Saknr. 12/5371-6 Saksbehandler: Elise Bringslid Kommuneplan - Ringsaker kommune 2014-2025 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet støtter Ringsakers ønske om vekst og utvikling i kommunen. Forslaget til kommuneplanens arealdel 2014-2025 avspeiler kommunes intensjoner og innebærer tydelige grep som vil bidra til vekstvilkår for næringslivet, styrking av byer og tettsteder, utvikling av områder for fritidsbebyggelse og vern av de store ubebygde fjellområdene. 2. Ringsaker kommune har i arealplanen avsatt store arealer til næring, bolig og fritidsbebyggelse, også utover anslått arealbehov i planperioden. Vi anbefaler at følgende byggeområder vurderes tatt ut av planen: - F5, nytt forretningsområde (Myrvold) i Furnes. - N4, næringsområde på Rudshøgda - FB16, nytt område for fritidsbebyggelse ved Revhibakkmyra - B8, nytt boligområde på Jessnes - B10, nytt boligområde ved Lefsetorget - B58, nytt boligområde i Moelv 3. Vi anbefaler at det i planen tas inn en generell bestemmelse som synliggjør kommunens eget ansvar for vern og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. 4. Fylkesrådet viser for øvrig til sakens vurderinger og ber Ringsaker kommune vurdere de endringer som foreslås.
::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Plankart, datert 25.10.2013 - Bestemmelser og retningslinjer, datert 26.11.2013 - Planbeskrivelse, datert 26.11.2013 - Temakart - Risiko og sårbarhet - Temakart Landbruk og kulturlandskap - Temakart naturverdier - Temakart friluftsområder - Konsekvensutredning boligområder - Konsekvensutredning fritidsbebyggelse - Konsekvensutredning ervervsområder - Konsekvensutredning bygg og anlegg - Konsekvensutredning idrett, veg og samlet for by og tettsted - Uttalelse fra Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, 27.01.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Kommuneplan - Ringsaker kommune 2011-2015 (2025) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Ringsaker kommune har tatt kommuneplanens arealdel opp til revisjon. Planen skal fremme videre vekst og utvikling og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Tidshorisonten for planarbeidet er satt til 2025. Blant andre følgende områder er prioritert i arbeidet med kommuneplanen: Differensiert botilbud, by- og tettstedsutvikling, ramme- og vekstvilkår for næringslivet, samferdsel, strandlinjen til Mjøsa og utbygging og vern av Ringsakerfjellet. Ringsaker kommune har en målsetting om 35.000 innbyggere innen 2018. Dette betyr en årlig vekst på 300 innbyggere i gjennomsnitt. Ringsaker kommune mener at de dermed skal ta sin del av veksten for å oppnå Hedmark fylkeskommunes visjon om 220.000 innbyggere i 2020, jf. Regional planstrategi 2012-2015. Revisjonen av planen skal underbygge målsettingen om befolkningsvekst. For å sikre vekst har kommunen lagt inn en betydelig andel nye byggeområder, som i forhold til vurderte behov gir en overkapasitet av både boligområder, næringsområder og fritidsbebyggelse i planen. Planforslaget legger til rette for fortetting i byene og bygdesentrene, samtidig som det også åpnes for større tomter tilgjengelig for eneboliger i kommunen. Alle tettsteder og bygdesentra skal være dekket med boligtomter. Det legges til rette for høyere utnyttelse og bymessig utvikling i sentrum av byene Brumunddal og Moelv Det legges i planforslaget opp til en overkapasitet av forretnings- og næringsområder. Dette begrunnes bl.a. med at det er særlig stor etterspørsel etter arealer i Nydalen-Furnes området. Kommunens hovedmålsetting for Ringsakerfjellet er at området skal utvikles til landets viktigste fjellområde med hensyn på hyttebygging. Kulturminner og kulturmiljøer er gitt en relativt bred plass i planbeskrivelsen, og er fulgt opp med detaljerte retningslinjer, men med en kort generell bestemmelse. Fylkesdirektøren støtter Kommuneplanen for Ringsakers ambisjoner om videre vekst og utvikling, men anbefaler likevel at enkelte byggeområder vurderes tatt ut av planen som følge av at de ikke er i samsvar med rikspolitiske retningslinjer, regionale planer og føringer, eller er i konflikt med andre målsettinger og retningslinjer i kommuneplanen.
Innledning og bakgrunn Ringsaker kommune har tatt kommuneplanens arealdel opp til revisjon. Planen skal fremme videre vekst og utvikling og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Tidshorisonten for planarbeidet er satt til 2025. Ringsaker kommune har en målsetting om 35.000 innbyggere innen 2018. Dette betyr en årlig vekst på 300 innbyggere i gjennomsnitt. Ringsaker kommune mener at de dermed skal ta sin del av veksten for å oppnå Hedmark fylkeskommunes visjon om 220.000 innbyggere i 2020, jf. Regional planstrategi 2012-2015. Revisjonen av planen skal underbygge målsettingen om befolkningsvekst. Saksopplysninger fakta For å sikre vekst har kommunen lagt inn en betydelig andel nye byggeområder, som i forhold til vurderte behov gir en overkapasitet av både boligområder, næringsområder og fritidsbebyggelse i planen. Dette begrunnes bl.a. med at store deler av utbyggingsområdene er i privat eie, hvor kommunen har begrenset mulighet til å styre utviklingen. Differensiert botilbud Planforslaget legger til rette for fortetting i byene og bygdesentrene, samtidig som det også åpnes for større tomter tilgjengelig for eneboliger i kommunen. Alle tettsteder og bygdesentra skal være dekket med boligtomter. Det foreslås å ta ut boligområder hvor det over tid ikke er tatt initiativ til utbygging. 15 boligområder tas ut, og 23 større og mindre boligområder legges inn. Områder for spredt boligbygging er også tatt ut i planforslaget. Kommunen har utarbeidet «Kriterier for ny bolig og fritidsbebyggelse» (vedlegg 5 til kommuneplanen) som er lagt til grunn for vurdering av innspill til nye områder i planforslaget, og skal legges til grunn ved behandling av reguleringsplanforslag og i enkeltsaker. Planforslaget åpner for bruksendring til helårsbolig i de byggeområdene for fritidsbebyggelse som ligger vest i kommunen, sør for Kroksjøen. By- og tettstedsutvikling Det legges til rette for høyere utnyttelse og bymessig utvikling i sentrum av byene Brumunddal og Moelv. I sentrumsnære områder åpnes det for omforming til «bybebyggelse», hvor det tillates arealbruk tilsvarende sentrumsområder (med unntak av at forretning med detaljhandel skal begrenses til plasskrevende varer som ikke kan innpasses i senterområdene). Grønnstruktur i og omkring bysentrum er i all hovedsak videreført fra gjeldende kommuneplan. Nye boligområder er for en stor del lokalisert i direkte tilknytning til eksisterende boligbebyggelse i nærhet av bysentrum og ved etablerte tettsteder. Nye sentrumsnære boligområder er gitt krav om reguleringsplan. Ramme- og vekstvilkår for næringslivet, Det legges i planforslaget opp til en overkapasitet av forretnings- og næringsområder. Dette begrunnes bl.a. med at det er særlig stor etterspørsel etter arealer i Nydalen-Furnes området. Ringsaker og Hamar kommune har på bakgrunn av føringer i Fylkesdelplan for samordnet miljø-,
areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009 2030 gjennomført felles utredning av nye næringsarealer i Olrud, Nydalen og Trehøringen. Behovet for forretningsarealer for handel med plasskrevende varer bygger på prognoser på at 70 % av befolkningsveksten frem mot 2020 i Hedmark og Oppland kommer i Mjøsregionen, inkl. Elverum. Dette skaper press på nye næringsarealer i Nydalen Furnes området, hvor det er liten ledig kapasitet i dag. Samferdsel I planforslagets retningslinjer fremgår det at utbygging av fire felts E6 skal prioriteres og ny Mjøsbru bør framstå som signalbyggverk og bindeledd mellom Hedmark og Oppland. Videre skal tospors jernbane prioriteres og stasjonene i Brumunddal og Moelv beholdes. Planlegging i strandsona Byggeforbudet i 100-meterssonen langs sjøer og vassdrag i gjeldende kommuneplan videreføres bare delvis i planforslaget. I en avstand fra 50-100 meter fra vassdragene vil det tillates tiltak som er knyttet til eksisterende bebyggelse, når den frie avstanden til vannet ikke reduseres som følge av tiltaket. Nærmere enn 50 meter fra nevnte vassdrag vil byggeforbudet fortsatt gjelde fullt ut. Planforslaget har tatt inn i bestemmelsene at tilrettelegging for allmennheten langs sjø og vassdrag skal tillates. Utbygging og vern av Ringsakerfjellet Kommunens hovedmålsetting for Ringsakerfjellet er at området skal utvikles til landets viktigste fjellområde med hensyn på hyttebygging. Det åpnes for utbygging av fritidsbebyggelse ved fortetting, ved utvidelse av eksisterende bebygde områder og ved ny utbygging i lavereliggende fjell- og skogområder. Sammen med reserven i gjeldende plan, vil det utgjøre en mulighet for utbygging av drøyt 2200 nye fritidsboliger i Ringsakerfjellet. For områdene Lauvlia, Ljøsheim og Grunnåsen stilles det krav om utbygging av offentlig vann og avløp. Det åpnes for økning av hyttestørrelse i fjellet til maks BRA 150 m2, og tilrettelegges samtidig for feltutbygging av mindre hytter i fire nye byggeområder ved Natrudstilen. De store sammenhengende fjell- og friluftsområdene blir fortsatt bevart, med unntak for byggeområde FB16, som åpner for 50 nye fritidsboliger ved Revhibakkmyra. Regional plan for Rondane - Sølnkletten er vedtatt i fylkestinget 26.09.2011 og godkjent i Miljøverndepartementet 17.09.2013, og publisering av planen er nært forestående. Planen har egne retningslinjer om bruk og vern av områdene i planen som har betydning for villrein. Området øst for Åsta i Ringsaker kommune inngår i buffersone eller i nasjonalt villreinområde. Slik vi vurderer det, er kommuneplanen ikke i strid med den regionale planen hva gjelder disse områdene, men vi ber om at grense for nasjonalt villreinområdet synliggjøres på plankartet. Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer er gitt en relativt bred plass i planbeskrivelsen, og er fulgt opp med detaljerte retningslinjer, men med en kort generell bestemmelse. Kulturminner er markert i plankart som hensynssoner. I konsekvensutredninga for de ulike utbyggingsområdene er kulturminner og kulturmiljøer vurdert, eller forutsatt vurdert før utbygging. Sistnevnte er et viktig moment da det
vanligvis er gjennom omsøkte tiltak eller planarbeid at kulturminner blir registrert og vurdert. Vurderinger By- og tettstedsutvikling Moelv og Brumunddal har siden siste revisjon av kommuneplanen fått status som byer. Fylkesrådet har forståelse for at kommunen ønsker fortetting og bymessig utvikling i sentrumsområdene. Vi merker oss positivt at det legges opp til bystruktur med sammenhengende bebyggelse i sluttede kvartaler. Fortetting med nye boligområder omkring bykjernene vil bidra til en kompakt by med klar avgrensning mot LNF-områdene omkring. Det er positivt at grønnstrukturen i byene videreføres og utvikles for å gi gode gangforbindelser mellom sentrum og boligområdene rundt, og til Mjøsstranda. Fylkesrådet støtter kommunens intensjon om at fortetting skal skje med kvalitet, at eksisterende byer og tettsteder skal styrkes og at byggeområder skal klart avgrenses, slik at både bebyggelsen og landskapet får en estetisk god avslutning Differensiert botilbud Fylkesrådet støtter kommunens ønske om befolkningsvekst i kommunen. Vi har forståelse for at det legges til rette for varierte boligtomter for utbygging av boliger av ulik karakter, for å bidra til aldersspredning i befolkningen i byene, bygdene og bygdesentrene. «Kriterier for ny bolig- og fritidsbebyggelse» (vedlegg 5 til kommuneplanen) inneholder gode og tydelige prinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelse av planforslaget. Kriteriene vil gi forutsigbarhet i forbindelse med behandling av reguleringsplaner og enkeltsaker, og medvirke til å sikre god kvalitet ved fremtidig utbygging av bolig- og fritidsbebyggelse i kommunen. Fylkesrådet har imidlertid merknader til planforslaget når det gjelder følgende nye byggeområder for boligbebyggelse: B8 legger til rette for omdisponering av 48 daa LNF område på Jessnes til boligformål. Området ligger utenfor gangavstand (fire km.) til skole, forretning og andre servicetilbud. Bosetting forutsetter bruk av privatbil. Det er ikke trygg skoleveg eller god kollektivdekning i området. Fylkesrådet fraråder at området tas inn i kommuneplanen som nytt byggeområde for boligformål. B10 legger til rette for omdisponering av 3,5 daa LNF-område i krysset mellom fv 69 og fv 73 ved Lefsetorget. Området er del av et sammenhengende landbruksområde, vurdert som et sårbart kulturlandskap. Området er støyutsatt, og mangler trygg skoleveg. Det er langt til de fleste servicetilbud, og det er ikke god kollektivdekning i området. Fylkesrådet ber kommunen vurdere om igjen om området kan anses som godt egnet til boligutbygging. Dersom området legges inn i planen, bør det i alle fall gis rekkefølgebestemmelser som sikrer etablering av gang- og sykkelveg til Kirkenær skole, før utbygging på området kan skje. B58 åpner for et nytt boligområde i Moelv, som p.g.a støyforhold kommer i konflikt med traseen i «alternativ sør» for ny kryssing av firefelts E6 over Mjøsa. Fylkesrådet anbefaler at kommunen avventer avklaring omkring fremtidig trase for E6, før et eventuelt nytt byggeområde for bolig her legges inn i kommuneplanen.
Utbygging og vern av Ringsakerfjellet Vi merker oss positivt at reguleringsbestemmelsene setter krav om ny vedtatt reguleringsplan ved fortetting eller utvidelse av eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse og ved etablering av nye byggeområder. Det er også positivt at kommunen ser det som en forutsetning for utvikling at de store sammenhengende friluftsområdene i Ringsakerfjellet bevares, og at planen foreslår at ny utbygging skal skje som fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse. Et unntak fra dette er imidlertid et nytt byggeområde ved Revibakkmyra, som legger til rette for 50 fritidsboliger i et stort sammenhengende skogområde. Fylkesrådet vil bemerke at dette vil kunne føre til konflikt med aktiv skogsdrift i området. Forslaget utfordrer også prinsippet om en byggefri sone mellom bygda og fjellet, i et område som omfattes av hensynssone H530 (hensyn friluftsliv). I konsekvensutredningen legges det til grunn for vurderingen at dette er et nytt konsept som er basert på at bygninger og infrastruktur som tilpasses landskapet og «bygges inn» i terrenget, på en slik måte at fotavtrykket minimeres. Dersom dette byggeområdet videreføres i planen, mener vi at det bør gis bestemmelser om plassering og utforming av ny bebyggelsen som sikrer skogsdriftsinteressene og allmennhetens friluftsinteresser i området. Vi bemerker at området har benevnelse BF15 i reguleringsbestemmelsenes pkt.2.3-9, og BF16 på plankartet, og forutsetter at dette rettes. Planforslaget åpner for økning i størrelsen på fritidsbolig, for å møte dette behovet i en del av markedet. Øvre grense foreslås til maks BRA 150m2, men vi oppfatter bestemmelsene omkring dette som uklare. Reguleringsbestemmelsene i planforslaget sier i pkt. 2.3-3 at bebyggelse med BRA 150m2 kan oppføres der ikke annet er bestemt i reguleringsplaner, samtidig som pkt.2.3-4 sier at det i områder der det ikke foreligger regulerings- eller bebyggelsesplaner kan oppføres fritidsbebyggelse med maks BRA 125m2. Vi anbefaler at bestemmelsene for maks BRA presiseres entydig. I nye byggeområder ved Svarthaugen, Natrudstilen åpnes det for utbygging av mindre hytte-enheter i form av feltutbygging med høy utnyttelse. Som det også fremgår av planbeskrivelsen, vil disse områdene skille seg fra tradisjonelle hytteområder ved at de ikke fremstår som landskap med bygninger i, men som byggeområder med landskap rundt. Vi anbefaler at det presiseres om bestemmelser og retningslinjer som omhandler terreng- og bygningsutforming, naturpreg, bevaring av stedegen vegetasjon ol., skal gjelde også for disse områdene, eller om det må gis særskilte bestemmelser som sikrer at disse byggeområdene vil inngå i omgivelsene på en god måte. Estetikk Gjeldende kommuneplan inneholder en generell bestemmelse om byggeskikk, bygningsmiljø og landskapsforhold i pkt. 2.6. Dette er ikke videreført i planforslaget. Det vises til retningslinjer for estetikk og byggeskikk, vedtatt av Ringsaker kommunestyre 23.05.2007. I retningslinjene pkt. 1.6 står det at «Estetikk er likestilt med andre viktige hensyn loven skal ivareta. Kommuneplanen skal fastlegge mål for estetisk utvikling på linje med økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Estetikk presiseres som et eget innsatsområde» Fylkesrådet viser til pbl. 11-9 nr.6, og anbefaler at generelle bestemmelser om estetikk gis i kommuneplanen.
Ramme- og vekstvilkår for næringslivet Områder for erverv omfatter i gjeldende kommuneplan byggeområder for industri, kontor, forretning (begrenset til arealkrevende og trafikkskapende virksomhet) og annet erverv. I ny produktspesifikasjon for arealplan inngår ikke erverv som arealformål. Disse områdene med blandet virksomhet må derfor gis andre arealformål, med den følge at eksisterende virksomhet noen steder ikke lenger vil være i tråd med vist formål i kommuneplanen. Fylkesrådet har forståelse for at kommunen ønsker å sikre utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv i dagens områder for erverv, når formålsbetegnelsen endres i ny kommuneplan. Fylkesrådet ser det som positivt at det er gjennomført felles utredning med Hamar kommune for å se behovet for nye næringsarealer i sammenheng. En slutter seg til de vurderingene en har gjort mht. etterspørsel og vekst i området. Vi tar til etterretning at det innarbeides nye næringsarealer i Nydal/Arnkværn (F2 og F2) som ikke er planavklart gjennom SMAT-planen. Vi forutsetter at utvikling og bruk av områdene likevel skjer i samsvar med SMAT sine retningslinjer. Vi ber Ringsaker kommune derfor vurdere om det vil være fornuftig å ta ut planavklarte områder bl.a. på Rudshøgda når det viser seg at etterspørselen der er mindre. Vi vil også bemerke at nye byggeområder i all hovedsak foreslås som omdisponering av LNFområder. Vi anbefaler at hensynet til landbruk og til kulturlandskapsverdier i LNF-områdene vektlegges sterkere ved vurdering av hvor stor overkapasitet av næringsområder som skal ligge i planen. Fylkesrådet har følgende merknader til enkeltområder i planforslaget: F5 innebærer omdisponering av åtte daa LNF-område til forretning i et åpent og sårbart kulturlandskap. Lokalisering av handel i dette området samsvarer ikke med retningslinjer for lokalisering av handel med plasskrevende varer i fylkesdelplan SMAT. Vi fraråder at dette området tas in i planen. N4 omfatter et planavklart område for fremtidig erverv på Rudshøgda (E20). På grunnlag av «Utredning av nye næringsarealer i Nydal, Olrud og Trehørningen» har kommunen valgt å legge inn to nye byggeområder for forretning (F1 og F2) i Nydalen, som ikke er planavklart i SMAT. Begrunnelsen er at etterspørselen etter denne type arealer andre steder innenfor SMAT-avklarte områder, bl.a. på Rudshøgda, har vist seg å være mindre. På bakgrunn av dette anbefaler vi kommunen om å vurdere å ta område E20 ut av planen. Overkapasitet av næringsområder i planen og det faktum at Pilgrimsleden følger Prestvegen som krysser igjennom området taler for at byggeområdet tas ut av planen. Kollektivtransport Det er et mål i regional samferdselsplan å øke kollektivandelen på strekninger hvor det er konkurranseflate mellom personbil og kollektivtransport. Et godt kollektivtilbud bidrar også til å øke attraktiviteten. Planbeskrivelsen bør ta inn Regional samferdselsplan 2012 2023 som regional føring for kommuneplanarbeidet.
Hedmark Trafikk FKF har ambisjoner om å forlenge en av bybussrutene i Hamar til Brumunddal. I denne forbindelse ønskes en gjenåpning av vegforbindelse gjennom Nydal. Det er svært positivt at denne problemstillingen omtales grundig i utfordringskapittelet i planbeskrivelsen. Vegforbindelsen tas ikke opp for planavklaring i kommuneplanen. Detaljerte vurderinger kan gjøres gjennom reguleringsplan, og fylkesrådet er enig i at det er mest formålstjenlig i denne sammenhengen. Gang- og sykkel Plankartene viser at Ringsaker kommune ser det som viktig å legge til rette for gående og syklende. I de fleste av de små tettstedene planlegges utbygging av gang- og sykkelveger i tilknytning til skolene og skolenes nærområder. Vedrørende byene vil vi vise til det som står om sykkelbyer på side 11 i Nasjonal sykkelstrategi 2014 2023: «Ved inngang til planperioden skal alle byer og tettsteder med over 5 000 innbyggere ha vedtatt plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk utarbeidet i samarbeid mellom stat, fylke og kommune.» Moelv har færre enn 5 000 innbyggere, men det bør legges til grunn at Moelv er en by som bør ha et sammenhengende hovednett for sykkel. Dette er spesielt viktig i forbindelse med ny sentral grunnskole. Generelt viser plankartet traseer for gode sammenhengende nettverk av gang- og sykkelveger i byene, men Ringsaker kommune oppfordres til å ta en mer eksplisitt beskrevet bysykkelstrategi for Brumunddal og Moelv inn i kommuneplanen. Vi vil også be Ringsaker kommune vurdere om det på plankartet bør tegnes inn en eventuell framtidig sammenhengende gang- og sykkelveg Mesnali Sjusjøen. På plankartet er planlagt gangog sykkelveg lagt inn opp til nordenden av Mesnali tettsted og fra Sjusjøen ned til avkjøringen til Natrudstilen. Strekningen benyttes mye av rulleski og mosjonssykling, og det vil være et godt trafikksikkerhetstiltak å bygge gang- og sykkelveg langs hele strekningen. Dersom mange benytter seg av anledningen til bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig på Sjusjøen (jf. bestemmelsenes kapittel 2.3 pkt. 11), kan kommunen på lengre sikt med dette legge til rette for en løsning som øker behovet for gang- og sykkelveg på strekningen. Strekningen er langs fylkesveg 2, og det må nevnes at fylkeskommunen ikke har lagt noen planer om gang- og sykkelveg her. Hovedsykkelforbindelsen mellom Brumunddal og Moelv går delvis i blandet trafikk på Åshøgdvegen. Dette er ikke en ideell løsning trafikksikkerhetsmessig, og vil neppe bidra til å fremme sykkelbruk på strekningen. Et forslag til sykkelforbindelse mellom Brumunddal og Moelv kan være bruk av Prestvegen med forlengelser til eksisterende/planlagte gang- og sykkelveger. Dette kan bli en flott tursykkeltrase med potensiale for dagligsykling på delstrekninger. Det må imidlertid understrekes at Prestvegen er verneverdig, og at bruk av denne som hovedsykkelforbindelse må skje med hensyn til at den er et kulturminne. Det anbefales at Ringsaker kommune ser nærmere på dette. Hovedsykkelforbindelsen mellom Brumunddal og Hamar er svært bra. Det er viktig at kvaliteten på denne opprettholdes og ivaretas gjennom under utbygging i området
Planlegging i strandsona Endringen i reguleringsbestemmelsene er i tråd med gjeldende praksis ved vurdering av tiltak i forbindelse med søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Fylkesrådet oppfatter endringen som et ønske om å tilpasse bestemmelsene til gjeldende praksis, og at man ved dette kan unngå et stort antall dispensasjoner. Fylkesrådet mener dette vil medvirke til større forutsigbarhet i enkeltsaker, og styrke kommuneplanen som styringsverktøy. Planforslaget viderefører bestemmelsen og at stedegen vegetasjon i strandsona og langs elvebredder skal bevares, men har samtidig tatt inn i bestemmelsene at tilrettelegging for allmennheten i strandsona skal tillates. Dette er i tråd med «Retningslinjer for planlegging i strandsona» som gjelder for strandsona langs Mjøsa, men vi merker oss positivt at det i kommuneplanen vil gjelde både for sjø og vassdrag. Nyere tids kulturminner Planbeskrivelsen redegjør godt for kommunens rike tilfang av kulturminner i ulike kategorier, og kulturminnenes betydning som ressurs for samfunnsutviklinga. I planens retningslinjer er temaet utdypet, ved at det listes opp ulike typer, kategorier og samfunnsområder der en skal være særlig oppmerksom på mulige kulturminneverdier. Dette er en god måte å prøve å fange opp flere kulturminner enn bare de fredete og de Sefrak-registrerte, i forbindelse med planarbeid og byggesaksbehandling. Planbestemmelsen knyttet til kulturminner er etter vår mening mangelfull. Den sier ikke annet enn at alle planer og tiltak som kan virke inn på ulike kategorier kulturminner, skal sendes til uttalelse til kulturminnemyndigheten, som er Hedmark fylkeskommune. Dels er dette, for en stor del av kulturminnenes vedkommende, allerede lovbestemt, men dels kan bestemmelsen også leses som et utsagn om at kulturminner bare er Fylkeskommunens ansvar. De aller fleste kulturminnene har først og fremst verdi for det lokalsamfunnet de er del av. Videre har ikke nødvendigvis regional kulturminnemyndighet detaljert nok lokalhistorisk kunnskap til å vurdere den lokale verdien av et kulturminne. Det at et kulturminne ikke vurderes å ha nasjonal eller særskilt regional verdi, burde ikke tolkes som at det har en mindre betydningsfull verdi. Kjennskap til lokalhistorien som knytter seg til et kulturminne kan tilsi at kulturminnet bør vurderes som svært viktig i lokal sammenheng, og denne kunnskapen sitter gjerne lokalt. Altså er det viktig at kommunen selv gjør vurderinger av verneverdi også når det er innhentet en ekstern faglig vurdering. På kommuneplannivå kan det ikke legges planbestemmelser til de enkelte hensynssonene. Derfor er det viktig at det finnes en god generell bestemmelse om kulturminneverdier, som synliggjør kommunens eget ansvar som forvalter av kulturminneverdier, og som, på generell basis, legger føringer for behandlingen av disse i videre planarbeid og i byggesaksbehandlinga. På plankartet rettere sagt: På delområde-kartene, er det vist hensynssoner for fredete kulturminner. Det er positivt, og kan fungere som en sjekkliste ved tiltak eller planer i disse områdene. Men de er svært små, og vanskelig å lese. Ved oppstart ble det lagt opp til at det skal medfølge et eget temakart for kulturminner, men det er ikke gjennomført. Derfor kunne en kanskje i hovedkartet like gjerne beholdt område-markeringene fra forrige kommuneplan, der
områder med viktige kulturminneverdier («kultur-områder») i LNF-områder er gitt en egen skravur, som kan være kombinert med ulike andre skravurer. Seterområdene i fjellet synes godt ivaretatt med bestemmelse om bevaring av opprinnelig preg, og forbud mot ny bebyggelse. En kunne ønsket at ikke bare «preg», men også autentisitet ble fremmet i denne bestemmelsen. Det siste gjelder også retningslinje e under 1.11, om eldre hus og områder med verneverdige bygningsmiljøer. Pilegrimsleden er et spesielt kulturminne som går gjennom kommunen, delvis i gammel kongevegtrasé, og delvis på andre verneverdige veger, som Prestvegen. Vi har ikke greid å se om Pilegrimsleden er egen hensynssone. Det bør den være, og det bør være lesbart på plankartet med en egen, lett synlig signatur. Øst for Rudshøgda er det beholdt fra forrige kommuneplan et ervervsområde E20, som nå har betegnelse N4 (område for næring). Området ligger midt over en viktig del av Prestvegen. Av kulturminnehensyn ber vi kommunen vurdere om det er nødvendig å beholde dette området som næringsområde, ettersom det nå synes avklart at det ikke lenger er et aktuelt lokaliseringsalternativ for nytt storsykehus. I store trekk er kulturminner godt ivaretatt i KU og i retningslinjene til planen. Det mangler en god planbestemmelse for kulturminner, som synliggjør kommunens eget ansvar for forvaltningen av kulturminner, og gir en generell føring for vektlegging av kulturminnenes, kulturlandskapenes og kulturmiljøenes betydning i planarbeid og byggesaksbehandling. Pilegrimsleden bør være egen hensynssone, og det bør være tydelig markert i plankartet. Det er planer om å gå i gang med en egen kommunedelplan for kulturminner med det første. Det er et tiltak Hedmark fylkeskommune anbefaler, og vil støtte opp om. Det vil kunne bli et godt redskap for planlegging og forvaltning, og her vil en også kunne få et kart der kulturminneverdiene blir tydeligere markert, både de enkelte hensynssoner, men også andre kulturminner, miljøer og landskap. Inntil denne kommunedelplanen foreligger, vil kommuneplanen, med de forbedringer vi her har foreslått, kunne fungere tilfredsstillende. Barn og unge Hensynet til barn og unge er i stor grad vektlagt ved utarbeidelse av planforslaget. Vi merker oss som positivt at et områdes egnethet som oppvekstområde skal vektlegges spesielt ved fortetting i etablert boligbebyggelse, det stilles spesifikke krav som sikrer god kvalitet ved etablering av lekeplasser, og krav om at nærlekeplasser og uteoppholdsarealer skal opparbeides samtidig med utbygging i boligområder. Grønnstrukturen som videreføres og utvikles omkring bykjernen i Brumunddal og Moelv vil bidra til gode forbindelser mellom byene og tilgrensende boligområder. Universell utforming I bestemmelsene pkt. 1.8 er det tatt inn et eget avsnitt om universell utforming, og dette er svært positivt. I retningslinjene brukes begrepet «bør» i forbindelse med a) aktiv tilrettelegging for fortetting i byene, b) redegjørelse i forhold til universell utforming i arealplaner, samt c) et utvalg av frilufts- og
rekreasjonsområder. I tråd med bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt planog bygningsloven om at nye og oppgraderte bygg og uteområder som skal være til bruk for allmennheten skal utformes universelt, anbefales det at «bør» byttes ut med «skal»; spesielt i punktene b og c. Lovverkene som gir bestemmelser om universell utforming, knytter seg til bygg, uteområder og så videre som skal kunne benyttes av allmennheten. Dette innebærer at det er kommunen selv som gir bestemmelser og retningslinjer om andelen boliger som skal bygges universelt utformet. Der dette bestemmes, må TEK 10 legges til grunn. Det anbefales at størst mulig andel nye boliger bygges universelt utformet, for i størst mulig grad å legge til rette for at innbyggerne kan bo hjemme lengst mulig med nærhet til servicefunksjoner. Bruken av begrepet «bør» i punkt a viser en god ambisjon om å oppnå dette. Ringsaker kommune har i samarbeid med funksjonshemmedes råd utarbeidet sjekklister for universell utforming. Sjekklistene er et godt verktøy for både utføring av universelt utformede løsninger, samt grundige vurderinger av best mulige løsninger der hvor universell utforming ikke lar seg gjennomføre. Det anbefales derfor at punkt b omformuleres til at det i alle relevante arealplaner skal gjøres en særskilt redegjørelse. Sjekklister kan benyttes til dette. Hedmark fylke var sammen med Oppland pilotfylke for universell utforming i perioden 2009 2013. Et av de felles nasjonale målene i prosjektet, var at alle kommuner skal ha friluftsområder for allmennheten som er universelt utformet. Dette anses som et viktig tiltak for å bidra til et universelt utformet Norge i 2025. Det anbefales derfor at «bør» endres til «skal» i punkt c. Konklusjon Fylkesrådet støtter Ringsakers ønske om vekst og utvikling i kommunen. Forslaget til kommuneplanens arealdel 2014-2025 avspeiler kommunes intensjoner og innebærer tydelige grep som vil bidra til vekstvilkår for næringslivet, styrking av byer og tettsteder, utvikling av områder for fritidsbebyggelse og vern av de store ubebygde fjellområdene. Ringsaker kommune har i arealplanen avsatt store arealer til næring, bolig og fritidsbebyggelse, også utover anslått arealbehov i planperioden. Vi ber kommunen vurdere om følgende byggeområder bør tas ut av planforslaget: F5, nytt forretningsområde (Myrvold) i Furnes: Lokalisering av handel i dette området samsvarer ikke med retningslinjer for lokalisering av handel med plasskrevende varer i fylkesdelplan SMAT FB16, nytt område for fritidsbebyggelse ved Revhibakkmyra: Byggeområdet kommer i konflikt med aktiv skogsdrift, og bryter med prinsippet om byggefri sone mellom fjellet og bygda. N4, næringsområde på Rudshøgda: Det er et overskudd av næringsområder i planen. Lokalisering av nytt storsykehus på området synes ikke lenger aktuelt. Området er i konflikt med Pilgrimgleden som følger Prestvegen tvers gjennom dette byggeområdet.
B8, nytt boligområde på Jessnes: Området ligger utenfor gangavstand til skole og servicefunksjoner. Det er dårlig kollektivdekning i området. B10, nytt boligområde ved Lefsetorget: Området er støyutsatt, ligger langt fra de fleste servicefunksjoner og har dårlig kollektivdekning. B58, nytt boligområde i Moelv: Området kommer pga. støyforhold i konflikt med eventuell ny trase for kryssing av firefelts E6 over Mjøsa. Fylkesrådet anbefaler at en generell bestemmelse synliggjør kommunens eget ansvar for vern og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.... Sett inn saksutredningen over denne linja