Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET TELEØKONOMI Denne publikasjonen inngår i en serie arbeidsnoaer og rapporer om eleøkonomi fra Samfunns- og næringslivsforskning AS (SN). Hovedmålseingen med SNs forskningsprogram om eleøkonomi er å sudere eleindusriens reguleringsprosess, og de økonomiske og organisaoriske konsekvenser av endringer i marked, eknologi og regulering. orskningsprogramme er forankre i Sener for næringsøkonomi og økonomisk poliikk, Sener for sraegi og ledelse og Sener for finansiell økonomi ved SN. Programme er finansier av Telenor AS. SAMUNNS- OG NÆINGSLIVSOSKNING AS BEGEN, EBUA 2005 Dee eksemplar er fremsil eer avale med KOPINO, Senergae, 0050 Oslo. Yerligere eksemplarfremsilling uen avale og i srid med åndsverkloven er sraffbar og kan medføre ersaningsansvar.
ISBN 82-49-0352- ISSN 0803-4036
orord orfaerne av denne uredningen har spesialisering innen bedrifsøkonomisk analyse, med hovedvek innen finansielle problemsillinger. orfaerne har også ineresse for IT og elekommunikasjonsbransjen og har fulg uviklingen innenfor område e. De fal seg derfor naurlig å finne e emne innenfor denne bransjen da uredningen skulle påbegynnes. Med vår faglige bakgrunn burde vi kunne beherske de eoreiske rammeverke innen opsjonseori på en ilfredssillende måe, samidig som a vi har god nok innsik i bransjen il a vi kan anvende de på de rikige problemsillingene. De er verd å merke seg a de innen elekommunikasjonsbransjen skjer sore koninuerlige endringer både på eknologi-, forrenings- og markedssiden, og a uredningen og dens konklusjoner er baser på informasjonen som var ilgjengelig på de idspunk uredningen ble skreve. Informasjonen som var gjeldende på dee idspunk kan derfor være endre. Vi gjør også leser oppmerksom på a førse del av uredningen, de vil si kapiel re il syv er skreve før UMTS-neene ble åpne..desember 2004 åpne Telenor Mobil si UMTS-ne for kommersiell bruk. Vi vil ree en sor akk il vår veileder Jøril Mæland, som på alle måer har sil opp og vær en glimrende diskusjonsparner. En sor akk også il Kenneh jell for hans kommenarer og innspill på markedsdelen av uredningen. Eivind Thorseinsen & Tor Olav Gabrielsen, Bergen 2004.
SAMMENDAG... 2 INTODUKSJON... 2 2. BAKGUNN O TEMA OG POBLEMSTILLING... 2 2.2 KONKETISEING AV POBLEMSTILLING OG OKUS... 3 2.3 STUKTU... 3 3 EN KOT INNØING I TEKNISKE BEGEPE... 5 3. BITS OG BYTES... 5 3.2 BÅNDBEDDE... 6 3.3 PAKKESVITSJING / LINJESVITSJING... 6 4 ANALYSE AV DET NOSKE MOBILMAKEDET... 8 4. GSM... 9 4.. HSCSD... 9 4..2 GPS... 0 4..3 EDGE... 0 4..4 WAP... 4..5 Akørene i GSM markede... 4..5. Telenor Mobil AS (Telenor)... 4..5.2 NeCom GSM ASA (NeCom)... 2 4..5.3 Teleopia AS (Teleopia)... 2 4.2 UMTS... 3 4.2. Prising i UMTS-nee...6 4.2.2 Bør man bygge u UMTS?... 6 4.2.3 UMTS Akører... 8 4.2.3. Telenor ASA (Telenor)... 8 4.2.3.2 NeCom GSM AS (NeCom)... 9 4.2.3.3 Hi3G Access Norge AS (Hi3G)... 9 4.2.3.4 Viruelle operaører... 20 4.3 TJENESTE OG TEMINALE... 20 4.3. Dagens erminaler... 20 4.3.2 remidens erminaler...2 4.3.3 Tjeneser og behov for kapasie... 2 4.3.3. Tale... 22 4.3.3.2 Meldingsjeneser... 22 4.3.3.3 Video - elefoni... 23 4.3.3.4 Audio og video Sreaming... 23 4.3.3.5 Inerne-ilgang... 24 4.3.3.6 Spill og musikk... 24 4.3.3.7 Bealingsjeneser... 24
4.3.3.8 Anne... 24 4.4 ALTENATIVE TEKNOLOGIE TIL UMTS... 25 4.4. GSM... 25 4.4.2 WLAN... 25 4.4.3 Blueooh... 26 4.4.4 Digial bakkene... 26 4.4.5 Bredbånd... 27 5 UMTS OG KONSESJONSTILDELING... 28 5. UMTS KONSESJONE... 28 5.2 INTODUKSJON TIL AUKSJONE... 29 5.2. Åpen engelsk auksjon...30 5.2.2 Lukke førse og andreprisauksjon... 33 5.2.3 Hollandsk auksjon... 34 5.2.4 Kombinasjoner... 34 5.2.5 Noen resulaer fra UMTS-auksjonene... 34 5.2.6 Skjønnheskonkurranser: Inroduksjon... 36 5.2.7 Konsesjonsildelingen i Norge... 37 6 OPSJONE... 39 6. GENEELT OM OPSJONE... 39 6.2 EALOPSJONE... 40 6.3 OSKJELLE A INANSIELLE OPSJONE... 40 6.4 MOTIVASJON O EALOPSJONSTEOIEN... 4 6.5 EALOPSJONSTEOIENS BEGENSNINGE... 42 6.6 UNDELIGGENDE AKTIVA I UMTS-SEKTOEN... 43 6.7 OPSJONSELEMENTE I UMTS-MAKEDET... 45 6.8 UMTS INNDELT I ASE... 47 6.9 ASE : VALG AV OETNINGSMODELL... 48 6.0 ASE 2: KONSESJONSTILDELINGEN... 5 6. ASE 3: UTBYGGING... 55 6.. Vene med å bygge u / rinnvis ubygging... 57 6..2 Opsjon il samarbeid med andre operaører... 59 6.2 ASE 4: DIT... 59 6.2. Vene med å slå på... 60 6.2.2 Opsjon på midleridig å nedskalere akivie... 6 6.2.3 Opsjon il å avvikle akivie permanen... 62 6.2.4 Opsjon il å endre inpu i produksjonsprosessen... 62 6.2.5 Opsjon il å velge leverandør... 63 6.2.6 Opsjon på å uvide... 63
6.3 ASE 5: AVVIKLING... 63 7 IEVESIBLE EALINVESTEINGE UNDE ASYMMETISK DUOPOL... 64 7. LITTEATUOVESIKT... 67 7.2 NOTASJON... 70 7.2. Sannsynlighesbegreper... 70 7.2.2 UMTS begreper... 70 7.2.3 Andre begreper... 70 7.3 MODELLEN OG DENS ANTAKELSE... 7 7.3. Monopol og førserekksfordel... 75 7.4 UTVIKLING I KONTANTSTØM OG INVESTEINGSKOSTNAD... 77 7.5 PATENE SITT OPTIMEINGSPOBLEM... 80 7.6 INNTENGEENS VEDIUNKSJON... 84 7.7 LEDEENS VEDIUNKSJON... 9 8 PAAMETE ESTIMATE OG ESULTATE... 02 8.. Nøkkelparameere... 05 9 OPPSUMMEING AV ESULTATE... 09 0 OSLAG TIL UTVIDELSE OG VIDEE OSKNING... LITTEATULISTE... 3 2 APPENDIKS... 9
Sammendrag I denne uredningen modellerer vi de norske UMTS-markede som e duopol, der akørene inveserer sekvensiel i UMTS-neene. Vi argumenerer for a de er eksogen gi a Telenor vil oppre som leder, og NeCom vil oppre som innrenger. Vi benyer en modell med sokasisk konansrøm og sokasisk inveseringskosnad. Modellen bygger i hovedrekk på Paxson & Pino (2003, 2004). Vi uleder lukke formel løsninger for leder og innrenger og finner urykk for riggerfunksjonene for begge foreak. Vi foruseer ikke risikonøyralie eller pålegger invesorer risikopreferanser, eersom vi gjør bruk av risikojusere sannsynligheer slik a vi kan benye risikofri rene som diskoneringsrene. Denne fremgangsmåen foruseer komplee markeder. Vi har gjennomgående forsøk å gi alle parameere i modellen relevane økonomiske forolkninger. esulaene fra modellen viser a Telenor har en lavere erskel med anke på årlig konansrøm enn NeCom il å forea den irreversible inveseringen i UMTSnee. Sensiiviesanalyser viser a verdifunksjonene il Telenor og NeCom vil reagere lik på endringer i konansrøm og inveseringskosnad. Dee er noe overraskende, men er rolig e resula av Telenor sin serke markedsposisjon også eer a NeCom har gå inn i markede. Vi gir en grundig gjennomgang av UMTS-markede i Norge, beskriver hvordan ildelingen av konsesjoner for UMTS-ubyggingen i Norge forløp og idenifiserer realopsjonselemener i UMTS-markede. Vi kommer inn på hvilke implikasjoner myndigheenes valg av ildelingsform har.
2 Inroduksjon 2. Bakgrunn for ema og problemsilling Informasjonseknologi-, og elekommunikasjonsbransjen er en spennende bransje som i de sise årene har gjennomgå sore omvelninger. Dereguleringen i elekommunikasjonsbransjen begyne på begynnelsen 990 alle. De eknologiske fremskriene innen informasjonseknologi og elekommunikasjon har siden vær sore. Denne uviklingen og de nye markedsmuligheene har før il en overdreven opimisme i hele IKT-sekoren, noe som blan anne føre il mobiloperaørenes høye bealingsvillighe for konsesjoner il å bygge u redje generasjons ne for mobilelefoni. Lisens il å drive redje generasjons mobilelefoni ble i Sorbriannia auksjoner i april 2000. Dee er senere bli beegne som den sørse auksjonen som noen gang har funne sed (Binmore & Klemperer 2002). Auksjonen innbrake hele $34 milliarder il de briiske myndigheene, ilsvarende 2,5 % av BNP i Sorbriannia i 2000. Også i Tyskland og flere andre europeiske land innbrake lisensauksjonene enorme summer il myndigheene. I Norge ble konsesjonene udel baser på hvilke lovnader eleselskapene fremsae ovenfor Samferdselsdeparemene. En slik ype konsesjonsildeling er de innen økonomisk faglieraur vanlig å kalle skjønnheskonkurranse (beauy cones). I Norge måe selskapene som fikk ildel konsesjon beale 200 millioner norske kroner i konsesjonsinnbealing (Samferdselsdeparemene og Pos og Teleilsyne). lere år eer a konsesjonene ble ildel er de forsa usikker hvordan redje generasjons mobilne vil virke, og hvilke jeneser vi kan forvene oss. I eerpåklokskapens lys kan en også spørre seg om operaørenes forvenninger il de nye nee har vær i overkan, eersom inroduksjonen av både erminaler og nye jeneser er forsinke. De som kjenneegner ubyggingen av redjegenerasjonsne er svær høye irreversible inveseringskosnader i den fysiske infrasrukuren. Operaører i enkele land har også innbeal høye konsesjonsavgifer il myndigheene i forbindelse med konsesjonsildelingen. 2
2.2 Konkreisering av problemsilling og fokus Usikkerhe, sekvensiell informasjonsilgang, fleksibilie og begrense reverserbarhe er karakerisika ved ubyggingen av redje generasjons (3G/UMTS) mobilne. Denne ypen ubyggingsprosjek er en inveseringsmulighe som kan forolkes, modelleres og evalueres som realopsjoner. En slik realopsjonsilnærming gir god problemsrukurering og er konsepuel klargjørende. Hensiken med denne uredningen vil ikke være å forsøke å finne u om de sore inveseringsbeløpene i UMTS-nee kan referdiggjøres u fra e bedrifsøkonomisk perspekiv. Derimo vil fokus i førse omgang være begrense il å anyde hvilke muligheer for prinsipiell innsik en slik realopsjonsilnærming kan gi, og senere i uredningen illusrere bruk av dee rammeverke gjennom silisere og mer realisiske eksempler. Ufordringen i denne uredningen vil være å uvikle en prosjekevalueringsmeode innenfor elekommunikasjonsbransjen som både er anvendbar i praksis og som er baser på e velbegrunne eoreisk fundamen. 2.3 Srukur Kapiel 3 av uredningen inroduserer en del ekniske begreper. Dee begrepsapparae er nødvendig for å kunne forså den påfølgende gjennomgangen av de norske mobilmarkede i kapiel 4. Kapiel 4 gjennomgår de eksiserende GSM-markede (andre generasjons mobilmarked). En gjennomgang av dee markede er en grunnleggende forusening for å kunne forså hvordan de fremidige markede for redje generasjons mobilne forvenes å uvikle seg. De vikigse neeierne i redje generasjons mobilne er de samme som i dagens GSM-marked. I kapiel 5 presenerer vi de eoreiske rammeverke rund auksjoner, som ligger il grunn for den påfølgende analysen. Denne delen inneholder førs en kor gjennomgang av auksjoner generel. Vi vil også gå igjennom anvendelse av auksjoner med anke på bruk i konsesjonsildelinger og hvordan praksis i Norge og andre land var med anke på ildeling av UMTS-konsesjonene. Kapiel 6 vil så med bakgrunn i markedsgjennomgangen søke å idenifisere opsjonselemener innenfor ubyggingen av redje generasjons mobilne. Med bakgrunn i markedsgjennomgangen vil vi konkre gå inn og idenifisere områder og problemsillinger 3
hvor de er akuel å gjøre bruk av en realopsjonsilnærming. De vil også være akuel å diskuere hvordan akørene kan srukurere prosjeker innen elekommunikasjonssekoren for å konsruere realopsjoner. Ved planlegging kan mange prosjeker bli srukurer slik a de inneholder opsjoner. ordelen er a en anvender realopsjonsilnærmingen il for eksempel å forbedre den økonomiske syringen gjennom bedre unyelse av informasjon og øk mulighe for ilpasning av endrede rammevilkår. Vi vil søke å finne områder og problemsillinger som er i samsvar med de foruseninger og forhold som ligger il grunn for bruk av realopsjoner. Vi vil videre påpeke evenuelle begrensninger ved bruk av realopsjoner på de konkree problemsillingene. I kapiel 7 og 8 vil vi som prakikere forsøke å benye realopsjonseknikken på konkree og virkelighesnære problemsillinger for å få noen numeriske resulaer. En ufordring er mangel på daa med ilsrekkelig relevans. Hovedhensiken vil derfor være å illusrere prakisk bruk av realopsjonsilnærmingen innenfor elekommunikasjonsbransjen og de norske UMTS-markede. Dee markede modelleres i e duopol - rammeverk, hvor foreakene på forhånd har eksogen gie roller. Nærmere besem vil vi modellere problemsillingen i en leder-innrenger modell hvor inveseringene skjer sekvensiel. Vi benyer derfor en modell for irreversible inveseringer under asymmerisk duopol. Modellen vi benyer er en koninuerlig id modell hvor både inveseringskosnad og årlig konansrøm følger separae, men mulig korrelere, geomeriske Brownske bevegelser. Alle paramerene i modellen er gi økonomiske forolkninger. Kapiel 9 vil ha avsluende kommenarer. I kapiel 0 vil vi foreslå områder som kan være akuelle for videre forskning. 4
3 En kor innføring i ekniske begreper I denne delen inroduserer vi en del begreper som uredningen i sor grad gjør bruk av, og i så måe foruseer a leser er kjen med de. Innføringen er ikke komple og er heller ikke lage med de formåle. orfaerne ønsker å presisere a mye av innholde i kapiel 3 og 4 er baser på forfaernes egen kunnskap og ineresse for IT og elekommunikasjonsbransjen. Denne kunnskapen har bli akkumuler over flere år på grunn av egen ineresse for bransjen uavhengig av nærværende uredning. Kildene som har vær benye har vær al fra idsskrifer, frisående arikler, bedrifsinformasjon, inernesider, diskusjoner med fagpersoner og akademiske arikler fra ulike fagmiljøer. Vi har referer og oppgi konkree kilder i den grad de har vær mulig for oss å gjøre de. Eersom websider ofe oppdaeres og arkivene endres har vi valg å ikke oppgi linker il spesifikke arikler eersom disse på e senere idspunk kan være fjerne eller har endre beliggenhe på webserver. Informasjonen er hene fra nesider som: www.iavisen.no, www.elenor.no, www.digi.no, www.dinside.no, www.hegnar.no, www.cellularnews.com, www.ericsson.com/echnology, www.blueooh.org, www.ums.no, www.compuerworld.com og www.dn.no. Dee er gode kilder il mer informasjon rund de ekniske aspekene og elekommunikasjonsbransjen generel, og vi anbefaler ineressere lesere å søke på disse websidene. 3. Bis og byes Bi (b) er en forkorelse for binary digi. De er åe bis (b) i en bye (B). Vanligvis måler man mengde daa i byes. Dersom man snakker om 024 bye forkorer man dee il kilo byes (KB). Tilsvarende er 024 KB= MB og 024 MB= GB. or å gjøre forvirringen komple må de nevnes a de av og il brukes K for 000 og ikke 024. Når en snakker om overføringskapasieer bruker en som ofes bi og ikke bye. De beyr a en må dele anall bi på åe for å få anall byes som brukes i de flese andre sammenhenger. Bis per sekund forkores i denne uredning il bi/s (hin.no). 5
3.2 Båndbredde Båndbredde er de frekvensområde av elekromagneiske bølger som kan overføres på e medium. Begrepe er bli overfør il IT - verden, og de brukes da om kapasieen på overføring av daa. Båndbredde foreller hvor mange bis per sekund som kan overføres. Jo høyere båndbredde, jo flere bis kan overføres per sekund. Vi vil senere se på hvor sor båndbredde en renger for forskjellige jeneser og hva som kvalifiserer som såkal bredbånd (www.hin.no). 3.3 Pakkesvisjing / linjesvisjing I radisjonell elefoni brukes linjesvisjing. Her får man en fas alloker kapasie uanse hvor mye kapasie en benyer. A kapasieen er dediker sikrer brukeren mo forsinkelser og kø i linjen og sørger for a kvalieen på overføringen/linjen blir god. Ulempen med denne eknologien er a de er vanskelig å unye den ledige kapasieen som normal oppsår fordi kapasiesbehove il brukeren varierer mens kapasieen er fas. Dersom brukeren har høyere kapasiesbehov enn de som er ilgjengelig, vil brukeren selv bli påfør hele forsinkelsen ved forsendelsen og evenuel kunne vurdere hvorvid deler av overføringen kan kues for å unngå forsinkelse. Brukeren har således full konroll. I daaverdenen er pakkesvisjing mer bruk. Da deler man opp daa i pakker og sender disse individuel over e neverk hvor pakkene blir idenifiser og sa sammen igjen il den opprinnelige filen/daamengden. ordelen er da a man kan unye kapasieen mye bedre, eersom flere brukere kan bruke samme kommunikasjonsressurs og deres kapasiesbehov kan ufylle hverandre. Dersom de oppsår rafikkopper der flere brukere har behov for høy kapasie samidig, vil imidlerid dee føre il forsinkelser og dermed kvaliesforringelse (for eksempel forsinkelse under en elefonsamale). Den enkele bruker ar normal ikke hensyn il den forsinkelse vedkommende kan påføre andre ved å oppa sore mengder av kapasieen, og de foreligger ingen koordinering av bruken. Brukeren har derfor lien eller ingen konroll på kvalieen av overføringen (grad av forsinkelser). 6
Når man skal sende ale eller daa over e neverk som benyer linjesvisjing, må de førs opprees en linje. Man må alså ringe opp en annen erminal. Dersom pakkesvisjing blir bruk slipper en dee. Man er da i sede online hele iden. Denne ekniske forskjellen er av sor beydning for hvilke jeneser som kan ilbys og for hvordan jenesene prises. Vanligvis bealer man for den iden man er koble il når linjesvisjing brukes. Grunnen il de er a de for ilbyder ikke spiller noen rolle hvor mye daa en sender eersom hele kapasieen er sa av il brukeren uanse. Dersom pakkesvisjing brukes kan andre brukere benye seg av den ledige kapasieen. Der er derfor mer meningsfyl å a beal for mengden av daa som blir overfør, noe som også er praksis i dag. 7
4 Analyse av de norske mobilmarkede De finnes i dag flere mobilelefoner i verden enn de finnes faslinjer. ør Global Sysem for Mobile Communicaion, hereer for enkelhes skyld omal som GSM-nee, kom var anall mobilelefoner lav både i Norge og i ulande. Eer a GSM-nee kom på plass i Norge i 993 har markede eksploder. I 2002 var de 3,8 millioner mobilabonnemener i Norge. Dee ilsvarer en mobilehe på 83,2 %. Tilsvarende all for faselefon i 2002 er 3,3 millioner og 73,4 % (Saisisk senralbyrå). Samferdselsdeparemene opplyser a per april 2004 har 99,2 % av den norske befolkning dekning der de bor. Teknologisk har Norge allid vær lang fremme i mobilverdenen (ransmann, 2002). Nordic Mobile Telephone Nework (NMT) var den førse inernasjonale mobilsandarden. NMT-sandarden var e resula av forskningen som begyne i Skandinavia i 970-årene. De førse norske NMT-nee ble åpne i 98 (Seime, 999). ør den id hadde Televerke inroduser en manuell mobilelefonjenese allerede i 966. De finnes flere ilbydere av saellielefoni. lere av dem har 00 % dekning av kloden, inkluder sørpolen og nordpolen. Terminalene som brukes er sørre og yngre enn GSM erminalene. De ilbys ikke de samme jenesene som i GSM-nee, og de jenesene som eksiserer er relaiv dyre. remdeles regnes saellielefoni som en lien markedsnisje. Den sørse fordelen med denne eknologien er a den kan brukes i hele verden. De beyr a den er nyig for folk som ferdes på ubefolkede områder eller områder der de ikke finnes anne mobilne. På grunn av den lille ubredelsen denne eknologien har vil vi se bor fra saellielefoni i vår uredning. Av de forskjellige mobilsandardene som finnes vil vi i denne uredningen kun behandle GSM-sandarden og de fremidige UMTS-sandarden. Grunnen er a vi regner mobilelefonne, som er eldre enn GSM, som udaer. I Norge gjelder dee NMT 900 som allerede er avvikle, og NMT 450 som vil bli avvikle 3.2.2004. und om i verden finnes de ne som ikke benyer verken GSM-sandarden eller den nye UMTSsandarden (universal mobile elecommunicaions sysem), men disse neene har begrense omfang. UMTS og 3G er ekvivalene begreper. UMTS er den egenlige ekniske forkorelsen for de nye mobilnee, mens 3G er de mer folkelige navne på 8
nese generasjons mobilne. Vi vil i all hovedsak benye den korreke ekniske benevnelsen UMTS. 4. GSM Global Sysem for Mobile Communicaion (GSM) begyne som e felles europeisk digial mobilelefonisysem. I dag brukes eknologien i nesen hele verden og har dermed gå fra å være en europeisk sandard il å bli en inernasjonal sandard. De finnes i dag over 400 GSM ne i verden (Ericsson, 2004). I Norge bruker GSM-neene o frekvensbånd: 900 MHz og 800 MHz. I USA og enkele andre seder brukes 800Mhz og 900MHz. I dag finnes de mange erminaler som kan benye o eller flere av disse frekvensene. Ved hjelp av en riband elefon kan en benye seg av begge de norske neene og de sørse amerikanske nee. GSM regnes for å være andre generasjons mobilkommunikasjonssysem. De er mulig å frake både ale og daa i dee nee. Når daa sendes gjøres de via linjesvisjing, og man kan da oppnå en hasighe på oppil 9,6 kbi/s. De finnes i dag eknologier (HSCSD og GPS), som er ilgjengelig i de norske GSM-neene, som øker hasigheen på daarafikk. Vi har kor beskreve disse under i illegg il ny eknologi som per dags dao ikke er inroduser i de norske neene (EDGE). Vi skal også se på WAP som muliggjør World Wide Web funksjonalie på håndholde erminaler. 4.. HSCSD High Speed Circui Swiched Daa (HSCSD) åpner for en eoreisk overføringshasighe på 76,8 kbi/s. Telenor opplyser a de ilbyr en maksimal hasighe på 57,6 kbi/s. (Telenor opplyser også a dee er oppil 4 ganger hasigheen il GSM Daa (9,6 kbi/s). Dee skulle bey a de ilbyr en hasighe på 38,4 kbi/s). NeCom ilbyr en maksimal hasighe på 28,8 kbi/s. Begge disse hasigheene er eoreiske, så den prakiske hasigheen man kan oppnå vil ligge lavere. HSCSD benyer seg av linjesvisjing. or å øke hasigheen brukes flere linjer samidig. Vanligvis bealer man per linje som benyes (www.ericsson.com\echnology, 2004). 9
4..2 GPS General Packe adio Service (GPS) gir en eoreisk maksimal overføringskapasie på 7 kbi/s. Denne hasigheen er begrense av spesifikasjonene på erminalene og nee som brukes. NeCom opplyser a man kan forvene en prakisk hasighe på 40 kbi/s. GPS benyer seg av pakkesvisjing. Prisen blir derfor sa eer mengde daarafikk som overføres og ikke iden man er koble il. Eersom båndbredden på GPS er flere ganger høyere enn radisjonell GSM, men lavere enn UMTS, blir denne eknologien ofe omal som 2,5G, alså o og en halv generasjonsmobilkommunikasjons- eknologi. Denne eknologien har åpne for blan anne MMS (mulimediemeldinger). MMS er en videreføring av SMS (Shor Message Service), men hvor man nå i illegg il eks kan overføre bilder og lyd. Dee er en jenese som vil videreføres i de nye UMTS-nee (www.ericsson.com\echnology, 2004). 4..3 EDGE Enhanced Daa aes for Global Evoluion (EDGE) er en såkal UMTS eknologi. Teknologien kan benyes på de eksiserende GSM - nee og på de nye UMTS-nee. De er mulig å benye EDGE koninuerlig selv om en hopper mellom e GSM-ne og e UMTS - ne (www.ericsson.com\echnology, 2004). Ved hjelp av EDGE eknologien kan overføringshasigheen mangedobles i forhold il GPS. Per dags dao er de mulig å oppnå eoreiske hasigheer på 382 kbi/s. Denne hasigheen vil senere kunne bli uvide il 4 mbi/s. En vikig egenskap ved EDGE er a eknologien bruker mindre båndbredde enn GPS. Dermed kan operaørene redoble anall brukere i forhold il GPS. Evenuel kan den eksra kapasieen brukes il ale. I likhe med GPS benyer EDGE eknologien pakkesvisjing. Telenor og NeCom vil begge i nær fremid implemenere denne eknologien i sine GSMne (www.ericsson.com\echnology, 2004). 0
4..4 WAP Wireless Applicaion Proocol (WAP) er en prookoll som brukes for å overføre innhold på Inerne il mobile erminaler. WAP kan benyes via både GSM (linjesvisjing) og GPS (pakkesvisjing). De som skiller bruken av de o i praksis er pris og hasighe. WAP ble lanser med brask og bram under den heese inerne boomen og ble spådd en lysende fremid. WAP skulle eer planen revolusjonere inegrasjonene mellom Inerne og mobile erminaler. Slik gikk de ikke, og i dag refererer en ofe il WAP-floppen. E av hovedproblemene med WAP var a man ikke klare å oppnå sor nok overføringskapasie, slik a den opplevde hasigheen ble alfor lav. I illegg må innholde på inerne ilpasses håndholde erminaler eersom skjermene ikke har vær sore og gode nok. Som en redakør i en kjen norsk avis så slående uale: Å benye WAP er som å lese Afenposen gjennom e nøkkelhull. 4..5 Akørene i GSM markede ør 993 hadde Telenor monopol på mobilelefoni i Norge. Da de førse GSM-neene ble bygge i Norge fikk også selskape NeCom GSM AS ildel konsesjon. Dee var begynnelsen på en ny æra innen norsk mobilelefoni. Eer den id er de komme mange akører il. Per februar 2004 finnes de 4 ulike ilbydere i GSM markede. Tre av disse har si ege fysiske ne. De elleve andre er såkale viruelle operaører som opererer i e av de re ilgjengelige neene. I illegg finnes de e sor anall akører som ilbyr innhold i GSM-neene. Disse opererer i al fra veldig små nisjemarkeder il de sore generelle forbrukermarkede. I Norge har vi re konkurrerende GSM-ne for forbrukermarkede. Disse er beskreve under. 4..5. Telenor Mobil AS (Telenor) Den sørse akøren på de norske mobilmarkede er Telenor Mobil AS. 57,7 % av alle mobilelefonabonnemen i Norge er Telenor-abonnemen (Pos og Teleilsyne, 2003). Telenor har de bes ubygde nee av samlige akører i Norge. I februar 2004 hadde de
en dekningsgrad på 99,2 %. Denne graden viser hvor sor del av befolkningen som er dekke på de sede de bor. De beyr derfor ikke a 99,2 % av Norges landareal er dekke. Telenor ilbyr ilknying i både 900MHz og 800MHz nee. Tidligere var de også mulig å få ilknyning i NMT - nee, men dee er ikke lenger mulig. Telenor har hisorie som går hel ilbake il 855. De daværende Televerke hadde den gangen monopol på elejeneser. Monopole ble gradvis oppløs på 990 - alle og i 998 var de fri konkurranse på alle elejeneser. Televerke ble i 994 gjor om il e sasaksjeselskap. I 2000 ble Telenor ASA del privaiser og børsnoer ved Oslo børs og den amerikanske eknologibørsen NASDAQ. Telenor Mobil AS er e daerselskap av Telenor ASA (www.elenor.no, 2004). 4..5.2 NeCom GSM ASA (NeCom) NeCom eier og driver e landsdekkende GSM-ne. Dekningen er li mindre enn Telenor sin, men den vanlige bruker vil merke lien forskjell. I bebygde områder er dekningen ilsvarende il Telenor, mens Telenor har bedre dekning langs kysen og på øyer. or alle prakiske formål kan en si a begge neene fyller de samme behov. I dag har NeCom en markedsandel på ca 29,8 % mål i anall abonnemen i 2003 (Pos og Teleilsyne). NeCom ilbyr ilknying i både 900MHz og 800MHz nee. NeCom ble eabler i 989 for å være den førse ufordreren il Telenor. Selskape brø elemonopole da de åpne si GSM-ne omren samidig med Telenor i 993 og har siden den gang ha en serk og jevn veks. Selskape ble børsnoer i 996, men ble i 2000 a av Oslo børs eer a Telia passere en eierandel på 95 %. I dag er NeCom AS e 00 % heleid daerselskap av TeliaSonera AB (www.necom.no, 2004). 4..5.3 Teleopia AS (Teleopia) Teleopia ble eabler i 994, og i 995 fikk de illaelse il å uplassere ege inelligen usyr i Telenor sine senraler. Dee innebar a Teleopias jeneseproduksjon ble en direke konkurren il Telenors jeneseproduksjon. Selskape har vær en pådriver for øk 2
konkurranse i mobilmarkede i Norge, og i likhe med kanskje mer kjene Sense, er Teleopia e selskap som har så for mange prinsipiel vikige saker i elemarkede. I 2003 åpne Teleopia Mobile Communicaions AS si ege GSM-ne med navne Teleopia 3. Nee benyer frekvensbånde ved 800MHz. oreløpig dekker Teleopia kun Oslo område, og dekningen er også varierende innenfor dee område. E Teleopia abonnemen kan derfor i øyeblikke kun benyes når du er i Oslo område, og ikke hvis en befinner seg andre seder i lande. En såkal roaming avale med Telenor og NeCom er planlag, men den er foreløpig ikke realiser. En slik avale vil føre il a en kan bruke e Teleopia abonnemen i hele lande hvor Telenor eller NeCom har dekning. Per mars 2004 har Teleopia få kunder og er foreløpig ikke en direke konkurren il Telenor og NeCom. De er også verd å nevne a Teleopia pr..2.2004 har unnla å beale inn konsesjonsavgifen for GSM konsesjonen. Selskape ligger i forhandlinger med Pos og Teleilsyne angående denne saken. (www.eleopia.no, 2004 og Pos og eleilsyne, 2004) 4.2 UMTS Universal Mobile Telecommunicaions Sysem (UMTS) er også kal 3G eller redjegenerasjonsmobilelefonkommunikasjon. NMT blir omal som førse generasjon, GSM som andregenerasjon og GPS som o og en halv generasjon. De finnes som idligere nevn, andre eknologier som går inn under disse kaegoriene, men de ilbys ikke i Norge. NMT, GSM og UMTS er de inernasjonal sørse sysemene innenfor sine respekive generasjonsgrupper. UMTS vil i bli e inegrer med GSM-nee. I førse omgang vil de ilbys de samme jeneser både i GSM og i UMTS-nee. Nye jeneser vil komme il eer hver som muligheene i UMTS-nee blir benye. Eersom inegreringen av eknologiene bidrar il å viske u skille mellom dagens GSM-ne og UMTS-nee er vi av den oppfaning a de vil være naurlig å behandle mobilmarkede i Norge som e marked og ikke som o markeder. 3
ordelen med UMTS-nee er a de har sor nok kapasie il å overføre levende bilder og lyd. De er denne muligheen som skal benyes il å uvikle nye jeneser som ikke har vær prakisk mulig å ilby på de eksiserende neene. UMTS er enk å være e sandardiser, fleksibel og sikker sysem. Sikkerheen skal være god nok slik a en unngår svindel og misbruk. Nødjeneser skal sandardiseres slik a bruken blir enkel og sabil. Daa og ale som overføres i nee skal ikke kunne avlyes slik man har se eksempler på i GSM-nee. Sandardiseringen av UMTS inernasjonal byr på flere fordeler. or eksempel skal erminaler som er ypegodkjen i e land også bli godkjen i andre land. De er planlag global roaming som beyr a erminalene kan brukes i hele verden. Tjeneser som forbruker er van il å bruke i si ege ne skal også være ilgjengelige i andre UMTSne. De er e mål a brukeren skal slippe å endre innsillingene i sin UMTS-erminal for å a i bruk de jeneser han/hun er van il fra si hjemland. Overgangen il UMTS fra GSM innebærer en kosnadsreduksjon når de gjelder overfør daamengde. Dee skyldes a sordrifsfordeler i forhold il kapasie (gjennomsnilige kosnader per kapasie). or å klare en kosnadsreduksjon og bedre lønnsomhe er neeierne avhengig av e høy anall brukere og e høy akiviesnivå. UMTS benyer seg av eknologien Wideband Code-Division Muliple-Access (W- CDMA). De benyes både linjesvisjing og pakkesvisjing på dee nee. Maks overføringshasigheer er 2 mbi/s for pakkesvisjing og 64 kbi/s for linjesvisjing (ilsvarende ISDN). Kvalieen på overføringene er il enhver id ilpasse behove. De er ana a pakkesvisjing vil bli benye mer og mer i forhold il linjesvisjing. Selv ale skal kunne benye pakkesvisjing. Tale vil i førse omgang benye linjesvisjing og kvalieen vil ilsvare ISDN. Overføringshasigheen kan variere fra basesasjon il basesasjon, og denne fleksibilieen vil bli bruk il å dele inn UMTS i flere celler (soner) (www.iavisen.no, Samferdselsdeparemene, Pos og Teleilsyne, www.digi.no, www.compuerworld.com, www.ericsson.com\echnology, 2004). 4
Her er noen celler baser på bruksområde: Bruksområde Maks Maks Maks hasighe erminalen radius overføringshasighe kan bevege seg i forhold il pr celle basesasjonen Innendørs 0-50 m 2 mbi/s 3 km/ ogjenger i by 500 m 384 / 52 kbi/s 0 km/ Kjøreøy i ebygd srøk 2-4 km 44 / 384 kbi/s 50 km/ Ikke ebygd srøk 5-6 km 44 kbi/s 500 km/ Tabell. Kilde: www.ericsson.com\echnology, 2004 Til sammenligning har GSM en maksimal radius på 35km. Jo lenger rekkevidden er i slike sysemer, jo færre brukere kan de håndere. De kan også nevnes a rekkevidden generel se reduseres når man øker frekvensen. GSM 900 kjører på 900 MHz, mens UMTS vil bruke frekvenser rund 2000Mhz. igur som illusrerer såkale celler: Saellie Suburban Macro-Cell Global Urban Micro-Cell In-Building Pico-Cell Basic Terminal PDA Terminal Audio/Visual Terminal Inegraion wih he ixed Nework igur. Kilde: Breieig, Oddvin. 200, Inroduksjon il UMTS 5
På sik planlegges de å kombinere UMTS-bakkenee med e saellisysem. Dee vil gjøre de mulig å benye alejeneser i hele verden også der hvor de jordbundne (bakkebasere) UMTS-nee ikke er ubygd. Dersom en skal benye andre jeneser enn ale må man ha UMTS dekning via de jordbundne nee. 4.2. Prising i UMTS-nee UMTS-nee skiller mellom jeneser baser på linjesvisje og pakkesvisje bærereknologi. De er lag opp il a den pakkesvisjede delen vil få samme akseringsmekanisme som GPS, de vil si volumavhengig pris. Takseringsmekanisme vil bli ilsvarende il de som benyes il alerafikk på GSM-nee i dag, de vil si en sarpris og idsavhengig pris. 4.2.2 Bør man bygge u UMTS? ør de førse UMTS-nee ble bygge var Briish Telecom i vil om de hadde noe for seg å bygge e UMTS-ne. Noen av argumenene for å usee ubyggingen var mangel på erminaler (for eksempel elefoner), programvaren var ikke ferdig uvikle, de fanes ikke jeneser og funksjoner som ikke eksisere på de daværende GPS-nee og konkurrerende eknologier var subsiuer (for eksempel WLAN, Blueooh). I dag er noen av disse problemene løs, men de grunnleggende spørsmåle om UMTS ilfører noe ny er forsa like akuel. De er e ankekors a GSM 2G (G = generasjon) og 2,5G er uvikle il e nivå der de flese UMTS applikasjonene også kan løses i disse GSM sysemene. (ra arikkelen Konvergering av rådløse ne, orsudie for Nærings og Handelsdeparemene, ukjen forfaer) Årene eer 2000 har så viss heller ikke vær noen gylden periode for UMTS-akørene. Perioden har vær prege av både pengemangel og freneisk søk eer nye inneksmuligheer. Dyre UMTS-lisenser og sore ekniske problemer appe opimismen, og ikke mins pengesekken, fra både operaører og usyrsprodusener. Både i Norge og inernasjonal har flere operaørselskaper gå over ende som følge av a forvenningene 6
var i høyese lage. Samidig har både innekene uebli, og invesorene begyne å knipe igjen pengesekken eersom emisjonsspøkelse il sadighe lure rund hjørne. I skrivende sund virker de likevel som om bransjen er mer opimisisk enn på lenge. Da bakrusen eer den verse boomen i bransjen hadde lag seg, vise de seg a de var de sore og solide selskapene som sod igjen. Dee er radisjonelle eleselskapene som finansiel se er serke og som genererer inneker i sine eksiserende elene. Akørene i bransjen er også prege av en edruelighe i forhold il fremidige inneker knye il innføringen av redje generasjons mobilne, en edruelighe som idligere har vær ganske så fraværende. Hvordan operaørene skal generere inneker i nese generasjons mobilne er forsa usikker. Akørene i bransjen har selv ulike syn på hvordan forreningsmodellen blir seende u. Mens analyikere fokuserer på uviklingen av nye innholdsjeneser er enkele av operaørene selv av en annen oppfaning. Vodafone (www.vodafone.com) som er verdens sørse inernasjonale mobiloperaør med 30 millioner kunder undersreke nylig a de ser på operaørenes rolle som ilreeleggere for mobil innhold, og a de ikke vil begi seg inn på innholdsproduksjon. Selskape undersreke også a Vodafone ikke har de ravel med lanseringen av sine UMTS-ne. Begrunnelsen for dee er a selskape vil vene il de fins rikelig av kvaliaiv gode erminaler. Dee illusrerer på mange måer dynamikken i UMTS-markede; i illegg il operaørene er også innholdsprodusener og usyrsleverandører med på å drive markede. E klassisk koordineringsproblem er: Neilbyder vener på erminaler og innhold, erminalilbyder vener på ne og innhold og innholdsilbyder vener på erminaler og ne. E slik problem løses gjerne med samarbeid på koordineringsbien (coopion) eller verikal inegrasjon. De er forsa en rekke ubesvare spørsmål, både på den ekniske siden og ikke mins når de gjelder hvordan fremidens forreningsmodeller vil bli seende u for operaørene i nese generasjons mobilne. Når de gjelder de ekniske regner en med a dee er overkommelige ufordringer, og a de sørse ufordringene vil ligge i å enes om felles sandarder og roamingavaler mellom operaørene. Hvordan operaørenes forreningsmodeller blir, og hvor en skal generere inneker i de nye nee, er derimo forsa e åpen spørsmål som ingen har noe sikker svar på. I forbindelse med dee kan 7
e ypisk prisingsproblem være a brukere har høy bealingsvilje i forhold il bimengde for ale, men mosa for daa. Dee gjør de vanskelig å hene u bealingsvilje per bi. 4.2.3 UMTS Akører To av de re neeierne i UMTS-markede, henholdsvis Telenor og NeCom, er også de som eier de eksiserende GSM-neene. Markedsandelene/mak i UMTS-markede er derfor per i dag svær lik markedsfordelingen slik den fremsår i GSM-markede. De er heller ingen indikasjoner på a de vil komme inn nye operaører i UMTS-markede som kan forrykke denne makfordelingen. Vi anser ikke Hi3G, som er den redje operaøren som har få konsesjon il å bygge UMTS-ne, som serk nok il å ha noen innvirkning. Per idspunk har Hi3G ikke påbegyn ubygging av nee. På nesiden kan vi si a vi har en duopolsiuasjon som er reguler av Pos og Teleilsyne. Dersom de kommer il flere viruelle operaører slik de er i GSM-markede vil vi i jenesemarkede (nedsrøms) kunne få en ilsvarende konkurransesiuasjon i UMTS-markede som i dagens GSMmarked. Infrasrukurmarkede (oppsrøms) vil forsa forbli e duopol/oligopol. Operaørene med UMTS-konsesjon er kor beskreve nedenfor. 4.2.3. Telenor ASA (Telenor) I sin søknad for ildeling av konsesjon forpliker Telenor seg il å bygge u e UMTS-ne. I følge konsesjonssøknaden, vil de foregå en gradvis ubygging som eer fem år vil dekke 84 % av den norske befolkning. Ubyggingen vil gå relaiv sake innil lønnsomheen øker. I de flese områder vil de bli ilbydd en kapasie på 384 kbi/s eer fem år. Telenor fikk ildel sin UMTS-konsesjon i desember 2000 (Samferdselsdeparemene, www.elenor.no). I februar 2003 fikk Telenor 5 måneders useelse i sin UMTS-ubygging. Useelsen ble innvilge uen noen form for sanksjoner. ølgelig ble krave om å dekke,5 millioner nordmenn innfridd i mai 2004. 8
4.2.3.2 NeCom GSM AS (NeCom) NeCom planla en raskere og mer ekspansiv ubygging enn Telenor. Deres konsesjonssøknad lover å dekke 76,5 % av befolkningen eer bare re år mo Telenor sine 63 %. NeCom fikk ildel UMTS-konsesjon i desember 2000 (Samferdselsdeparemene, www.necom.no). I juli 200 gjennomføre NeCom sin førse UMTS-samale i ege ne. I februar 2003 fikk NeCom 5 måneders useelse i sin UMTS ubygging. De begrunne useelsen med mangel på erminaler. Samferdselsdeparemene innvilge useelse uen noen form for sanksjoner. I skrivende sund er NeCom pålag dagbøer av Samferdselsdeparemene, men selskape har anke denne avgjørelsen og ufall er derfor usikker. Bøene ble pålag grunne manglende ubygging. 4.2.3.3 Hi3G Access Norge AS (Hi3G) I sepember 2003 fikk Hi3G ildel konsesjon il å bygge u ege UMTS-ne. Selskape var enese søker il de o ledige konsesjonene. Kravene knye il konsesjonen ble lee berakelig. Årsaken var a norske myndigheer u i fra e samfunnsøkonomisk perspekiv ønske mins re akører med ege UMTS-ne. Kravene Hi3G skal innfri er blan anne en dekningsgrad på 30 % innen seks år, noe som ilsvarer de e befolkede områdene rund Oslofjorden. I dekningsområde kreves de en minimums overføringskapasie på 28 kbi/s. Selskape har beal inn 62 millioner for konsesjonen, i illegg må selskape sille en lisensgarani på 40 millioner kroner som skal innbeales innen 3.2.2005. Hi3G er eid av Hong Kong-basere Huchison Whampoa Limied (Huchison) (60 %) og svenske Invesor AB/Wallenberg (40 %). Selskape har også eabler seg i Danmark, Sorbriania og Sverige under merkenavne 3. Tjenesene blir uvikle i samarbeid med andre Huchison selskaper i verden. Huchison har eierineresser over hele verden. Eiersrukuren i de ulike selskapene er ulik. Noen selskaper er heleid, mens i andre ilfeller er Huchison bare deleier. Selskape prøver å markedsføre merkenavne 3 9
inernasjonal (Samferdselsdeparemene, www.iavisen.no, www.hree.co.uk, www.hreee.com). 4.2.3.4 Viruelle operaører I øyeblikke er de ingen viruelle operaører som er eabler i UMTS-markede. Grunnen er naurligvis a de fysiske nee ikke er operaiv enda. De må regnes som svær sannsynlig a eksiserende viruelle operaører i GSM-nee vil uvide il å inkludere UMTS dersom de viser seg å være lønnsom. Konsesjonskravene åpner for a viruelle operaører kan eablere seg i de nye UMTS-neene. 4.3 Tjeneser og erminaler Vi vil se på hvilke muligheer dagens erminaler har, og hvilke muligheer vi ser for oss fremidens erminaler kan ilby. Dereer vil vi se på hvilke jeneser som i dag ilbys, og hvilke nye jeneser vi kan forvene i de kommende UMTS-nee. 4.3. Dagens erminaler Tilbude av erminaler er sor og øker krafig. De re sørse mobilelefonprodusenene har annonser a de i 2004 il sammen vil slippe 250 nye modeller. I illegg il dee kommer de modeller fra mange mindre produsener. De har vær en sor uvikling av mobile erminaler siden GSM så dagens lys. ra å være unge og sore har de flese i dag en elefon som er svær le og kan pues i lommen om en ønsker de. Eer a sørrelsen ble reduser har uviklingen gå mo mer avansere erminaler som inneholder flere funksjoner enn idligere. Mange erminaler har i dag mulighe il å sende og moa e-pos, kalender med mulighe for å lagre avaler, adressebok, inerneleser, og mulighe il å lase ned og vise dokumener, bilder og lyd. Skjermene på erminalen er bli både sørre og bedre. I dag er sørrelsen ofe begrense av sørrelsen på skjermen og asaure. Ved å legge inn asaure i en ouch skjerm har man oppnådd muligheen il å få relaiv sore skjermer på små enheer. Eersom erminaler med innebygd kamera gjør si innog, blir de også sørre behov for bedre skjermer som kan vise levende bilder. 20
Terminalene søer ny eknologi løpende. Eksempler på slik eknologi er GPS, HSCSD, MMS, SMS, Blueooh, I og WAP som alle er relaiv vanlige. WLAN har il nå ikke vær vanlig å finne i mobil-erminaler, men de har nå komme erminaler som kan brukes il den rådløse bredbåndseknologien WLAN. Dee åpner for muligheen il å øke overføringskapasieen berakelig og lang uover begrensningene il UMTS. I de senere år har de bli inegrer flere andre funksjoner i erminalene. or eksempel er de på noen modeller bygge inn en M-radio, MP3-spiller og avansere spill. Andre har innebygd Global Posiioning Sysem (GPS) som gjør a brukeren kan vie akkura hvor en er. 4.3.2 remidens erminaler De førse UMTS erminalen som er lanser i Norge kan brukes i både GSM- og UMTSnee. E av salgsargumenene for UMTS er a nye erminaler skal unye konvergens il andre nærliggende eknologier il UMTS. or eksempel vil erminalene kunne brukes på WLAN-ne parallel med UMTS. Denne muligheen er som nevn allerede inroduser for GSM. De er rimelig å ana a vi vil se en sørre inegrasjon mo eknologier som finnes i dag. Eer hver som de blir uvikle nye eknologier vil også disse bli inegrer. De er per idspunk ingen indikasjoner på a myndigheene vil hindre en slik inegrasjon eller a de vil oppså sandardkriger mellom leverandørene av ulike erminaler. Hvordan fremidens erminaler blir seende u avhenger like mye av moebilde som av hva eknologien i fremiden vil illae. Med sor sannsynlighe vil vi se en sørre ubredelse av erminaler som ikke har den radisjonelle mobilelefon-fasongen. Terminalen kan a form som smykker, klokker, bilradio, PDA, lommebok osv. 4.3.3 Tjeneser og behov for kapasie Når UMTS-nee åpner vil de i førse omgang kun bli ilbud jeneser som allerede blir ilbud via de eksiserende GSM/GPS-nee. Med iden er de allikevel forvene a de vil bli uvikle nye jeneser eersom dee er e krav for a akørene skal kunne generere 2
ilsrekkelig med inneker i UMTS-nee. Operaørene har o valg. De kan enen legge forholdene il ree for andre akører slik a de kan ilby innholdsjeneser, og dermed generere inneker som følge av øk rafikk i nee, eller de kan selv uvikle og ilby innholdsjeneser. De sise vil være en verikal inegrasjon av forreningsområder. Dagens siuasjon i GSM-markede er en blanding av de o yerpunkene. Telenor ilbyr for eksempel andre akører å publisere innhold over Telenor si ne, samidig som Telenor også produserer og selger innholdsjeneser. Innholdsbransjen spiller, og vil i fremiden spille en sadig sørre rolle i elekommunikasjonsindusrien. Uviklingen på innholdssiden er allerede bli en av driverne i bransjen og som følge av dee har de vær en rend a selskaper innen elesekoren har konverger med andre indusrier den sise iden. I Norge har Telenor blan anne kjøp opp eierandeler i A-pressen og kabelselskape CanalDigial, og fremsår i dag på mange måer som e verikal inegrer selskap med virksomheer også uenfor elesekoren (www.elenor.no). Operaørene holder selv korene e il bryse, og de er nok sannsynlig a de velger svær ulike sraegier al eersom hvilke foruseninger de har. orreningsmodellene vil nok variere, men a uviklingen av nye innholdsjeneser er en nødvendighe hersker de lien vil om. 4.3.3. Tale Vi har idligere vær inne på a kvalieen på ale vil bli god. Vi går ikke nærmere inn på denne jenesen. 4.3.3.2 Meldingsjeneser I dag finnes både SMS og MMS i GSM-nee. De er ana a dee vil forsee også i UMTS-nee. MMS er mer dynamisk enn SMS eersom de åpner for andre muligheer. MMS gir mulighe for å sende både filmsnuer, lydsnuer, bilder og anne mulimedium innhold. Eersom overføringshasigheen i nee øker vil de muligens føre il mer komplisere MMS meldinger. Allerede nå finnes de elefonkaalog søk via MMS der en 22
får ilbake e kar over område hvor den søke personen/bedrifen holder il. De er svær sannsynlig a de vil bli uvikle en del jeneser som benyer seg av SMS og MMS. 4.3.3.3 Video - elefoni På faselefon har en idligere prøvd å lansere videoelefoni. De må sies a dee har ha begrense suksess. Noen mener a dee skyldes a mennesker liker å være li anonyme når de snakker i elefonen. Videoelefoni foregår via sreaming (lyd eller bilde som overføres direke) av både lyd og bilde. Kapasieen i UMTS-nee seer begrensninger på kvalieen av sendingen. Så lenge en holder seg il små høyalere og små skjermer på de håndholde erminalene, er overføringskapasieen sor nok. Dersom en ønsker sore skjermer blir kvalieen for dårlig. Dagens rend er a nye erminaler inneholder o kamera slik a man kan bruke e il å a bilder med, evenuel å filme med. Den andre er fese rund skjermen slik a en kan se skjermen samidig som en filmer seg selv. Dee er e klar egn på a man har enk il å sase på videoelefoni. 4.3.3.4 Audio og video Sreaming Når lyd eller bilde blir overfør direke, kalles dee sreaming. De vil i begynnelsen være mes akuel med små videosnuer. De kan være en nyhesreporasje eller en musikkvideo. Eersom overføingskapasieen øker vil vi nok se en sørre ineresse for å overføre film, lyd og bilde. De eksiserer mange usen radiosasjoner som kun sender via Inerne. Denne formen for audio sreaming kan bli akuel for håndholde erminaler i fremiden. Sreaming krever generel svær sor overføringskapasie. Hvor sor båndbredde slike jeneser krever er svær avhengig av erminalene. Dersom de er små skjermer og dårlig lyd på erminalene, er de ikke nødvendig å sende lyd og bilde som er av bedre kvalie. Til sammenligning så er de i dag mulig å se film via bredbånd. Slike jeneser kan kreve en overføringskapasie på over 500 kbi/s. remdeles kan ikke denne kvalieen måle seg med DVD som krever enda høyere båndbredde. 23
4.3.3.5 Inerne-ilgang UMTS gjøre de mulig for personer å få vanlig inerne ilgang. De kan også være akuel for brukerne å få ilgang il inranee på sin arbeidsplass. De vil da være mulig å kunne lase ned e-pos meldinger, web sider, dokumener, bilder, lydsnuer, videoer osv. Overføringshasigheen er i dee ilfelle ikke like kriisk som ved sreaming eersom innholde sees/høres førs når hele filen er lase ned. Sørre overføringshasighe vil imidlerid føre il korere veneid. De er vanskelig å si hva som kreves av båndbredde her eersom de blir en avveining av hvor vikig veneiden er. På lik linje med a noen er fornøyd med å koble seg il Inerne med modem (56 kbi/s), mener andre a å koble seg il med noe mindre enn mbi/s er håpløs. 4.3.3.6 Spill og musikk I dag er de mulig å lase ned ringeoner, logoer og bilder på elefonen. Denne renden vil anagelig bli uvide med lyd og bilde av bedre kvalie. Nye erminaler har muligheen il å bruke digialiser musikk som ringeoner. En vanlig mp3-fil med lydkvalie nær CD, er vanligvis rund 4 MB. Dee ilsvarer 32 768 kbi. De beyr a med en overføringskapasie på 2 mbi/s ar de 6 sekunder mo over fire minuer ved 28 kbi/s, som er minimumshasigheen i UMTS-nee. 4.3.3.7 Bealingsjeneser Bealing via mobile erminaler kan være svær prakisk. De reduserer behove for konaner og småpenger. I dag finnes de eksempler på slike jeneser som å beale for parkering, brus og kinobilleer. Bealingsjeneser kan også uvides il å beale flybilleer, regninger osv. 4.3.3.8 Anne Allerede i dag er de mulig å lokalisere hvilke område en bruker er i (for eksempel jenesen, NeCom Buddy), men de er ikke mulig å idenifisere nøyakig hvor brukeren befinner seg. De nye UMTS-nee muliggjør lokalisering i sørre grad. Spesiel hvis erminalen får GPS, er lokalisering enkel. Dee åpner for nye jeneser som reklame og dagens ilbud i de du går forbi en resauran eller buikk. 24
Man kan se for seg en jenese der man ankommer e ny sed. Terminalen ve ved hvilke koordinaer du befinner deg. De kan da være mulig å lase ned e lokalkar for område hvor du befinner deg akkura nå slik a du finner frem il din desinasjon. 4.4 Alernaive eknologier il UMTS De finnes flere direke og indireke alernaive eknologier il UMTS. En del vil hevde a kombinasjonen av eksiserende eknologier som allerede er hel eller delvis ubygd vil ilfredssille de samme behov som UMTS. Vi vil i de følgende se kor på disse og hvordan de kan være subsiuer eller komplemenære eknologier. 4.4. GSM De førse som er naurlig å se på er de eksiserende mobilnee. Vi har allerede omal eknologien og ubredelsen, så vi vil ikke gjena al her. EDGE-eknologien regner vi med kommer il å bli viderefør fra GSM il UMTS. Kunden vil da kanskje ikke merke noe forskjell på GSM og UMTS i førse omgang. Senere vil de sannsynligvis bli implemener ny eknologi som gjør a UMTS-nee blir raskere enn GSM-nee. Når de gjelder ale og vanlig elefoni er GSM en direke konkurren il UMTS. Når de kommer il mer kapasieskrevende jeneser som daaoverføring ec. vil UMTS være overlegen GSM eknologien. Så lenge de ikke finnes ilsrekkelig med jeneser som kan dra nye av den øke kapasieen UMTS gir, er GSM en god konkurren. 4.4.2 WLAN Wireless Local Area Nework (WLAN) er en benevnelse for flere yper rådløs neverk. I dag ilbyr den mes vanlige sandarden (802.b) en overføringskapasie på Mbi/s. En annen sandard (802.g), som allerede har begyn å overa for den idligere sandarden, har en overføringskapasie på 54 Mbi/s. Sadig vekk loves de a WLAN skal oppnå nye hasigheer, så om få år ser vi nok a høyere hasigheer er hel vanlig. Hasigheene som kan oppnåes via WLAN er dermed mange ganger så sor som ved UMTS. I dag er prakisk rekkevidde rund e par hundre meer. Denne rekkevidden blir sadig uvide. or eksempel kan en med Wi-MAX sandarden oppnå 25