Vekstkommunen Ås by? eller bygd! v/ seniorarkitekt Per A. Kierulf, (tidl. rådmann Ås kommune)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vekstkommunen Ås by? eller bygd! v/ seniorarkitekt Per A. Kierulf, (tidl. rådmann Ås kommune)"

Unn Jensen
7 år siden
Visninger:

1 Vekstkommunen Ås by? eller bygd! v/ seniorarkitekt Per A. Kierulf, (tidl. rådmann Ås kommune)

2 ÅS - i hjertet av Follo; innbyggere, felles bolig-, arbeids-, handels- og skole -marked, -Snodige kommunegrenser, ingen topografiske grenser og 7 rådhus med 5min avstand.. -Europaveier og jernbane -30min til Oslo innbyggere, 103 km2, hvorav 40 % god fulldyrka matjord rundt stasjonen

3 ÅS KOMMUNE VOKSER - Men det gjelder kun antall innbyggere - Byggbart areal innskrenkes med voksende bevissthet om jordvern, biologisk mangfold, kulturminner og friluftslivsinteresser innbyggere øker meget jevnt og trutt med 2-3% årlig ønsket vekst - i rimelig harmoni med etterspørsel? - Foreløpig god tilgang på byggeareal (reservearealer i kommuneplanen) - Reservene avtar mot Meget krevende øvelse å møte veksten på en bærekraftig måte og samtidig ta vare på umistelige verdier

4 UMB/NVH SIÅS ÅS SENTRUM Store avstander på lite sted, kan det vokse sammen?

5 HVOR ER ÅS SENTRUM? Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder

6 ÅS KOMMUNE SKAL FORTSETTE Å VOKSE DET ER BESTEMT: - Staten har bestemt: Dobbeltspor og Det Nye Universitetet - Osloregionen har bestemt; -Kolbotn, Ski og Ås er de sentrale tettsteder i Follo i en flerkjernestrategi. - Follorådet har bestemt; - Regionale føringer for areal- og transportutvikling; Ås sentrum skal prioriteres. - Kommunestyret har bestemt - Universitetet har bestemt seg; skal bli større - Folk flest har bestemt seg; alle vil hit

7 VEKST I ÅS GJØR ÅS TIL CASE FOR MD Det skjer i hele Osloregionen: Veksten skaper tunge aveiningsdilemmaer mellom jordvern og klimavennlig arealutvikling. Globale trusler krever lokale valg; Nasjonale føringer mht. jordvern og klimavennlig utbygging kolliderer. Plansamarbeid Oslo- Akershus Fokus på: Miljø og klimautfordringer, arealforvaltning som virkemiddel Derfor ble det ved siste rullering av kommuneplanen i Ås gitt sterk støtte fra MD, Ruter og statens vegvesen til utredningen: Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder Case: Ås sentralområde!

8 ALTERNATIVE UTBYGGINGSSTRATEGIER Alternativ A Fortetting på sentrumsnære jorder Krever 400 dekar dyrka mark Alternativ B Jordvern og høy tetthet Krever 400 dekar usentral skogsmark Alternativ C Jordvern og lav tetthet viderefører dagens trend; krever 3200dekar Resultater betydelige forskjeller i transportarbeid og CO2 utslipp Alternativ C Jordvern og lav tetthet gir 100 % mer transportarbeid og påfølgende CO2-utslipp enn alternativ A Fortetting på sentrumsnære jorder

9 RAPPPORTENS KONKLUSJONER Vår hovedanbefaling er at alternativ A Fortetting på sentrumsnære jorder legges til grunn som langsiktig arealstrategi for utvikling av Ås tettsted. Det innebærer at de sentrale jordene både på østsiden av stasjonen og sydvest for UMB og dagens sentrum må ses på som utviklingsarealer i et langsiktig perspektiv.

10 TETTSTEDSLANDBRUK

11 OMDISPONERT TIL BYGGEFORMÅL

12 LANGSIKTIG BYGGEGRENSE? - Ikke vedtatt, men leder til en vedvarende debatt ved de neste rulleringene og trygger at temaet vil bli helt sentralt fremover. - MD påla i fjor oslo kommune, fylkeskommumunen og kommunene i Akershus å sette seg sammen for å utvikle en regional planstrategi som nå er på høring. Noe av høringsgrunnlaget er prosjekt Ås tettsted. - Alle er enig om at utviklingen går i feil retning. - Hva som nå skjer vet vi ikke. Blir det tøffere virkemidler, eller vil kommunene bli fratatt myndighet? - Ås har dyktige planleggere men tåler mer visjonære politikere. - Hva er egentlig drømmen om Ås? - Skal univeritets lykkes med sine visjoner er det avhengig av et levende attraktivt lokalsamfunn. - Bygg visjoner sammen!

13 JORDVERN OG FORTETTET SENTRUM HÅND I HÅND På kort sikt er et sterkt jordvern en premiss for å lykkes med sentrumsutvikling Boliger i sentrum er primærkilden til et levende sentrum Grunnarbeidet er gjort og mye vil skje de nærmeste år Ås kommune må ta en offensiv pådriverrolle for å stimulere kvalitet Et offensivt og aktivt kultur/næring partnerskap er en viktig grunnstein Mye positivt er i emning

14 BY, BYGD, LANDSBY ELLER BYGDEBY? - HVA SKAL ÅS SENTRUM VÆRE? Har enda ikke støtt på en politiker som er moden for by i Ås Treffer imidlertid sjelden folk som IKKE ønsker urbane kvaliteter; PLASSER, GATER, PARKER, PREPPA LØYPER! MANGFOLD, MENNESKER! Kaffelatte, konserter, utepils, fontener og Liv både MELLOM husene og inni. I 2011 ER VI ER ALLE URBANISTER! Husene ligger imidlertid meget spredt og kornåkeren ligger perrongnært. - Og sånn vil vi også ha det. Går bra med pose og sekk en stund til, men er vanskelig å holde opp som en framtidsvisjon.

15 TVILLINGSTEDENE ÅS OG SKI Osloregionsamarbeidet definerer Ås + Ski = lokalsamfunnstvillinger Med dobbelspor og Nytt Universitet i 2018 forsterkes dette forholdet. Sammen kan vi bli mye sterkere Og Ås kan fokusere på det viktigste; stasjonsbyuniversitetet Kort avstand, som kan bli enda kortere; prosjekt CYCLOSTRADA UNIVERSITA Foreskjellige funksjoner, men avhengig av hverandre Likegyldig for innbyggerne bare ting funker Funker Ås sentrum?

16 AREALUTFORDRINGENE På sikt vil jordvernet utfordres av en fortettet, klimavennlig og urbanisert utvikling Det er vanskelig å tenke seg en bærekraftig vekst på lang sikt uten at de sentrumsnære jordene berøres. Da må alternativet være at man heller forsøker å stanse veksten. Det er i så fall et standpunkt som vanskelig harmonerer med et sterkt og livskraftig universitetsmiljø Innbyggertallet vokser jevnt i Ås uavhengig av NVH/VI etableringen. Behov for realisering av ny RV152 langs jernbanen nordover vil øke både pga NVH/VI og fordi forholdet mellom kommunesentrene i Ski og Ås blir mye viktigere enn i dag

17 HVA ER FORUTSETNINGENE FOR Å LYKKES MED BÆREKRAFTIG AREALUTVIKLING I ÅS? En bærekraftig utvikling krever konsentrasjon, fortetting og stramhet i tillegg til et sterkt regionalt perspektiv Bevisst tilnærming utfra stedets fortrinn: Det som er godt for campus Ås er godt for Ås sentrum Det som er godt for Ås sentrum er godt for campus Ås Det som er bra for Ås er bra for FOLLO Hvilket fremtidsbilde har kommunestyret av Ås i 2050? Jordvern, kulturlandskap, identitet, særpreg Fortetting med grundig prioritert bruk av tettstedsnær dyrka mark til utbygging er et godt klimatiltak! Politisk lederskap vil bli stilt på prøve.

18 PLANLEGGINGENS HOVEDMÅL Å bedre den tilgjengelige informasjonen til markedets lokaliseringsvalg Å minimalisere uheldige nabolagseffekter skapt av markedet Å sikre tilgangen på offentlige goder som markedet ikke genererer Å sikre at kortsiktige fordeler ikke setter til side langsiktige lokalsamfunnsinteresser Å bidra til å koordinere ressurser og utbygging med tanke på en effektiv arealbruk Å balansere konkurrerende arealbruksinteresser for å sikre allmennhetens interesser Å skape et godt miljø, som ikke markedsprosessene kan Å legge til rette for utviklingen av gode lokalsamfunn mht. sosial sammensetning, utbyggingens karakter og servicetilbud/fasiliteter Å sikre at alle gruppers synspunkter blir inkludert i beslutningsprosesser Å sikre at utbygging og arealbruk er bestemt av folks behov og ikke midler

19 By eller bygd? Det blir bygd. Men ikke her.

Like dokumenter

Fortetting eller jordvern?

Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark