Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1
Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6 3. Hovedområder og indikatorer... 9 3.1. Elever og undervisningspersonale... 9 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 9 3.1.2. Lærertetthet... 10 3.2. Tilpasset opplæring og spesialundervisning... 11 3.3. Voksenopplæring... 13 3.4. Læringsmiljø... 14 3.4.1. Trivsel med lærerne... 14 3.4.2. Mobbing på skolen... 16 3.4.3. Faglig veiledning... 18 3.4.4. Mestring... 19 3.4.5. Faglig utfordring... 20 3.5. Resultater... 22 3.5.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 23 3.5.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 24 3.5.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 26 3.5.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 27 3.5.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 29 3.5.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 31 3.5.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 33 3.5.8. Grunnskolepoeng... 34 3.6. Gjennomføring... 35 3.6.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 35 3.7. Skolevurdering... 35 4. System for oppfølging (internkontroll)... 36 5. Konklusjon... 36 2
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren 3
må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. 4
1. Sammendrag Aure kommune legger for andre året fram en tilstandsrapport om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø i grunnskolen. Rapporten baserer seg på skolestatistikk og årlige undersøkelser, som alle er fra kalenderåret 2010. Rapporten skal gi øverste skoleeier, kommunestyret, tilgang til viktige data og målinger slik at en vurdering av kvaliteten i Aureskolen skal være mulig. Det har de seneste årene vært lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultat og læringsmiljøet, og Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for å gjøre disse målingene mer helhetlige og mer tilgjengelige for skoleeier. Målingene er tenkt som et viktig redskap for å få et grunnlag for kvalitetsvurdering av skolen, og derigjennom være et verktøy for å forbedre skolen som læringsarena. Det har vært og er store diskusjoner om dette redskapet tar fokuset for mye mot den faglige utviklingen til eleven, og bort fra læreplanens generelle del der det også legges vekt på en del ikke-målbare oppgaver som skolen har: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og sikre at skolen ivaretar hele mennesket. Derfor finner vi grunn til å minne om det todelte mandatet som skolen har, nemlig å legge til rettte for god læring og ferdighetsutvikling, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Vi må ikke stille disse mandatene opp mot hverandre. Årsets rapport viser at de faglige resultatene for elevene i Aure kommune ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnittet for fylket og landet og med en nedgang i forhold til resultatene for 2009. Resultatene på ungdomstrinnet er bedre enn på barnetrinnet med unntak av engelsk. Avgangskarakterene er i all hovedak positive. Elevundersøkelsen for 2010 viser at de fleste elever trives på skolen, men andelen elever som opplever å bli mobbet er for høyt. Forskning viser at et godt læringsmiljø er en av de viktigste faktorene for at elevene skal få et godt læringsutbytte i skolen. Gode relasjoner mellom lærer og elever og elevene i mellom er av avgjørende betydning. Derfor vil vi sette et økt fokus på læringsmiljø og klasseledelse framover. 5
2. Organisering og mål 2.1. Organisering Aure kommune har 5 grunnskoler(gsi-tall 1.10.2010) Skole Trinn Elevtall Antall årsverk admin. Antall årsverk lærere Aure barne- og 1-10 268 1,91 33,59 5,51 ungdomsskole Leira skole 1-4 36 0,50 5,01 1,58 Stemshaug skole 1-4 16 0,38 2,24 0,74 Straumsvik skole 1-7 39 0,48 5,22 1,22 Sør-Tustna skole 5-10 66 1,00 12,35 0,95 Antall årsverk assistenter (inkl. SFO/leksehjelp) 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure: (Vedtatt av kommunestyret 26.04.07) Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 1 Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse 6
Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådarbeidet Delmål 2 Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper Lærerne er engasjert og til stede. Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning Skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen Delmål 3 Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: Skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse Skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte Skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap Skolens lærere har god og tydelig klasseledelse Alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak Alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling Alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis. Delmål 4 Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle 7
Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Tegn på god praksis: Å kunne lese - Skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - Elevene utvikles til funksjonelle lesere Å kunne regne - Skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - Skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen - Skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden Å kunne uttrykke seg muntlig - Skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger Å kunne uttrykke seg skriftlig - Elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - Elevene arbeider både med språkets form og innhold Å kunne bruke digitale verktøy - Skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - Skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett. Delmål 2: Opplæring i fag Tegn på god praksis: Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag Skolen har lokale læreplaner i alle fag Skolen har gode rutiner for faglig vurdering Delmål 3 Tilpasset opplæring Tegn på god praksis: Skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer Skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger 8
Skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever Skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag. 3. Hovedområder og indikatorer 3.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Aure kommune legger til grunn for gruppe- og klasseinndelinger de "gamle" føringene som tidligere var lovfestet i Opplæringsloven. For enhet skole har kommunen som mål å ha 100 % lærerdekning med godkjent utdanning. 9
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Talet på elevar 447 446 429 420 425 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk 46 49 53 54 54 2010-11 Vurdering Tallene viser utviklingen etter kommunesammenslåingen og til og med skoleåret 2010/2011. Elevtallet har gått ned med 22 elever i løpet av disse årene.. Til tross for denne nedgangen, ser vi at lærerressursen har økt. Dette har sammenheng med økning i spesialundervisning, undervisning av frememdspråklige og utvidelse av timetallet i grunnskolen. Det har også sammenheng med at gjennomsnittsalderen for lærerne i kommunen er høy. Lærere over 55 og 60 år har redusert undervisningsplikt og dette medfører økning i antall ansatte. For skoleåret 2010-2011 er antall årsverk det samme som forrige skoleår samtidig som elevtallet har økt. 3.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Aure kommune legger til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene. Elevtallet skal ikke være over 12 med fire årskull eller mer i klassen, 18 med tre årskull, 24 med to årskull i klassen og 28 i barneskolen og 30 i ungdomsskolen når det er ett årskull i klassen. Det er ikke utarbeidet lokale mål for lærertetthet. I ST.meld. nr 31(2007-2008) Kvalitet i skolen framheves betydningen av tidlig innsats - først og fremst knyttet til barns tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. "Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at store og mer komplekse problemer avverges." 10
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Lærertettheten er høyere i Aure enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette har sammenheng med at vi har flere små skoler og at vi har mange elever med spesialundervisning og særskilt norsk som får deler av undervisninga som enetimer eller i små grupper. Gjennom sentrale føringer ligger at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å forebygge senere vansker og for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Å forebygge er som regel både bedre og rimeligere enn å reparere. Dette har vi dessverre ikke klart å gjennomføre i Aure kommune. Det vanlige har vært å øke ressursbruken etter hvert som elevene er blitt eldre. Det er viktig å sikre at lærerrressursene utnyttes på best mulig måte, slik at skolen har stor nok fleksibilitet til å sette inn ressurser der de trenges til enhver tid. En ressursbruk som fører til for mange enkeltvedtak vil "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til beste for alle elevene. 3.2. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring gjelder alle elevene. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne som har behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpasset opplæring lagt til grunn som overordnet prinsipp for opplæringen. I Opplæringsloven står det at opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven, lærlingen og 11
lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpasset opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Det krever at alle sidene ved opplæringen, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen. En viss tilpasning av undervisningen må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasningen av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringen som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven 1-3 gir elevene rett til tilpasset opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en individuell rettighet knyttet til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.(Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordiinære opplæringen, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT Ytre Nordmøre er Aure kommune med i et prosjekt som skal se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT Ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet har fått navnet Rett diagnose, feil medisin?, med utgangspunkt i at det i de fire eierkommunene har vært en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning i de seineste årene. Prosjektet ønsker å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringen, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisningen og den tilpassa opplæringen i skolen. Samtidig som en gjør det, er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpasset opplæring. Tabellen og diagrammet under viser at andel enkeltvedtak om spesialundervisning og andel timer til spesialundervisning har økt svært mye siden 2006 og at vi ligger høyt sammenlignet med andre kommuner i fylket. År Andel elever i grunnskolen i Aure som får spesialundervisning i % av alle elever 2006 7,16 9,05 2007 7,22 14,20 2008 7,69 13,96 2009 10,95 17,21 2010 10,59 18,40 Andel lærertimer i grunnskolen i Aure til spesialundervisning i % av alle lærertimer 12
3.3. Voksenopplæring Voksenopplæringa ligger under enhet skole. Vi har tilbud om følgende lovpålagte oppgaver: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne med rett og plikt (flyktninger og familiegjenforente) og norskopplæring for minoritetsspråklige voksne uten rett (arbeidsinnvandrere) og spesialundervisning for voksne. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er regulert av Introduksjonsloven mens spesialundervisninga er regulert av Opplæringsloven. Grunnskoleopplæring for voksne er også en lovpålagt oppgave for kommunen som er regulert av Opplæringsloven. Aure kommune har pr i dag ikke et slikt tilbud, men siden det nå er behov for slik opplæring, vil en se på muligheten for å få etablert et tilbud så snart det lar seg gjøre. Aure voksenopplæring, elevtall og ansatte: Elevtall Årsverk admin. Årsverk lærere Årsverk assistenter 52 0,40 3,26 0,30 Resultat norskprøver 2010: 13
Antall elever bestått/antall påmeldte Norskprøve 2 Norskprøve 2 Norskprøve 3 Norskprøve 3 Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig 5/8 2/3 3/4 3/4 3.4. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 3.4.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring. Tegn på god praksis: Alle elever føler deg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ut- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet 14
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene fra elevundersøkelsen i år foreligger ikke ennå, så dette viser resultatene for 7.trinn og 10.trinn til og med skoleåret 2009/2010. Som vi ser varierer resultatene mye. Skoleåret 2009/2010 lå resultatene for 7.trinn under resultatene for fylket og landet mens 10.trinn lå over. Resultatene viser at vi fortsatt må arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. 15
3.4.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet I elevundersøkelsen er mobbing definrert som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev med vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing." Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning(udir). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeidet mellom skole/hjem, samt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en god og trygg hverdag. Den klassiske mobbeadferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging har de senere år endret seg. Mobbing skjer ikke bare på skolen og skoleveien, men også på arenaer hvor voksne har begrenset innsikt og deltakelse. SMS, MMS, Chat og nettsamfunn som facebook, Twitter, Nettby er slike eksempler. Alle voksne har har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaer brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap og i tillegg bidra til "nettvett" blant barn og unge. I tillegg knyttes mobbing til arenaer for organisert fritid, samt på private arenaer. Skolen er likevel en vesentlig arena for forebygging og motarbeidelse av mobbing, siden skolen fungerer som et "knutepunkt" mellom skole, hjem og organisert fritid. Skoleeier har et klart mål om at elevene i Aure skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av sin skolehverdag. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i skolene i Aure. For å lykkes med trivselsarbeid i skolene er selvsagt trivselsregler og etiske retningslinjer av stor betydning. Men like viktig er det å ivareta en kontinuerlig aktualisering av problemstillingen for å bidra til et nødvendig fokus på positiv atferd og samhandling. Felles front mot mobbing og negativ adferd er nødvendig for å lykkes, noe som også aktualiseres av Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. 16
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene av elevundersøkelsen for skoleåret 2009/10 viser at andelen elever som opplever at de blir mobbet har økt både når det gjelder 7. og 10.trinn. Dette er ikke akseptabelt og det viser at vi må jobbe mye hardere med å redusere mobbingen. Resultatene er gjennomgått med rektorene og det er tatt tak i de tilfellene som en kjenner til. Det er vanskelig å få bukt med mobbingen. Mye foregår i det skjulte og mye av mobbinga foregår også på nettet. Det som er viktig er å jobbe systematisk med temaet og ha et godt samarbeid med hjemmet. 17
3.4.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 2 for grunnskolen i Aure kommune: God grunnopplæring for alle. Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Delmål 2: Opplæring i fag Delmål 3: Tilpasset opplæring Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 18
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for skoleåret 2009-2010 har gått ned siden skoleåret 2008-2009 både på 7. og 10.trinn. Vi ligger likevel over resultatene for Møre og Romsdal og landet. 3.4.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle 19
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet både på 7. og 10.trinn. 3.4.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 20
Lokale mål Utviklingsmål 2: God grunnopplæring for alle Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole 21
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Også her ligger resultatene for våre 7. og 10.trinnselever høyere eller likt med fylkes- og landsgjennomsnittet. 3.5. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 22
3.5.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 23
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Resultatene viser en økning av andel elever på laveste mestrinsnivå og en ganske stor nedgang av andel elever på høyeste mestringsnivå i forhold til forrige skoleår. Vi ligger også under både fylket og landet når det gjelder andelen elever på høyeste mestringsnivå. 3.5.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. 24
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole 25
Vurdering Når det gjelder 8.trinn ser vi at resultatene er mer i samsvar med de målsettinegen vi har: Andelen elever på laveste mestrinsgnivå har gått ned og andelen elever på høyeste mestringsnivå har økt. Vi ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder andel elever på de tre høyeste mestringsnivå. Dette må en si seg godt fornøyd med. 3.5.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. 26
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Resultatene viser en ganske stor tilbakegang fra i fjor med en klar øking av elever på laveste mestringsnivå og en reduksjon på høyeste mestringsnivå. På laveste nivå ligger vi likevel bedre an enn fylket og landet. På høyeste nivå ligger vi litt dårligere an enn fylket og landet. 3.5.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: 27
tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 28
Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Det positive med dette resultatet er at vi har færre elever i år enn i fjor på mestringsnivå 1 og flere på mestringsnivå 5. Vi ligger omtrent likt med gjennomsnittet i fylket og landet. 3.5.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. 29
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Årsets resultater for engelsk 5.trinn er bedre enn fjorårets med en ganske stor økning av andel elever på høyeste mestringsnivå. Vi ligger høyere enn fylket og landet både på laveste og høyeste mestringsnivå. Alt i alt et bra resultat på dette trinnet. 30
3.5.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Aure kommune har ikke utarbeidet konkrete mål for hvor vi ønsker å ligge når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Det må likevel være et mål at vi ønsker å redusere andelen elever på det laveste mestringsnivået og øke andelen på det høeste mestringsnivåret. 31
Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole 32
Vurdering Det er ingen elever på laveste mestringsnivå. Vi har en stor økning fra i fjor på mestringsnivå 4 og en tilbakegang på mestringsnivå 5. Samme tendensen gjelder om vi sammenligner oss med fylkes.- og landsgjennomsnittet. 3.5.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Det er ikke utarbeidet lokale mål for hvor vi bør ligge når det gjelder avgangskarakterer, men målet bør vel være å ligge over gjennomsnittet i fylket og landet. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole 33
Vurdering Diagrammet viser gjennomsnittlig eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatene viser at vi ligger over gjennomsnittet i fylket og landet både når det gjelder norsk hovedmål eksamen og standpunkt. og matematikk standpunkt mens vi ligger likt eller under fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder engelsk eksamen og standpunkt. Det er bra samsvar mellom eksamensresultat og standpunktkarakterer i alle fagene. Resultatene for 2010 viser samme tendens som resultatene for 2009. Vi presterer bra i norsk og matematikk, men svakere i engelsk, Også resultater fra nasjonale prøver viser det samme. Uten at en skal trekke alt for bastante konklusjoner, kan det konstateres at det var riktig å styrke engelsfaget med en time på mellomtrinnet fra høsten 2010. 3.5.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Det er ikke utarbeidet lokale mål for grunnskolepoeng, men målet bør vel være å ligge over gjennomsnittet i fylket og landet. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole 34
Vurdering Oversikten viser at det har vært en nedgang fra 2009 da vi hadde svært gode resultat. Avgangelevene våren 2010 ligger under gjennomsnittet i fylket og likt med landsgjennomsnittet. 3.6. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 3.6.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er et politisk mål at flest mulig elever skal begynne i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Aure kommune skoleeier Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande 97,9 97,9 96,8 opplæring (prosent) Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Vurdering Resultatet viser at Aure kommune ligger likt med gjennomsnittet i fylket og litt over landsgjennomsnittet. 3.7. Skolevurdering Om Skolevurdering Kommunene skal sørge for at skolene jevnlig foretar skolevurdering. Målet med vurderingsarbeidet er å se på om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til å nå de målene som er satt. Opplæringsloven 13-10 pålegger kommunene å ha et forsvarlig system for oppfølging av skolene. 2-1 i forskriftene til opplæringsloven pålegger skolene å gjennomføre skolebasert vurdering. Aure kommune er med i et samarbeid i Nettverk Nordmøre, som ble etablert i 2004, om skolebasert vurdering med eksterne skolevurderere. I dette nettverket er to lærere fra Aure kommune eksterne vurderere i andre kommuner. Alle skolene i Aure har vært med i ekstern vurdering, den siste i 2009 og vi skal starte på en ny runde høsten 2011. 35
4. System for oppfølging (internkontroll) Aure kommune har utarbeidet et system for kvalitetssikring som ligger på kommunens intranettsider. Systemet er hele tiden under utvikling og har følgende innhold: 1. Innledning 2. Organisering, ansvar og sentrale styringsdokumenter - Organisasjonskart Aure kommune - Årshjul - Aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling 3. Prosedyrer/rutiner/støttedokumentasjon på utvalgte vurderingsområder: - Økonomiplan/budsjettarbeid/rammevilkår - Kvalitetsutvikling - Tilpasset opplæring/spesialundervisning - Overganger mellom hovedtrinn i grunnskolen - Skolevurderinh - System for elevvurdering i grunnskolen i Aure kommune - Læringsmiljø - Skole-heimsamarbeidet - Kartlegging av elevenes læringsutbytte - Minoritetsspråklige elever - Rutiner for å sikre regelverkskompetanse på opplæringsområdet - Skoleeiers ansvar 5. Konklusjon 2010 har vært et år som ikke har vært preget av organisatoriske endringer i skolene i Aure. For Stemshaug skole er skoleåret 2010/2011 siste skoleåret da skolen skal legges ned fra høsten 2011, og året har nok vært preget av dette. Årsets rapport viser at de faglige resultatene for elevene i Aure kommune ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnittet for fylket og landet og med en nedgang i forhold til resultatene for 2009. Resultatene på ungdomstrinnet er bedre enn på barnetrinnet med unntak av engelsk. Avgangskarakterene er i all hovedak positive. Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har det vært satset mye på elevenes læringsutbytte i fag. Det er innført et varig system for videreutdanning der videreutdanning i fag har vært prioritert. Når det gjelder etterutdanning har lesing, elevvurdering og IKT vært prioritert. Det er utarbeidet en plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag som er innført i alle skolene i kommunen og det er utarbeidet et system for elevvurdering for grunnskolen i kommunen. Forskning viser at elevenes læringsmiljø er en av de faktorne som i størst grad påvirker læringsutbytte. Elever som trives på skolen og har gode relasjoner til sine lærere og medelever, presterer bedre faglig. Selv om resultatene fra elevundersøkelsen i all hovedsak er positive, ser en at det er rom for forberdinger.det er derfor på tide å fokusere mer på læringsmiljø når det gjelder kompetanseutvikling av ansatte. Skoleåret 2011-12 vil læringsmiljø og klasseledelse være fokusområder for kompetanseutvikling av ansatte. Et annet satsingsområde er IKT. Det er et mål at alle skolene skal ta i bruk Fronter både for elever og etterhvert foreldre kommende skoleår. Det skal innføres en plan for digital kompetanse fra barnehage og ut grunnskole og kommunen må utarbeide en IKT-strategi for grunnskolen. Fire lærere tok videreutdanning finansiert av stat og kommune i 2010. Fagene/emnene det ble tatt 36
videreutdanning i er leseopplæring, spesialpedagogikk og spansk. Skolene i Aure har over flere år hatt nedgang i elevtallet. Inneværende skoleår har vi imidlertid en liten økning som skyldes økt tilflytting til kommunen. KOSTRA-tall viser at vi bruker mye ressurser pr elev i grunnskolealder i vår kommune. Skolene kommer godt ut i forhold til lærertetthet og gruppestørrelse. Dette skyldes først og fremst den desentraliserte skolestrukturen vi har. Generelle nedskjæringer er en utfordring for enheten. Nye oppgaver, som leksehjelp og fysisk aktivitet, samt økning i elevenes timetall er ressurskrevende med mange små skoler. Dette resulterer i at vi må bruke mange ressurser til dette framfor til gruppetiltak og tilpasset opplæring. En økning i antall elever med individuelle rettigheter knyttet til særskilt norsk og spesialundervisning, virker i samme retning. Dette får konskevenser for fleksibilitet og kvalitet i den ordinære opplæringa og vil kunne medføre økt behov for spesialundervisning og et dårligere læringsutbytte. Det er derfor viktig å dreie ressursbruken i skolen i retning av tilpasset opplæring framfor å låse ressursbruken i mange enkeltvedtak. Dette forusetter imidlertid at skolen ikke blir gjenstand for økonomiske nedskjæringer hvert år. 37