Akershus Fylkeskommune. Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Utgave: B Dato:

Transkript

1 Akershus Fylkeskommune Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Utgave: B Dato:

2 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Utgave/dato: B / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Hvor kom næringsutviklingen i Akershus? Næringsutviklingen i 5 næringsgrupper skal kartlegges i forhold til sentralitet per krets Furu Lars Erik Analyse Regional utvikling Rapport / utredning Lars Erik Furu Sven Haugberg Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Akershus fylkeskommune for å belyse det regionale mønsteret for næringsutviklingen i Akershus siste 10-årsperiode. Tor Bysveen er Akershus fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Lars Erik Furu er oppdragsleder for Asplan Viak og har bearbeidet dataene og skrevet denne rapporten. Torstein Reistadbakk har hatt ansvaret for grafiske illustrasjoner og datainnhenting, og Sven Haugberg kvalitetssikret rapporten.. Sandvika, 4. mars 2011 Lars Erik Furu Oppdragsleder Sven Haugberg Kvalitetssikrer Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Problemstilling og løsningsmetode Resultater Sysselsettingen i Akershus Befolkningsendring og næringsutvikling Næringsvirksomhet og sentralitet Oppsummering Tabeller...24 Kartvedlegg:...29 Figurliste: Figur 1: Sysselsettingen i Akershus (4. kvartal) totalt og i spesialutkjøringen... 9 Figur 2: Sysselsettingen i Akershus 2009 fordelt på nærings-hovedsektorer...10 Tabell 3: Sysselsettingen i næringshovedsektorene Figur 4: Endring i sysselsettingen i næ-rings-hovedsektorene, Indeks 2000 = Figur 5: Sysselsettingen regionalt i næringshovedsektorene Figur 6: Endringen i sysselsettingen i næringshovedsektorene Figur 7: Relativ endring i sysselsettingen i regionene sektorvis Figur 8: Endring i befolkning og sysselsetting...14 Figur 9: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Follo Figur 10: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Vestregionen Figur 11: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Nedre Romerike Figur 12: Endring i befolkning og arbeidsplasser og befolkningsvekst i kommunene fra 2000 til Figur 13: Regresjonsanalyse for endring i arbeidsplasser og endring av innbyggere i kommunene...17 Figur 14: Arbeidsplasser i Akershus etter sentralitet Figur 15: Arbeidsplasser i Follo etter sentralitet 2009:...18 Figur 16: Arbeidsplasser i Vestregionen etter sentralitet 2009:...18 Figur 17: Arbeidsplasser på Nedre Romerike etter sentralitet 2009:...18 Figur 18: Arbeidsplasser på Øvre Romerike etter sentralitet Figur 19: Arbeidsplasser i regionene og i hele fylket i forhold til sentralitet 2000, -05, -08 og Figur 20: Arbeidsplasser i næringssektorene i hele fylket i forhold til sentralitet 2000, -05, -08 og Figur 21: Utvikling i sentralitet for virksomheter i primær- og sekundærnæringer...20 Figur 22: Utvikling i sentralitet for virksomheter i varehandel, transport og lager...21 Figur 23: Utvikling i sentralitet for virksomheter innen hotell-, restaurant og privathusholdning...21 Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

5 Figur 24: Utvikling i sentralitet for virksomheter innen IKT og finansiell og forretningsmessig tjenesteyting...22 Figur 25: Utvikling i sentralitet for virksomheter i offentlig administrasjon, undervisning, helseog sosialtjeneste mv Tabelliste: Tabell 1: Endring i sysselsettingen i næringssektorene i Akershus i % fra 2000 til 2009 (4. kv.)...11 Tabell 2: Antall sysselsatte per innbyggere år i regionene Tabell 3: Sysselsatte i næringssektorer per region Tabell 4: Sysselsatte i næringssektorer per region...24 Tabell 5: Sysselsatte etter sentralitet 2000, -05, -08 og -09 Regionvis...25 Tabell 6: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte , hele fylket, per næringssektor...25 Tabell 7: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte , alle næringer, per region...25 Tabell 8: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte per kommune...26 Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

6 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 6 1 INNLEDNING Denne rapporten er en oppfølging av tidligere rapporter, herunder Hvor kom veksten i Akershus og Hvor kom boligbyggingen i Akershus , utarbeidet for Akershus fylkeskommune i september 2010 og januar 2011, respektive. Disse var i sin tur oppfølgere til den opprinnelige rapporten, Hvor kom veksten i Akershus ?, utarbeidet i 2002 for Statens Vegvesen. En oppfølging og detaljering for Sørkorridoren ble også utarbeidet i form av en presentasjon i Rapportene har som hovedformål å beskrive aktuelle hovedtrekk i befolknings- og næringsutviklingen i Akershus som har betydning for transportutviklingen. Bakgrunnen er Regjeringens rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 1 som gir føringer for kommunenes og fylkenes styring og planarbeid når det gjelder arealutviklingen. Rapportene belyser om retningslinjenes intensjon om bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer kan sies å være oppfylt eller ikke. Denne rapporten tar spesielt tak i næringsutviklingen i Akershus. Sysselsettingen i form av arbeidsplasser er etter oppdragsgivers ønske delt inn i 5 næringssektorer, som hver omfatter følgende næringssektorer, nummerert etter SSBs standard for næringsgruppering: Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og privat husholdning IKT, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, undervisning, helse- og sosialtjenester mv. Arbeidsplassene knyttes videre til den grunnkrets i fylket hvor de ligger. Hver enkelt grunnkrets karakteriseres ved det uttrykk for sentralitet som har vært brukt i de tidligere rapportene. Endringer i plassering av arbeidsplassene i forhold til sentralitet vises for hele fylket, for regionene i fylket og for den enkelte kommune for å belyse om og i hvor stor grad lokalisering av arbeidsplassene i perioden har bidratt til å oppfylle de rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanleggingen. 1 Miljøverndepartementets rundskriv nr. T-93 gitt ved Kongelig resolusjon den 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak AS

7 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 7 2 PROBLEMSTILLING OG LØSNINGSMETODE Lokalisering av arbeidsplasser har særlig effekt i forhold til målsettingen om å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. En sentral arbeidshypotese er at utvikling av nye bosteder og arbeidsplasser bør skje i tilknytning til eksisterende og nye tettsteder og korridorer, hvor mer av arbeidsreiser og familiers og enkeltpersoners daglige gjøremål kan utføres med et lavt forbruk av motorisert transport, i tillegg til at forholdene ligger bedre til rette for attraktive, kollektive transportløsninger for lengre reiser. For å belyse dette ble grunnkretsene i Akershus-kommunene delt inn i tre grupper: Inndeling Sentrale områder Usentrale områder med kollektivdekning Usentrale områder uten kollektivdekning Innenfor 2 km. radius fra ett av de 4 regionsentrene Ski, Sandvika, Lillestrøm og Jessheim, eller Asker sentrum eller Lysaker. Innenfor 1 km. fra kommunesenter eller viktige jernbanestasjoner eller knutepunkter for kollektivtransport Tettbebyggelser med busstilbud eller matebuss på minst 1 times rutefrekvens gjennom dagen Innenfor 500 m i forhold til øvrige stasjoner eller viktige bussholdeplasser Uten tettbebyggelse og/eller usentralt i forhold til kollektivtransportsystemet SSB publiserer ikke sysselsettingstall på grunnkretsnivå. Dette skyldes at kvaliteten på dataene kan skape tolkningsproblemer. De utleverer likevel denne type data til spesielle prosjekter. Vi har på den bakgrunn bestilt særskilte utkjøringer av data fra Statistisk Sentralbyrå for sysselsatte i de ulike næringssektorene koblet til grunnkrets. Disse oppgavene utarbeides en gang per år, og gjelder situasjonen én uke i 4. kvartal, og vi har lagt til grunn disse dataene for årene 2000, 2005, 2008 og 2009 (4. kv er det sist tilgjengelige kvartal når dette skrives). Vi har i tillegg hentet totaltall for sysselsatte per 4. kvartal etter næring (SN2007) (Tabell i Statistikkbanken) for 2009 og tabell for årene Det er først og fremst grunnkretsangivelsen for arbeidsstedene som er usikker. Alle arbeidsgivere er pliktige til å opprette bedrifter på alle de adressene hvor de har virksomhet. SSB har imidlertid ikke ressurser til å kontrollere dette ned på et finere nivå enn kommune. Arbeidsgivere kan derfor ha virksomhet på flere adresser i en kommune, uten at disse er skilt ut. Kommunen som arbeidsgiver er eksempel på dette. Videre er en avhengig av at arbeidsgivere rapporterer inn sine ansatte på korrekt bedrift i kommunen. Siden det er arbeidsgivere som da er årsaken til feil, rammer dette også flere personer. Det er også arbeidstagere som ikke er registrert med et reelt arbeidssted, f.eks. bygge- og anleggsvirksomheter og transportnæringer (samt en del innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting). Disse blir et økende problem når en går ned på et lavere inndelingsnivå enn kommune. Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

8 8 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Dette gjør at næringstallene er noe mer usikre når det gjelder sentralitet enn oppgavene for f.eks. befolkning og boligbygging, hvor langt de fleste enheter er entydig lokalisert til en bestemt grunnkrets. Det er også usikkerhet knyttet til de endringer i næringsklassifiseringen som SSB har gjennomført flere ganger i den perioden vi studerer. SSB bemerker at dette likevel kan gi akseptable resultater når næringsgrupperingen er så vidt grov som i denne rapporten. Resultatene av analysen må likevel brukes med den forsiktighet og de forbehold som dette gjør nødvendig. Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

9 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 9 3 RESULTATER 3.1 Sysselsettingen i Akershus Gruppen sysselsatte består av personer fra 15 til og med 74 år med ansettelsesforhold eller næringsdrivende i privat og offentlig virksomhet. Sysselsettingen i Akershus utgjorde i de aktuelle tidsrommende følgende antall arbeidsplasser: Kilde SSB: Sysselsatte i Akershus totalt Sysselsatte hele landet Akershus ift. hele landet 9,1 % 9,6 % 9,7 % 9,7 % Sysselsatte som entydig kan henføres til en bestemt, stedfestet grunnkrets, utgjør et lavere tall enn dette: Stedfestede sysselsatte totalt % av totalt sysselsatte: 97,3 % 97,5 % 96,2 % 89,7 % Figur 1: Sysselsettingen i Akershus (4. kvartal) totalt og i spesialutkjøringen Differansen skyldes at bedrifter er registrert med grunnkretsnumre som ikke kan stedfestes,. Sysselsettingen i Akershus utgjør i ,7 prosent av sysselsettingen i landet under ett. Fylkets andel av arbeidsstyrken utgjør 6,7 prosent, noe som illustrerer avhengigheten av innpendling i fylkets arbeidsliv. Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

10 10 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Fordelingen av sysselsettingen på de fem næringssektorene Akershus fylkeskommunen har anmodet om oppgave for, var etter SSB s register slik i 4. kvartal i 2009: Figur 2: Sysselsettingen i Akershus 2009 fordelt på nærings-hovedsektorer Sysselsettingsbildet har forandret seg slik på 2000-tallet: Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

11 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 11 Sektor Primær- og sekundærnæringer 16,6 % 15,5 % 15,9 % 15,4 % Varehandel, transport og lager 30,2 % 31,2 % 28,4 % 27,5 % 55-56,97 Hotell, restaurant og priv.hush. 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % IKT, finansiell og forr.m.tj.yting 14,8 % 14,8 % 19,3 % 19,1 % Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. 34,6 % 34,8 % 33,0 % 34,6 % 00 Uoppgitt 0,8 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % I alt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 3: Sysselsettingen i næringshovedsektorene Totalt økte sysselsettingen med 18 prosent. Alle næringssektorene har vokst i perioden. Endringene er slik fordelt: Tabell 1: Endring i sysselsettingen i næringssektorene i Akershus i % fra 2000 til 2009 (4. kv.) Sektor Endring i sysselsettingen % Primær- og sekundærnæringer % Varehandel, transport og lager % 55-56,97 Hotell, restaurant og privathusholdninger % IKT, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting % Offentlig adm., undervisning, helse- og sos.tj. mv % 00 Uoppgitt % I alt % Veksten er størst både absolutt og relativt i sektoren IKT og finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, men også offentlig sektor øker sysselsettingen. Sektoren varehandel har minst vekst og avgir andeler til tjenestesektorene. Relativt sett er det en viss tilbakegang i primærog sekundærnæringene i fylket, men sektoren varehandel, transport og lager, som er nest størst av gruppene, har også tilbakegang. Veksten illustreres som indeks (2000 = 100) i følgende figur: Figur 4: Endring i sysselsettingen i nærings-hovedsektorene, Indeks 2000 = 100 Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

12 12 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Næringsfordelingen og - utviklingen er noe forskjellig i de fire regionene i fylket: Primær- og sekunærnæringene har fra 13 til 18 prosent av sysselsettingen i regionene. Sektoren varehandel, transport og lager er klart størst (36 prosent) på Øvre Romerike, noe som nok i stor grad kan tilskrives hovedflyplassen. Men også i Follo er varehandel og transport ganske store (32 prosent). Øvre Romerike har trolig av samme årsak den høyeste andelen sysselsatt i hotell- og restaurantvirksomhet. I de øvrige regionene er andelen rundt 2 3 prosent. IKT, finans- og forretningsmessig tjenesteyting er klart størst i Vestregionen med 31 prosent av alle sysselsatte. Nedre Romerike og Follo har prosent i denne sektoren, mens den er lavere på Øvre Romerike. Follo og Nedre Romerike har den høyest andelen (39 prosent) sysselsatte i offentlig sektor, omfattende forvaltningen, undervisning, helse- og sosialtjeneste m.v. Vestregionen og Øvre Romerike har henholdsvis 33 og 30 prosent av sysselsettingen i offentlig sektor. Nedre Romerikes høye andel sysselsetting i denne sektoren kan trolig for en del forklares av sentralsykehuset i Lørenskog. Figur 5: Sysselsettingen regionalt i næringshovedsektorene 2009 Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

13 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 13 Sett i forhold til 2000 har veksten frem til 2009 vist følgende mønster: Figur 6: Endringen i sysselsettingen i næringshovedsektorene De prosentvise endringene er slik: Figur 7: Relativ endring i sysselsettingen i regionene sektorvis Vestregionens vekst i IKT og forretningsmessig tjenesteyting m.v. er meget sterk i denne perioden, både absolutt og relativt. Dette kan nok for en del tilskrives utbyggingen på Fornebu. Relativt er veksten høy i IKT mv. i alle regionene unntatt Follo, hvor det er offentlig sektor som øker mest i antall. Relativt er veksten i Follo størst for virksomheter i hotell- og restau- Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

14 14 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? rantsektoren. Både Nedre og Øvre Romerike har ganske stor vekst i offentlig sektor, mens Nedre Romerike som eneste region har nedgang i primær og sekundær sektor. Varehandel, transport og lagervirksomhet har moderat til liten vekst i alle regionene unntatt Vestregionen, hvor det er en liten nedgang i aktiviteten i denne sektoren. Tabell 2 viser antall sysselsatte per innbygger: Tabell 2: Antall sysselsatte per innbyggere år i regionene /10 Sysselsatte Innbyggere år Andel sysselsatte av innbyggerne Follo ,4 % Vestregionen ,9 % Nedre Romerike ,1 % Øvre Romerike ,7 % Totalt ,7 % Selvforsyningsgraden når det gjelder arbeidsplasser er størst i Vestregionen og Øvre Romerike og minst i Follo. På landsbasis utgjør antall sysselsatte totalt (ca 2,5 mill.) 69,6 prosent av antall innbyggere mellom 15 og 74 år. Det indikerer at både Follo og Nedre og Øvre Romerike har en betydelig netto utpendling mens det i Vestregionen er omvendt. 3.2 Befolkningsendring og næringsutvikling Hvis vi ser på næringsutviklingen regionalt og sammenholder den med befolkningsutviklingen, får vi følgende bilde: Figur 8: Endring i befolkning og sysselsetting Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

15 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 15 Denne viser en nokså dramatisk forskjell mellom regionene, hvor Vestregionen har betydelig større vekst i antall arbeidsplasser enn i befolkningen i arbeidsdyktig alder. Mens det i øvrige regioner, og særlig på Romerike, er betydelig større befolkningsvekst enn veksten i antall arbeidsplasser isolert sett skulle tilsi. Hvilke konsekvenser dette har fått for pendlingsmønster og -omfang kan bare belyses når også Oslo og omliggende distrikter, f.eks. kommunene i Nedre Buskerud tas med. Det er imidlertid hevet over tvil at den utvikling som beskrives er lite i harmoni med intensjonene bak de rikspolitiske retningslinjene for god areal- og transportplanlegging. Kanskje er denne skjevheten en større kilde til miljømessig uheldig transportbruk enn spørsmålet om hvor sentralt i den enkelte kommune arbeid og beboelse finner sted? Endringen i sysselsetting i forhold til endringen i folketallet for gruppen mellom 15 og 74 år i den enkelte region viser følgende bilde: Figur 9: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Follo Det er Vestby og Ski som hadde den største tilveksten av arbeidsplasser i Follo. Disse kommunene hadde til og med større arbeidsplassvekst enn vekst i folketallet (15-74), og styrket som egenforsyning med arbeidsplasser i perioden.. Oppegård hadde ingen arbeidsplassvekst i perioden og det var beskjeden vekst både i Frogn, Nesodden og Enebakk, som peker seg ut som steder der folk først og fremst bor, i mindre grad enn der de jobber. Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

16 16 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Figur 10: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Vestregionen Figur 11: Endring av befolkning (15-74 år) og arbeidsplasser i Nedre Romerike Det er de sentrale og Oslo-nære kommunene Lørenskog og Skedsmo som har tatt det vesentligste av arbeidsplassveksten på Nedre Romerike. Både Sørum og Skedsmo har en ganske stor vekst i aldersgruppen sett i forhold til arbeidsplassveksten, og har trolig økt utpendlingen noe i perioden. Figur 12: Endring i befolkning og arbeidsplasser og befolkningsvekst i kommunene fra 2000 til Flyplasskommunen Ullensaker har en betydelig arbeidsplassvekst og en økt befolkning i gruppen i et balansert forhold. De andre kommunene, og særlig Eidsvoll og Nes har økt underskudd av arbeidsplasser. Utenfor flyplasskommunen ser flyplassen således først og fremst ut til å øke etterspørselen etter boliger, mens ringvirkningene i form av arbeidsplasser i nabokommunene synes svært beskjedne. Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og vekst i innbyggergruppen år i kommunene, illustreres også av følgende figur: Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

17 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 17 Figur 13: Regresjonsanalyse for endring i arbeidsplasser og endring av innbyggere i kommunene. Med en regresjonskoeffisient r 2 = 0,7 kan det sies å være en sammenheng mellom størrelsen på endringen i antall arbeidsplasser og av innbyggere mellom 14 og 75 år. Bærums store arbeidsplassvekst dominerer hovedbildet, og i forhold til et forventet nivå ut fra totalendringene, har mange kommuner til dels betydelig underskudd av arbeidsplassvekst. Følgen er at volumet av arbeidsreiser mellom akershuskommunene nok har økt betydelig i denne perioden. Ser vi bort fra Bærum, er sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og befolkningsvekst betydelig sterkere med R 2 = 0, Næringsvirksomhet og sentralitet Oppgavene for sysselsatte etter arbeidssted er så langt det lar seg gjøre, også fordelt på grunnkretser. Vi har i forbindelse med tidligere oppdrag klassifisert grunnkretsene etter sentralitet med tallverdiene 0 for usentralt, 1 for usentralt men med kollektivtilbud og 2 for sentralt. For fylket som helhet, gir dette følgende fordeling av arbeidsplassene på usentrale, usentrale med kollektivtilbud og sentrale grunnkretser: Figur 14: Arbeidsplasser i Akershus etter sentralitet 2009 Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

18 18 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? For den enkelte region er fordeling slik: Figur 15: Arbeidsplasser i Follo etter sentralitet 2009: Figur 16: Arbeidsplasser i Vestregionen etter sentralitet 2009: Figur 17: Arbeidsplasser på Nedre Romerike etter sentralitet 2009: Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

19 Gjennomsnittlig sentralitet Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 19 Figur 18: Arbeidsplasser på Øvre Romerike etter sentralitet 2009 Vi benyttet i de foregående rapportene en indikator for sentralitet vedrørende innbyggere og boliger ved å tilordne verdien 0 til usentralt beliggende grunnkretser, 1 til usentralt beliggende men med tilfredsstillende tilgang til kollektivtransport og 2 til sentrale grunnkretser etter de definisjoner som er gitt. Vektet med antallet arbeidsplasser i hver kategori av grunnkretser, får vi følgende indikasjoner på sentralitet og utviklingen i denne: 2,00 Arbeidsplasser i Akershus - sentralitet i regionene ,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0, Vestregionen Hele fylket Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Figur 19: Arbeidsplasser i regionene og i hele fylket i forhold til sentralitet 2000, -05, -08 og -09 En ser at Vestregionen har og opprettholder høy grad av sentralitet for arbeidsplassene i perioden. Nedre Romerike og Follo har en svakt fallende sentralitet for arbeidsplassene frem til 2008, men med stigning tilbake mot samme nivå som i 2000 i -09. Øvre Romerike har en sterkt fallende tendens i næringslivets sentralitet frem til 2008, men steg noe i 2009, dog ikke tilbake til 2000-nivået. Samlet sett er sentraliteten i næringslokaliseringen litt lavere/-uendret fra 2000 til Også den enkelte næringssektor kan gjennom grunnkretskarakteren tilordnes en sentralitet. Disse viser følgende nivå og utvikling: Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

20 Gjennomsnittlig sentralitet Gjennomsnittlig sentralitet 20 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 Arbeidsplasser i Akershus - etter næring og sentralitet IKT, finansiell og forr.m.tj.yting 55-56,97 Hotell, restaurant og priv.hush Varehandel, transport og lager Alle næringer 1,30 1,20 1, Primær- og sekundærnæringer Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Figur 20: Arbeidsplasser i næringssektorene i hele fylket i forhold til sentralitet 2000, -05, -08 og -09 IKT- og tjenestesektoren har høyest sentralitet, og den øker i perioden. Hotell-, restaurantvirksomhet osv. har høy sentralitet frem til 2005 da den faller sterkt frem til En del av hotellutbyggingen på Gardermoen har funnet sted i denne perioden, og dette kan ha gitt slikt utslag. Imidlertid er økningen fra 2008 til 2009 svært stor sett i forhold til en næring som forutsetter ganske store investeringer ved nyetableringer. Vi tar derfor forbehold om kvaliteten på oppgavene her. Gjennomsnittlig sentralitet for all næringsvirksomhet i fylket i 2009 var 1,42. Det er en svak nedgang i forhold til Gjennomsnittlig sentralitet for all boligbygging i fylket på 2000-tallet var 1,27 og befolkningens gjennomsnittlige sentralitet i 2000 og 2010 var 1,19 i For den enkelte næringssektor i regionene ser situasjonen slik ut 2, Primær-og sekundærnæringer 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Vestregionen Hele fylket Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Figur 21: Utvikling i sentralitet for virksomheter i primær- og sekundærnæringer Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

21 Gjennomsnittlig sentralitet Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Varehandel, transport og lager 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0, Vestregionen Hele fylket Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Figur 22: Utvikling i sentralitet for virksomheter i varehandel, transport og lager Figur 23: Utvikling i sentralitet for virksomheter innen hotell-, restaurant og privathusholdning Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

22 Gjennomsnittlig sentralitet Gjennomsnittlig sentralitet 22 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? IKT, finansiell og forr.m.tj.yting, 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0, Vestregionen Hele fylket Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Figur 24: Utvikling i sentralitet for virksomheter innen IKT og finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0, Off. adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Vestregionen Hele fylket Nedre Romerike Follo Øvre Romerike 0, Figur 25: Utvikling i sentralitet for virksomheter i offentlig administrasjon, undervisning, helse- og sosialtjeneste mv. Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

23 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 23 4 OPPSUMMERING Denne rapporten beskriver endringer i sysselsettingen i Akershus i 5 næringssektorer, Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv.hush IKT, finansiell og forr.m.tj.yting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. i henhold til SSB s næringskoder for tidsrommet 4. kvartal i 2000, 2005, 2008 og Utviklingen er særlig preget av oppbyggingen av tjenestetilbudet på Oslo Lufthavn, Gardermoen, utvikling av hotellbyen på Jessheim og utvikling av IKT-kompetansebedriftene på Fornebu. Det er ingen svært sterk sammenheng mellom sysselsettingsutviklingen og befolkningsutviklingen i den enkelte region. For Vestregionens sitt vedkommende er veksten i arbeidsplassantallet 36 prosent større enn veksten i antall personer mellom 14 og 75 år. I alle de tre andre regionene er sysselsettingsveksten betydelig svakere, fra 49 til 60 prosent av veksten i antallet personer i arbeidsfør alder. Romerike og Follo befester sine posisjoner som boligområder som mange reiser ut fra tross omtalte næringsutvikling på Gardermoen. Vestregionen er i økende grad blitt avhengig av innpendling for å dekke behovet for arbeidskraft, bla. på Fornebu. Dette må ha økt volumet av arbeidspendling betydelig i denne perioden både ved at antall pendlere øker og ved at reiselengdene sannsynligvis har økt. Utviklingen er lite i harmoni med intensjonene bak de rikspolitiske retningslinjene for god areal- og transportplanlegging som tar sikte på å bidra til redusert transportvolum. Kanskje er denne skjevheten en større kilde til miljømessig uheldig transportbruk enn spørsmålet om hvor sentralt i den enkelte kommune arbeid og beboelse finner sted. Når det gjelder sentraliteten i den enkelte kommune, har vi benyttet den samme indikatoren som i de tidligere utredningene, som representerer et veid gjennomsnitt av sentralitet ut fra verdiene 0, 1 og 2 på områder som er henholdsvis usentrale, usentrale men med et rimelig godt kollektivtilbud og sentrale. Samlet sett har sentraliteten i næringssysselsettingen gått litt tilbake fra 2000 til Øvre Romerike står for den sterkeste nedgangen, mens det i Follo er en svak nedgang i sentraliteten. I Vestregionen og Nedre Romerike øker sentraliteten litt, men ikke nok til å trekke helheten opp. Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

24 24 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 5 TABELLER År Region Tabell 3: Sysselsatte i næringssektorer per region I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.messig tjenesteyting Off.adm., underv., helseog sosialtj. mv Follo Nedre Romerike Vestregionen Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Vestregionen Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Vestregionen Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Vestregionen Øvre Romerike Region År Tabell 4: Sysselsatte i næringssektorer per region I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.messig tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Follo Nedre Romerike Vestregionen Øvre Romerike Totalt Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

25 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 25 År Sentralitet Tabell 5: Sysselsatte etter sentralitet 2000, -05, -08 og -09 Regionvis I alt Primærog sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.messig tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Totalt Tabell 6: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte , hele fylket, per næringssektor År I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.- messig tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv ,45 1,36 1,50 1,62 1,67 1, ,39 1,31 1,36 1,61 1,66 1, ,30 1,24 1,21 1,21 1,64 1, ,42 1,30 1,32 1,31 1,72 1,38 Tabell 7: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte , alle næringer, per region År I alt Follo Vestregionen Nedre Øvre Romerike Romerike ,45 1,19 1,70 1,34 1, ,39 1,12 1,71 1,32 1, ,30 1,08 1,70 1,28 0, ,42 1,15 1,74 1,36 0,96 Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

26 26 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Follo: Tabell 8: Gjennomsnittlig sentralitet for sysselsatte per kommune I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.messig tjenesteyting Off.adm., underv., helseog sosialtj. mv. Enebakk ,80 0,59 0,70 0,78 0,67 1, ,74 0,49 0,63 0,82 0,67 0, ,70 0,52 0,58 0,80 0,54 0, ,74 0,55 0,53 1,11 0,64 0,97 Frogn ,66 1,38 1,48 1,93 1,63 1, ,57 1,19 1,43 1,94 1,61 1, ,47 1,10 1,34 1,93 1,44 1, ,46 1,05 1,35 1,86 1,46 1,61 Nesodden ,64 0,61 0,56 0,89 0,89 0, ,61 0,88 0,60 0,81 0,87 0, ,24 1,14 1,49 1,65 1,32 1, ,26 1,19 1,53 1,78 1,50 1,26 Oppegård ,19 1,38 0,98 1,17 1,12 1, ,13 1,11 0,95 1,16 1,22 1, ,32 1,24 1,14 1,49 1,65 1, ,43 1,26 1,19 1,53 1,78 1,50 Ski ,28 1,03 1,19 1,46 1,61 1, ,26 0,86 1,24 1,70 1,55 1, ,23 0,72 1,14 1,70 1,61 1, ,28 0,76 1,20 1,78 1,61 1,44 Vestby ,15 0,93 1,16 1,27 1,18 1, ,08 0,90 0,91 0,87 1,24 1, ,97 0,80 0,74 0,88 1,18 1, ,01 0,87 0,67 0,85 1,29 1,39 Ås ,25 0,71 1,08 1,16 1,17 1, ,14 0,75 0,85 0,98 1,06 1, ,82 0,67 0,87 0,97 1,28 0, ,97 0,60 0,84 1,20 1,33 1,04 Vestregionen: I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.mess. tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Asker ,51 1,60 1,61 1,66 1,58 1, ,47 1,56 1,57 1,68 1,58 1, ,50 1,56 1,59 1,64 1,62 1, ,58 1,61 1,69 1,72 1,67 1,42 Bærum ,78 1,75 1,74 1,92 1,88 1, ,80 1,71 1,82 1,91 1,92 1, ,79 1,76 1,73 1,92 1,90 1, ,80 1,77 1,73 1,93 1,91 1,70 Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

27 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 27 Nedre Romerike: I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.mess. tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Aurskog-Høland ,04 0,84 1,21 1,50 1,13 1, ,97 0,59 1,17 1,22 1,16 1, ,63 0,42 0,85 0,61 0,93 0, ,72 0,55 0,85 0,92 1,05 0,67 Fet ,02 0,79 1,06 0,50 1,36 1, ,56 1,75 1,61 1,80 1,52 1, ,00 0,75 0,98 0,24 1,07 1, ,11 0,74 1,09 0,41 1,07 1,41 Lørenskog ,50 1,62 1,63 1,73 1,72 1, ,50 1,74 1,64 1,64 1,67 1, ,50 1,82 1,61 1,42 1,67 1, ,50 1,81 1,61 1,39 1,71 1,30 Nittedal ,05 1,21 1,02 1,80 1,23 0, ,97 1,17 0,85 0,30 1,00 0, ,97 1,17 0,87 0,37 0,84 0, ,04 1,18 1,15 0,58 0,76 0,90 Rælingen ,83 0,80 1,38 0,40 1,01 0, ,81 0,76 1,34 0,43 0,96 0, ,88 0,88 1,38 0,20 1,09 0, ,03 1,08 1,40 0,40 1,27 0,88 Skedsmo ,51 1,65 1,55 1,53 1,74 1, ,50 1,59 1,48 1,65 1,70 1, ,50 1,53 1,48 1,69 1,72 1, ,62 1,59 1,51 1,74 1,77 1,64 Sørum ,09 1,16 0,73 0,95 1,15 1, ,88 0,64 0,61 1,04 1,06 1, ,66 0,49 0,57 0,39 0,52 0, ,81 0,60 0,61 0,32 0,63 1,11 Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

28 28 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Øvre Romerike: I alt Primær- og sekundærnæringer Varehandel, transport og lager 55-56,97 Hotell, restaurant og priv. hush IKT, finansiell og forr.mess. tjenesteyting Off.adm., underv., helse- og sosialtj. mv. Eidsvoll ,05 0,91 1,29 0,69 1,12 1, ,11 0,95 1,19 0,44 0,97 1, ,79 0,59 0,60 0,25 1,06 0, ,99 0,76 0,63 0,21 1,29 1,28 Gjerdrum ,03 0,92 0,98 0,88 0,81 1, ,75 1,71 1,91 2,00 1,63 1, ,75 0,39 0,78 1,33 0,58 0, ,89 0,40 0,98 1,67 1,05 1,09 Hurdal ,11 0,11 0,16 0,16 0,00 0, ,24 0,10 0,18 1,37 0,05 0, ,10 0,09 0,03 0,02 0,04 0, ,16 0,27 0,04 0,03 0,00 0,20 Nannestad ,06 0,80 0,84 0,44 0,64 1, ,06 0,77 0,94 0,39 0,98 1, ,90 0,58 0,66 0,21 0,93 1, ,04 0,71 0,76 0,22 1,14 1,30 Nes ,19 1,18 1,36 1,60 1,45 1, ,87 0,61 0,79 0,41 0,99 1, ,82 0,56 0,69 0,85 0,77 1, ,93 0,59 0,87 0,85 0,92 1,11 Ullensaker ,65 1,26 1,85 1,75 1,65 1, ,18 1,46 0,95 1,75 1,27 1, ,70 0,83 0,50 0,33 0,82 1, ,99 0,98 0,87 0,42 1,06 1,39 Akershus fylkeskommune: Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Asplan Viak As

29 Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? 29 KARTVEDLEGG: Kart 1: Kart 2: Kart 3: Kart 4: Sentralitet for sysselsetting i Follo Sentralitet for sysselsetting i Vestregionen Sentralitet for sysselsetting i Nedre Romerike Sentralitet for sysselsetting i Øvre Romerike Akershus fylkeskommune: Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Asplan Viak AS

30 Kart 1:

31 Kart 2:

32 Kart 3:

33 Kart 4:

34