Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon til dette på Kulturdepartementets hjemmesider. Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer om lag 60 medlemsbedrifter innenfor kultursektoren. Blant våre medlemmer er mange av de store og viktige kulturinstitusjonene som NRK, Norsk Tipping, muséer, de fleste teatre og orkestre (herunder Den Norske Opera & Ballett, Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Nationaltheatret, Den Nationale Scene, Carte Blanche, Riksteatret, Kilden Teater og Konserthus m.fl.). Spekter ønsker velkommen de betydelige økningene til kultursektoren som vi har hatt i tidsrommet 2005 2012 (Kulturløftet 1 og 2). Disse økningene har etter vår oppfatning virket etter forutsetningene, og har blant annet bidratt til en tydelig styrking av aktivitetene hos mange av våre medlemmer. Spekter betrakter kultursektoren som en av grunnpilarene i velferdsstaten, og er derfor opptatt av at det fortsatt skal prioriteres anvendelse av ressurser innen kultursektoren, der det offentlige bør være en vesentlig bidragsyter. Kulturlivet i Norge er i en unik situasjon, sammenlignet med resten av Europa der vi opplever at kulturlivet må tåle store kutt i en vanskelig økonomisk situasjon. Norge har også innenfor kultursektoren blitt beskrevet som en øy i et opprørt hav. Dette fordrer også et ansvar for å forvalte de verdiene kulturlivet besitter med klokhet. Med en såpass kraftig vekst innen kultursektoren som vi har hatt de siste årene, og med den tilhørende økte betydningen som sektoren får, mener Spekter det er nødvendig å sette søkelys på kultursektorens helhetlige politisk/strategiske plattform og styringsgrunnlag. Statlige bevilgninger nærmer seg 10 mrd kr pr år, og samtidig forener kultursektoren disse statlige midler med tilsvarende bevilgninger på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, svært store private/forretningsmessige engasjementer innen kultur og ikke minst enorm frivillig innsats lagt ned i form av kulturelt dugnadsarbeid. Offentlige midler inn i kultursektoren omfatter dels bevilgninger som dekker en helhet levert fra definerte institusjoner men minst like viktig er offentlige midler som virker som initialfaktor eller katalysator for å utløse uvurderlig privat og frivillig innsats på kulturområdet. Kultursektoren kan på mange måter betraktes som en sektor som i sin natur må ha stor frihet frihet til kreativ utfoldelse og med tilstrekkelig avstand mellom de kunstneriske uttrykk og den politiske styring. Spekter er imidlertid av den oppfatning at dette absolutt ikke innebærer at sektoren kan være uten en helhetlig og forutsigbar politisk/strategisk plattform med tilhørende grunnlag for styring. Tvert om vil det være svært viktig å trekke opp styringsgrunnlaget slik at frihetsgradene og armlengdes avstand tydeliggjøres. Styringsmessig er det stor forskjell på profesjonell drift, vedlikehold og utvikling av kulturinstitusjonenes bygningsmasse og infrastruktur på den ene side og hvilke oppsetninger som gjøres på den enkelte scene på den andre side. På samme måte er det eksempelvis stor forskjell på rammene som skal legges omkring institusjoner som NRK og Norsk Tipping på den ene side, og den enkelte bildende kunstner på den andre side. En tydelig helhet i 1
strategier, målsettinger, virkemiddelbruk og prioriteringer er nødvendig for at sektoren skal utvikles til velferdsstatens beste. Som innenfor enhver annen sektor, er det avgjørende at samfunnet har trygghet for at offentlige midler forvaltes på en trygg og profesjonell måte som sikrer best mulig og mest mulig kulturell verdi for hver krone. Historisk har det i norsk sammenheng, fra 1970 tallet vært vanlig å fremme en stor kulturmelding med ca 10 års mellomrom. Begrepet kulturmelding blir gjerne benyttet om den type meldinger som tar for seg det brede begrepet kultur, og slike meldinger har ofte vært store og omfattende men også generelle. Den forrige store stortingsmeldingen på kulturområdet kom forsnart ti år siden, da St. meld. nr. 48 (2002 2003), Kulturpolitikk fram mot 2014, ble fremmet i statsråd 29. august 2003. Meldingen trekker opp hovedlinjene for de kulturpolitiske prioriteringene og den statlige medvirkningen i utviklingen av kulturfeltet i årene fram mot 2014. Et viktig grunnlagsmateriale for meldingen var de mange utredningene som de siste årene var utarbeidet om ulike kulturpolitiske spørsmål, dels på oppdrag av departementet og dels i regi av Norsk kulturråd. Siden starten på kulturløftet i 20015 har det blitt fremmet et stort antall stortingsmeldinger fra Kulturdepartementet. De fleste av disse meldingene har vært sjangerspesifikke, og tatt for seg områder som ikke har vært omtalt tidligere i egne meldinger. De har med dette vært svært viktige for den spesifikke sjanger, både for å løfte denne fram og for å få politiske forpliktelser på det spesifikke området. Sammenligning med andre sektorer Spekter mener det er tid for at kultursektorens politisk/strategiske styringsgrunnlag sammenlignes med andre sektorer, og at det søkes å tilnærme seg en beste praksis. Vi er i særlig grad kjent med tilsvarende grunnlag fra h.h.v. samferdselssektoren og helse og omsorgssektoren, da Spekter er den dominerende arbeidsgiverorganisasjonen i Norge innenfor disse sektorene. Innenfor samferdselssektoren har det over de siste par tiår utviklet seg et svært solid politisk/strategisk grunnlag i form av Nasjonal Transportplan (NTP). Innenfor helse og omsorgssektoren utvikles et tilsvarende grunnlag i form av Nasjonal Helse og Omsorgsplan (NHOP). Vi er av den oppfatning at samferdselssektorens NTP pr i dag kan oppfattes som en beste praksis m.h.p. rullerende politisk/strategisk overordnet plan og styringsgrunnlag, og at kultursektoren bør skjele til denne formen for rullerende plan med tilhørende planprosesser. Nasjonal Transportplan (NTP) har en ti års planhorisont, og rulleres hvert fjerde år. Pågående planprosess gjelder NTP 2014 2023, som skal fremmes som Stortingsmelding i mars 2013. Det ligger omfattende planprosesser bak, som involverer alle relevante aktører innen sektoren. 2
Noen hovedpunkter for NTP: Angir helhet og langsiktighet for sektoren Gir forutsigbarhet 4 år mer detaljert, og med retning for 10 år Klargjør strategiene de overordnede politiske grep og utviklingsretninger Klargjør økonomiske rammer og prioriteringene innenfor disse Har en stadig videreutvikling av mål Gir en reell involvering relevante aktører, demokratiet regionalt/lokalt Top down top prosess der substansen i planen bygges opp nedenfra, på bakgrunn av departementets retningslinjer Tidsvinduer for innspill, debatt, påvirkning/kamper gir ressurseffektive prosesser Basis for klarhet om politikken og aktøransvaret Regjeringen har, særlig i de senere år, vektlagt at NTP skal følges opp med tilhørende bevilgninger, og fremhever i gjentatte sammenhenger at de oppfyller de årlige rammer som NTP legger til grunn. Selv om det kun er det enkelte års statsbudsjett som konstitusjonelt kan anses som bindende, ser vi at NTP en i praksis følges opp politisk. Dette forsterker plandokumentets verdi for den enkelte virksomhet som er del av de offentlige pengestrømmene innen sektoren, og forsterker grunnlaget for samlet optimal nytte av de midler som bevilges. 3
Nasjonal Kulturplan Helhetlig plan Spekter mener det bør utvikles en Nasjonal Kulturplan etter mønster fra hovedelementene i Nasjonal Transportplan. På samme måte som for NTP, mener vi det vil være hensiktsmessig med en Stortingsmelding for sektorens samlede plan hvert fjerde år dvs. rullering hvert 4. år med 10 års horisont. Vi mener en slik rullerende kulturplan må forme og tydeliggjøre det politisk/strategiske grunnlaget for utvikling innen sektoren de kommende årene, og at de økonomiske rammene må inngå som del av dette. En Nasjonal Kulturplan må ha et mer konkretisert, tydelig og styrende innhold enn de kulturmeldingene som har kommet ca hvert 10. år. Innholdet i en Nasjonal Kulturplan kan tenkes å favne bl.a.: Overordnede strategier og utviklingsretning for sektoren Overordnede mål, milepeler og langsiktige målsettinger Økonomiske rammer og prioriteringer Virkemiddelbruk, pengestrømmer og incitamenter Infrastrukturinvesteringer Samspill stat, fylkeskommune, kommuner, private Samarbeid og samvirke med andre sektorer (helse, næring, utenriks m.v.) Særskilte fokusområder De fleste områder innenfor kulturdepartementet sin portefølje kan egne seg for å bli behandlet i en rullerende plan. Eksempelvis er det hvert år i forbindelse med statsbudsjettet knyttet stor spenning til hvem som kommer inn på posten Nasjonale kulturbygg, under programkategori 08.20. Det er i dag et stort antall byggeprosjekter som står i en uprioritert kø, og som håper de skal komme inn på statsbudsjettet. Disse ulike prosjektene som innebærer bygging av kulturhus, er eksempler på tiltak som det vil være tjenelig å plassere inn i en nasjonal kulturplan for prioritering i den neste 4/10 års perioden. Kulturdepartementet vil kunne planlegge og se utbyggingen av kulturhus i en sammenheng, og de som ønsker å bygge kulturhus vil få en avklart situasjon for de neste fire årene. Eksempler på andre områder som kan være aktuelle å berøre i en nasjonal kulturplan vil være hvilke musikk sjangre som skal prioriteres de neste årene, hvilke av scenekunstinstitusjonene som det skal legges et spesielt fokus på, og ambisjonsnivået for det visuelle området. 4/10 års horisont Det å basere seg på en melding som kommer ca hvert 10 år, gir en for utydelig og lite forutsigbar plattform for kultursektorens utvikling. Spekter er av den oppfatning at det ligger store gevinster i en forutsigbar systematisk rullering av en Nasjonal Kulturplan hvert 4. år. 4
Med en syklus på fire år, oppnås det en tilstrekkelig langsiktighet i planen samtidig som det sikres jevnlig oppdatering og grunnlag for relevante justeringer av kurs og prioritering. En slik fire års syklus vil gi kulturlivet muligheter til å involvere seg og departementet mulighet til å få innspill på ulike områder og i ulike trinn. Ved å legge opp til en slik planprosess defineres tidsvinduer for innspill, høringsuttalelser, debatt og påvirkning. Denne måten å arbeide på vil også gi fredeligere perioder for faglige utredninger m.m. En Nasjonal Kulturplan bygget opp gjennom gode og involverende prosesser planene de selv har vært med og utarbeidet. Gitt at det kan antas samme ansvarsfølelse fra regjeringen m.h.p. oppfyllelse av en Nasjonal Kulturplan som vi i dag ser for Nasjonal Transportplan, vil en 4/10 års horisont gi en forutsigbarhet for kulturaktørene som gir grunnlag for en mer effektiv og profesjonell drift enn det i dag er grunnlag for. Planprosessen Etter mønster fra Nasjonal Transportplan, må det være en målsetting å oppnå utvikling av Nasjonal Kulturplan som en top down top prosess. Initielle retningslinjer fra departementet bør kunne danne grunnlag for en planprosess som involverer alle relevante aktører innen kulturlivet, og som bygger opp forslag til plangrunnlag nedenfra. Kulturmeldingene som pr i dag utarbeides, har et begrenset eierskap ute i virksomhetene. Meldingene utformes av departementet med en lite involverende prosess. En Nasjonal Kulturplan bør bygges opp gjennom en prosess som sikrer eierskap til planen ute i kulturlivet. Som for Nasjonal Transportplan, bør det legges til rette for gode høringsprosesser, der alle relevante aktører har anledning til å uttale seg til planforslaget før det utarbeides som Stortingsmelding. Kulturens ytre etater En viktig del av prosessen med utarbeidelse av Nasjonal Transportplan, er at det er samferdselssektorens fire store ytre etater (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) som utarbeider omforent forslag til planen. Det er i prosessen etablert et felles plansekretariat som styres av de fire etatene. Kulturdepartementet har ikke uten videre ytre etater som kan ta tilsvarende ansvar for planprosessen. Det nærmeste vi kommer en slik ytre etat er Kulturrådet. En mulighet er at Kulturrådet utvides ved å tillegges en tilleggsoppgave som sekretariat for Nasjonal Kulturplan. Kulturrådet vil i tilfelle kunne fungere som den ytre etaten som samler alle innspillene og bearbeider 5
grunnlaget til planforslag til departementet. De ulike kulturinstitusjonene kan velge representanter som representerer den enkelte sjanger, og som jobber opp mot Kulturrådet i denne fasen. Spekter har ingen fasit på hvordan sekretariatsfunksjonen og koordineringen i planprosessen skal håndteres, men mener det er mulig å rigge dette på en hensiktsmessig måte også innenfor kultursektoren. Til slutt vil det uansett være Kulturdepartementet som fremmer Nasjonal Kulturplan for Stortinget. 6