Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Transkript

1 Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen Vedlagt finner dere to vedlegg; våre innspill og betraktninger på de tre fremsatte problemstillingene samt kort utfyllende informasjon om FFF. Vi henviser forøvrig til Foto- Norges (hvor FFF er medlem) sine innspill. Vi vil også støtte Norske Kunsthåndverkers innspill om at det bør gjennomføres en ny kunstnerundersøkelse for å måle effekten av Kulturløftet så langt på kunstnerøkonomien. Ta gjerne kontakt for om ytterligere informasjon eller innspill trengs. Med vennlig hilsen, Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

2 Vedlegg 1 Innspill og betraktninger 1. De viktigste endringene kulturpolitikken etter 2005 har skapt innenfor det visuelle kunstfeltet, slik FFF s medlemmer opplever det. Forbundet Frie Fotografer har kontinuerlig siden oppstart i 1974 arbeidet aktivt for å ivareta medlemmenes faglige og profesjonelle interesser gjennom fagpolitisk virksomhet, fagformidling gjennom seminarer, stipendtildeling og Vårutstillingen (se punkt 2). I tillegg har vi utviklet et nordisk kunstnerutveksling- og residens program for kamerabaserte kunstnere samt et nordisk nettverk med tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark og Finland. Videre jobber FFF aktivt med å utvikle samarbeidsprosjekter med kommunale og statlige aktører/instanser og formidlingsopplegg spesielt rettet mot barn og unge, bl.a. FotoKids i samarbeid med Fotogalleriet. På egne vegne kan vi foreløpig ikke si at Kulturløftet har hatt noen direkte større innvirkning på FFF s medlemsaktiviteter, dette er tilbud og aktiviteter som vi uansett ville ha utviklet uavhengig av evt. bevilgninger. Derimot kan vi se at de prosjektene vi utvikler og gjennomfører som har mottatt støtte fra eksempelvis Kulturrådet, etter hvert har blitt større og bedre. Disse (ovennevnte) tilbudene er et direkte svar på den samtidige utviklingen innen vårt fagfelt og på etterspørselen fra våre medlemmer. Alle aktiviteter og det fagpolitiske arbeid grunnfinansieres av medlemsavgift samt driftsstøtte fra Norsk Fotografisk Fond (som jo igjen får sine midler fra Kulturdepartementet (visningsvederlag og biblioteksvederlag) og Kopinor). Slik får FFF pr. i dag indirekte statlig støtte som til en viss grad kan ha blitt påvirket av Kulturløftet. På mer generelt grunnlag ser vi at Kulturløftet har fokusert på styrking (bl.a. gjennom til dels vesentlig økte budsjetter) av økonomien i landets kulturinstitusjoner, også på det visuelle kunstfeltet. I Stortingsmelding 23 om Visuell kunst fremholder regjeringen at den vil Styrke formidlingen av visuell kunst i regionene ved bl.a. å øke støtten til museer med kunstsamlinger og ved å gi støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger og kunstnersentra. FFF ønsker denne utviklingen velkommen og håper at satsingen fortsetter og utvikles videre. I lys av dette ser FFF det som naturlig å opprette en dialog med KUD/Kulturrådet om en evt. fast bevilgning på statsbudsjettet for FFF (post 74 eller 78) slik de andre kunstnerorganisasjonene og visuelle kunstaktørene har. En slik grunnbevilgning vil medføre at FFF s tid og ressurser kan brukes på fagrelatert arbeid fremfor å binde administrative ressurser opp til søknadsskriving og den evige kampen for å skrape sammen finansieringen til de ulike aktivitetene og tilbudene i FFF s regi.

3 2. I hvilken grad og på hvilke måter har kulturpolitikken etter 2005 endret arbeidsbetingelsene for FFF s medlemmer? Våre medlemmer nyter nå godt av seminarer som det årlige fotobokseminaret Flere sider fotografi, fortsatt stipendtildeling basert på fagfelleprinsippet og økte muligheter for å stille ut på den årlige Vårutstillingen, som er FFFs faste, årlige utstilling. Denne utstillingen har blitt mye større de siste årene og gir dermed flere og anerkjente kunstnere mulighet for å stille ut. Videre har våre tilbud om gjestebolig (nyåpnet og allerede fullt belagt ut mai 2013), fellesverksted (under videreutvikling) og et atelierfellesskap bestående av hittil fire atelier (med planer om utvidelser) bidratt til bedre arbeidsforhold i tillegg til at fasilitetene fungerer som et møtested for våre medlemmer. Dette er alle tilbud som er populære og ettertraktete og som bidrar til bedre arbeidsbetingelser for våre medlemmer. Vi har p.t. dessverre langt større etterspørsel enn vi har tilgjengelige ressurser og FFF ønsker derfor en ytterligere satsning velkommen (se punkt 3). Da Kulturdepartementet i juni 2012 la fram Stortingsmelding 23 om Visuell kunst, omfattet den FFF s foreslåtte innkjøpsordning for fotobøker. Dette er et forslag vi har arbeidet for og som vi er meget glade fr at ble inkludert i Stortingsmeldingen. Vi håper sterkt at departementet vil følge opp forslaget og utvikle det i samarbeid med FFF. En spredning av fotokunsten vil gjennom en slik ordning bidra til å styrke fotografiet som kunstretning og som medium og formidlingen av dette. Noe som igjen vil styrke fotokunstnernes arbeidsvilkår og potensielt økonomiske situasjon. FFF har de siste årene arbeidet for å dokumentere den økonomiske situasjonen og inntektsnivået blant medlemmene. Som kjent ligger visuelle kunstnere helt i bunnen av skalaen. Dette er et område FFF ønsker å jobbe videre med. Sosiale rettigheter og økonomiske forhold (satser for lønn/honorarer) er områder vi anser som viktige for å utvikle den norske kunstnerstanden og som vi håper at vi som organisasjon vil ha ressurser til å fokusere på (se punkt 3). Får vi løftet inntektsnivået vil dette ha innvirkning på arbeidsbetingelsene for våre medlemmer. 3. På hvilke måter har eventuelle endringer i arbeidsbetingelser påvirket deres muligheter til å oppfylle målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet? FFF registrerer signaler om økt innsats i fotokunstfeltet i Stortingsmelding 23; "Departementet konstaterer en vesentlig aktivitets- økning innenfor kamerabasert kunst og at dette i liten grad er fulgt opp med økonomiske midler. Departementet

4 vil vurdere å styrke driftsstøtten til Stiftelsen Fotogalleriet.". FFF er glade for at departementet vil prioritere å styrke feltet og ser det derfor som naturlig at denne styrkingen i fremtiden også vil omfatte, utover Fotogalleriet, kunstnerorganisasjonen for kamerabaserte kunstnere; FFF. Dette begrunnes i at en del av den vesentlige aktivitets- økning innenfor kamerabasert kunst har FFF bidratt til gjennom ovennevnte tilbud av faglige workshops, seminarer, visningsmuligheter, gjestebolig, fellesverksted og atelierfellesskap. FFF er av den mening at en forutsigbar økonomi, gode produksjonsforhold og et godt arbeidsmiljø som stimulerer til utveksling, møtepunkter, samarbeid og utvikling er den viktigste basis for en bred og aktiv kunstscene som står for en nasjonal kunstproduksjon av høy kvalitet. Noe som igjen vil sikre et bredt publikum god tilgang på kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet. Vi mener at målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet oppfylles best gjennom å sikre at kunstnere både har gode økonomiske betingelser i form av en økt markant satsing på gode og forutsigbare stipend - og vederlagsordninger (utarbeidet i samarbeid med kunstnerorganisasjonene) som stimulerer til kunstproduksjon (bl.a. uten økonomisk avkortning), gode produksjons- og visningsmuligheter samt en plattform for et blomstrende faglig nasjonalt og internasjonalt miljø. Vår oppfatning er at FFF og vår virksomhet innehar en nøkkelrolle i det videre arbeidet for å bedre arbeids- og produksjonsvilkårene for kamerabaserte kunstnere i Norge og dermed publikums økte muligheter for og tilgang til kunstopplevelser av høy kvalitet, og ser frem til fremtidig dialog med departementet rundt dette.

5 Vedlegg 2 Kort om Forbundet Frie Fotografer (FFF) Hva er FFF? Forbundet Frie Fotografer ble dannet i 1974 og er en landsdekkende kunstnerorganisasjon for fotografer og billedkunstnere som arbeider med kamerabasert kunst. FFF skal fremme kunstfotografiet i Norge, samt ivareta kunstfotografenes fagpolitiske interesser og forholdet til offentlige myndigheter. FFF har forhandlingsrett med staten når det gjelder vederlagsordningene. Midlene fra disse ordningene forvaltes av Norsk Fotografisk Fond (Nofofo) og fordeles i form av stipender, og annen støtte. Dette innbefatter drift av Fotogalleriet og FFF. Forbundet Frie Fotografer tar opp sine medlemmer etter vurdering i FFF s styre. Det er utelukkende kunstneriske kriterier som legges til grunn for medlemskap. Hva gjør FFF? FFF s kampsaker var fra starten å bedre fotografenes utstillings- og stipendmuligheter, arbeide for å opprette et nasjonalt fotomuseum og bedre utdanningstilbudet for fotografer. Flere av disse målene er nådd i dag, gjennom FFF s involvering i Fotogalleriet, Norsk Fotografisk Fond som ble etablert i 1979, Institutt for Fotografi i Bergen som åpnet i 1990 og Preus museum, opprettet for fotografi i Dagens arbeid handler i stor grad om fagformidling av kunnskap om sosiale og økonomiske rettigheter og kunstfaglige støtteordninger for billedkunstnere som arbeider med kamerabasert kunst. FFF arrangerer også i samarbeid med blant annet Fotogalleriet seminarer og faglige fora, og behandler statlige kunststipender hvert år. Fagformidling Den årlige Vårutstillingen på Fotogalleriet Fotobokseminaret Flere Sider Fotografi Kompetansesenter Sammen er FFF og Fotogalleriet en arena for debatt og kamerabasert samtidskunst. Vi svarer på spørsmål via e- mail og telefon, veileder i søknadsskriving og skattespørsmål samt informerer om søknadsfrister, sender ut månedlige medlemsbrev med mer. Samarbeid FFF bidrar med rådgivning og samarbeid med eksterne organisasjoner: Fagpolitisk samarbeid Gjennom jevnlige møter med de tre andre visuelle kunst- organisasjonene; Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere og Samisk Kunstnerforbund Kunstnernettverket Nordic Photographic Network (NPN) ble etablert i 2012, og organiseres gjennom et samarbeid mellom Centrum för Fotografi, Stockholm, Fotogalleriet og Forbundet

6 Frie Fotografer, Oslo and Galleri Image, Århus. Samarbeidet er initiert av Northern Photographic Centre som koordinerer prosjektet. Focus A- i- R er et residens program som ble initiert av CFF Centrum för fotografi (Sverige), FFF - Forbundet Frie Fotografer (Norge), og Fotografisk Galleri Hippolyte / Union of Artist Photographers (Finland) i Focus A- i- R tar sikte på å fremme kamera/linse- basert kunst ved å bygge nettverk for kunstnere og kulturprodusenter i Finland, Norge og Sverige. Deltasenteret (BufDir), FFF og Fotogalleriet kuraterte et fotoprosjekt/utsmykning på fasaden til Oslo S i forbindelse med en internasjonal konferanse om universell utforming i juni Norsk Fosterhjemsforening utarbeidet søknad om prosjektmidler til gjennomføring av fotoprosjekt / workshop for ungdom i fosterhjembosatt i Oslo og Akershus. Heimstadlære/Grorudalssatsningen - i dialog vedrørende samarbeid rundt et forprosjekt/fotoprosjekt for barn og unge. Fasiliteter FFF tilbyr: Atelierer: Utover arbeidet med fellesverkstedet jobber FFF med å øke antall atelier. I et presset marked kan FFF i dag tilby fire subsidierte atelier og en gjestebolig i Oslo. Tilgang til skanner (et fellesverksted from 1. januar 2013) Gjestebolig Stipendbehandlingen FFF er ansvarlig for den årlige Fotografenes stipendbehandling og behandler søknader om stipender (de statlige kunstnerstipend som tilfaller det fotokunstneriske miljøet). Frist for søknader er 15. oktober hver år. Økonomi Forbundet Frie Fotografer drives for midler bevilget av Norsk Fotografisk Fond (NoFoFo) og medlemsavgiften. Norsk Fotografisk Fond er et disposisjonsfond for vederlag som utbetales på kollektiv basis til kunstnere som bor og virker i Norge og som bruker fotografi og andre kamerabaserte uttrykksformer. Fondets midler forvaltes av et styre på tre personer med ett varamedlem. Styret velges av generalforsamlingen i Forbundet Frie Fotografer. NoFoFo bevilger som faste årlige avsetninger støtte til Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer. Forøvrig er NoFoFos oppgaver å vurdere, og tildele, søknader om midler til prosjektstøtte, utstillingsstøtte, produksjon av katalogmateriale og andre relevante saker fra enkeltkunstnere. Nofofo disponerer midler fra Visningsvederlaget, Biblioteksvederlaget og Kopinor.