Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus ? Utgave: D Dato:

Transkript

1 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus ? Utgave: D Dato:

2 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus ? Utgave/dato: D / Arkivreferanse: - Oppdrag: Hvor kom veksten i Akershus? (II) - Oppdragsbeskrivelse: Analyse av flytting, pendling og vekst i Akershusregionene Oppdragsleder: Furu Lars Erik Fag: Analyse Tema Demografi Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Lars Erik Furu Øyvind Dalen

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Akershus fylkeskommune for å oppdatere tidligere studier av vekstmønstre vedr. befolkning og næringsliv i Akershus for siste 10-årsperiode. Tor Bysveen er Akershus fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Lars Erik Furu er oppdragsleder for Asplan Viak og har bearbeidet dataene og skrevet denne rapporten. Torstein Reistadbakk har hatt ansvaret for grafiske illustrasjoner og datainnhenting, og Øyvind Dalen kvalitetssikret rapporten. Denne versjonen av rapporten er justert etter innspill vedrørende sentralitet for grunnkretsene i Nannestad kommune og rettelser for Follokommunene Vestby, Ås, Ski og Frogn. Sandvika, 21. september 2010/26. november 2010 Lars Erik Furu Oppdragsleder Øyvind Dalen Kvalitetssikrer

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Problemstilling og løsningsmetode Resultater Befolkningsendring Endring i sysselsettingsstrukturen... 5 Tabellvedlegg:... 9 Gjennomsnittlig sentralitet...18 Kartvedlegg:...21 Figurliste: Figur 1 Befolkning og tilvekst i regionene Figur 2: Befolkningen i Akershus per region 2000 og Figur 3: Befolkning 2010 og befolk-ningsendring i Akershus etter sentralitet... 3 Figur 4: Befolkningsendring per region etter sentralitet Figur 5: Befolkningsendring per region etter sentralitet Figur 6: Sysselsetting 2000 og 2009 fordelt på regionene... 5 Figur 7: Antall arbeidsplasser per innbygger 2000 og 2009/ Figur 8: Arbeidsplassenes fordeling etter sentralitet 2000 og Figur 9: Sysselsetting etter sentralitet Tabelliste: Tabell 1: Befolkning og -tilvekst i regionene Tabell 2: Befolkningsforskyvninger mellom områder av ulik sentralitet Tabell 3: Antall og vekst i ansatte Tabell 4: Befolkningsendring og endring i sysselsetting (-09)... 6 Tabell 5: Endring i antall arbeidsplasser etter sentralitet 2000 og

5 1 1 INNLEDNING Denne rapporten er en oppfølging av tidligere rapporter, senest Hvor kom veksten i Akershus , utarbeidet for Akershus fylkeskommune i mars Denne var i sin tur oppfølger til den opprinnelige rapporten, Hvor kom veksten i Akershus ?, utarbeidet i 2002 for Statens Vegvesen. En oppfølging og detaljering for Sørkorridoren ble også utarbeidet i form av en presentasjon i Rapportene har som hovedformål å beskrive aktuelle hovedtrekk i befolknings- og næringsutviklingen i Akershus som har betydning for transportutviklingen. Bakgrunnen er Regjeringens rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging jfr. Miljøverndepartementets rundskriv nr. T-93 gitt ved Kongelig resolusjon den 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven som gir føringer for kommunenes og fylkenes styring og planarbeid når det gjelder arealutviklingen. Rapportene skal belyse om retningslinjenes intensjon om bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer kan sies å være oppfylt eller ikke. 2 PROBLEMSTILLING OG LØSNINGSMETODE Lokalisering av bosteder og arbeidsplasser har særlig effekt i forhold til målsettingen om å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. En sentral arbeidshypotese er at utvikling av nye bosteder og arbeidsplasser bør skje i tilknytning til eksisterende og nye tettsteder og korridorer, hvor mer av arbeidsreiser og familiers og enkeltpersoners daglige gjøremål kan utføres med et lavt forbruk av motorisert transport, i tillegg til at forholdene ligger bedre til rette for attraktive, kollektive transportløsninger for lengre reiser. For å belyse dette ble grunnkretsene i Akershus-kommunene delt inn i tre grupper: Inndeling Sentrale områder Usentrale områder med kollektivdekning Usentrale områder uten kollektivdekning Innenfor 2 km. radius fra ett av de 4 regionsentrene eller Asker sentrum eller Lysaker. Innenfor 1 km. fra kommunesenter eller viktige jernbanestasjoner eller knutepunkter for kollektivtransport Tettbebyggelser med busstilbud eller matebuss på minst 1 times rutefrekvens gjennom dagen Innenfor 500 m i forhold til øvrige stasjoner eller viktige bussholdeplasser Uten tettbebyggelse og/eller usentralt i forhold til kollektivtransportsystemet

6 2 Folketallet for hver enkelt grunnkrets (1379 stykker) er lastet ned fra SSBs statistikkdatabank 1 og summert per kategori og per kommune for årene 2000, 2005 og På den måten kan folketallet i de ulike kommunene vises i form av absolutte størrelser og relative endringstall for de ulike kategorier i forhold til sentralitet. Sysselsettingstall er videre lastet ned fra SSBs bedrifts- og foretaksregister som bl.a. viser antall ansatte, og hvor grunnkrets kan utledes som en funksjon av flere data som beskriver det enkelte foretaks adresse. Siste tilgjengelige utkjøring av disse oppgavene gjelder Oppgavene er sammenlignet med tilsvarende utkjøring av data for 2000 fra underlaget fra den forrige rapporten. 3 RESULTATER 3.1 Befolkningsendring Veksten i samlet folketall fra 2000 til 2010 var personer eller 14,9 prosent. Av disse er lokalisert til spesifikke grunnkretser. De resterende er hovedsakelig personer uten fast eller registrert adresse. Veksten fordeler seg slik på regionene 2 : Tabell 1: Befolkning og -tilvekst i regionene Personer Endring Endring % Follo % Vestregionen % Nedre Romerike % Øvre Romerike % Hele fylket % Folketallet og tilveksten i regionene illustreres av følgende diagram: Figur 1 Befolkning og tilvekst i regionene (Tabell 04317: Folkemengde, etter grunnkretser (G) ( )) 2 For oversikt over hvilke kommuner som hører til den enkelte region, se tabellvedlegg på side 10

7 3 Størst vekst i denne perioden hadde Nedre Romerike med personer. Øvre Romerike økte mest relativt sett med 25 % av folketallet i Befolkningsveksten endrer fordelingen av befolkningen mellom regionene i svært beskjeden grad. Ikke desto mindre har Nedre Romerike i perioden passert Vestregionen som største region. Fordelingen i 2000 og 2010 er slik: Figur 2: Befolkningen i Akershus per region 2000 og 2010 Romerikes andel av Akershus-befolkningen er oppe i 47 prosent, mot 46 prosent i 2000, og Vestregionens andel faller fra 32 til 31 prosent. Av en samlet befolkning på personer per har vårt materiale gjort det mulig å lokalisere personer til bestemte grunnkretser. Grunnkretsene beskrives i forhold til sentralitet med tallkriterier fra 0 til 2 i henhold til vedlagte kartillustrasjon. Tallene angir: 0 Usentrale områder uten kollektivdekning 1 Usentrale områder med kollektivdekning 2 Sentrale områder Samlet er befolkningen i Akershus slik fordelt på disse tre kategoriene grunnkretser: Figur 3: Befolkning 2010 og befolkningsendring i Akershus etter sentralitet

8 4 Det er ubetydelige forskyvninger mellom de tre sentralitetskategoriene av grunnkretser fra 2000 til Endringene fra 2000 til 2010 er slik: Tabell 2: Befolkningsforskyvninger mellom områder av ulik sentralitet Befolkningsendring Sentrale områder Usentrale områder m. koll.dekning Usentrale områder Sentrale områder Usentrale områder m. koll.dekning Usentrale områder Follo % 14 % 15 % Vestregionen % 8 % 14 % Nedre Romerike % 14 % 13 % Øvre Romerike % 48 % 9 % Totalt % 16 % 13 % I vedlegg er tilsvarende data presentert for hver enkelt kommune. Tallene illustreres i følgende diagram: Figur 4: Befolkningsendring per region etter sentralitet Det går frem av figuren at Nedre Romerike har hatt en betydelig befolkningsvekst og at over halvparten av den har kommet i sentrale områder med god kollektivdekning. Veksten i Vestregionen er noe mindre, men over halvparten av den er kommet i sentrale områder. Befolkningstilveksten i prosent i de enkelte kategorier områder vises i følgende figur:

9 5 Figur 5: Befolkningsendring per region etter sentralitet i % Sentrale områder i Øvre Romerike har hatt en relativt sett særlig kraftig vekst. Folketallet øker mindre i de usentrale områdene i den regionen. I Follo og Vestregionen er det fortsatt en viss, relativ økning av folketallet i mindre sentrale områder. Lav vekst i sentrale områder i Vestregionen kan indikere knapphet på arealer i utbygde deler av kommunene (eller liten interesse for å følge opp intensjonene i RPR om areal- og transportplanlegging).. Med unntak av Øvre Romerike kan det ikke spores noen klar trend i retning av vesentlig større vekst i tettstedene i perioden Endring i sysselsettingsstrukturen I henhold til databasen for bedrifts- og foretaksregisteret er totalt antall ansatte i Akershus fylke personer. Av disse er arbeidsplasser eller 99,02 prosent arrondert til grunnkretser i fylket. Fordelingen av arbeidsplassene på regionene i fylket vises i følgende diagram: Figur 6: Sysselsetting 2000 og 2009 fordelt på regionene Follo hadde i prosent, Vestregionen 37, Nedre Romerike 27 og Øvre Romerike 15 prosent av sysselsettingen i fylket. Det er således forholdsvis små forskyvninger i sysselsettingen mellom regionene.

10 6 Veksten i antall arbeidsplasser i Akershus fylke i perioden 2000 til 2010 var på eller 30,9 prosent. Fordelingen på region er slik: Tabell 3: Antall og vekst i ansatte Ansatte Endring % Follo ,8 % Vestregionen ,5 % Nedre Romerike ,6 % Øvre Romerike ,7 % Hele fylket ,9 % Veksten i antall arbeidsplasser er størst i Vestregionen i absolutte tall. Sett i forhold til sysselsettingen fra før, er veksten størst på Romerike, hvor virksomheten på Oslo Lufthavn Gardermoen og spin-offs av denne preger utviklingen. Lokalisering av veksten i arbeidsplasser avviker i noen grad fra endringene i hvor folk bosetter seg: Tabell 4: Befolkningsendring og endring i sysselsetting (-09)

11 7 Mens Follo har et godt samsvar mellom vekst i folketall og arbeidsplasser, vokser befolkningen vesentlig mer enn antall arbeidsplasser på Romerike. Diagrammet nedenfor viser at alle regionene har flere arbeidsplasser per bosatt i 2009/10 enn de hadde i 2000: Figur 7: Antall arbeidsplasser per innbygger 2000 og 2009/10 Arbeidsplassdekningen øker mest i Vestregionen og Follo. Sett i forhold til sentralitetskriteriene er strukturen på arbeidsplassene i fylket slik: Figur 8: Arbeidsplassenes fordeling etter sentralitet 2000 og 2009 Andelen arbeidsplasser i usentrale områder er 26 prosent i 2009, i usentrale områder med kollektivtilbud 28 prosent og i sentrale områder 46 prosent. Den samme fordelingen gjaldt i 2000.

12 8 Veksten i arbeidsplasser er fordelt slik: Antall ansatte end ring Tabell 5: Endring i antall arbeidsplasser etter sentralitet 2000 og 2009 Sentrale områder Usentrale områder med koll.dekning Usentrale områder Sentrale områder Usentrale områder med koll.dekning Usentrale områder Follo % 30 % 81 % Vestregionen % 18 % 28 % Nedre Romerike % 24 % 60 % Øvre Romerike % 124 % 109 % Totalt % 30 % 69 % Figur 9: Sysselsetting etter sentralitet (andel av samlet vekst som kom i sentrale områder angitt i %) I Follo er veksten fordelt mellom sentrale og usentrale områder og noe vekst i usentrale områder med kollektivdekning. I Vestregionen skjer det meste i sentrale strøk, som f.eks. Lysaker og Fornebu. På Nedre og særlig på Øvre Romerike er en forholdsvis stor del av næringsveksten lokalisert til usentrale områder. En vesentlig del av veksten på Øvre Romerike er kommet på og i nærheten av Oslo Lufthavn. Grunnkretsene i dette området indikerer høy sentralitet på selve flyplassen, men områdene nord og vest for flyplassen er indikert som usentrale. Etter innspill vedrørende sentraliteten for grunnkretsene i Nannestad viser det seg at en stor del av veksten har kommet i usentrale områder med kollektivdekning i denne kommunen. Dette får stor innvirkning på hvordan næringsutviklingen har skjedd i Øvre Romerike sett under ett. I kart- og tabellvedlegg er tilsvarende data presentert for hver enkelt kommune. I vedlegg Gjennomsnittlig sentralitet drøfter vi om sentraliteten samlet sett og for den enkelte region kan sies å ha gått opp eller ned og i så fall hvor mye.

13 9 TABELLVEDLEGG: Bosatte per sentralitetskategori i 2000, 2005 og 2010, endring i antall og prosent samt prosentvis fordeling per region, hele fylket og per kommune Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

14 10

15 11 Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

16 12

17 13 Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

18 Hvor kom veksten i Akershus ? 14 Sysselsetting per sentralitetskategori i 2000 og 2009, endring i antall og prosent samt prosentvis fordeling per region, hele fylket og per kommune: Merk at Enebakk er i Nedre Romerike i denne utredningen. De skal høre til Follo. Det vil bli rettet i senere versjoner. Asplan Viak AS

19 Hvor kom veksten i Akershus ? 15 Asplan Viak AS

20 16

21 Hvor kom veksten i Akershus ? 17 Asplan Viak AS

22 18 GJENNOMSNITTLIG SENTRALITET Ved å gi sentraliteten i hver grunnkrets en tallverdi fra 0 til 2 fra helt usentralt til sentralt, kan det beregnes en gjennomsnittlig sentralitet for fylket, regionene og kommunene for de årstall det er innhentet data for. Denne sentraliteten beregnes som et veid gjennomsnitt av folketallet og sentralitetstallet. Endringen i dette tallet er dermed en indikator på hvilken retning utviklingen i kommunen går, og hvor sterk endringen eventuelt er. Det må tas forbehold om at dette ikke er noen eksakt metode og at den først og fremst er egnet til å vise utviklingsretningen mellom måletidspunktene. Utregningene gir følgende resultat for gjennomsnittlig bosettingssentralitet:

23 Hvor kom veksten i Akershus ? 19 Beregningene viser at forskyvningene i fylkets bosetting mellom sentrale og usentrale grunnkretser er svært små fra 2000 til På Øvre Romerike er det imidlertid en klar tendens mot at boligområdene utvikles i sentrale områder, noe som oppveier en svak tendens i retning av mindre sentralitet i Vestregionen. For sysselsettingen er utviklingen slik: Sysselsettingen øker mest i de mindre sentrale grunnkretsene både på Romerike og i Follo. I Vestregionen går utviklingen svakt i retning av mindre sentralitet når det gjelder arbeidsplassene. Utviklingen illustreres i følgende diagrammer: Asplan Viak AS

24 20

25 Hvor kom veksten i Akershus ? 21 KARTVEDLEGG: Kart 1: Grunnsonekart Kart 2: Regional fordeling av veksten i Akershus etter sentralitet Kart 3: Regional fordeling av bosatte i Akershus etter sentralitet Kart 4a: Bosatte etter sentralitet Follo Kart 4b: Bosatte etter sentralitet Vestregionen Kart 4c: Bosatte etter sentralitet Nedre Romerike Kart 4d: Bosatte etter sentralitet Øvre Romerike Kart 5a: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Follo Kart 5b: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Vestregionen Kart 5c: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Nedre Romerike Kart 5d: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Øvre Romerike Kart 6: Regional fordeling av sysselsatte i Akershus etter sentralitet Kart 7a: Antall ansatte etter sentralitet Follo Kart 7b: Antall ansatte etter sentralitet Vestregionen Kart 7c: Antall ansatte etter sentralitet Nedre Romerike Kart 7d: Antall ansatte etter sentralitet Øvre Romerike Kart 8a: Endring i ansatte per grunnkrets Follo Kart 8b: Endring i ansatte per grunnkrets Vestregionen Kart 8c: Endring i ansatte per grunnkrets Nedre Romerike Kart 8d: Endring i ansatte per grunnkrets Øvre Romerike Asplan Viak AS