Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3
Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401 501 601 701 801 901 1001 1101 1201 1301 1401 1501 1601 1701 1801 1901 2001 Inntekt per capita, på verdensbasis 1990 internasjonale dollar Basert på Angus Maddisons datasett
Velferden brer seg men ulike modeller Velferdsmodellene verken helt like eller helt forskjellige Fortsatt en viss forskjell mellom Den nordiske modellen (staten) Den anglo-saksiske modellen (markedet) Den kontinentale modellen (familien) De kinesiske og afrikanske modellene? Årsaker til forskjellige modeller Velstandsnivå Kultur, normer og tradisjoner Praktiske årsaker
Den nordiske modellen Liberale, sterke demokratier Konsensusdrevne politiske institusjoner Svært åpne markedsøkonomier Velferdsmodellen: Stor offentlig sektor Universelle ytelser Skattefinansiering Trepartsmodeller Åpen for endringer Gradvis mindre distinkt Typiske verdier: Likhet, likestilling, kort avstand til makten, tillit
Velferdsstatens barneår: Venstre og Høyre dominerte Arbeiderkommisjoner 1885, 1894, 1903 Arbeidstilsynslov 1892 (Fabrikktilsynslov) Ulykkesforsikring 1894 Arbeidsformidling 1906 Sykeforsikring 1909 (fremmet i 1890) Arbeiderbruk- og boligbanken 1903 Alderstrygd 1921 (påbegynt før 1900)
Sterk utbygging etter 2.verdenskrig men moderat «gullalder» Gjennomsnittlig årlig vekst, 1950-73 1. Japan 9,29 prosent 2. Spania 6,60 3. Tyskland 5,68 4. Latin-Amerika 5,39 5. Resten av Asia 5,13 6. Frankrike 5,05 7. Finland 4,94 8. Verden 4,90 9. Øst-Europa 4,86 10. Sovjetunionen 4,84 11. Vest-Europa 4,79 12. Nederland 4,74 13. Afrika 4,43 14. Norge 4,12 15. USA 3,93 16. Danmark 3,81 17. Sverige 3,73 18. Storbritannia 2,93 Maddison: Contours of the World Economy. Table A5. Utvalgte land og områder
Krise på slutten av 1970-tallet Planøkonomien spilte fallitt Fullmaktslover Kleppepakker Motkonjunkturpolitikk Stagflasjon For høye skatter Stivbente reguleringer Industridød og økt gjeld
1980-tallet: Liberalisering og markedsorientering Mediemarkedet Lukkeloven Etableringsloven Kredittmarkedet Moderniseringsprogram for offentlig sektor Skattelettelser Boligmarkedet Energi, post, tele Delprivatiseringer
Velferdsstatsdebatten etter 1980 ( Den nyliberale perioden ) UiO: Ingen store privatiseringsforsøk tverrpolitisk enighet om de små Civita: Ingen vesentlige forskjeller i regjeringenes vilje til å bevilge til velferd siste 20 år FAFO: Ingen tydelige signaler om en velferdspolitikk som rokker ved grunntrekk i den norske velferdsmodellen siste 15 år Men alle partier mer bekymret for finansering, utenforskap, fattigdom, kvalitet og effektivtet Tydeligere arbeidslinje, mindre sjenerøse ordninger og sparing Endringene er nødvendighetsdrevet ikke ideologisk drevet Civita: Frihetsrevolusjonen på 80-tallet ikke reversert FAFO: Bred enighet om «ombyggingen» siden 1990
Den nordiske suksessen: Høy vekst, sjenerøs velferdsstat. Hvorfor? Små lønnsforskjeller? Produktivitetsfremmende velferdsstat? Arbeidslinjen? Gunstig skattesystem? Høy tillit? Omstillingsdyktig? Trepartssamarbeidet? Velfungerende kapitalisme? Eksogene, institusjonelle, politiske faktorer?
«Kapitalistiske velferdsstater» Norge Sverige Danmark Finland Economic Freedom of the World 2010 31 37 14 19 2011 Index of Economic Freedom 30 22 7 17 International Property Rights Index 2010 5 2 2 1 Global Competitiveness Report 2010-2011 14 2 9 7 Newsweek Economic Dynamism 21 5 12 8 Trade and Development Index 2005 5 4 1 16 2010 KOF Index of Globalization 20 5 6 9
Nye utfordringer 1. Demografi: Eldrebølgen Stort finansieringsbehov og mangel på arbeidskraft 2. Velferdsordningene vs arbeidslinjen 20-25 pst av arbeidsstyrken utenfor arbeidslivet 3. Privat vs. offentlig sektors rolle Ansvars- og arbeidsdeling mellom offentlig, ideelt og kommersielt Paternalisme Personlig ansvar 4. Innvandring Løsning eller problem? Økonomi og kultur 5. Globalisering Kostnads-, kunnskaps- og lokaliseringskonkurranse 6. Legitimitet Holder velferdsstaten det den lover?
Økonomiske utfordringer Todelt økonomi Sterk lønnsvekst, svakere produktivitetsvekst, svekket konkurranseevne Finansieringsbehov i 2060: 140 mrd. kroner eller 6,1 prosent av fastlands-bnp, gitt dagens velferdsstat 615 mrd. kroner eller 26 prosent av fastlands-bnp, gitt samme standardvekst og timetallsreduksjon som hittil Hellas: Budsjettunderskudd på 10,4 prosent av BNP
Arbeidslinjen
Mulige løsninger Følge handlingsregelen: Vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning, utdanning Økt og bedre arbeidstilbud: Bedre og kortere utdanning Færre på trygd/stønader: Økonomisk incentiver Bedre pensjonssystem økt pensjonsalder Endring av arbeidsmiljøloven: Arbeidstid + midlertidig arbeid Endring av arbeidstidsavtaler i offentlig sektor (turnusordninger) Livslang læring Arbeidsinnvandring Private og ideelle tilbydere Innovasjoner som reduserer behovet for arbeidskraft Generelt Spesielt om eldreomsorgen: Teknologiske løsninger Økonomiske incentiver Politikk for å møte økt pluralisme
Fremtidens eldreomsorg Noen refleksjoner: Vi kan lære noe av andre, f.eks. Danmark Ulikt syn på sivilsamfunnet Ulikt syn på privates bidrag Det trengs et større mangfold av tiltak: Teknologisk innovasjon Økonomiske insentiver Innovasjon som virker: Kan lastes ned på www.civita.no
clemet.blogg.no
www.civita.no