TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE KOMMUNE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE KOMMUNE

2 Innhold 1. Sammendrag Organisering og mål Organisering Voksenopplæring Grunnskoleopplæring for voksne Utviklingsmål for grunnskolen i Aure IKT-satsing Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Tilpasset opplæring og spesialundervisning System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon

3 1. Sammendrag Resultatene som presenteres i denne rapporten er kommunale resultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentliggjøre resultatene uten at disse kan spores til enkeltelever. En ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamateralet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkelsen skal drøftes ved den enkelte skole. I tillegg drøftes resultatene på rektormøter og på de årlige utviklingsmøtene på den enkelte skole der rådmann og enhetsleder som skoleeiers representanter møter ansatte og skoleledelse. Tilstandsrapporten for skoleåret 2014/2015 viser god framgang fra i fjor på mange områder. Dette gjelder de fleste indikatorene i elevundersøkerlsen, nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8.trinn, regning 9.trinn, eksamensresultater og grunnskolepoeng. På flere av disse områdene ligger vi over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe3. Det er gledelig at vi har lave mobbetall for 7.trinnet. Når det gjelder mobbing 10.trinn er imidlertid resultatet ikke tilfredsstillende. Vi kan heller ikke si oss fornøyd med resultatene for nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5.trinn da vi har for mange elever på laveste mestringsnivå og for få på høyeste mestringsnivå. Skal vi klare å endre dette, kreves det målrettet arbeid basert på individ-, gruppeog systemnivå på den enkelte skole, samarbeid på tvers av hovedtrinn og skoler og riktig faglig innretning og satsing fra skoleeier. Skal elevenes læringsmiljø og læringsutbytte forbedres, er det ikke nok å løfte enkeltlærere gjennom individuelle kompetanseutviklingstiltak. All forskning viser at lærere blir bedre av å samarbeide med andre lærere, skoler blir bedre av å samarbeide med andre skoler og kommuner blir bedre av å samarbeide med andre kommuner. Deltakelse i nasjonale satsinger som Ungdomstrinn i utvikling (her i Aure kalt Læringsglede) og Vurdering for læring vurderes som en riktig strategi i den forbindelse da de har skolebasert kompetanseutvikling og læring i nettverk som strategi og med bistand fra universitet og høyskoler. Satsingene har som mål å bedre elevenes læringsmiljø og læringsutbytte gjennom varige endringer i skolenes læringskultur. 3

4 2. Organisering og mål 2.1. Organisering Enhet skole Aure barneog ungdomsskole Leira skole Nordlandet skole Straumsvik skole Sør-Tustna skole Aure voksenopplæring Skole Trinn Antall elever Rektor Aure barne- og ungdomsskole Mille Aarvåg Leira skole Åsta Andreassen Nordlandet skole Gunn Sjøli Dromnes Straumsvik skole Helge Gjerde Sør-Tustna skole Kristi L. Gaarden Aure voksenopplæring 35 Mari O. Thevik 2.2. Voksenopplæring Aure voksenopplæring gir opplæring på følgende lovpålagte områder: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne med rett og plikt (flyktninger og familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett og plikt (arbeidsinnvandrere). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven kap. 4A, mens opplæring i norsk og samfunnskunnskap reguleres av Introduksjonsloven. 4

5 Grunnskoleopplæring for voksne Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter til vanlig de fagene som en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. Målgruppen for tilbudet er alle grupper voksne som har behov for å forsterke eller komplettere sine kunnskaper enten i enkeltfag eller i flere fag. Målet er at elevene skal få grunnskolekompetanse slik at de kan gå over i videregående opplæring. Alle som ønsker grunnskolekompetanse, må opp til avsluttende eksamen, både skriftlig og muntlig. Det er samme eksamen som 10.klasse på ungdomstrinnet. Selv om dette er et tilbud for alle voksne innbyggere i kommunen, er elevgrunnlaget pr i dag stort sett fra ikke vestlige land. Mange kommer med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. Før elevene starter på grunnskolefagene gis de grunnleggende norskopplæring og i noen tilfeller alfabetisering. Behovet for opplæring og tett oppfølging med individuell tilrettelegging er stort, og ekstra stort når elevene kom til landet som voksne analfabeter. Inneværende skoleår er det 10 elever i grunnskoleopplæringen i kommunen Utviklingsmål for grunnskolen i Aure Utviklingsmålene for grunnskolen i Aure ble vedtatt av kommunestyret Målene skal legge føringer for de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Målene vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Utviklingsmålene består av to hovedmål som har sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer «bryte» ned delmålene og definere sine «tegn på god praksis» innenfor valgte tiltak. Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 1 Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådarbeidet 5

6 Delmål 2 Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper Lærerne er engasjert og til stede. Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning Skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen Delmål 3 Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: Skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse Skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte Skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap Skolens lærere har god og tydelig klasseledelse Alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak Alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling Alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis. Delmål 4 Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov 6

7 Utviklingsmål 2: Sikre alle elever en god grunnopplæring Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Tegn på god praksis: Å kunne lese - Skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - Elevene utvikles til funksjonelle lesere Å kunne regne - Skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - Skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen - Skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden Å kunne uttrykke seg muntlig - Skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger Å kunne uttrykke seg skriftlig - Elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - Elevene arbeider både med språkets form og innhold Å kunne bruke digitale verktøy - Skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - Skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett. Delmål 2: God faglig måloppnåelse Tegn på god praksis: Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag Skolen har lokale læreplaner i alle fag Skolen har gode rutiner for faglig vurdering 7

8 Delmål 3 Tilpasset opplæring Tegn på god praksis: Skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer Skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger Skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever Skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag. 3. IKT-satsing Det har de siste årene vært en stor utvikling innenfor IKT-området i grunnskolen, både i forhold til utstyr og til programvare. Alle lærere og assistenter har egen bærbar PC. Alle elever fra og med 7.trinn har egen bærbar PC på skolen. Det er også utviklet en fellesløsning med tynnklienter og felles server på rådhuset. Alle skoler er utstyrt med digitale tavler som er stadig i bruk. Fronter har i flere år vært skolenes læringsplattform. Gjennom fellesprosjekt i IKT Orkide oppvekst har grunnskolen innført felles digital IKT-plan for hele Nordmøre og gjennomført FEIDE-prosjektet. Det arbeides ved alle skolene i kommunene for å utvikle gode digitale undervisningsmetoder, som er tilpasset den nye digitale verden som elevene er og skal bli en del av. Gjennom samarbeidet i IKT Orkide oppvekst har også skolene etablert det skoleadministrative systemet Visma Oppvekst skole som fra 2015 ble oppgradert til Visma Flyt skole. 4. Hovedområder og indikatorer 4.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 8

9 Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". I Opplæringsloven 8-2 står følgende: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er fagleg og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Hva som er "pedagogsik og tryggleiksmessig forsvarleg" er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presisterte imdilertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordninger påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsformer som brukes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderingen vil derfor kunne variere over tid. Aure kommune legger- som hovedregel - til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever og 30 elever i ungdomsskolen. 9

10 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lærertettheten er omtrent den samme som forrige skoleår, med en liten nedgang på ungdomstrinnet. Det viser at kommunen har en svært god lærerdekning. Dette har delvis sammenheng med at vi har flere små skoler, med mange sammenholdte klasser, men også at det er politisk vilje til å sikre en god ressurstilgang til skolene i kommunen. Aure kommune ligger fortsatt høyt når det gjelder andel elever med spesialundervisning, og dette bidrar også til den høye lærertettheten. men vi ser at selv om vi tar bort årstimer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, så ligger vi fortsatt høyt når det gjelder lærertetthet. Gjennom sentrale føringer ligger det en forventning om at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette er muliggjort gjennom en bedre lærerdekning i barneskolen enn i ungdomsskolen. En ressursbruk med mange enkeltvedtak vil kunne "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for elevene. 10

11 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 54,4 58,2 59,0 61,9 61,7 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 96,6 93,3 91,7 96,7 91,4 Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Elevtallet gikk ned med 28 elever fra skoleåret 2013/14 til skoleåret 2014/15. På Aure barne- og ungdomsskole var det en nedgang på 20 elever. Tallet på undervisningsårsverk har økt i løpet av perioden. Dette har sammenheng med blant annet innføringen av valgfag på ungdomstrinnet, økning i timetallet på barnetrinnet og økt behov for særskilt norskopplæring. Det er bekymringsfullt at andelen årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning har gått ned. 11

12 4.2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Aure kommune har som mål å sikre alle elever et godt læringsmiljø. 12

13 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 13

14 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærerne: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Barnetrinnet ligger på samme nivå som gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3, mens ungdomstrinnet ligger noe under gjennomsnittet for landet og fylket. Vurdering for læring: Denne indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i Vurdering for læring. Disse går ut på at elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet elelr prestasjone. 14

15 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Barneskoleelevene uttrykker mer tilfredshet med situasjonen enn elevene i ungdomsskolen, både i Aure og på landsbasis. Skolene i Aure har nå satt i gang et arbeid for å forbedre sin vurderingspraksis gjennom deltakelse i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Det er ennå for tidlig å si hvilken virkning dette vil få for elevenes læringsutbytte. Når det gjelder elevenes opplevelse av dette, gjenstår det fortsatt noe. Ungdomsskolene har fortsatt en vei å gå. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Den gode læringskulturen må utvikles gjennom en positiv forventning til at elevene skal få oppleve faglig mestring. Både barneskolen og ungdomsskolen ligger her lavere enn gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. En hadde forventet et bedre resultat siden det i lengre tid har vært satt fokus på elevenes læring gjennom deltakelse i de nasjonale satsingene Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring. Resultatet viser at vi bare må fortsette det arbeidet vi har startet på med uforminsket styrke. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Følelsen av mestring er svært viktig for å skape gode rammer for læring. Alle elever har rett til en opplæring som tar hensyn til, og tilpasser seg, elevenes forutsetninger og evner.resultatet er også her litt bedre for barnetrinnet enn ungdomstrinnet. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i arbeidet med fagene og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Det er svært gledelig at ungdomstrinnet har kommet opp på nasjonalt nivå. For barnetrinnet er ikke resultatet tilfredsstillende. Mobbing: Dette er et område som det er svært viktig å følge tett opp. Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og som er rettet mot noen som ikke kan forsvare seg, og kan skje i form av fysisk plaging, utestenging eller erting. Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MMS, SMS, blogger, sosiale medier osv brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende og kan blant annet føre til store problem med depresjon, angst og lav selvfølelse. Temaet har fått sterkt fokus nasjonalt etter flere store saker som har fått tragisk utfall. I Aureskolene skal vi ha et kontinuerlig fokus på mobbing. Temaet skal tas opp jevnlig på rektormøter, personalmøter, foreldremøter osv. Dersom det er mistanke om mobbing eller skolen får kjennskap til at det er mobbing, skal dette straks gripes tak i. PPT for ytre Nordmøre, der Aure kommune er medeier, har arbeidet spesielt med dette. Gjennom prosjektet "Ta Grep" ble det satt fokus på det forebyggende arbeidet for å skape det gode læringsmiljøet. Gjennom etableringen av eget veiledningsteam, som skal være et "lavterskeltilbud" når noe inntreffer, ønsker PPT ytre Nordmøre å gi skolene et verktøy for å gjøre ting riktig når en situasjon oppstår. Vi må både forebygge og sette i gang tiltak når noe inntreffer. Skolene arbeider forebyggende blant annet gjennom å ha gode rutiner for inspeksjon i friminuttene og trivselstiltak gjennom skoleåret. Aure barne- og ungdomsskole arrangerte skoleåret 2014/15 storforeldremøte med mobbing som tema. For noen år tilbake ble "Det er mitt valg", et program i sosial kompetanse, innført i alle skoler og barnehager i kommunen. Skolene melder at programmet fortsatt er i bruk. Alle skolene har handlingsplaner mot mobbing og kommunen har utarbeidet rutiner for håndtering av saker som skal behandles etter opplæringsloven 9a-3. Gjennomsnittsverdien for indikatoren mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt opplever mobbing. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de blir mobbet sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. Resultatet for barnetrinnet er likt med landsgjennomsnittet, mens resultatet 15

16 for ungdomstrinnet ligger over de nasjonale nivået Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 16

17 Skoleeiers egenvurdering Andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene "2-3 ganger i måneden", "omtrent 1 gang i uka" og "Flere ganger i uka". På barnetrinnet er tallet så lavt at det ikke oppgis. På ungdomstrinnet ligger tallet over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3 og dette er langt i fra et tilfredsstillende resultat. Skolen dette gjelder har tatt tak i saken for lengst og saken er nå avsluttet siden elevene det gjelder ikke lenger er elever i grunnskolen. Det som er viktig er at skolene har gode system både for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing slik at vi unngår så høye tall senere Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning 17

18 Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Vi har som mål at vi skal ha flere elever på mestringsnivå 3 enn på mestringsnivå 1. Vi har ikke tallfestet dette målet, men det bør være en ambisjon at vi skal ha under 15 % på mestringsnivå 1 og over 20 % på mestringsnivå 3. 18

19 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 19

20 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 20

21 Skoleeiers egenvurdering Resultatene samlet for både lesing, regning og engelsk viser at vi har alt for mange på mestringsnivå 1 og alt for få på mestringsnivå 3. Følgende føringer settes for det videre arbeidet i barneskolen: 1. Høyt læringstrykk på alle nivåer. Skolene må vise sine forventninger om gode resultater både blant lærerne og elevene, og sørge for passelige utfordringer for elevene på deres nivå. Det er ønskelig å få en forståelse av at læring er viktig blant alle foreldre/foresatte ved at skole og heim samarbeider om å bevisstgjøre elevene på at skolearbeidet er viktig og positivt. 2. Ha gode rutiner rundt organisering og avvikling av de nasjonale prøvene. 3. Opprettholde og videreutvikle samarbeidet mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet slik at lærerne på småskoletrinnet får kjennskap til hva som forventes av elevene på 5.trinn og at de blir tatt med i analysearbeidet av de nasjonale prøvene. 4. Ha gode forberedelser i forkant av de nasjonale prøvene, og finne en god systematikk på å gi elevene konkrete råd i læringsarbeidet. Dette inngår i satsingen Vurdering for læring som skolene i Aure deltar i. 5. Sikre en god kartlegging av hva elevene har vanskeligheter med, sett i forhold til kompetansemålene, slik at en kan frigjøre seg fra læreboka og arbeide med elevenes læring i stedet for det som oppleves som "pensum". 6. Fortsatt fokus på et godt læringsmiljø og en god læringsledelse i klasserommet der motivasjon for læring er sentral. Et felles mål for skolene i Aure er at vi skal utvikle en felles vurderingskultur som har læring som mål Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 21

22 Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er en målsetting å få flere elever på de to høyeste mestringsnivåene og færre elever på de to laveste mestringsnivåene. Vi har ikke tallfestet dette målet. Jeg foreslår at det kan være en målsetting at under 15 % av elevene skal være på nivå 1 og 2 og over 25 % av elevene på nivå 4 og 5. 22

23 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 23

24 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 24

25 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 25

26 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 26

27 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 27

28 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 28

29 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole (Usikkerhet) Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene for ungdomstrinnet er jevnt over gode. Både 8. og 9.trinn ligger godt over 25 % på de to øveste nivåenejeg vil trekke fram resultane i regning og engelsk på 8.trinn og regning på 9.trinn som spesielt gode. Det er imidlertid fremdeles for mange elever på de to laveste nivåene. Utfordringen blir å løfte disse slik at de også hever seg til høyere nivå. Også ungdomsskolene deltar i Vurdering for læring der fokuset er på å øke elevenes læringsutbytte gjennom å praktisere de fire prinsippene for underveisvurdering. Målet er at dette vil bidra til økt læringsutbytte for alle elevene. 29

30 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 30

31 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene var oppe til eksamen i norsk hovedmål og sidemål og i engelsk våren I norsk skriftlig hovedmål ligger vi over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Dette er et resultat vi må si oss godt fornøyd med! I engelsk skriftlig ligger vi under gjennomsnittet for landet og fylket, men over gjennomsnittet i kommunegruppe 3. Standpunktkarakterene er bedre enn eksamenskarakterene. 31

32 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32

33 Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng viser resultatet av opplæringen og er på den måten en god indikator på hvor grunnskolen i Aure kommune ligger sett i forhold til gjennomsnittet for landet og fylket. Skoleåret ligger Aure over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Dette er et resultat vi kan si oss godt fornøyd med Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tabellen over viser at alle elevene som avsluttet grunnskolen i 2014 er registrert i videregående opplæring. Temaet frafall i videregående opplæring er et tema som mange er opptatt av både lokalt og nasjonalt. På landsbasis har frafallet over tid vært svært høyt og det ble derfor satt i gang et prosjekt som ble kalt Ny Giv som hadde som formål å bedre overgangen mellom grunnskole og videregående skole og redusere frafallet. Prosjektet er nå avsluttet, men det gjennomføres et samarbeid mellom ungdomsskolene og videregående skole gjennom systemet IKO, som står for Identifisering Kartlegging Oppfølging. Prosjektet starter i grunnskolen og videreføres i videregående skole for elever med svake karakterer eller høyt fravær eller en kombinasjon av 33

34 dette. Aktuelle elever får tilbud om fokusgruppe, der også foreldre/foresatte er invitert til å delta. Målet er å hindre frafall ved å være i forkant i stedet for å reparere allerede oppståtte problem. I tillegg til arbeidet gjennom IKO og samarbeidet med oppfølgingstjenesten, har ungdomsskolene iverksatt flere tiltak for å sikre en bedre overgang til videregående skole: Elevene får innblikk i alle retningene innefor videregående opplæring, og spesielt hva som skiller studieforberedende og yrkesfaglige retninger. Aure næringsforum i samarbeid med Aure barne- og ungdomsskole arrangerer hvert år yrkesmesse der det lokale næringslivet får mulighet til å presentere seg for elevene. I evalueringen etter yrkesmessa i fjor, ble det bestemt at yrkesmessa skal arrangeres hvert andre år. De andre årene arrangerer Aure barne- og ungdomsskole utdanningsmesse, hvor de får besøk av de videregående skolene i distriktet og hvor både Sør-Tustna skole og Aure voksenopplæring blir invitert. Hver høst arrangerer Møre og Romsdal fylkeskommune en «karrieredag» i Kristiansund for ungdomsskoleelevene. Hospitering: Hver elev får to dager ved en videregående skole for å følge to programfag en hel dag. Elevene ved Sør-Tustna skole hospiterer begge dagene i Kristiansund og elevene ved Aure barne- og ungdomsskole har en dag i Kristiansund og en dag ved Hemne videregående skole. Elevene velger et førsteønske for begge dagene. Elever som ønsker det kan få oppfølgende hospitering. Elever med spesielle behov får utvidet hospitering. Det gis også mulighet for å hospitere ved andre videregående skoler i fylket og i Sør-Trøndelag. Faget utdanningsvalg: Begge ungdomsskolene har faget utdanningsvalg på timeplanen, men organiseringen kan variere mellom skolene. Aure barne- og ungdomsskole har lagt Grundercampen til dette faget. Ved begge skolene har elevene på 9.trinn en uke sammenhengende arbeidspraksis. Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i arbeid eller opplæring. OT har også ansvar for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen for disse ungdommene. Gjennomstrømming Andel elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2009, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år i prosent: Kommune Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve- ikke bestått Aure 51,1 17,8 11,1 6,7 13,3 Smøla 45,2 19, ,2 22,6 Halsa 53,3 20,0 6,7 6,7 13,3 Averøy 58,8 10,6 9,4 5,9 15,3 Kristiansund 54,4 13,9 7,1 5,1 19,6 SSB: Sluttet underveis 34

35 5. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring gjelder alle elevene i grunnskolen. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I opplæringsloven står det at opplæringen «skal tilpasses evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.» Dette danner grunnlaget for tilpasset opplæring og skal gjennomsyre hele skolens virksomhet. Dette krever at alle sidene ved opplæringen, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt som mulig forsøke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen. En viss tilpasning av undervisningen må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasning av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringen som blant annet kan omfatte avvik fra ett eller flere av kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringslovens 1-3 gir ikke elevene rett til tilpasset opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en individuell rettighet knyttet til spesialundervisning dersom eleven ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Gjennom PPT for ytre Nordmøre har Aure kommune vært med i et prosjekt som skulle se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT for ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet hadde navnet «Rett diagnose, men feil medisin?», med utgangspunkt i at det i eierkommunene var en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning. Prosjektet ønsket å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringen, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten både på spesialundervisningen og den tilpassede opplæringen i skolen. Gjennom dette prosjektet ble det satt søkelys på å forbedre kvaliteten både på enkeltvedtakene som blir fattet og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Det er etablert en veiledningsdatabase i PPT som skal sikre bedre kvalitet på det skriftlige materiellet knyttet til spesialundervisning. Diagrammet nedenfor viser at andelen enkeltvedtak har gått gradvis ned i Averøy og Kristiansund kommune, mens det i Smøla kommune har vært lavt både i løpet av prosjektperioden og etter at den ble avsluttet. Dette har ikke på samme måte skjedd i Aure kommune. Vi kan spørre oss hvorfor dette ikke har hatt samme effekt i vår kommune. Det er ingen grunn til å tro at Aure kommune er svært mye annerledes enn andre kommuner. Dette spørsmålet har vært gjenstand for drøfting i rektormøter der også PPT har deltatt og vil nok også være gjenstand for diskusjoner i fortsettelsen. Et viktig moment i dette er å trekke inn barnehagen i denne diskusjonen. Det må være en målsetting at barna som dette gjelder får hjelp så tidlig som mulig slik at vi kanskje unngår en opphopning av enkeltvedtak når elevene har kommet til mellomtrinnet og ungdomstrinnet slik det har vært en tendens til. 35

36 Prosent andel elever med vedtak om spesialundervisning ,4 7,97,7 7,2 10,5 10,9 10,310 9,2 12,6 11,8 10,2 9,4 8,8 7,9 7,3 7,3 7,27, Averøy Aure Kristiansund Smøla 2010/ / / / /

37 6. System for oppfølging (internkontroll) Aure kommune har tatt i bruk det digitale kvalitetsvurderingssystemet Compilo (tidligere kalt Kvalitetslosen), som er innført i åtte av kommunene i Orkidesamarbeidet. Dette innebærer en felles struktur og oppbygging av systemet. For skole inneholder systemet bl.a. årshjul, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetsvurdering, enkeltvedtak og gruppeorganisering. Videre finner en i systemet de nødvendige maler for enkeltvedtak, IOP og rapporteringer. Som et ledd i oppfølgingen for å sikre elevenes rettigheter, gjennomfører skolefaglig ansvarlig utviklingssamtaler med alle rektorene og rådmann og skolefaglig ansvarlig gjennomfører utviklingsmøter på alle skolene en gang i året. Arbeidet med Compilo er et kontinuerlig arbeid. 37

38 7. Konklusjon Denne rapporten beskriver flere målbare resultater. De fleste av disse er hentet gjennom den nasjonale verktøykassen skoleporten som Utdanningsdirektoratet har utviklet for å hjelpe skoleeiere og skoleledere til å finne et felles kriteriesett som skolen kan vurdere seg selv igjennom. Dette er et godt og nødvendig hjelpemiddel. Skolen skal være i kontinuerlig utvikling og trenger derfor å bli vurdert og å vurdere seg selv. Men det er samtidig viktig å huske på at det er andre viktige oppgaver som skolen også skal arbeide med, og som ikke er målbare. Not everything that can be counted counts. Not everything that counts can be counted. Skolens mandat er todelt. Den skal legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, og den skal utvikle elevens ferdigheter som gode samfunnsborgere som skal bidra til å utvikle fellesskapet. Disse mandatene må ikke stilles opp mot hverandre. Det har i den senere tid vært satt fokus på å redusere såkalte "tidstyver" i skolen, og flere utvalg har sett på hvordan skolen skal forholde seg til disse utfordringene. Det er mange som ønsker seg inn i skolen for å få skolen til å gjøre en jobb som er viktig for dem. Det er da nødvendig å minne om hva som er skolens opprinnelige mandat. Skolen kan ikke løse alle samfunnsproblem. En del oppgaver og gode formål må ivaretas av andre, som både har bedre tid og forutsetninger til å gjøre disse oppgavene. Årets tilstandsrapport viser en klar forbedring på de fleste områder sammenlignet med fjorårets rapport. Med et så lavt elevgrunnlag vil resultatene variere mye fra år til år. Det er derfor for tidlig å si om den positive utviklingen vi ser vil fortsette. Det er derfor viktig å fortsette å fokusere på å arbeide med fag, og sørge for at skolen har et akseptabelt læringstrykk som kommuniseres til både lærere, elever og foreldre/foresatte. Det er spesielt gledelig at mobbetallet er så lavt på barnetrinnet. Læringsmiljøet er satt på dagsorden i hele skole-norge. Djupedalsutvalgets utredning signaliserer en nasjonal skolesatsing på læringsmiljet som også Aureskolen vil delta i. Grunnskolen i Aure har fortsatt rimelig god ressurstilgang. Både barne- og ungdomstrinnet kommer godt ut i forhold til lærertetthet og gruppestørrelse. Dette er også tilfelle når vi korrigerer for timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Med bakgrunn i de utfordringene som denne rapporten viser, foreslås følgende tiltak: 1. Videreføre arbeidet for en felles vurderingskultur som har læring som mål både på den enkelte skole og i kommunen gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. 2. Rullere kommunens planverk for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole, mellom hovedtrinnene i skolen og mellom ungdomsskole og videregående skole. 3. Opprettholde og videreutvikle et økt læringstrykk på alle nivåer i skolen. Skolen må tydeliggjøre sine forventninger om gode resultater både blant lærere og elever, samtidig som skolen involverer foreldre/foresatte i å holde oppe læringstrykket. 4. Gjennomgå og eventuelt forbedre rutinene og planene som gjelder elevenes psykososiale læringsmiljø på både skole- og kommunenivå for å forebygge mobbing og krenkende atferd, samt ha et redskap til å reagere når mobbing og krenkelser oppstår. 38

39 39 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune