legges om for å komme utenom fast fjell. På dette bildet anes også problemet med tåke og lavt lys. Begge bilder sett mot S/SØ. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Planområdet ble først gjennomgått med visuell overflateregistrering og prøvestikking (18.-19.10 av Åsne Dolve Meyer). Deretter ble det åpnet sjakter med maskin i de områdene som i dag er dyrket mark (22.-23.10 ved Geir Sørum og Sigrid M. Gundersen). Det var fint vær under feltarbeidet, men arbeidsforholdene var likevel ikke på topp på grunn av tåke og lavt lys (det var seint på året). Dette gjorde det vanskelig å vurdere eventuelle strukturer i sjaktene (figur 9). AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Området viser spor etter bruk i nyere tid, for eksempel en steingard (figur 11). Også en åkerrein ble registrert (id 112219, figur 10 og 12). Ingen av disse er å regne som automatisk fredete kulturminner. - 9 -
Figur 10 Flyfoto som viser sjaktene som ble lagt i planområdet, og åkerreinens beliggenhet. Figur 11 og 12: Steingard og åkerrein i planområdet. Åkerreinen er i kanten av planteskogen, som befinner seg på tidligere dyrket mark. - 10 -
Konklusjon Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner. Det er dermed ingen konflikt mellom planen og slike kulturminner. Det ble gjort funn av en steingard og en åkerrein. Dette er spor etter nyere tids bruk av landskapet. Kulturminnene er ikke automatisk fredet. SKIEN 20.11.2007... Feltleder / Saksbehandler - 11 -