Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Like dokumenter
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Bergfløtt Behandlingssenter

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Mot et hav av muligheter

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Housing first - Helse Vest

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

Psykisk Helse

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

HELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser

Kalfaret Behandlingssenter

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan

Risør Frisklivssentral

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Pasientforløp kols - presentasjon

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Læring - utvikling - mestring

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ACT og psykologisk fleksibilitet

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Friskliv. Vi samler trådene

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Leger i tverrfaglig samhandling

Bakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

ruppeterapi i CBT og Mindfulness

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Gode turopplevelser, hva er det?

LAR Vestfold pr

Modeller for rusbehandling

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Kurs i Stressmestring

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Ruskurs for leger Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

PSYKOLOGISK FLEKSIBILITET VEIEN VIDERE ETTER SKADE, TAP OG LIVSENDRING

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Kjappe prosesser. Alvorets time. LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Organisering LAR, Helse Bergen

HANDLINGSPLAN Symra barnehage

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

samhandlingen mellom kommuner og

Klinisk Sykehjemsarbeid

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Transkript:

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet Ved psykolog Knut Solberg og klinisk sosionom Sarah Werpen fra Døgnseksjon Frognerlia og cand.polit. Hilde Nymoen fra FoU-avdelingen

Rus- og psykiatriprosjektet VV-HF Prosjektet er igangsatt og ledet av FoUavdelingen Et samarbeidsprosjekt mellom: Døgnseksjon Frognerlia, Avdeling rus og avhengighet Utredningsseksjonen for unge, Psykiatrisk avdeling Lier Avgrensning i foredraget

Bakgrunn for ROP-prosjektet Faglig strategi Strategiplanen 2007-2010 til gamle Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud Mestring, familie og nettverk Patogenese og salutogenese Sykdoms- vs. mestringsperspektiv Diagnose vs. subjektiv opplevelse av helse Hvordan behandle sykdommen? vs. hvordan leve med lidelsen og møte utfordringer? Begrepene er komplementære A. Antonovsky teori om salutogenese Professor B. Lindström, Folkehälsan i Helsinki

Prosjektmål Hovedmål: Bidra til at pasientene opplever et salutogent fokus i møte med seksjonene Delmål: Etablere kunnskap om salutogenese blant medarbeiderne ved de to seksjonene Forsterkning av en salutogen tilnærming i pasientarbeidet Bedre samhandling og mer felles faglig forståelse mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling 4

Ramme for ROP-prosjektet Varighet: 2008-2011 Prosjektorganisering Fellesundervisning for alle ansatte i de to seksjonene, FoU-avdelingen Felles kompetanseteam Pasientrettende tiltak ute i seksjonene Evaluering

Salutogenese Hva gir god helse? Velvære livskvalitet Psykisk helse Fysisk helse Andre forhold 6

Opplevelse av sammenheng (OAS) Livsanskuelse briller 1) Begripelighet Å kunne forstå situasjonen 2) Håndterbarhet Tro på å finne løsninger 3) Mening Finne god mening i å forsøke det Aaron Antonovsky 7

Frognerlias vei fra teori til praksis

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Målgruppe: Personer med behov for samtidig behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser (ikke alvorlige pågående psykoser). Opprettet i 1992 som en av landets første med denne målgruppen. 10 døgnplasser for pasienter over 18 år, av begge kjønn. Også dagpasienttilbud. Kombinasjon av miljø-, gruppe- og individualterapi. Behandlingsforløpet har tre faser. Behandlingsopphold (døgn) inntil et halvt år. 9

Hvordan «oversette» en nokså abstrakt og overordret teori om salutogenese til konkrete og praktiske terapeutiske verktøy? To hovedinspirasjonskilder: Acceptance and Commitment Therapy (ACT) Corey Keyes tokontinuumsmodell for livskvalitet (subjective well-being), og teori om «blomstring» (flourishing) Begge har et sterkt helsefremmende fokus, og gjør det mulig å forstå at vi kan ha en god livskvalitet på tross av våre plager, og at vi ved å fokusere på å hjelpe pasienten å styrke sin livskvalitet også kan «gå bakveien» til symptomlette.

Livskvalitetfokus framfor symptomfokus Terapi som ferdighetsbygging, mer enn helbredelse Bruk av «ikke-logiske» erkjennelsesferdigheter Med mindfulness søker vi ikke å endre negative tanker og følelser, men måten vi forholder oss til dem på. Bruk av «ikke-instrumentelle» mestringsferdigheter Uønskede indre fenomener styrkes ofte hvis vi prøver å endre dem. Aksept som det motsatte av unngåelse eller kamp. Bevisstgjøring av verdier og verdivalg som motivasjon Verdivalg er noe vi gjør, mens motivasjon er noe vi har. Forteller hva vi ønsker at livet vårt skal dreie seg om. Fremme verdiledet (framfor målrettet) atferd Å handle i tråd med sine verdier er sin egen belønning ikke et middel til å nå et mål.

Modellen er inspirert av ACT og Keyes teori om blomstring, og viser hvordan vi over tid kan bruke våre selvreguleringsferdigheter til å ivareta og øke vår livskvalitet. Ut fra modellen har vi utviklet, tilpasset eller lånt arbeidsverktøy som er samlet i en pasientperm: «Arbeidsverktøy for livskvalitet».

B.A.

I forsøk på løsning av indre problemer kommer vi fort inn i onde sirkler - vi tråkker og tråkker, men se8er oss o9e mer og mer fast, og livet dreier seg :lslu8 om le:ng e8er løsninger på uløselige problemer. På vei mot et meningsfylt og verdifullt liv. Om vi blir oppmerksom på og aksepterer det som har skjedd og skjer i oss, og lærer å leve mer i tråd med våre egne verdier - slik vi ønsker å være - kan vi komme inn i en ny og posi:v sirkel, som vi selv kan bevege i retning av hva som er verdifullt for oss

Verdibevisstgjøringsskjema Handlingsskjema Ukelogg for livskvalitet CSIW-1 (Rushistorie) CSIW-2 (Konsekvenser av rusbruk)

Slutt