Fortetting eller jordvern?

Transkript

1 Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark Presentasjon ATP-brukernettverk Øyvind Dalen 14 desember 2010

2 Bakgrunn for oppdraget Sterk vekst i Osloregionen Miljø- og klimautfordringer Behov for langsiktig planlegging Behov for kunnskap om betydningen av å fortette ved kollektivknutepunktene i Akershus Jordloven redusere omdisponering av dyrka mark (forslag om varig vern av dyrka mark)

3 Nasjonale, regionale og lokale føringer - ATP RPR for ATP Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen, tilsuttet av 57 kommuner og fylkeskommuner: fokus på utvikling av kjerner langs kollektivknutepunktene i regionen Follorådets regionale føringer konkretiserer Osloregionen ATP: vekst konsentreres til kollektivbetjente tettsteder Ås kommunes klimamål: redusere de totale utslipp med 30 % innen 2020 (eks gjennomgangstrafikk) Ås kommunes planprogram: Utvikling av bærekraftig utbyggingsmønster med fokus på Ås sentrum Pålagt plansamarbeid om areal og transport for Oslo og Akershus, planprogram og planstrategi fremlegges høst 2010

4 Metode - elementer Sortere kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare effekter Systematisering av verdier etter omfang og verdi Fokusere på miljø-mot-miljø (eller mat-mot-miljø ) ATP modellen for beregning av indikatorer for transportarbeid GIS for beregning av omfang arealer og fortetting VR modell for visualisering av arealutviklingsstrategier Prissetting av jorder Prissetting av CO2-utslipp Metodeutfordring: detaljregnskap vs fugleperspektiv

5 ABC metoden for lokalisering av rett virksomhet på rett sted Kollektivtilgjengelighet A Høy arbeidsplassintensitet, lav bilavhengighet - kunnskapsnæring E B Middels arbeidsplassintensitet Middels bilavhengighet - salg/service, lettere industri D Få ansatte, lite besøk, lavt transportbehov, stort arealbehov - primærnæring C Lav tetthet, stort arealbehov høy bilavhengighet - lager, engros, logistikk, tyng industri, volumhandel Biltilgjengelighet

6 Utgangspunkt Dagens tettstedsstruktur i Follo er bygget opp om jernbanen Forsterkes ved nytt dobbeltspor Oslo-Ski (2018) Godt utgangspunkt for videre bærekraftig arealutvikling

7 Ås tettstedet bosatte arbeidsplasser i sentrum 5 virksomheter > 50 ansatte arbeidsplasser v/ UMB (pluss 3270 studenter) Ny Veterinærhøgskole og nytt Veterinærinstitutt gir arbeidsplasser og 800 studenter

8

9 Tema som engasjerer

10 Dagens arealutnyttelse i tettsteder i Follo Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted , ,8 % Togrenda (Vinterbro) , ,4 % Ski tettsted , ,4 % Vestby , ,8 % Drøbak , ,0 % Kolbotn/Sofiemyr , ,3 % Oppegård , ,0 % Langhus , ,5 % Nesoddtangen , ,3 % Sum i tettsteder ,6 % Total befolkning i Follo Til sammenligning (2007): Oslo tettsted samlet sett: 345 kvm pr innbygger Oslo tettsted innenfor Oslo kommune, 257 kvm pr innbygger

11 Follorådets føringer for fremtidig utbygging nye bosatte innen % av veksten til kollektivknutepunkt (jernbane) 10 % av dette til Ås tettsted Dette gir %*75 000*10%= innbyggere i 2050 Referanse (Ås tettsted tar 10% av den veksten som kanaliseres til kollektivknutepunktene) Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted , ,0 % Togrenda (Vinterbro) , ,5 % Ski tettsted , ,0 % areal gml tetthet nytt areal hvis 400 m2 Nytt areal 8,4 3,2 5,6 0,4 Bruker 400 m 2 pr innbygger til definisjon høy tetthet Må ta i bruk 400 dekar nytt areal

12 Hvis sterkere dreining av veksten mot stasjonsbyer Fortetting (Ås tettsted har 10 % av den samlede befolkningen i 2050) Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted , ,0 % Togrenda (Vinterbro) , ,5 % Ski tettsted , ,0 % areal gml tetthet nytt areal hvis 400 m2 Nytt areal 12,0 6,8 8,0 2,8 Kommentar: Dette er ikke et urimelig scenario om man skal dreie veksten til jernbaneknutepunkter i Follo

13 Alternative arealstrategier Tetthet/ arealstrategi Sentralisering, nedbygging av dyrket mark Utbygging langs akser, bevaring av dyrket mark Høy tetthet: 400 m2 pr innbygger Alternativ A Bygger ned 400 dekar dyrket mark Alternativ B Bygger ned 400 dekar ikke dyrket mark Dagens tetthet: 600 m2 pr innbygger Alternativ C Ikke relevant Alternativ D Bygger ned 3200 dekar ikke dyrket mark

14

15

16

17 Illustrasjon arealstrategi A Miljø -og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder. Ås formannskap 16 juni 2010

18 Illustrasjon arealstrategi D Miljø -og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder. Ås formannskap 16 juni 2010

19 Pendling

20 Lav handelsdekning i Ås sentrum

21 ATP-beregninger Differanser mellom utbyggingsalternativ ift transportarbeid Reisehensikter og destinasjoner Arbeidsreiser - pendling til Oslo Innkjøpsreiser - Vinterbro, Ski Fritidsreiser/fritidsaktiviteter - Ås sentrum Transportarbeid for privatbil basert på RVU-data Transportarbeid regnes om til CO 2 -utslipp

22 Resultater: lokalisering nye bosatte

23 Resultater arbeidsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Arbeidsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark Differanse A-D Prosentvis differanse A-D 74 % Differanse A-B Prosentvis differanse A-B 60 %

24 Resultater innkjøpsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Innkjøpsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark Differanse A-D Prosentvis differanse A-D 110 % Differanse A-B Prosentvis differanse A-B 72 %

25 Resultater fritidsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Fritidsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark Differanse A-D Prosentvis differanse A-D 175 % Differanse A-B Prosentvis differanse A-B 72 %

26 Resultater transportarbeid og CO 2 -utslipp Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Alle reisehensikter sammenlagt 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark Differanse A-D Prosentvis differanse A-D 105 % 98 % Differanse A-B Prosentvis differanse A-B 68 % 68 %

27 Prisen på CO 2 -utslipp Dagens kvotepris er ca 120 kr pr tonn Nytte-kostnadsmodellen Effekt, som brukes i transportmodellberegninger bruker 250 kr pr tonn Klimakur 2020 inneholder scenarier for utvikling av kvotepris for CO 2 basert på markedsvurderinger på opp mot 320 kr pr tonn Rapport for Klimakur 2020 har imidlertid regnet på hvilken pris som må settes på CO 2 utslipp dersom utslippsmålene skal nås innen Prisen er da hhv 1500 kr pr tonn eller 3400 kr pr tonn avhengig av om man utelater den kvotepliktige delen av næringen fra regnskapet.

28 Prissetting av jorder Utgangspunkt: jordvern er etablert av beredskapshensyn og dette kan ikke prissettes Landbruksdepartementet har imidlertid utviklet en modell for prissetting av landbrukseiendommer ved konsesjon. Tar i betraktning produktivitetselementer som arbeidsinnsats, deler inn i svake, middels og gode jordbruksområder: Gode jordbruksområder: kr pr dekar (2001) 0,4 dekar gode jordbruksarealer verdsettes etter dette, inkludert prisstigning, til ca 3 millioner kroner i Kan estimere en pris mot 2050

29 Miljø og samfunnsregnskap indirekte verdsetting av 400 dekar dyrket mark Sammenlignet m/ Sammenlignet m/ Kvantifiserbare gevinster ved fortetting på jordene (alt A) jordvern og spredt (alt D) jordvern og tett (alt B) Flere nye bosatte innen 1 km fra sentrum/stasjon Reduksjon av årlig transportarbeid Prosentvis reduksjon i transportarbeid 105 % 68 % Reduksjon av årlige CO2 utslipp (tonn) Prosentvis reduksjon av årlige CO2 utslipp 98 % 68 % Reduksjon årlig markedsmessig CO2 kostnad (kvotepris 320) Reduksjon årlig samfunnskostnad CO2 (1500 pr tonn) Gevinst omsetningsverdi arealer v/ eiendomsutvikling (kr)

30 38 % av kommunes areal er dyrket mark (fulldyrket og overflatedyrket) 48 % av arealene i kommunen er lettbrukt dyrkningsjord

31 lass til innbyggere v/ 400 m2 pr innbygger

32