SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON



Like dokumenter
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Vurdering for læring

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Å utvikle observasjonskompetanse

Mal for vurderingsbidrag

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Om grunnleggende ferdigheter

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

1. studieår vår mellomtrinn

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Observasjon og tilbakemelding

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Skolens strategiske plan

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Tveita skole. Strategisk plan 2015

TILTAKSPLAN

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tonsenhagen skole

Milepælsplan Vurderingsprosjektet

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Vurdering for læring

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Trivsel + læring = sant

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Skjema for egenvurdering

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Plan for arbeidsøkten:

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Jessheim skole og ressurssenter

Ungdomstrinn- satsing

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGIKART SKOLE. Kunnskap og glede, Mykje er stedet! Optimisme Respekt Kvalitet Ansvar. Ambisjon FRA AMBISJON TIL HANDLING.

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Studentevaluering av undervisning

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Virksomhetsplan

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Den systemteoretiske analysemodellen

din kunnskapspartner

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Innhold. Vedlegg

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Kongsvinger dag

FORORD. Karin Hagetrø

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

HVORDAN KAN LÆRERSPESIALISTENS ROLLE VÆRE? Arne Bergan Hovedgården ungdomsskole, Asker kommune

Transkript:

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL

DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet

BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen bivirkninger: Leselos-programmet har lagt opp til et arbeid med vekselvirkning mellom undervisningsplanlegging, gjennomføring og tilbakemelding i plenum. I tillegg har vi prøvd ut ulike typer av modellering. Dette har ført til økt deling og også en økt nysgjerrighet og lyst til å vite/se hvordan andre gjør det.

Gjennom medarbeidersamtale har det kommet forespørsler om muligheten til å hospitere hos kollegaer. Flere har meldt savn etter kollegabasert veiledning som en drev med før. Ressursgruppa for lesing og skriving ønsker å bruke modellering og observasjon som arbeidsmåte. «Kick off» var en planleggingsdag med en inspirerende forelesnings- og modelleringsøkt av Ingvild Meldal og påfølgende tid til planlegging.

KICK OFF Planleggingsdag med Ingvild Meldal: En inspirerende forelesningsøkt. Hva vet du om hvordan kollegaen din underviser? Hvorfor vet du så lite? Diskuterer vi pedagogikk i kollegiet? Modelleringsøkt. Samling i team med refleksjon og avklaringer. Planlegging i par. Oppsummering i plenum.

«LAVTERSKEL- OBSERVASJON» Observasjon i egen klasse. Kontaktlærerpar observerer hos hverandre. (De som er kontaktlærer alene er i gruppe med en timelærer i klassen.) Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er valgt som tema fordi det passer for alle. Skolevandringselementet inkludert i modellen. Systematisk rammer gitt av ledelsen.

Leder setter opp tid for observasjon og samtale sammen med lærerne. Rammer gjennomgås. En lærer og en leder observerer i begge timene. Observasjonene blir etterfulgt av en trekantsamtale med refleksjon rundt egen og andres praksis og kompetansedeling. Dette blir også en skolevandringssamtale.

Læringsledelse knyttet opp mot grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing TEMA FOR OBSERVASJON OG SKOLEVANDRING 2014

SKJEMA - UNDER OBSERVASJONEN Tegn på god praksis Tydelige mål for lesing og/eller skriving i tillegg til læringsmål. Skriver/leser mye i alle fag på fagets premisser. Observert (Kryss) Kommentar Bruker skriving/lesing i kunnskapstilegnelsen. Bruker vurdering for læring for å fremme elevenes skrive- og leseutvikling. Gir elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver og leser. (Eller: Elevene har strategier de kan ta i bruk.) Gir rammer som støtte for elevens læring. Skaper et klasserom der det diskuteres tekster, skriving og lesing. Andre tegn på god praksis jeg har lyst til å ta med

MERK: Det er ikke meningen at en skal vise alle tegn på god praksis i løpet av en læringsøkt. Det er valgfritt om en vil vise en time som representerer praksis en vanligvis har i klasserommet, eller om en vil prøve noe nytt og få respons på det. Gjør noe du og elevene dine trives med. Mest mulig naturlig er det beste. Det viktigste er å sette i gang refleksjon og ettertanke hos den enkelte.

MAL FOR SAMTALEN 1. Tegn på god praksis - Egenvurdering - Kollegarespons - Lederrespons 2. Åpne spørsmål - Fra kollega - Fra leder 3. Svar på spørsmål/tanker fra den som er blitt observert 4. Ordet fritt/pedagogisk diskusjon

REFERAT FRA MØTET I ETTERKANT AV OBSERVASJONEN To til tre viktigste tegn på god praksis Et til to punkt til videreutvikling - Gruppen skal sammen komme til enighet om hvilke punkt som skal stå i vurderingskonklusjonen. - Skolelederen skal skrive referatet. - Alle tre skal skrive under.

MÅL FOR OBSERVASJONEN: Alle får reflektere over egen praksis. Alle får tilbakemelding om egen praksis. Alle får reflektere over medlærers praksis, og gi tilbakemelding om denne. Vi kan lære noe nytt om oss selv eller andre! Vi kan få nyttige tips og triks til utprøving i klasserommet. Vi kan lære noe i observasjonen av et fag som har overføringsverdi til andre fag.

LEDELSES- PERSPEKTIVET Hvordan selge inn noe nytt? Hvordan holde trykket oppe? Hvordan få alle med? Hvordan få satt av tid til alt? Hvordan få ting til å henge sammen?

MÅL FOR SKOLEVANDRINGEN Vi setter av tid til pedagogisk diskusjon. Vi blir meta-kognitive om egen rolle og elevers læring. Dialogbasert- skaper eierskap og forpliktelse hos alle parter. Ved å la lærerne observere i kontaktlærerpar inkluderer vi alle og skaper trygghet. Alle blir sett og hørt. Alle i lederteamet deltar (3-4 par hver.) Vi får sett alle lærere og mange ulike fag. Vi har fokus på satsingsområdet lesing og skriving og får sett en tendens på hvor implementeringen av Leselos står i år 3. Vi kan kommunisere denne tendensen ut i personalet.

SITAT: Vi deler jo. Det handler om å ha åpen dør og samarbeide med andre, eller legge ut ting på It s learning. Men dette blir noe mer. Her setter vi av tid til å se hverandre og til å diskutere pedagogikk sammen. Det får deling og refleksjon opp til et nytt nivå. Det er det jeg synes er så fint Lærer på ungdomstrinnet

SITAT Det vi trenger er mer rom for at lærere kan tolke bevisene om effekten de har på hver elev Jeg vil at alle lærere skal få tid til å samarbeide om å planlegge, kritisere, tolke og bearbeide informasjon fra leksjoner på grunnlag av bevisene de har på elevenes læring. Jeg vil at de skal observere elevene i hverandres klasser og evaluere bevisene kontinuerlig: Hvordan kan vi som lærere på denne skolen» få de mest mulig verdifulle resultatene for alle elevene? John Hattie

PÅ VEI MOT NOE? En sped start, men forhåpentligvis en begynnelse på noe vi kan videreutvikle. Når gjennomføringen er over er «dørstokkmila» gått i forhold til observasjon hos andre. Vi håper dette vil føre til mer egenmotivert kollegaobservasjon. Lærere som videreutdanner seg innen veiledning har lyst å dele sin veiledningskompetanse.