UTVIKLINGS Et ideinnspill fr utvikling av reisemålet Mysusæter 2015-2040 Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. 1. mars, 2015
Innhldsfrtegnelse INNLEDNING... 4 DEN MODERNE HYTTETURIST... 5 EN VISJON FOR EN REISEMÅLSUTVIKLING... 5 HISTORISK UTVIKLING OG OFFENTLIGE RAMMEBETINGELSER FOR OMRÅDET... 6 ARVEN ETTER HEITKØTTER... 6 NORGES FØRSTE NASJONALPARK... 7 ET PLANMESSIG TILBAKEBLIKK... 7 NASJONALPARKRIKET... 7 NASJONAL REISELIVSSTRATEGI OG NASJONALE FØRINGER... 8 FORVALTNINGSPLAN FOR VILLREIN... 8 OPPSUMMERT... 10 HYTTELIVET PÅ MYSUSÆTER- EN HUNDRE ÅR GAMMEL HISTORIE... 11 HYTTELIVET RUNDT 1900... 11 HYTTELIVET RUNDT 1950... 11 HYTTELIVET I 2015... 12 MYSUSÆTER ET NATURTILPASSET REISEMÅL... 13 NATURBASERT TURISME GRAD AV TILRETTELEGGING VERSUS URØRTHET... 13 MYSUSÆTERS KOMPARATIVE FORTRINN SOM REISEMÅL... 14 EKSISTERENDE REISELIVSPROFIL... 15 VINTERPRODUKTET... 15 300 km preparerte løyper... 15 Trll løypa... 16 DNTs kvista løyper fra Dvre til Lillehammer... 16 TOPPTURER... 16 ELVER, VANN OG FOSSER... 17 KULTUROPPLEVELSER, GEOLOGI OG UNIKT DYRELIV... 17 SOMMERAKTIVITETER... 19 ARRANGEMENTER I DAG... 19 MYSUSÆTERS HYTTETURISTER HAR VALGT BILFRI VINTER... 20 SKI IN SKI OUT... 20 HVILKEN HOLDNING TIL BRØYTING HAR DE SOM KAN FÅ VINTERVEG TIL HYTTEDØRA? (ULVANGSVEGEN)... 20 RESULTATER FRA UNDERSKRIFTSKAMPANJEN... 22 Resultat... 22 Flere resultater fra underskriftskampanjen... 24 ET MYLDER AV VEGER, SKRÅNINGER OG FJELL... 27 KOSTNADER BRØYTING, SKITRASÉ, VEDLIKEHOLD... 28 2
Vinterveg... 28 Bru - kstnad... 30 Løypetrasé - kstnad... 30 TVILLINGSTEDER... 31 Ustaset, Hl kmmune. Buskerud.... 31 Gjevilvassvegen, Oppdal. Sør- Trøndelag... 31 ANDRE LIKNENDE AKSJONER FOR URØRT NATUR, STILLE FERIEFJELL OG VAKKERT LANDSKAP... 32 OPPSUMMERT... 33 NÆRINGSUTVIKLING PÅ MYSUSÆTER... 34 NÆRINGSUTVIKLING SOM MÅL AV ØKT BRUK AV HYTTENE... 34 KOMPARATIVT FORTRINN... 34 DAGENS MARKED... 34 PRODUKTFOREDLING OG PROMOTERING... 34 PRODUKTUTVIKLING... 35 Butikk g servering... 35 Heis... 35 Skutertransprttilbud g parkering flere muligheter?... 35 REISELIVSMESSIG INFRASTRUKTUR... 36 Hytteservice g vertskapsrlle... 36 Skiløyper... 36 ORGANISASJONSMODELL ELLER KREMMERE?... 36 DET SKAL VELDIG LITE TIL FOR AT DET BLIR BETYDELIG BEDRE... 37 Manglende samstemthet mellm tilbud g etterspørsel... 37 HANDLINGSPLAN NOEN IDEER:... 38 OM HYTTEFOLK OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT - EMPIRI... 41 VARME SENGER OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT... 41 SISTE TRENDER... 41 HYTTEGJESTER... 42 HVA SIER FORSKNINGEN OM TURISTRELATERT ETTERSPØRSEL?... 43 Hytteturistene kan bidra sterkt til lkaløknmien... 44 Hyttebruk... 45 TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTTS ANALYSE... 46 OPPSUMMERT OM LOKALØKONOMISKE EFFEKTER... 47 VEDLEGG 1 UTSAGN FRA BRØYTEMOTSTANDERE... 49 VEDLEGG 2 - EIENDOMSGRENSER... 54 32
Innledning Denne rapprten er ført i pennen av Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. Gruppa består av persner sm har hytte på Mysusæter på fjerde g femte generasjn, persner sm har en flere hundre år gammel slektshistrie i reginen g persner sm representerer første generasjn hytteflk. Rapprten er skrevet fr å synliggjøre den histrien sm er knyttet til Mysusæter sm feriested g de kvaliteter sm har vært i mrådet i hundre år. Disse kvalitetene blir stadig mer mderne g representerer i dag ne av framtidens trender, der urørt natur blir et stadig mer etterspurt gde med den følge at betalingsvilligheten kan øke, særlig ved økt destinasjnskvalitet. Dette har vi frsøkt å beskrive g dkumentere. Rapprten gir gså beskrivelse av de verdier sm ppleves i et bilfritt mråde, g den beskriver hvrdan en mderne hytteturist uten bilveg lever et mderne hytteliv etter tradisjnell resept. Rapprten mhandler gså statistikk m de 420 persnene sm har skrevet under underskriftskampanjen mt brøyting. Rapprten er bygget pp sm følger: - - Innledningsvis gjengir vi Gulla Frms avisartikkel g lar denne beskrive visjnen til Interessegruppen. Histrisk utvikling av Mysusæter sm feriested ved nasjnalparken, med ffentlige føringer g rammebetingelser (frvaltningsplan, nasjnal reiselivsstrategi mv) g hvrdan hyttelivet har utviklet seg gjennm siste hundre år. - Presentasjn av resultater fra underskriftskampanjen (bsted, alder, hyttebeliggenhet) g tilbakemeldinger med persnlige meldinger (ttalt 60 mail sm er referert dels i rapprten g dels sm vedlegg). Videre drøfting av driftskstnader ved vinterbrøyting g utbyggingskstnad fr nye traseer. Det er gså gitt kartpresentasjn av dagens vegsystem g tmteavgrensning i frhld til bratt terreng. - Prduktutvikling g destinasjnsutvikling er mhandlet i siste del av rapprten. Hvilken prfil har Mysusæter i dag g hvilket prdukt g marked eksisterer? Er dette fredlet g frmidlet? Hvr ligger næringsptensialet? Rapprten er ment sm et innspill i det vi håper blir en videre utvikling av Mysusæter sm feriedestinasjn med en naturbasert prfil sm vi er sikre på blir et knapphetsgde i fremtiden. Et knapphetsgde vil det bli gd betalingsvillighet fr. Her ligger det næringsmessige ptensialet. 1. mars, 2015 Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. (Ftgrafer; Thmas Hug, Marit Frm, Astrid Arnesen, Hanne Tftdahl) 42
Den mderne hytteturist En visjn fr en reisemålsutvikling Jeg har valgt Mysusæter sm mitt hytteparadis på grunn av stedets ibende kvaliteter - blant annet bilfri vinteridyll! Jeg kjører bilen frem til måket parkeringsplass, møter sctergutta sm kjører meg helt inn på hyttetrammen uansett snøfrhld g hvr mye bagasje jeg skulle finne på å ha med. I mitt vinterparadis slipper jeg å måke tunet, g jeg kan ta på meg skiene på trammen. Uansett hvr lang tur jeg går, slipper jeg å ta av g på ski fr å krysse vei. Jeg får gså en ekstra frihet - manglende tilgang til bil. Alt dette gir meg den ferien jeg ønsker. Derfr har jeg valgt å ha hytte på Mysusæter. Mitt inntrykk er at nettpp dette er verdien sm gjør at gså de yngre ønsker seg hytte på Mysusæter. Ja det er et generasjnsskifte, men det går i mtsatt retning av hva sm tidligere har blitt antydet i diskusjnen her på hjemmesiden. Det mderne er fred, r, gjerne islasjn g nærhet til naturen. Dette er verdier sm blir mer g mer ettertraktet når det gjelder reiseliv g reisemålsutvikling. Diskusjnen vi nå er gdt i gang med, bør ikke dreie seg m skiløyper kntra vinterbrøyting, men ha tydelig fkus på hva vinterbrøyting vil gjøre med hele mrådet. Brøyting av enkeltveier vil sannsynligvis medføre brøyting av mange private småveier g det vil bli et jevnt tilsig av trafikk i nærmrådene, innver i fjellet g langs Furusjøen. De sm velger krtere turer vil få sin naturpplevelse radikalt endret. Mysusæter har i dag fantastiske kvaliteter - utrlig natur, krt vei inn i nasjnalparken g ingen biltrafikk. Man kan si at dette utgjør Mysusæters særegne identitet. Mange av ss sm har hytte her har valgt stedet av nettpp denne grunn - Mysusæters identitet. Overrdnet hadde det sannsynligvis vært lurt å frsterke disse kvalitetene ytterligere fr å være et reisemål/feriedestinasjn sm skiller seg tydelig fra andre destinasjner i Gudbrandsdalen, f.eks. Kvitfjell. Fr å lykkes i kampen m turister g feriegjester er man nødt til å innta en tydelig g synlig psisjn i markedet. Dette betyr at stedet må fremstå med kvaliteter sm gjør et en skiller seg fra knkurrentene. På lang sikt vil en slik tanke skape større aktivitet g mer næring. Flk sm er ute etter andre kvaliteter enn enkel tilkmst til hytta g utbygget alpintilbud vil vurdere Mysusæter. Mysusæter har lite å hente på å bli et «middelmådig Kvitfjell». Det er langt mer spennende å tenke rundt hvrdan vi i enda større grad kan dyrke stedets allerede eksisterende kvaliteter, herunder ytterligere frbedrede frhld fr friluftsaktivitet sm ski g turgåing, løypetilbud g sykkelstier. Ansvaret fr en slik utvikling ligger selvsagt hs kmmunen g reiselivsnæringen i mrådet, g ikke hs ss hytteeiere. Men jeg trr det er lurt gså fr ss hytteeiere å ha dette i bakhdet når vi nå diskuterer vinterbrøyting av veier fr å frenkle adkmst til hyttene våre. I løpet av få beslutninger vil vi ha endret Mysusæter ttalt til et hyttemråde med et «knglmerat av brøyta vei», hvr mange må gå langt med ski på ryggen før turen kan starte. Biltrafikk langs hytteveggen g et mindre barnevennlig miljø vil gså bli knsekvens av en slik beslutning. Har vi først sagt ja til en slik utvikling er det umulig å gå tilbake. Det å velge brt vinterbrøyting er ikke bakstreversk, men svært fremtidsrettet. Fred, uberørt natur g stillhet vil være ettertraktede g eksklusive verdier fremver. Vi er alle ss selv nærmest, men det krtsiktig bekvemme vil på litt lengre sikt gi et prdukt mange av ss eksisterende hytteeiere verhde ikke ønsker. Derfr ppfrdrer jeg alle til nå å være med g bidra til at Mysusæter frblir et bilfritt vinterparadis! Gulla Frm. Trykket i GD, 1.desember, 2014 52
Histrisk utvikling g ffentlige rammebetingelser fr mrådet Arven etter Heitkøtter Nrmann Heitkøtter fjellppsynsmannen sm fikk Rndane vernet sm nasjnalpark er arkitekten bak det sm er blitt hyttegrenda Mysusæter. Bøndene i Sel, sm har drevet seterdrift på Mysusæter gjennm århundrer, har brukt Mysusæter til setring, men i minst like str grad utnyttet fjellets ressurser, det være seg sm måsså- fór, reinsjakt, mlte, fiske g handel. Fra bøndene brukte fjellmrådet fr matauk, via de første friluftslivsutøverne sm km med blant annet lrd Garvagh 1 sm fikk bygget steinhyttene (ppunder Smiubelgene g Ilmannhøi) i frbindelse med reinsjakta han drev med i Rndane, g de første hytteeierne rett etter århundreskiftet, til fjellppsynsmannen sm var den største frntkjemper fr ivaretagelse av naturen, har Mysusæter utviklet seg til et hytteparadis tett på naturen. Få andre hyttemråder pplever ulvespr ver seterkvea (registrert 2013), bjørn tuslende på tppen av slalåmbakken (registrert juli 2014) lavtflygende kngeørn (registrert 2014) g en stadig tilbakevendende jerv sm etterlater seg sine lange rare spr langsetter fr eksempel Ljsåi (registrert 2013). Gaupa ser vi sjelden, men den hlder til nede i Uldalen g er til bekymring fr sauebøndene i Sel. Prfessr Langdalen fra NLH Ås, m fl utdypet i avhandlingen Fjellbygd g feriefjell (1965) hvilken unik situasjn nettpp Mysusætermrådet hadde. Han beskriver hvrdan den krteste g mest dramatiske entré til Rndanemassivet går ver Mysusæter, g skriver: Det er rimelig at Mysusæter tidlig ble ppdaget av byflk sm var glad i fjellet. Her var det et sjeldent fint sammentreff av attraksjner; et variert g dramatisk landskap, idylliske setervller, praktfull utsikt g lett adkmst til stre vidder med mulighet fr jakt g fiske. Flertallet av de hytter sm km til før første verdenskrig g i etterkrigstiden ble bygd av byflk sm hadde sans fr gd, gammeldags byggeskikk i Gudbrandsdalen g øknmisk evne til å skaffe seg stre tmter g gde hus. Dyktige håndverkere fra Sel st fr byggearbeidene. Basis fr turismen knytter seg til naturkvalitetene g attraksjnsverdien sm turmråde. Oppsummert i figur 1. Et helt spesielt naturgrunnlag: - Jerv - Ulv - Bjørn - Gaupe - Ørn Nasjnalpark Frvaltningsplan fr villrein Fred, r swllhet tex på landets villeste natur Panramautsikt mt Rndemassivet DNTs hyxe- g rutenex Figur 1 Grunnlag fr utvikling av turisme på Mysusæter 1 Lrd Garvagh pphldt seg m smmeren på Høvringen fr å jakte rein i periden før 1860 da han frflyttet seg til Aurland. Lrd Garvagh fikk satt pp steinhytter flere steder i fjellene der han pphldt seg. I Rndane er Ljsåbui mest kjent. Disse ble kalt lrdehyttene, hvrav en ligger i Flarskar under Hardangejøkelen. 62
Panramautsikten er det stedegne frtrinn. Med Heitkøtters aktive innsats fr å verne naturen g ikke minst hans respekt fr alle de fire stre rvdyra våre, ble Rndanemassivet aldri utnyttet sm et kmmersielt reisemål, men utviklet seg i stedet til å bli en attraksjn fr tilreisende turister med str respekt fr fjellet, villmarken g den strslagne naturen. Tilrettelegging g tilgjengeliggjøring ble aldri ne mål. Tilgjengeliggjøringen km senere, da lkalbeflkningen ønsket lettere tilgang til de fjellene byflk hadde utnyttet gjennm 50 år. De begynte å bygge hytter ved setrene g ppunder Ranglarhø g senere km kravet m tilgjengelighet med bil. Nrges første nasjnalpark Heitkøtter var initiativtaker g pådriver fr landets første nasjnalpark, g han hadde en klar visjn fr nasjnalparken. Heitkøtter rev ned varder frdi han mente at naturen skulle være urørt. Han la fram følgende frslag; Smmeren 1958 ble det lagt fram et fredningsfrslag fr Rndane. I dag vet vi utfallet av dette, men saken var ikke like pplagt i Sel g Dvre då h vart lagt fram fr plitikerne. Kmmunestyret i Sel ville trekke vernegrensa innver Uldalen heilt til Rndvassbu. I Sel var det sterke røster sm talte fr å føre Ula i kanal ver til Glitra g Furusjøen med sikte på kraftutbygging, g med tilhørende areal fr kraftlinetrase. Det var gså flere sm tk til rde fr å bygge bilveg fra Mysusæter gjennm Musvldalen g til Atna. En av de sm argumenterte sterkest imt disse planene var fjellppsynsmannen Nrmann Heitkøtter frå Otta. Det ble sikkert sett på sm framtidsretta å åpne fr kraftutbygging g biltrafikk av de sm la fram frslaget. Men når vi ser på hvrdan Mysusæter- mrådet g vest- g sørsida av Rndane ser ut g blir brukt i dag, gir vi ss kanskje andre tanker m kven sm egentlig var framtidsretta. (Sitat Haugaløkken, Mysusæter vels nettside, 03.12.14) Et planmessig tilbakeblikk Smmeren 1963 ble det registrert 258 hytter i mrådet. Prfessr Langdalen la i 1965 spesiell vekt på preget av uberørt fjell sm hvedfaktr fr hytteturismen. Frfatteren peker spesielt på utfrdringen med etablering av stikkveger til hyttene sm frverrer bildet g reduserer verdien av feriefjellet, g peker allerede i 1965 på behvet fr planleggingstiltak sm kan gi bedre trafikkavvikling. Avslutningsvis skriver Langdalen De mest uheldige sider av utviklingen i Mysusætermrådet kunne kanskje vært unngått m man i tide hadde utarbeidet en detaljplan g vedtekter. Mysusæter har i dag et intakt seterlandskap med både inngjerdete setervller g gamle seterhus. Setervllene er i ferd med å gr igjen, men nen av dem brukes frtsatt til beiting. Seterhusene er i all hvedsak vedlikehldt men de er ikke mdernisert g sånn sett gså i begrenset bruk. Det var disse kvalitetene prfessr Langdalen beskrev sm spesielt unike sammenliknet med andre setringsmråder. Nasjnalparkriket Nasjnalparkriket er destinasjnsselskapet i Nrd Gudbrandsdalen, der målsettingen er å bygge ut et prdukt sm er tilpasset nasjnalparkene med de muligheter g rammebetingelser sm knytter seg til alle nasjnalparkene i reginen. Det tilrettelegges fr skiturer, langrenn g tppturer i et vinterprdukt sm ikke har med Mysusæter verken på nettside eller i sesngavis. Ulike reiselivsaktører g beslutningstakere fra mrådet har ved flere anledninger vært representert på Grüne Wche i Berlin sm er verdens største frbrukermesse innen reiseliv. 72
Messedeltagelsen brukes aktivt fr å bygge nasjnalt mdømme g å understøtte til ethvert tid gjeldende reiselivstrategi Nasjnal reiselivsstrategi g nasjnale føringer I revidert statsbudsjett 2003 la regjeringen pp til økt verdiskapning g reiselivsmessig næringsutvikling i tilknytning til nasjnalparker g større vernemråder, den såkalte fjellteksten sm fikk tilslutning fra Strtinget. Regjeringen signaliserte her at den ville åpne fr økt miljøtilpasset turismevirksmhet sm ikke kmmer i knflikt med vernefrmålet i nasjnalparkene. Tiltak innenfr nasjnalparker g landskapsvernmråder i frbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kmmersiell eller ikke- kmmersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i frhld til vernefrmålet sm skal være avgjørende, ikke m tiltaket har næringsmessig betydning. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand. Her signaliserer regjeringen bl.a. at den tar sikte på å utarbeide en handlingsplan fr bærekraftig bruk g skjøtsel av nasjnalparker g andre vernemråder. Regjeringen mener at vern av natur er en gd investering gså sm ptensial fr verdiskaping. Gd frvaltning av vernemrådene er en frutsetning fr at reiselivet g andre aktører skal kunne ta ut næringsptensialet knyttet til investeringer utenfr mrådene, kmbinert med bærekraftig aktivitet inne i mrådene. Verdifulle pplevelser Regjeringens nasjnale reiselivsstrategi Også i den nylig framlagte nasjnale reiselivsstrategien sier regjeringen at den ønsker at nasjnalparker g andre vernemråder skal kunne tas i bruk fr reiselivet på en bærekraftig måte, g at Natur- g kulturarven i bygd g by skal sikres sm en ressurs fr lkalsamfunnene g fr lkal verdiskaping. St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv en veg til høgare livskvalitet. Strategisk mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv sm helsefremjande, trivselsskapande g miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet g i naturen elles. Delmål: Område av verdi fr friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, pphald g hausting, g at naturgrunnlaget blir teke vare på. Det sentrale er at friluftslivet er miljøvennleg g helsefremjande. Frvaltningsplan fr villrein Frvaltningsplan fr villrein i Rndane g Sølnkletten legger strenge rammebetingelser til randsnene av villreinmrådet. Senest i januar 2015 km en evalueringsrapprt sm viste at villreinen lar seg frstyrre av mennesker på tur. Mysusæter ligger i en sne der det åpnes fr reiseliv g hytteliv, med mål m at tilrettelegging inn mt nasjnalparken ikke må bidra til økt bruk av villreinmrådet sm turmråde. Det skal ved tilrettelegging i randsnen, iverksettes avbøtende tiltak slik at tilretteleggingen ikke generer økt bruk av villreinmrådet. Hvedtema i scenariearbeidet i frbindelse med planen har vært: Rekreasjn, friluftsliv, aktivitet. I det ligger flkehelseaspektet. Ta vare på naturmangfldet. I det er gså villreinen inkludert. Samfunnsdelen, med landbruk, reiseliv, hytter, annet. Kunnskap, infrmasjn, pplæring 82
Sneinndeling i frvaltningsplanen. Sneinndelingen baserer seg på den knkrete bestillingen fra Miljøverndepartementet der man skisserer en tredeling mellm nasjnalt villreinmråde, randsner g bygdenære mråder jf. kap. 1.2.2. Planen følger knkret pp denne bestillingen ved å skissere følgende hvedinndeling; Nasjnalt villreinmråde (sne 1) Randsner: Buffesner (sne 2) Utviklingssne (sne 3) Mysusæter Bygdenære mråder (uten særskilte retningslinjer) Sne 1-4 er særskilte hensynssner der det skal tas hensyn til villrein i videre frvaltning av mrådet. Utviklingssnene er hensynssner i randsna til nasjnalt villreinmråde. I disse mrådene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lkalsamfunnet skal gså tillegges vekt. Det skilles mellm utviklingssnene. Sne 3 i Rndane er i hvedsak ei randsne med hytter g reiselivsbedrifter. Mer m sne 3) Klar styring av ny fritidsbebyggelse g andre tiltak gså i sne 3 g 4. Krav m avbøtende tiltak. Så langt mulig avklare g kanalisere ferdsel (friluftsliv g mtrisert ferdsel smmer g vinterstid) fr å redusere knflikt med villreinens behv. Priritere tilrettelegging fr aktiviteter g ferdsel i randsna g utarbeide sti- g løypeplaner (inkl. veger) sm sikrer en helhetlig frvaltning av mrådet. Føringer: Sterkere lkal frankring. Frslag til tiltak kmmer fra lkalt hld. I utgangspunktet var det ne skepsis fra kmmunene m dette hadde nen verdi fr kmmunene, m de skulle bruke stre ressurser på deltakelse i arbeidet i en ellers travel hverdag g m gruppene hadde reell innflytelse i prsessen. Et langsiktig perspektiv på arealfrvaltningen i planmrådet. Hvrdan ser vi fr ss planmrådet m i 2030? Et helhetlig perspektiv på arealfrvaltningen i planmrådet. Hvilken betydning har sterk utbygging i en kmmune fr mrådet sm helhet? Et bedre beslutningsgrunnlag fr plitiske vedtak: Hvilke knsekvenser har ulike valg? (Avveiing av ulike sektrinteresser, frdeling mellm kmmuner. Kmpensasjn. Dersm ivaretaking av villreinens levemråder medfører begrensing på lkale utviklingsmuligheter sm viser seg å ha stre negative lkaløknmiske effekter, vil dette gi grunnlag fr å diskutere kmpensasjnsrdninger med nasjnale myndigheter, fr eksempel i frm av et verdiskapingsprgram eller sm en del av kmmunenes inntektssystem. Handlingsdel i planen. Det er viktig fr trverdigheten at det blir en realistisk handlingsdel i planen. Dette betyr at det er en varig arena sm frvalter planen i framtiden g at det er øknmi til å gjennmføre tiltakene Om mmenter i vurderingene: 2) Mye av veksten i fritidsbliger vil kmme i mråder sm har liten eller ingen betydning fr villreinen. Fr kmmunene Nrd- Frn, Sør- Frn g Ringebu skjer allerede størsteparten av hyttebyggingen vest fr E6. Innenfr 92
planmrådet skjer hyttebyggingen ved knsentrert videreutvikling av eksisterende hyttemråder. Tendensen til å bygge nærmere bygda, utnytte eksisterende infrastruktur g ta vare på de stre sammenhengende villrein- g friluftsmrådene vil videreføres gså av øknmiske g miljømessige grunner. 3) En frtsatt reiselivsutvikling (inkl. fritidsbligmråder) på steder sm i dag har denne typen aktivitet vil primært øke ferdselen på de steder g til de tider det allerede i dag er flk i mrådet. 6) Attraktive g lett tilgjengelige tilbud på utsiden av villreinmrådet vil avlaste villreinmrådet. 9) Iverksetting av avbøtende tiltak må følges pp med tanke på å registrere g systematisere mer kunnskap m de faktiske effektene av ulike tiltak. Eksisterende veger g parkeringsplasser ppretthldes med de samme bruksmuligheter sm Bruk av veger tilknyttet i dag, frutsatt at de ikke er i strid med villreinens annen næringsvirksmhet arealbruk. Den til enhver tid eksisterende kunnskap skal begrenses til m villreinen legges til grunn. Brøyting av private vedkmmende næring. veger sm tidligere ikke er brøytt inn mt mråder Vegene bør stenges med der det er vinterbeite fr villrein bør unngås, Unntak bm. er brøyting i frbindelse med skgsdrift. Kmmunene bør utfrme retningslinjer m regulering av vinterbrøyting av veger jf. PBL 11-8 c). Parkering er ikke nevnt i fylkesdelplan. Ny reginal plan legger pp til at en skal ha de samme bruksmuligheter sm i dag, både når det gjelder eksisterende veger g parkeringsplasser, men at en skal vurdere regulering av trafikken i frhld til villreinens bruk av mrådene g ta i bruk ny kunnskap m villreinen sm freligger. Utviklingssne i randmråde, sne 3, er en sne sm har str samfunnsmessig betydning, samtidig sm deler av den er bilgisk levemråde fr villrein. Dette er i hvedsak mråder med hytter g reiselivsbedrifter med behv fr utvikling av infrastruktur. Randsne- mrådet brukes av villrein, men der kan utvikling skje innenfr visse rammer. Det blir lagt str vekt på samfunnsmessig utvikling sm tar hensyn til villreinen. Det er krav m avbøtende tiltak fr å dempe ferdsel g aktiviteter inn i nasjnalt villreinmråde. Oppsummert Det er mange nasjnale føringer fr utvikling i mråder tett pp til nasjnalpark g villreinmrådet, g det er samtidig en nasjnal g reginal reiselivsstrategi å ivareta de kvalitetene sm ligger i nasjnalparkkvalitetene. Rndane har særegne kvaliteter sm både fjellppsynsmann Heitkøtter g Miljøvernmyndighetene skal ha ære fr. Hytteflket har i følge prfessr Langdalen valgt Rndane sm hyttemråde nettpp på grunn av disse naturkvalitetene. Vi tilføyer; g ikke på trss av dem. 102
Hyttelivet på Mysusæter- en hundre år gammel histrie Hyttelivet rundt 1900 Påsken 1913. Vi leser fra hyttebka i Ulastua: Anstrengende tur fra dalen, men senere herlig vær g strartet føre. De ankmne gjester kunne vanskelig finne uttrykk fr den verveldende begeistring de følte, ved atter å befinne seg på de, fr skiløpere, fltte vidder. Tur på Ranglarhø i tungt føre. Dagen etter tur til Skjærilhø. Turen var en pplevelse hva angår vær g føre. Den lykketilstand sm kun den kjenner til, sm etter en i alle måter vellykket skitur nyter dagens velfrtjente hvil. Påsken 1916. 2. påskedag - Turen frløp på beste måte. Frkst i Bukkelægeret. Den deilige dag ppmuntret til videre tur til Skjærilhø, hvr selskapet fant rikelig belønning i en herlig løype til Bløyvanghø. Og selv m det var synd å frlate denne herlighet, dr vi hjem, ver Ranglarhø. Påsken 1918. Sl, fint føre. Vi nådde Sukkertppskaret i klarvær, fikk se Smiubelgens bakside. Vi var invitert til en liten lunsj intim i PeerGyntstuen til Imbert. Fikk fin løype langs Grushaugen, frbi g venfr Lrd Garvaghs stue, i ett trekk til PeerGyntstuen. I det fjerne så vi allerede Imbert stå g hilse med flagget. 5 mann høy fikk vi akkurat plass i stuen, men da var det heller ikke anledning fr en flue til å klemme seg inn. Hjem ver Randi. Det strøk i ett fyk hjem. Den herligste aften g slnedgang. Igjen st planene høyt i sky m svimlende mrgenreveljer. Hyttelivet rundt 1950 På femtitallet var Antn Rusten g Ragnar Høgste en sentral del av hyttelivet. Rusten g senere Høgste - hadde nøkler til de fleste hyttene. Om vinteren fyrte de pp i vnene nen dager på frhånd, g de var sysselsatt med å bygge, reparere g bygge på etter behv g ønske. De dr skikjelken fylt pp med rypesekker g kartnger inn til hyttene. Alle parkerte på tunet der man ble traktert med kaffe g kaker hs Tra. I hyttebka står det m turer til Ljsåbui, til Skjerelhø g gjennm Glitterdalen. Løypene var tråkket pp av den sm var først ute. En av de fineste løypene gikk ver myrene bak Veggumfeltet g ver til Ranglartjønn. Derfra ned i Glitterdalen g inn til Felegeret. Kisk ble drevet av Magne Olsen g der var det litt av hvert; sjklade g gelepulver, hermetikk g mineralvann. Om smmeren var det melk i spann g byunger sm lærte både håndmelking g slått. Det var slalåmrenn i bakkene g byunger g bygdeungdm fant sammen i lek, fest g mr. 112
Hyttelivet i 2015 Ragnar Høgste fran huset sitt med parkeringsplass til hyttegjestene. Vi har med ss tapas, vin, krtreist kjøtt fra Annis på Ringebu, g vi har med trådløst nett, hver vår pc. Vi har frvarmet hytte (ringt inn med mbilen) g bestilt skuter på sms før vi reiste. Vi har med ss t par ski hver (tppturski g langrennsski). Klær henger på hytta g det meste vi trenger har vi på stedet. Med trådløst nett kan vi installere ss på hytta med et lass med jbbsaker g ta ss fri fredag eller mandag. Sitter på hytta g jbber. Lytter til Sptify, skyper med venner/barn i USA g tar et telefnmøte med jbben. I smørebden har vi musikk på øret mens familiens ski blir smurt med siste smørenyhet fr nullføre g blanke spr. På kvelden på vei til uteden ser vi nrdlys g hele fjellet bader i måneskinn. Bekmørkt ser vi aldri flere stjerner enn her. Uteden er ikke hva den var. Frbrenningsanlegget fungerer utmerket g det er til g med varme i rmmet. Dusjen er tilrettelagt med slcellesystem g hyttekmfrten er akkurat passe hytte. En lyd i bjørkekrattet g vi lurer på m det er en ulv sm tusler ver setervllen i måneskinn. Vi nyter fred, r g stillhet uten bilers frntlys i alle retninger. Vi leser gså på vellets nettside der en ber andre være snill å skru av utelyset når man ikke er på hytta. Utelyset generer. Det er j stjernehimmel g måne vi vil se. På sengen leser vi nettkjøpt bk på Kindle så sant vi ikke sitter g strikker ny ullkfte fran peisen en kpi av den farmr strikket på tyvetallet sm henger utslitt på knaggen i gangen. I mrgen skal bikkja få søke etter fugl i bjørkekrattet langs Ula. Og dagen etter skal vi ta en tur på Sukkertppen g kjøre ned igjen på de nye tppturskiene våre g flyte helt ned til hytta. Og ungene kan ake ver alt g hvr de vil uten å bli kjørt ned av biler. Dagen etter er det inn på skispret- appen g sjekke hvilke løyper sm er kjørt. Yr- appen er i bruk hele tiden sammen med ulike avis- apper sm gjør ss uavhengig av papiraviser g kisk. Er man usikker på hvr man er ute på vidda er det bare å sjekke Ut- appen g gps- trackingen der. Enklere kan det ikke bli. Det er ikke snakk m frtiden. Fremtiden er på vei. Den er uten bilkø - sm vi alle er så møkka lei etter å sitte en time i bil i kø hver mrgen g hver kveld til g fra jbb nede i travle strbyen. Frihet fra bil. Det er lykke det. 122
Mysusæter et naturtilpasset reisemål Naturbasert turisme grad av tilrettelegging versus urørthet Vi frmes av stedene vi er på. På Mysusæter er vi frmet av å være tett på nasjnalparken, nen har frtsatt seterminner intakt g alle har tilpasset seg de strenge rammebetingelsene nærheten til nasjnalpark g villrein har gitt. Flere av stiene på vidda er brte ved at merking er fjernet. Nen skiløyper er lagt m (bak Randen g mt Eldåbu), mens nytt løypenett er etablert slik at det i dag er et sammenhengende skiløypenett fra Høvringen, via Kampen til Mysusæter, Raphamn, Kringseter, Kvams Nyseter g Rndablikk. Nye pplevelser g aktiviteter følger av DNTs aktiviteter, padlernes arrangement i Ula g det siste tilskuddet Furusjøen Rundt Trippelen sm samler mange hyttebrukere fra Mysusæter. Destinasjnen er i utvikling. Men stltheten av nasjnalparken, det sårbare dyrelivet g de spektakulære fjellene frmer hyttegjestene til å leve sitt hytteliv i pakt med naturen g naturkreftene. Ikke minst på grunn av nærhet til nasjnalpark g villreinmråde, har Mysusæter utviklet et bærekraftig reiselivsprdukt (se figur 1) sm er særlig tilpasset naturverdiene, Dette er gså et fremtidsrettet prdukt frdi etterspørselen etter urørt natur blir stadig mer eksklusivt. I tilrettelegging fr et slikt prdukt, må det søkes kvalitet framfr kvantitet. Vlum blir i denne sammenheng mindre interessant. I stedet søkes utviklet et unikt prdukt, rettet mt et lite segment, sm er villig til å betale en høyere pris fr knapphetsgder. Figur 2 Ulike frmer fr naturbasert reiseliv Kilde; Mehmetglu, 2007.32 Karakteristikker ved alternativ turisme, basert på lkal attraktivitet, lavt vlum g fred, r g stillhet kan ppsummeres sm i tabellen under. Det kjennetegnes ved at det er mange lkale leverandører g få stre 132
investrer, prduktet passer inn i det eksisterende miljøet g det utvikles en gjensidig frståelse mellm turister g lkalbeflkning. Utvikling av et bærekraftig reiselivsprdukt, sm bygger på småskala næringsaktivitet g gd naturtilpasning, vil ikke passe alle kategrier brukere. Det blir derfr en sterk markedssegmentering. På den annen side stemmer dette verens med det tilbudet sm allerede er på stedet. Det betyr at de sm er i mrådet i dag, har valgt mrådet nettpp på grunn av disse kvalitetene. Det gjør strategien enkel å gjennmføre g implementere. Under har vi beskrevet kvaliteter ved et slikt prdukt. Mysusæters kmparative frtrinn sm reisemål Utvikling av Mysusæter sm et reisemål knytter seg først g fremst til panramaet av fjell, synlig fra tppen av Tjønnbakken. Den knytter seg videre til nærhet til nasjnalparkriket g Nrd Eurpas eldste villreinstamme g kanskje gså at det er en rekke rvdyr i mrådet. Følelsen av urørthet er abslutt til stede. Landskapet er Mysusæters frtrinn fjellpanramaet er brukt i mange sammenhenger. Turmuligheter smmer g vinter er umtvistelig Mysusæters kmparative frtrinn. 142
Eksisterende reiselivsprfil Nasjnalparkriket Sel har allerede valgt en reiselivsprfil (Grüne Wche ) g frtrinnene er i tråd med Innvasjn Nrges strategiske satsing. Under har vi listet pp elementer i et naturbasert reiselivsprdukt sm egner seg gdt under lgen nasjnalparkriket. Men hvedprduktet er følgende: - - - et skiløypenett på ttalt 300 km. Panramautsikten mt Rndene er ekstrardinært spektakulært. et merket stinett sm spenner ver 10 2000- meterstpper, DNT- rutenett med vernattingshytter g et fiske- g badeeldrad i alle retninger, enten man velger å bade i en elv, et tjern eller i Furusjøen. Et intakt seterlandskap sm er i ferd med å frvitre men sm kan repareres g gjøre Mysusæter til en hyttegrend g et seterlandskap. Flere detaljer under. Vinterprduktet 300 km preparerte løyper Løypenettet i Mysusæter- Raphamn- mrådet er direkte knyttet pp mt løypenettet på Høvringen g Kvamsfjellet. Til sammen utgjør dette løyper på hele 300 kilmeter. Tre løypelag kjører løypene g det er i all hvedsak kjørt spr slik at nettet kan brukes sammenhengende. Løypa mellm Mysusæter g Peer Gynt har ne begrenset preppemfang, mens Kvamsfjellet løypelag har utviklet sitt løypenett g ikke minst har arrangementet Furusjøen Rundt (20 g 45 km langt turrenn) bidratt til økt bruk av hele dette løypenettet. Utviklingen i Kvamsfjellet er gså viktig sm avlastning fr bruk av villreinmrådet i Rndane. 152
Løypenettet på Høvringen mfatter et nytt løypenett mt Kampen g det kjøres 120 km spr i mrådet Løypenettet Mysusæter/Raphamn mfatter 68 km spr g bindes sammen ved Luseby, Elgsvika g Kringseter. Kvamsfjellet løypelag er den største aktøren g tilrettelegger 114 skiløyper. Løypenettet på Høvringen g Kvamsfjellet ligger inne i på www.skispret.n der trackingsystem følger preppemaskinene. Dette gjelder ikke fr R/M løypelag. Trll løypa Trll- løypa starter i dag på Venabu, mens den nrdlige delen gjennm Mysusæter er fjernet. Denne er det aktuelt å gjenåpne. Det er da strekningen Frydalen evt Kvamsnyseter Venabu sm gjenstår fraå være et sammenhengende løypenett med preparerte spr fra Høvringen til Lillehammer. DNTs kvista løyper fra Dvre til Lillehammer DNT kvister vinterløyper fra Hjerkinn til Lillehammer g et strt hyttenett er bygget langs denne løypa. Traseen er mye brukt g en av de mest ppulære vårskiturene til DNT. Til sammen er disse løypenettene et unikt tilbud fr hytteflk, lkalbeflkning g fjellvandrere. Tppturer Det er mange tppturmuligheter i mrådet. Alle 2000- meterstppene er enkle å bestige g flere kan gås av gangen ved å følge fjellryggene. 10 2.000- meterstpper Ta turen til alle 2.000- meterstppene i Rndane; Rndeslttet 2183mh Vinjernden Strrnden Strsmeden Veslesmeden Digerrnden Midtrndene Høgrnden 162
Sagtind 10 1.000- meterstpper Ti turer sm det er enkelt å nå smmer sm vinter. Fltt utsikt fra alle sammen Kaasi Berget Ranglarhø Gråhø Svinslå Raphamnfjellet Frmkampen Skjerelhø Skjerelfjell Randen Elver, vann g fsser 5 fsser Mysusæter har stre, fltte elver sm i sin tid ble vernet gjennm verneplan fr vassdrag. Følgende fsser g stryk er spektakulære g verdt et besøk: Vesleulafssen Brudesløret Strulafssene Skliene Spranget Kulturpplevelser, gelgi g unikt dyreliv Kulturpplevelser Reinsgravene merket sti langs Ula til Spranget Lrdehyttene i fjellet; Ljsåbui g Høglftet Kristinspelet Høyfjellsknserten Ved Rndane Rndablikk Gardimillm Krigshistrie Reiret Nedre Havnsetra på Kampeseter flaggstangen Gelgi Rustgruvm Kvitskriuprestin Kaasi- hulene Juv (Rndvassbu m fl 172
Alle 5 rvdyr på ett brett Jervespr Jerv Ulv (ver Mysusæter 2013) Bjørn (på Mysusæter 2014) Ørn Gaupe (i Uladalen) Setre på Mysusæter Hle Skjenna Lftsgård Geitsiden M Havn Nyhusm Leirhlet Kleivmellm Ottekra Ulvlden Prestegårdssetra Kleivimellem Pungsetrene Villreinstammen Nrd Eurpas eldste villreinstamme Egen frvaltningsplan fr villrein 182
Smmeraktiviteter Stinett Det er et strt stinett rundt Mysusæter. Magne Thørings mangårig arbeid med merking av stiene ble belønnet med Kngens frtjenstmedalje. Nettet mangler turkart, det mangler et turløypeutgangspunkt med kartpresentasjn g merking ut fra butikken. DNTs rutenett gir tilgang til en lang rekke medlemshytter i DNT. Sykkelstier Kvamsfjellet har etablert et eget sykkelrutenett sm går rundt Furusjøen g sm er lagt inn i et eget kart sm ligger fr salg. Turrientering Raphamn Det er utviklet turrienteringskart ver Raphamnfjellet g det settes årlig ut 40 - pster sm tilrettelegges i - mapper sm er til salgs i butikken på Mysusæter g sprtsbutikker i Otta. Eget tur- - tilbud fr barn med brnse, sølv g gullmerker etter antall ganger gjennmført. Fiske Flere av elvene er gde fiskeelver. 5 badevann På varme smmerdager er det mange fltte steder å bade. Fr eksempel: Furusjøen Hlstjønn Klufttjønn Bergetjønn Ula Arrangementer i dag - - - - Furusjøen Rundt- trippelen skirenn, sykkelritt g løp Elvepadledagene i Ula trekker mange tilskuere g deltakere. (juli) Mtbakkeløpet Frmkampen Opp Orienteringsløp Raphamn (juli) 192
Mysusæters hytteturister har valgt bilfri vinter Ski in ski ut Den mderne hytteturist trekker pp til hytta g jbber gjennm vale helger, g har muligheter fr all ønsket kmmunikasjn med mverdenen. Med en hverdag i strbyen der man sitter i kø i pp mt en time hver vei mellm jbb g hjem, har en bilfri hverdag på hytta str verdi. På hytta på Mysusæter får man nettpp det. Mange har valgt å investere flere milliner i en hytte i et veiløst vinterlandskap. Ski in ski ut er et kjent reiselivsbegrep. Det får vist seg til fulle i et mråde der turskiløypa passerer ved hytteveggen g du slipper å reise av sted med bil til utgangspunktet fr løyper, slik man må på Sjusjøen, Gålå g andre steder. Det nye hyttefeltet under Berget g i Veggumfeltet ble regulert uten vinterveg. Mange av hytteeierne sm har bygget her har valgt å bygge frdi det er veiløs vinter. Undersøkelsen vi har referet til under, illustrerer nettpp dette. Flk finner fram til det hyttestedet sm passer fr en selv. På Mysusæter har flk valgt sitt hyttested ut fra reisemålets særtrekk g frtrinn. Hvilken hldning til brøyting har de sm kan få vinterveg til hyttedøra? (Ulvangsvegen) Undersøkelsen 41 spurt de hytteeierne sm er lkalisert langs den ubrøytete delen av Ulvangsvegen m de ønsker å få brøyta veg helt fram til hytta eller ikke. Det er ttalt 51 hytter i utvalget. 10 har det ikke vært mulig å få tak i. Der vi vet at eier er brøytefrkjemper er dette ntert uten at persnen er direkte spurt. Resultat Resultatene av undersøkelsen er ppsummert i tabell 1 under. Tabell 1 Brøytetilhengere/mtstandere langs Ulvangsvegen. Felt A Felt B Felt C Felt D Sum Fr vinterbrøyting 1 3 8 3 15 Mt vinterbrøyting 6 7 9 0 22 Ikke tatt stilling 0 1 3 0 4 Ukjent/vet ikke 0 5 5 1 10 Fr felt se kart figur 2 - under. Kun 15 av de 51 hytteeiere sm kan få bilveg helt fram langs Ulvangsvegen ønsker brøyting. 51 kan få veg helt fram til hytteveggen langs Ulvangsvegen. Men kun 15 av disse ønsker vinterveg helt fram. Det betyr at alle investeringene sm gjøres i frbindelse med ny skiløypetrasé g framtidig brøyting må betales av 15 hytteeiere. I tillegg til disse kmmer de sm ønsker brøyting g sm har hytte på andre siden av Ula. Dersm deres stemme resulterer i flertall fr brøyting, vil denne gruppen, sm allerede har skiløype utenfr egen hyttedør, resultere i uønsket belastning fr de sm br langs vegen g sm vil få størst ulemper ved brøyting. Felt B representerer hytter sm blir mest berørt av økt trafikk. Blant disse er det kun 3 sm ønsker brøyting, mens hele 7 ønsker ikke brøyting. Det er nærliggende å tr at deres situasjn påvirkes av at de har hytter beliggende tett ved vegen, g de vil heller ikke få skiløype ved hytta. De vil miste sin ski- in- ski- ut- mulighet. De må 202