BYDEL SKI ØST - MULIGHETSSTUDIE AV ASPLAN VIAK 05.02.2013 SKI KOMMUNE
Prosjektdata Rapporttittel: Ski øst mulighetsstudie ( under oppdraget Ski bydel øst) Utgave/ dato: 05.02.2013 Lagringsnavn: 531288 Ski bydel øst kommunedelplan Oppdragsbeskrivelse: Analyse og mulighetsstudie for bydel Ski øst Oppdragsleder for mulighetsstudien: Sissel Engblom Oppdragsleder for Ski bydel øst kommunedelplan: Kai Lande Fag: Plan og Urbanisme, Analyse og utredning Tema: Byutvikling, mulighetsstudie, analyse og konsepter Leveranse: Illustrert rapport Skrevet av: Sissel Engblom, Betsey-Marie Eskeland, Anders Hus Folkedal, Kristen Fjeldstad, Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Erik Plathe og Kai Lande Asplan Viak AS www.asplanviak.no 2
Forord Som en del av arbeidet med kommunedelplan for bydel Ski øst har Asplan Viak AS utarbeidet analyse og mulighetsstudie for bydel Ski øst. Mulighetsstudien er en mulighetsvurdering for Ski øst som område for bærekraftig byutvikling. Arbeidet har vært basert på vedtatt planprogram for bydel Ski øst og skal belyse bydelens muligheter for å: - være en bærekraftig bydel - være en boligreserve for Ski by - være en fremtidig bydel med plass til inntil 4300 nye boliger Målsettingen med arbeidet har vært å etablere et overordnet plangrep for å sikre en attraktiv og bærekraftig byutvikling i Ski som regionsenter i Follo. Mulighetsstudien har blitt gjennomført i perioden juni desember 2013. Hos Asplan Viak har Sissel Engblom vært ansvarlig for mulighetsstudien. Teamet har videre bestått av Kristen Fjeldstad og Øyvind Dalen på analyse, og Betsey-Marie Eskeland og Anders Hus Folkedal på plan og landskap. Kai Lande er oppdragsleder for kommunedelplan for bydel Ski øst og Erik Plathe har vært kvalitetssikrer på mulighetsstudien. Sandvika 06.12.2013 Sissel Engblom siv. Ark. Erik Plathe Oppdragsleder Kvalitetssikrer 3
4 Innholdsfortegnelse
Innledning Planprogrammets hovedforutsetninger Ski og plansamarbeidet Skalaer for analysene DEL 1: Situasjonsanalyse Registreringer av dagens situasjon Historisk utvikling Geomorfologi Historiske kart og planer Dagens situasjon s. 6-11 s. 12-61 DEL 2: Lesning Tolkning av dagens situasjon. Informasjon er trukket ut fra registreringene og satt sammen på nytt Historiske spor Landskapsformer Vannets bevegelser Grønnstruktur og rekreasjon Bystruktur Strukturerende bygg og elementer Samlet lesning s. 62-77 DEL 3: Grep Grep for videre utvikling av Ski øst baseres på lesningen og dens rolle i forhold til Ski tettsted s. 78-101 Mobilitet Hovedgrep Overganger og generatorer Oppsummering Planprogrammets hovedforutsetninger s. 101-103 5
6 Innledning
Planprogrammets hovedforutsetninger: - Bærekraftig bydel - Boligreserve for Ski s utvikling - Inntil 4300 boliger 7
8
Ski s fremtidige rolle basert på plansamarbeid LILLESTRØM OSLO LYSAKER ASKER SANDVIKA SKI Ski er utpekt som regionsenter i Follo 9
SKALA A: Regional skala B: Ski tettsted skala C: Ski øst B C A 10
Skala B: Ski tettsted Skala C: Ski øst 11
12 DEL 1: Situasjonsanalyse
1A HISTORISK UTVIKLING - Tidslinje med de viktigste begivenhetene som har formet Ski s. 14-15 GEOMORFOLOGI - Sammenhengen mellom geologi, topografi og landskap - Topografi: høydelagskart - Topografi: helningskart - Løsmassegeologi: randmorene - Løsmassegeologi: marine avsetninger - Markslag: jordbruksområder - Kulturlandskap og gamle veier - Kulturminner - Markslag: skog og treslag - Biologisk mangfold: naturtyper og registrerte arter s. 16-33 s 16 s 18 s. 20 s. 22 s. 24 s. 26 s. 28 s. 30 s. 32 1C 1D HISTORISKE KART OG PLANER - Undersøkelse av eldre planer for å forstå dagens arealbruk - Historisk kart - Planer 1950 tallet - Planer 1960 tallet - Kart 1964 - Planer 1970 tallet DAGENS SITUASJON - Analyser av dagens nærings og befolkningstetthet, bygnings sammennseting med mer - Reisetider - Næringsmønster - Befolkningskonsentrasjon - Nærings- og befolkningsmønster - Boligtypesammensetning - Bygningsfunksjoner - Grønnstruktur og rekreasjon - Sosial infrastruktur s. 35-45 s. 35 s. 36 s. 38 s. 40 s. 42 s. 46-61 s. 46 s. 48 s. 50 s. 52 s. 54 s. 56 s. 58 s. 60 13
1A Historisk utvikling 20 000-10 000 år siden: Istid 10 600-10 000 år siden: Moreneryggene ble laget. Kråkstad og Ski 9000 år før kristus Isen forsvant og havet trengte inn over lavlandet. Det var øyriker i Østre del av Ski. Det er funnet spor etter Stunner boplass Landet hevet seg og avdekket fruktbare marine avsteninger Jernalderen Faste gårdsanlegg vokste frem Middelalderen 2 gamle steinkirker: Ski og Kråkstad 1500 tallet Skogbruket ble intensivert Mange små sagbruk ble bygget Ski kirke 1800 tallet Jordbruket endret seg med nye dyrkningsmetoder Større vekt på husdyrhold Kværnesaga 1910 14
1A Historisk utvikling 1879 Jernbanen kom til Ski. Stasjonsbygg åpnet i 1879. Den ble kjempet frem av bønder for å effektivisere transport av tømmer og trelast Dette var starten på Ski tettsted med utvikling av arbeidsplasser og forretning 1ste bebyggelse på vestsiden av jernbanen Idag 1888 Første parsell øst for jernbanen Førtse villaen i sentrum av Ski: Waldemarhøy Ski før 1920: 1897 1897-1920 Forsvarets artilleriregimet kjøpte grunn på vestsiden av jernbanen Kristiania renholdsverk etablerte seg i Kjeppestadveien. Hadde eget sidespor med mottak og behandling av søppel og møkk Handelsbedrifter & håndverksforetak Kristiania Renholdsverk Den Norske Møbelfabrikk Grubernes Sprærngstofffabrikker Ski Mekaniske Verksted Ski Bygg DYNO Drømtorp 1916 Ski hotell i Idrettsveien 1900-1930 Ski vokste raskt, skilt fra Kråkstad som egen kommune i 1931 1954 Bygging av Ski rådhus igangsatt 60-70- 80- Ski sentrum gjennomgikk store forandringer Trehusbebyggelsen ble erstattet med større forretningsgårder i mur 80- tallet Idrettsveien ble opparbeidet til gågate 1995 Åpning av Ski Storsenter 2003 Utvidelse med overbygget gangbro. Den nye senterdelen inneholder bla. hotell, kinosenter, bowlighall og leiligheter 15
1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Høydelagskart Ski tettsted Ski ligger i et åpent småkuppert landskap. Høydelagskart 10 meter intervall 18-40 110-120 40-50 120-130 50-60 130-140 60-70 140-150 70-80 150-160 80-90 160-170 90-100 170-180 16 100-110 180-190 Høydelagskart 1:15000 i A3
1B Geomorfologi 1. Panorama Drømtorp- åpent småkuppert landskap 2. Panorama Ellingsrud- åpent småkuppert landskap TOPOGRAFI - Høydelagskart Ski øst I ski øst er det flere koller som setter preg på området. 3. Skorhaugåsen Høydelagskart 3 meter intervall 103-105 105-108 108-111 111-114 114-117 117-120 120-123 123-126 126-129 103-105 129-132 105-108 132-135 108-111 135-138 111-114 138-141 114-117 141-144 117-120 144-147 120-123 147-150 123-126 150-153 126-129 153-156 129-132 156-159 132-135 135-138 3. 2. 1. 17
1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Helningskart Ski tettsted De sorte områdene har opptil 5 % stigning, dvs 1/20, som er krav for universell utforming. Store deler av Ski ligger innenfor denne helningsgraden og få områder har helning over 15%. Ski har derfor et unikt potensialet for å satse på tilrettelegging av gang- sykkel netverk. Helning i grader 0-5 5-15 18 15-25 25-39,5 Helningskart 1:15000 i A3
1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Helningskart Ski øst Skorhaugsåsen ligger mellom Ski øst og sentrum. Åsen til Drømtorp har en bratt skråning mot nord og Ustvet vestre gård ligger på en høyde med slakere skråninger. I sørvest av planområdet lager skråningene til Ellingsrudåsen en slags vegg til de lavereliggende områdene. En kan ense en slags lavereliggende skål mellom overnevnte skråninger og koller/ åser. Helning i grader 0-5 5-15 15-25 25-31,2 19
1B Geomorfologi LØSMASSER randmorene Ski tettsted 10 200-10 400 år siden: Ski trinnet Da isen trakk seg tilbake hadde den flere fremrykk. Løsmasser samlet seg opp ved brefronten og dannet morenerygger. Morenryggene ved Ski- Ås og Kråkstad blir kalt Ski trinnet. På kartene er moreneryggene markert i grønt. Lagt over høydelagskartet ser man hvordan moreneryggen er et viktig element i landskapet til Ski. 20 Randmorene
1B Geomorfologi Utsikt fra moreneryggen og nordover LØSMASSER- randmorene Ski øst Spesielt med moreneryggene er at man har utsikt fra begge sider og kan oppleve det åpne småkupperte jordbrukslandskapet. Nord for morenen åpner det seg et vakkert kulturlandskap man får gløtt av langs Kirkeveien (moreneveien). Randmorene 21
1B Geomoro fologi LØSMASSER- Marine avsetninger Ski tettsted For 9000 år siden trakk isen seg tilbake. Havet strømmet inn og store deler av landet lå under havnivå. Fruktbare havavsetninger ble avsatt på havbunnen. Da landet hevet seg kom disse til overflaten og avdekket gode jordbruksforutsetninger. På kartet ser vi løsmasser fra hav og fjord lagt over høydelagskartet. Havavsetningene ligger i de lavereliggende områdene. 22 Marin strandavsetning Hav og fjordavsetning, tykt dekke Hav og fjordavsetning, tynt dekke
1B Geomorfologi LØSMASSER- Marine avsetninger Ski øst I Ski øst er områdene rundt Drømtorp og Ustvedt gårdene er omringet av hav- og fjord avsetninger. Vi kan anta at Ski sentrum som også ligger nokså lavt, ligger på tidligere havavsetninger som er dekket igjen med antropogent materiale, dvs løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet. Marin strandavsetning Hav og fjordavsetning, tykt dekke Hav og fjordavsetning, tynt dekke 23
1B Geomorfologi MARKSLAG- Jordbruksområder Ski tettsted De første gårdsanleggene vokste frem i jernalderen. Noen av de tidligste gårdbrukene tok i bruk steder med morenejord da denne var letter å bearbeide med primitive verktøy enn den tunge leiren. På 1800 tallet endret jordbruket seg med nye dyrkningsmetoder og større vekt på husdyrhold. Dagens jordbruksarealer ligger på de fruktbare leire avsetningene. Flere av områdene med havasetninger som idag er bebygget er trolig tidligere jordbruksarealer. 24 Randmorene Marin strandavsetning Hav og fjordavsetnng, tykt dekke Hav og fjordavsetnng, tynt dekke Jordbruksareler
1B Geomorfologi MARKSLAG- Jordbruksområder Ski øst I Ski øst er det fortsatt jordbuksarealer rundt Drømtorp og Ellingsrud. Jordbruksarealene rundt Ellingsrud knytter seg til jordbruksarealer i øst. Randmorene Marin strandavsetning Hav og fjordavsetnng, tykt dekke Hav og fjordavsetnng, tynt dekke Jordbruksareler 25
1B Geomorfologi Kulturlandskap & gamle veier Ski tettsted Moreneryggen i Ski går i øst-vest retning og har vært et historisk viktig strukturerende element. Noen av de første gårdene slo seg ned her, dretter kom både vei og kirke. Kartet viser veien på moreneryggen som del av den Fredrikshaldske kongevei, andre historiske ferdselsårer og viktige kulturlandskap. Nord for kirkeveien (moreneveien) ligger et viktig kulturlandskap med nasjonal verdi. 26 kilde: Follo kart
1B Geomorfologi Kulturlandskap & gamle veier Ski øst I planområdet ser vi dagens Drømtorpvei koblet sammen med østre Ustvet gård. I øst møter planområdet kulturlandskap som er registrert med nasjonal verdi i følge Follo kart. Deler av dette området er bygget ut med industri, skole og infrastruktur. kilde: Follo kart 27
1B Geomorfologi Registrerte kulturminner Ski tettsted Det er viktige kulturhistoriske minner langs Kirkeveien (veien som går på toppen av moreneryggen). Dette vitner om moreneryggen som et viktig historisk strukturerende element. Magasinleiren 28
1B Geomorfologi Registrerte kulturminner Ski øst I planområdet ligger et automatisk fredet kulturminne sør for Kjeppestadveien på toppen av en kolle. Dette er et gravfelt / gravrøys. 29
1B Geomoro fologi SKOG og Treslag Ski tettsted Ski vest grenser til store sammenhengde barskogsområder. Øst for togstasjonen er det flere oppstykkete patcher / flekker og mer variasjon i skogstype med mer løvskog og blandingsskog. Vegetasjonsstrukturen er typisk for jordbrukslandskap med vegetasjonsøyer på jorder og kantvegetasjon mellom jorder. 30 ARTRESLAG 31_Barskog 32_Løvskog 33_Blaningsskog 39_Ikke tresatt
1B Geomorfologi sør og over boligområdet SKOG og Treslag Ski øst I Ski øst er det flere større patcher / flekker. Skorhaugåsen og skrentene i nord er dominsert av granskog. ARTRESLAG 31_Barskog 32_Løvskog 33_Blaningsskog 33_Blaningsskog 39_Ikke tresatt 31
1B Geomorfologi Biologisk Mangfold - naturtyper & arter Ski tettsted Det er svært få biologisk mangfold registreringer i og rundt Ski sentrum. Lenger nord, er det et rikt området med mange naturtyper og biologisk mangfold registeringer knyttet til bekker, innsjøer og dammer. Vest for E18 er det et området med biologisk mangfold hovedsakelig knyttet til kulturlandskap. 32
1B Geomorfologi Biologisk Mangfold - naturtyper & arter Ski øst Det er ingen registerte naturtyper eller kartlagte forekomster av sjeldne planter eller dyr i planområdet. 33
34
1C Hi st oris iske kar art og plane r Historisk kart og planer Skorhaug På dette historiske kartet ser vi at kjernen i Ski lå et helt annet sted enn i dag. Ski står med stor skrift ved siden av kirken som ligger på morenen. Det ligger flere gårder øst og sør med navnet Ski. Det er forbindelser nord-sør mellom kirkeveien, Drømtorp, Vettved og Sinnerud og mellom ski gård og ned mot Løken. Usttved 35
Reguleringsplan lan 1958 1C Historiske kart og planer Planer 1950 tallet I reguleringsplanen fra 1950 ser vi sentrumsstrukturen vest for jernbanetraséen. Vi ser noen felt med eneboliger nord øst for kirkeveien. Samtidig ser vi i reguleringsplanen fra 1959 at Halmstad bygges frakoblet fra sentrum og et godt stykke sør. I planen er det sikret en grønnkorridor mellom hagene som kobler seg opp til Ellingsrudkollen og videre til Kjeppestadveien. Reguleringsplan 1950 Reguleringsplan 1959 36
1C Historiske kart og planer Grønn korridor 37
1C Historiske kart og planer Planer 1960 tallet Reguleringsplan fra 1965 viser en utfylling av nord-vest siden av Nordbyveien med villabebyggelse. I 1968 planlegges Atriumshusområdet vest for stasjonen. Reguleringsplan 1965 Reguleringsplan 1968 38
1C Historiske kart og planer Reguleringsplan 1965 Reguleringsplan 1968 39
1C Historiske kart og planer Kart 1964 40
1C Historiske kart og planer Kart 1964 Bildet er tatt fra øst mot vest og viser Ski sentrum slik det så ut i 1963. I forgrunnen ligger gården Sander Østre. Det er i dette området og på moreneryggen i Kråkstad vi finner de første gårdene i kommunen. 41
1C Historiske kart og planer Planer 1970 tallet I 1972 blir det større området sør for Norbyveien planlagt med villabebyggelse. I reguleringsplanen fra 1978 reguleres større deler av Ellingsrudområdet til villabebyggelse, også en del av Ellingsrudkollen. Grøntdraget fra 1958- reguleringen gjennom boligbebyggelsen i Halsmtad via Ellingsrudkollen og til Kjeppetsadveien blir borte. Reguleringsplan 1972 42
1C Historiske kart og planer Reguleringsplan 1972 43
1C Hi storiske kart og planer Planer 1970 tallet Reguleringsplan for landbruksområde i søndre del av Ski, 1977. Landbruksområder i Ski øst ble i 1977 regulert i forbindelse med et sammenhengende område sørøst for Ski. 44
1C Historiske kart og planer Reguleringsplan for landbruksområde i Søndre del av Ski, 1977 45
1D Dagens situasjon Reisetider fra Ski 2014 2020 Med nytt dobbelspor mellom Oslo og Ski halveres togturen til 11 minutter reisetid. Tilgjengeligheten til stasjonen fra Ski øst vil være avgjørende for valg av reisemiddel. Beregning av reisetid for kollektivtransport har tatt utgangspunkt i reisetider med ny Follobane (planlagt ferdigstilt 2020). 46
1D Dagens situasjon Reisetider fra Ski øst Reisetider fra Ski øst med nye dobbelspor. Det er beregnet 15 minutter gange fra Ski øst til stasjonen for reisetiden med kollektivtransport. Ved bedre tilrettelegging for gang-sykkel og hyppige bussavganger vil tiden minske. Ski- Ski øst Beregning av reisetid for kollektivtransport har tatt utgangspunkt i reisetider med ny Follobane (planlagt ferdigstilt 2020). Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS 47
1D Dagens situasjon Nesoddtangen Ca. 2.000 arbeidsplasser Folloregionen Næringskonsentrasjon Kolbotn/Langhus Ca. 12.500 arbeidsplasser Ski Ca. 8.750 arbeidsplasser Nesodden Oppegård Ski Næringsmønster Enebakk Folloregionen I Folloregionen er det i dag ca. 48.000 arbeidsplasser, hvorav ca. 37.500 arbeidsplasser ligger i konsentrerte næringsområder. Hovedtyngden av dagens næringsvirksomhet i Follo følger Østfoldbanens trasé. Den høyeste konsentrasjonen av arbeidsplasser finner vi i næringsbeltet som strekker seg fra Kolbotn nord Langhus Ski sentrum til Ås sentrum m/ universitetsområdet. Ski tettsted Frogn Ve st by Ås Vinterbro/Nygråd Ca. 2.000 arbeidsplasser Ås Ca. 4.500 arbeidsplasser Vestby Ca. 3.500 arbeidsplasser Ski tettstedsområde har i dag ca. 8.750 arbeidsplasser. Hovedtyngden av arbeidsplassene er lokalisert i Ski sentrum (ca. 5.000). I Ski øst er det ca. 2.500 arbeidsplasser, mens i Ski vest er det ca. 1.250 arbeidsplasser. 48 Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS / Bedriftsdatabasen (SSB) Meter 0 2 500 5 000 Son Ca. 650 arbeidsplasser Drøbak Ca. 3.500 arbeidsplasser antall ansatte innenfor 250m x 250m <= 50 > 50 - <= 100 > 100 - <= 250 > 250 - <= 500 > 500 Kommunegrense Folloregionen
Roås bråten kerud- 1D Kveldro Dagens situasjon Steganstad Årås 129 Arbeidsplasskonsentrasjon Midsjøvann Kverne Rullestadtjernet Herusti Gårdmanns- O Å K S M M S K I U N E Bollerud- Tallaksrud Ense Ski tettstedsområde K O M M U N E n tjernet Solberg åsen Rullestad Ski nordre Herusti Ski Nordby SKI Skiseng Ris K S Å Drømtorp søndre O M Ski Skyssjordet Arbeidsplasstetthet Østenga Sørliåsen antall ansatte innenfor 100m x 100m M U N E S K I K nordre Finstad søndre 250 m 500 m vestre Østvet østre Bekkevold >= 5 - <=25Sørli Salstein Øvre Nordenga Melby > 25 - <= 50 Kilder: > 50 - <= 100 Grunnkart: FKB-data, Bjerkeskau Ski kommune Melby > 100 - <= 250 Temadata: Asplan Viak AS / > 250 - <= 500 Bedriftsdatabasen (SSB) Verpet > 500 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Sneis Ski øst O M M U N E 2500 m Kjølstad Sjønhaug 1000 m Halstad Eikeli Halstad Å S K O M M U N E Hagelund S K I K O M M U N Haugteigen E Engsholmen Eng Sinnerud Meter 0 125250 500 nordre 49
1D Dagens situasjon 2. Befolkningsmønster Fagerstrand Ca. 2.000 bosatte Nesoddtangen Ca. 12.000 bosatte Kolbotn Ca. 17.000 bosatte Oppegård Ca. 7.500 bosatte Folloregionen Befolkningskonsentrasjon Langhus Ca. 11.000 bosatte Flateby Ca. 3.500 bosatte Nesodden Befolkningskonsentrasjon Oppegård Ski Enebakk Folloregionen I Folloregionen er det bosatt ca. 130.000, hvorav ca. 110.000 bor i de større tettstedene. Tettstedsområdet som strekker seg fra Kolbotn til Langhus, og som er en forlengelse av det sammenhengende tettstedsområdet Stor-Oslo, utgjør ca. 35.500 bosatte. Ski tettstedsområde er Folloregionens største selvstendige tettsted, og har ca. 14.000 innbyggere. Befolkningen i Folloregionen er i hovedsak konsentrert langs Østfoldbanen. 2.2. Ski tettstedsområde Befolkningstettheten i Ski tettstedsområde er høyest i Ski sentrum og i utkanten av tettstedsområdets nordvestre og sørvestre del. Ski øst har en meget lav befolkningstetthet sammenlignet med resten av tettstedsområdet. 50 Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg), befolkningsdata (SSB Frogn Drøbak Ca. 13.000 bosatte Meter 0 2 500 5 000 Ve st by Ås Son Ca. 13.000 bosatte Pepperstad skog Ca. 2.000 bosatte Siggerud Ca. 1.500 bosatte Kråkstad Ca. 1.000 bosatte Ski Ca. 14.000 bosatte Ås Ca. 8.500 bosatte Vestby Ca. 3.500 bosatte bosatte innenfor 250m x 250m <= 25 > 25 - <= 50 > 50 - <= 100 > 100 - <= 250 > 250 Ytre Enebakk Ca. 4.000 bosatte Kommunegrense Folloregionen
o s kisen 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr nse i e e o r e tegansta r s Befolkningstett erne llesta tjernet er sti et i sj an K O M M U N E en tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or is K S Å r tor s n re O M ki e el k ssjor et stenga re Befolkningstetthet n ll o e innen or el er et >= 5 neis rli > 25 - <= 50 > 50 - <= 75 > 75 - <= 100 > 100 Sørliåsen alstein or enga Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski Bjerkeska kommune Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg) og befolkningsdata (SSB) Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst M U N E S K I K O M M U N nor re E 2500 m j lsta insta s n re j n a g 250 m 500 m 1000 m alsta ikeli alsta Å S K O M M U N E agel n S K I estre st et K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner stre nor re Bekke ol Meter 0 125250 500 51
o s 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr i e e o r e tegansta r s Befolknings og ar ei s lasstett et i sj erne ann nse llesta tjernet er sti K O M M U N E en tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or kiseng is K S Å r tor s n re O M ki k ssjor et Sørliåsen stenga n ll r ei l er e ol ning e e n ll o e rli alstein re >= 5 >= 5 Kilder: el or enga Grunnkart: FKB-data, > 25 - <= 50 > 25 - <= 50 Ski kommune el > 50 - <= 100 Bjerkeska > 50 - <= 75 Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt > 100 - <= 250 > 75 - <= 100 (Elveg), befolkningsdata og bedriftsdatabasen (SSB) > 100 > 250 - <= 500 er et Tettstedsavgrensning (SSB 2012) 52 > 500 neis Ski øst M U N E S K I K O M M U N nor re j lsta E 2500 m insta s n re j n a g 250 m 500 m 1000 m alsta ikeli alsta Å S K O M M U N E agel n S K I estre st et K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner stre nor re Bekke ol Meter 0 125250 500
1D Dagens situasjon llesta Nærings- og befolkningsmønster Ski tettstedsområde i Befolknings og ar ei s lasstett et ki nor re Dagens situasjon viser at Ski øst har hovedtyngden av næring, mens Ski vest har flest bosatte. Ski sentrum er det eneste området hvor det er en høy tetthet av både arbeidsplasser og bosatte. 1000 m ki Ski Øst 500 m Dagens situasjon viser at Ski øst har hovedtyngden av plasskrevende næring og lav befolkningstetthet. nor re r 250 m tor s n insta n ll r ei l ki er eol ning e e n ll o e ki Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg), befolkningsdata og bedriftsdatabasen (SSB) >= 5 s n re > 25 - <= 50 > 50 - <= 100 > 100 - <= 250 > 2502 - <= 500 >= 5 > 25 - <= 50 > 50 - <= 75 > 75 - <= 100 > 100 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) estre st et Meter er stre 0 125 250 Bek > >500 Ski øst 53
o s 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr nse i e e o r e tegansta r s Boligt esa ensetning erne llesta tjernet er sti i sj ann K O M M U N E n tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or kisen is K S Å r tor s n re O M ki k ssjor et stenga Sørliåsen Boligtypesammensetning rli re or enga el Institusjoner M alstein U N E S K I K O M M U N nor re E insta s n re 1000 m alsta 250 m 500 m S K I estre st et stre Bekke ol e 54 el Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Kilder: Grunnkart: Bjerkeska FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Leilighetsbygg er et Andre bygninger (ikke boligformål) Tettstedsavgrensning neis (SSB 2012) Ski øst 2500 m j lsta j n a g alsta Å S ikeli K O M M U N E agel n K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner Meter 0 125250 500 nor re
1D Dagens situasjon llesta i B o l i g t e s a e n s e t n i n g Boligtypesammensetning Ski tettstedsområde norr re k ki Ski tettsted består av ca. 3800 boligbygg, hvor 56 % av boligbyggene er eneboliger, 28 % er rekkehus, 14 % er tomannsboliger og 2 % er større leilighetsbygg. Rekkehusene er i hovedsak konsentrert i utkanten av tettstedsområdet, spesielt i Ski vest. Leilighetsbyggene er i hovedsak lokalisert i nærheten av Ski sentrum, men det er også enkelte leilighetsbygg som ligger i utkanten av tettstedsområdet. Eneboliger er den dominerende boligtypen i stort sett alle områder, unntatt i Ski sentrum og deler av Ski øst. Befolkningstettheten gjenspeiles også i tettstedsområdets boligtypesammensetning. Ski øst Planormrådet i Ski øst har bare en håndfull boliger. Planområdet grenser til boligområder med enevekt av eneboliger, noe tomannsboliger og rekkehus. Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune ki 1000 1 000 00 00 00 0m 500 00 m 25 250 25 50 0m r tor norr re no s n ki iinsta nsta ki Boligtypesammensetning Boligtypes sam a mensetning s n re Institusjoner Institusj usj us ssjoner Enebolig Ene ebol b ig Tomannsbolig Tom om mannsbolig Be estre e Rekkehus Rek Re R e kehus Leilighetsbygg Andre bygninger (ikke boligformål) st et sstre0 125 Meter 250 25 50 50 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst 55
1D Dagens situasjon Kveldro Gårdmannsbråten ud- O Å K S M M S K I Bollerud- Tallaksrud Ense Ski tettstedsområde Steganstad Årås Bygningsfunksjoner Kverne Rullestadtjernet Herusti 129 Midsjø vann net Solberg K O M M U U N E åsen N E Rullestad Herusti Ski nordre Ski ordby SKI Skisen Ris K S Å Drømtorp søndre O M Ski Skyssjordet Boligbygg stenga e by Bygningsfunksjoner Industri / lager Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Sørliåsen Asplan Viak AS / Ski kommune Kontorbygg Sørli Handel- og forretningsbygg Nordenga Terminalbygg M Salstein U N E S K I K O M M U N nordre E Finstad søndre Halstad1000 m 250 m 500 m S K I vestre Østvet østre Bekkevold Melby Helse- og beredskapsbygg Verpet Ukjent 56 Parkeringshus Hotell- og restaurantbygg Bjerkeskau Skole-/kultur-/idretts- og kirkebygg Tettstedsavgrensning Sneis (SSB 2012) Ski øst 2500 m Kjølstad Sjønhaug Halstad Å S Eikeli K O M M U N E Hagelund K O M M U N Haugteigen E Engsholmen Eng Sinnerud Meter 0 125250 500 nordre
1D Dagens situasjon S k i ø s t 137 B y g n i n g s f u n k s j o n e r Bygningsfunksjoner 153 1 53 3 nordre nor re Sk Ski S k ki Ski tettstedsområde Ski ki Ca. 90 % av bygningsmassen (garasjer og bygninger < 20 m2 er ikke inkludert i beregningen) i Ski tettstedsområde er boligbygninger. Ca. 4 % av bygningsmassen er knyttet til industri, mens 4 % er benyttet til handel og kontor. Offentlige bygg utgjør ca. 2 %. Hovedtyngden av handel og kontor ligger i Ski sentrum, mens mesteparten av industrien er lokalisert i Ski øst. SKI SKI SK 10 000 00 m 1000 50 00 m 500 Drømtorp r tor Bygningsfunksjoner err nordre nor re Boligbygg 250 25 50 m 50 134 4 128 s Industri / lage lager ag r ag nstad ns insta Kontorbyg Kontorbygg yyg gg 142 Ski ki Handel-- og og forretningsbygg søndre s n re Termin Terminalbygg nalbygg Parker Parkeringshus kke e ingshus Hot Hotellot ot otellog restaurantbygg B vestre ve estre 153 Skole-/kultur-/idrettsSko Sk S k le-/kultur-/idretts- og kirkebygg Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Helse- og beredskapsbygg Ukjent Østvet st et 136 0 ø østre stre 125 Meter 25 50 50 250 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst 57
1D Dagens situasjon 58 Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune, Follokart og Skog og landskap
1D Dagens situasjon Hoppbakke llesta Idrettsklynge fotballbane- sør i r nnstr kt r og rekreasjon Grønnstruktur og rekreasjon Ski tettstedsområde ki nor re Ski tettstedsområde har mange grønne områder egnet for rekreasjon, både i og utenfor tettstedet. I Ski øst ligger Ski idrettspark som et viktig tilbud for organisert idrett. Idrettsparken inneholder tilbud som klatrevegg, ishall, håndballhaller, fotballbaner, tennisbaner og friidrettsarena. Videre ligger det et helårs hoppanlegg i Ellingsrudåsen. Skorhaugåsen er et viktig grøntelement i tettstedsområdet. Dette turområdet fungerer som en grønn lunge mellom Ski sentrum og Ski øst. I utkanten av tettstedsområdet eksisterer det også en rekke grøntområder som er egnet for både sommer- og vinteraktiviteter. I Midtsjøvannet er det også fiske- og insta nor re s n re Friområde/Naturområde rområd e (Kp) ki Grav- og urnelund (Kp) Idrettsanlegg g (Kp) Barskog (AR5) Lauvskog (AR5) Blandingsskog (AR5) Tursti, sommer Sykkelruter Skiløype Ski øst Tettstedsavgrensning (SSB 2012) r 250 m tor estre 500 m 1000 m ki s n ki Be Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune, Follokart og Tursti Sykkelrute Hoppbakke Tennisbane Klatrehall Friidtrettsbane Håndballbane Ishall st et Meter stre 0 125 250 Skiløype Fotballbane Skog og landskap 59
1D Dagens situasjon 60 Kilder: Grunnkart: WMS-tjeneste, Geodata AS Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune
1D Dagens situasjon llesta Sosial infrastruktur 360 i osial infrastr kt r Ski tettstedsområde 82 25 ki nor re Det eksisterer 16 private og offentlige barnehager i Ski tettstedsområde. Videre er det tre barneskoler og ungdomsskole (Ski ungdomsskole). Ungdomskolen ligger lokalisert i nordøstlige del av Ski sentrum. Ski tettstedsområde har også to videregående skoler, og begge skolene er lokalisert i Ski øst. Det er ikke tilrettelagt for gang-/sykkeladkomst mellom Ski øst og Ski sentrum. nor Barnehage re 20 500 440 600 r tor 250 m 500m 64 1000 m 520 ki s n insta Barneskole ki ki Ungdomsskole s n re Kilder: Grunnkart: WMS-tjeneste, Geodata AS Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Videregående skole Gang- og sykkelvei Tettstedsavgrensning tstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst Symbolenes størrelse er proporsjonale ift. antall skole-/barnehageplasser 10 estre st et Meter stre 0 125 250 61 Be
62 DEL 2: Lesning: kvaliteter og føringer
2A Historiske spor s. 65 2B Landskapsformer s. 67 2C Vannets bevegelser s. 69 2D Grønnstruktur og rekreasjon s. 71 2E Bystruktur s. 73 2F Strukturerende bygg og elementer s. 75 2G Samlet s. 77 63
64
2A Lesning: Historiske spor Historiske spor Morenerygg Gamle ferdselsårer Gårder Ski Kirke Kulturminner Verdifullt kulturlandskap 65
66
2B Lesning: Landskapsformer RAET SKÅLEN Landskapsformer KOLLENE E SKRENTEN 67
68
2C Lesning: Vann Vann Innsjø, Dam Åpen bekk Vannets fallretning 69
70
2D Lesning: Grønnstruktur Grønnstruktur & rekreasjon Eksisterende skog Blandingskog Ikke tresatt Løvskog Barskog Grønninfrastruktur kirkegård idrettsbaner Grønnstrukur i planer Idrettsbygg Eksisterende stier Biologisk Mangfold Elg og rådyr tråkk 71
72
2E Lesning: Bystruktur Ski vgs Bystruktur Barnehage Drømtorp vgs Jernbane Togplatform Sentrumsområder Poetsiel fortettingsområder Vest Sentrumsringen (Ski veg- og gateplan Eksisterende forbindelser/ veier mellom sentrum og Ski Øst 73
74
2F Lesning: Strukturerende bygg og elementer Kirke/ Skulptur/ Tårn Drømtorp gård Ski vgs Strukturerende Bygg og Elementer Høyspentledning Gård/ Skulptur/ Tårn Jernbane trasé: Barriere Gård/ Skulptur/ Tårn Jernbane trasé, høyspent 75